EØS-kamp på LO-kongressen

Er lov- og avtalefestede rettigheter i arbeidslivet trygge i EØS?

Som oppspill til LO-kongressen i neste uke har forbund med over 60 prosent av LOs medlemmer krevd
- at EØS-avtalen ikke griper inn mot norske tariffavtaler.
- at EØS-avtalen ikke svekker faglige rettigheter eller den norske arbeidslivslovgivningen

Dette har utløst forbausende kraftige reaksjoner på ledende hold i Arbeiderpartiet. Slike krav setter angivelig hele EØS-avtalen i fare og ødelegger det rødgrønne samholdet foran valget til høsten.

LO-sekretariatet har fremma et forslag til vedtak på LO-kongressen som er lansert som et «kompromiss». Det sentrale punktet er: “LO krever at EØS-relevante regler skal være i samsvar med ILO-konvensjoner, Europarådets sosialpakt og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).»

Det er et opplagt krav at ILO-konvensjoner må ha forrang framfor EØS-regler, og dragkampen med ESA om ILO-konvensjon nr. 94 blir brukt som eksempel på at det er tilfelle.

Men det er ikke riktig. Ved offentlige kontrakter stiller ILO 94 krav om «lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke»

Men ESA ga seg først da regjeringen
- godtok at det bare er minstelønna i tariffavtalene som kan kreves,
- godtok å sløyfe kravet om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med det som er «normalt for vedkommende sted og yrke» dersom det ikke fins noen aktuell tariffavtale,
- godtok at det bare var lønns- og arbeidsvilkår i tråd med de kraftige begrensningene som utstasjoneringsdirektivet sette, som kan kreves.

Det er en så skamfert versjon av ILO 94 at det lover dårlig om LO-kongressen nøyer seg med å vedta at «EØS-relevante regler skal være i samsvar med ILO-konvensjoner»

Av LO-forbunda var EL og IT-forbundet først ute med et vedtak i landsstyret i juni i fjor. Konklusjonen var: “Norske myndigheter må ta initiativ til å endre EØS-avtalen slik at den ikke kan gripe inn mot norske tariffavtaler eller mot norsk lovgivning av betydning for arbeidstakernes rettigheter i arbeidslivet. Dersom dette ikke er mulig, må avtalen sies opp og erstattes med mer ordinære handelsrelasjoner mellom Norge og EU.”

Landsstyret i Fagforbundet fastslo i september at «utviklingen av EØS-avtalen gjennom nye direktiver og forordninger, og ikke minst nye tolkninger fra domstolen, har fått et omfang på arbeidslivsområdet som går langt utover det som ble forespeilet da avtalen ble inngått.» Derfor foreslo landsstyret «at arbeidslivsspørsmål og faglige rettigheter må ut av avtalen, slik at vi kan bevare den norske arbeidslivsmodellen.»

Postkom hadde denne konklusjonen på landsmøtet sitt i september: «Postkom vil at norske myndigheiter utreder og arbeider for å få endra EØS-avtalen slik at den ikkje kan overstyre bestemmelsar i norske overenskomster og norsk lovverk, som er viktige for arbeidstakarane sine faglege rettar”. Vedtaket var enstemmig.

Handel og Kontor vedtok på samme tid enstemmig på sitt landsmøte: “HK ønsker at handlingsrommet innenfor EØS-avtalen skal utvides. Og vil legge særlig vekt på:
- Mer bruk av reservasjonsretten,
- Reforhandling av enkeltpunkter,
- Andre alternativer til dagens avtale.”

Et tilleggsforslag om “å arbeide for at EØS-avtalen sies opp og erstattes med en handelsavtale” delte landsmøtet nesten på midten. Forslaget ble stemt ned med seks stemmers overvekt der nærmere 250 stemte.

NTLs landsstyre vedtok enstemmig i oktober: “ Vi kan ikke godta at norsk arbeidslivslovgivning og tariffpolitikken skal dikteres fra Brussel eller at norske tariffkonflikter skal avgjøres av EFTA- og EU-domstolen.”

Foreløpig er det Norsk Transportarbeiderforbund som har gått lengst i EØS-motstand. Representantskapet i forbundet vedtok med 15 mot 10 stemmer at det tas inn i LOs handlingsprogram at ”LO må arbeide for å si opp EØS-avtalen i perioden og gjeninnføre en frihandelsavtale”. Mindretallet stemte for at ”vetoretten må benyttes der EØS-direktiver angriper norsk arbeidslivspolitikk”. Hvis det ikke skjer, bør EØS-avtalen sies opp, mente også mindretallet.

NNN (Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbundet) vedtok på landsmøtet nå i april at forbundet «kan ikke godta at nye direktiver og regler svekker grunnleggende rettigheter til norske arbeidstakere, som for eksempel streikeretten, kollektiv forhandlingsrett og nasjonal lønnsdannelse. Norske myndigheter må i alle saker som svekker faglige rettigheter og norske arbeidstagere nedlegge veto mot innføring av slike direktiver og retningslinjer.»

Skolenes Landsforbund har sendt inn et forslag til LO-kongressen der konklusjonen er: «LO kan ikke godta at norsk arbeidslivslovgivning og tariffpolitikk skal dikteres fra Brussel eller at norske tariffkonflikter skal avgjøres av EFTA-og EU-domstolen. Erfaringene med flere EU-direktiver gjør at Norge bør vurdere å reforhandle EØS-avtalen.»

Også forbund utafor LO har stått fram med klar EØS-kritikk. På landsmøtet i november vedtok Utdanningsforbundet:
- “Utdanningsforbundet kan ikke akseptere at EØS-avtalen griper inn mot norske tariffavtaler.
- Utdanningsforbundet kan ikke akseptere at EØS-avtalen svekker våre faglige rettigheter eller den norske arbeidsmiljølovgivning.»


Flere LO-foreninger har også fatta EØS-kritiske vedtak.

LO i Oslo har vedtatt «at arbeidslivet tas ut av EØS-avtalen, slik at det ikke kan gripes inn mot norsk lov- og avtaleverk av betydning for ansattes rettigheter i arbeidslivet» og at «handelsavtaleordninger med EU er et mål.”

LO i Rogaland og i Trondheim har vedtatt at EØS-avtalen må reforhandles. LO i Trondheim føyde til: «Dersom reforhandling ikke er mulig, må EØS-avtalen erstattes med en handelsavtale.”

LO i Troms har vedtatt at «EØS-avtalen må endres slik at den ikke kan gripe inn mot norske tariffavtaler eller mot norsk lovgivning for arbeidstakernes rettigheter i arbeidslivet. Dersom dette ikke er mulig, må avtalen sies opp og erstattes med mer ordinære handelsrelasjoner mellom Norge og EU.»


(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 27. mars 2013)