Stengt for kroater?

Sjekker ikke NTB sannhetsgehalten i meldinger som sendes ut til norske media?

Det er ingen tvil om at arbeidsinnvandringen fra fattige land i Øst-Europa har stilt arbeidslivet vårt under sterkt press. Derfor har norsk fagbevegelse all ære for at hovedbudskapet hele tida har vært: «Velkommen skal dere være – til norske lønns- og arbeidsvilkår»!

Det bør derfor vekke oppmerksomhet når ei NTB-melding har overskriften «LO vil stenge grensene for kroater». Meldinga har gått land og strand rundt og er brukt som blikkfang i Aftenposten, VG, NRK.no, Nettavisen og i hvert fall et trettitall aviser rundt om i landet.

Webavisen melder at den har funnet treff i over 100 artikler på overskriften «LO ber regjeringen stenge grensene for kroater». Oppslagene har ført til leserkommentarer der norsk fagbevegelse fordømmes i alle retninger.

Den spikeren det er kokt suppe på, er at LO vil ha en overgangsordning som i fem år kan gi kroater arbeid hvis de viser fram en arbeidskontrakt som gir dem lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med norsk tariff «eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke».

Det er samme type overgangsordning som den Norge innførte for arbeidsinnvandrere fra åtte østeuropeiske land etter utvidelsen av EU 1.mai 2004. «Bortsett fra kravene om heltidsarbeid, norsk lønn og unntak fra ledighetstrygd det første året, innebar ordningen i praksis fri bevegelse», fastslås det i Europautredningens kapittel 16..

Ordningen førte da også til det stikk motsatte av ”stengte grenser”. Det viste seg at arbeidsinnvandringen til Norge fra Øst-Europa ble dobbelt så stor som til Sverige som ikke hadde noen slik overgangsordning.

Årsaken var enkel: Polakker og baltere valgte Norge fordi det var her de var garantert skikkelig lønn.

Som det sies i Europautredningen: «Det viste seg også raskt at Norge var det land i Norden som tiltrakk seg flest nye arbeids-innvandrere – langt mer enn de tre nordiske EU-statene. Det første året utgjorde den registrerte strømmen til Norge over 4/5 av den samlede tilstrømningen til Norden.»

Inntil overgangsordningen ble opphevd i mai 2009 var det innvilget over 150 000 nye tillatelser og 136 000 fornyelser for individuelle arbeidstakere fra de åtte nye EU-land. Et tegn på stengte grenser?

Er det uvitenhet eller fordommer mot hva fagbevegelsen står for i innvandringspolitikken som kan forklare at først NTB og deretter avis etter avis velger overskriften «LO vil stenge grensene for kroater»? Det er i hvert fall ikke velvillig ment.


Regjeringen sendte i februar spørsmålet om en overgangsordning ut på høring. LO viser i sitt høringssvar til at «den kraftige innvandringen fra lavkostland» kan føre til «økende sosiale forskjeller, økt omfang av useriøsitet og lavkvalitetsjobber». LO anbefaler derfor å innføre samme slags overgangsordning som i 2004 og i 2007 (for Romania og Bulgaria).

LO argumenterer ikke på noen punkt for at overgangsordningen vil bidra til å begrense arbeidsinnvandringen av kroater til Norge. Det er frykten for sosial dumping som er det eneste LO argumenterer med.

Samtidig er det denne høringsuttalelsen som er utgangspunktet for NTB-meldinga om «stengte grenser».

Arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Virke og Spekter ønsker derimot ingen overgangsregler. I høringsuttalelsene viser de paradoksalt nok alle tre til at overgangsordninger bare i liten grad begrenser arbeidsinnvandringen – som om hensikten nettopp skulle være «å stenge grensene».

Arbeidstilsynet er derimot enig med LO. I høringssvaret derfra står det: «En overgangsordning vil først og fremst bidra til at arbeidsmigrasjonen kan foregå i ryddige rammer og med anstendige lønns- og arbeidsvilkår for de utenlandske arbeidstakerne. … en overgangsordning (vil) kunne bidra til å redusere risikoen for sosial dumping. Videre kan en overgangsordning i noen grad bidra til å redusere svart arbeid.»

Slik særlig NHO har framstått i debatten om sosial dumping, skal en ikke være særlig mistenksom for å mene at overgangsordningen avvises av helt andre grunner. Alt NHO-ledelsen har sagt og gjort i forhold til sosial dumping de siste åra viser at den har tatt et strategisk veivalg: Den vil bruke lønnsnivået til arbeidsinnvandrere som brekkstang for å bryte ned det norske avtalesystemet.

Loven om allmenngjøring av tariffavtaler er det viktigste forsvarsverket mot sosial dumping i Norge. Ei tariffnemnd - der NHO og LO er med - kan vedta at en tariffavtale skal gjelde for alle som jobber innafor en bestemt bransje, eventuelt begrensa til et distrikt spesielt utsatt for sosial dumping. NHO jobber for at den loven skal vekk – eller at den i hvert fall skal brukes minst mulig.

I januar 2008 ville NHO få ESA til å fastslå at allmenngjøringsloven er i strid med EØS-retten. Det gikk ikke. ESA avviste klagen i juli 2009.

I det siste har NHO fått gjennomslag i tariffnemnda for å skjerpe kravet til dokumentasjon av dumpinglønn. Samtidig går NHO imot innføring av påseplikt, innsynsrett og solidaransvar – altså mot tiltak som nettopp er forutsetninger for at dumpinglønn kan dokumenteres.

NHO har dessuten i flere sammenhenger gjort det klart at utenlandske foretak må ha lov til å betale lønninger under minstelønningene i norske tariffavtaler. Det betyr at også norskeide foretak må kunne dumpe lønninger på den måten - hvis de bare sørger for å etablere seg i et annet land.

Når skal NTB få mot til å sende ut ei melding om at NHO «vil ha kroater på dumpinglønn» og derfor går mot overgangsordningen? Det er i hvert fall sant.


Faktaboks:

EU godtar overgangsordninger på inntil 7 år når nye land skal tas inn i det felles arbeidsmarkedet. Medlemslandene kan uten videre innføre en overgangsordning på 2 år. Den kan utvides til fem år «etter vurdering» av EU-kommisjonen. Overgangsreglene kan forlenges i enda to år, men bare hvis det er fare for «alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet».


(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 24. mai 2013)