EU med Janus-ansikt

EUs «sosiale nødstilstand» skal rettes opp med kostnadseffektiv omsorg

- Endelig har vi skjønt hvordan dere har det! Men nå skal dere få mer omsorg for mindre penger. For vi må fortsatt spare oss ut av krisa.

Det er det trøstefulle budskapet fra EU-kommisjonen til stadig flere millioner «fattige og sosialt utstøtte» for å bruke EU-kommisjonens eget språk.

EU-makta i Brussel har stått fram med et steinhardt ansikt i over tre år med krav om kutt, kutt, kutt i offentlige utgifter. I land der arbeidsløsheten er størst, skal det kuttes mest –både i offentlige budsjetter, i lønninger og i pensjoner.

Det er sosialhjelp og offentlige tjenester som kuttes hardest. Kuttkrava fra Brussel kaster stadig flere ut i arbeidsløshet. Et hav av arbeidsløshet omgir dem som ennå er i jobb i land som Hellas, Portugal og Spania. Hver fjerde greker og spanjol og mer enn annenhver gresk og spansk ungdom går uten arbeid.

Kuttpolitikken er en elendig kriseløsning hvis målet er å holde folk i arbeid, holde forbruket oppe, og hjelpe dem som trenger offentlig støtte mest. Når alle EU-land strammer inn samtidig, skrumper alle markedene som skulle gi grunnlag for den veksten som trengs for å få ned arbeidsløsheten. Det gjelder både de innenlandske markedene og eksportmarkedene i andre EU-land. Å kutte i offentlige utgifter når arbeidsløsheten vokser, er å spare millioner av mennesker til fant.

De politiske virkningene er også dramatiske. Det viser utviklingen i Hellas og Italia. EUs eget Eurobarometer viser at tilliten til politiske myndigheter og institusjoner er på et lavmål i mange kriseland viser.


Derfor er det blitt et påtrengende behov for å vise fram et EU-ansikt med mjukere drag. Det skjedde 20. februar da EU-kommisjonen la fram ei «sosial investeringspakke» for «vekst og samhold».

EU-kommisjonens president Barroso tar i så det holder: Krisa og krisepolitikken har ført til «virkelig sosial nødstilstand» i deler av EU. Arbeidsløsheten har nådd «massive nivåer» i flere land og fattigdommen øker.

Kommisjonen viser til at 24 prosent av EUs befolkning er «i fare for fattigdom eller sosial utstøting». Den andelen har økt i 18 av de 26 EU-land som det fins data fra. Det betyr at 120 millioner mennesker i EU er «i fare for fattigdom eller sosial utstøting».

Tallet på «hjemløse» vokser i de fleste EU-land og har nådd et nivå som en ikke har sett før, fortsatt ifølge EU-kommisjonen 20. februar.

EU-kommisjonens menneskelige ansikt, den en gang så venstresosialistiske ungareren László Andor som har ansvar for sosiale spørsmål i EU-kommisjonen, har lansert investeringspakka som «veien ut av krisa». Men i en tale holdt i Dublin 15. februar skyndte han seg til å si at «et så krevende løfte vil jeg ikke gi. Men hvis vi investerer i borgerne våre med sikte på å utvikle dyktighet og evner og adekvate levekår, står vi bedre rusta til å komme ut av krisa sterkere, med mer samhold og med bedre konkurranseevne.»

László Andor begrunner den sosiale investeringspakka slik: «Ved å investere nå, kan en unngå å betale en mye høyere finansiell og sosial regning i framtida. Vi har dessverre sett eksempler på at det er skåret ned på sosiale utgifter av hensyn til konkurranseevnen. Det kan bli dyrt å handle kortsiktig.»

Men språkbruken i investeringspakka er systematisk tvetydig. Det høres fint ut at EU-kommisjonen oppfordrer regjeringene til å prioritere «sosiale investeringer», men kanskje litt mer truende at de må «modernisere velferdsordningene».

EU-kommisjonen gir i «den sosiale investeringspakka» ingen signaler om at kuttpolitikken skal dempes, bare at virkningene skal mildnes med «kostnadseffektive» helseinvesteringer og med «økt produktivitet» i omsorgsarbeidet. Slik kan en få til mer og bedre omsorg med færre ansatte – og dermed redusere presset på offentlige budsjetter, står det ord for ord. Tro det den som kan!


Den sosiale investeringspakka til EU-kommisjonen har blitt møtt med både ros og ris fra det sosialt organiserte Europa.

Solidaritetsorganisasjonen Solidar holder fast ved at når kuttpolitikk kjøres i front, blir det både flere arbeidsløse og flere jobber av lav kvalitet. Dermed blir det mer fattigdom og mer sosial utstøting. Det skyldes at trygdene svekkes, og at de lavest lønte må godta stadig lavere lønninger. Solidar er også skremt av at det kan se ut til at det skal stilles strengere vilkår for å ta imot velferdsytelser. (Solidar er en europeisk paraplyorganisasjon der Norsk Folkehjelp og AOF medlemmer.)

EuroHealthNet er et annet europeisk nettverk der Helsedirektoratet er medlem fra Norge. Dette nettverket hilser initiativet til EU-kommisjonen velkommen fordi det åpner for investering i «bærekraftige helsesystemer» og «ser helse mer som en ressurs enn som en økonomisk byrde. Når tallet på arbeidsløs ungdom eksploderer, er det ei helsekrise like mye som ei økonomisk krise.»

Social Platform er et enda større nettverk. Det er den største sivilsamfunnsalliansen i Europa og samler 45 europeiske NGO-nettverk med tusenvis av medlemsorganisasjoner. Solidar er bare ett av de 45. Nettverket er bekymra for hva EU-kommisjonen mener med «betingede sosiale investeringer». Hva slags vilkår og hva slags kriterier må sosiale investeringer oppfylle?

ETUC (Euro-LO) ser positivt på at EU-kommisjonen med den sosiale investeringspakka erkjenner at velferdsytelser er investeringer i et bedre samfunn og ikke en byrde for samfunnet. Men da er det ikke nok å «utnytte stadig mer begrensede offentlige budsjetter på en bedre måte. Erfaringene har vist at det bare fører til større ulikheter både mellom medlemsstatene og innen den enkelte stat». Det er kuttpolitikken som må avvises, slik at det blir rom for reelle investeringer i størrelsesordenen én prosent av EUs brutto nasjonalprodukt.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 16. mars 2013)