Romania på vranga

Landet der korrupsjon ofres et skuldertrekk – og splitter det politiske landskapet

Romania er landet som ikke får det til. Det som rumenerne i dag kaller ”revolusjonen” i 1989, var alt annet enn en revolusjon. Mye tyder på at det i stedet var et statskupp - godt iscenesatt av en del av Ceaucescus nærmeste medarbeidere. Mange påstår at den raske henrettelsen ble valgt for at diktatoren ikke skulle få delt ansvaret for den rumenske katastrofen med mange av kuppmakerne.

I 1989 var Romania et land med totalt skadeskutt økonomi – med en form for forvridd kommandoøkonomi som ikke hadde sin like noe sted i Øst-Europa. Fattigdommen var enorm – også med østeuropeiske mål.

Den overgangen til markedsøkonomi som ingen østland realpolitisk hadde noen mulighet til å vri seg unna, ble gjennomført planløst og springende. Både politisk og økonomisk ble 1990-tallet et tiår på stedet hvil, der toppene fra det gamle regimet – hver på sin måte - sikra sine egne interesser best mulig.

Fra 2000 var veksten i økonomien svært god – reint tallmessig – med en bnp-vekst på rundt ti prosent år for år. Men bare deler av samfunnet dro fordeler av veksten.

Mange markeder ble avregulert og privatisert. Men det innebar ofte at politiske makthavere fikk fotfeste også i det økonomiske livet. Det ble mer å tjene på korrupsjon enn noen gang – både for den som kjøpte en tjeneste og for den som solgte tjenesten. Dette låste fast en korrupsjonskultur som fortsatt preger forholdet mellom politikk og økonomi i Romania.


Den globale krisa slo hardt inn i Romania. Bedrifter gikk konkurs, hele bransjer var i fare. I store deler av arbeidslivet sank lønna kraftig. Nasjonalproduktet gikk ned med ti prosent i 2010 og med åtte prosent i 2011.

Harde innstramningstiltak måtte til etter at Romania i 2009 måtte sikre seg et EU-IMF-lån på 26 milliarder dollar. Lånet ble utvida med ytterligere 7 milliarder dollar i 2011.

Offisielt har Romania i dag en arbeidsløshet på sju prosent. Det hevdes at den virkelige arbeidsløsheten heller er 25 prosent. I et land med to millioner romfolk – og kanskje mange flere – er ikke det et urimelig tall.

Rumenske økonomer fastslår at ”levestandarden og livskvaliteten har gått ned for de fleste i Romania”. Samtidig har de sosiale forskjellene økt.

Mye skyldes at Romania er et kaos av uløste politiske motsetninger. En konflikt mellom presidenten og statsministeren dominerer det politiske landskapet. President Traian Bàsescu hører til på høyresida i Romania og statsminister Victor Ponta på venstresida som leder av det sosialdemokratiske partiet.

Bàsescu har gjort kampen mot korrupsjon til en av sine viktigste valgkampsaker og vant presidentvalget i 2004. Ponta har lagt seg på en lettvint populistisk profil uten særlig bekymring for korrupsjonen. Meningsmålinger kan tyde på at for velgerne framstår korrupsjon som så altomfattende at det er fåfengt å gjøre noe med den.

Denne overbærenheten med korrupsjon går naturligvis helt til topps. Etter press fra EU ble det i 2007 oppretta et nasjonalt integritetsagentur (ANI) som kunne tvinge offentlige tjenestemenn til å gi opplysninger om sin personlige økonomi, og som hadde rett til å undersøke dem som ikke kunne forklare hvordan formuen hadde oppstått.

Konstitusjonsdomstolen fastslo i april 2010 at dette agenturet var i strid med konstitusjonen. Media fant siden ut at sju av de ni dommerne sjøl var under etterforskning av ANI.

En organisasjon som overvåker korrupsjon og andre tvilsomme affærer, «The Alliance for Clean Romania», har vurdert statsrådene i Ponta-regjeringen. Resultatet var nedslående: tre av dem er under rettslig undersøkelse for korrupsjon, to av dem har så stor gjeld at de kan utsettes for press, og en av dem er Holocoast-fornekter. Visestatsminister Liviu Dragnea er under rettslig undersøkelse for valgfusk.

I april 2007 ble konflikten mellom Bàsescu og Ponta dramatisert ved at parlamentet med overveldende flertall (322 mot 108 stemmer) vedtok å stille presidenten for riksrett for å ha grepet inn mot rettighetene til regjeringen, parlamentet og domstolene.

Riksrett må ha støtte i en folkeavstemning. I mai 2007 gikk 74 prosent av velgerne inn for å avsette presidenten, men valgdeltakelsen var bare 44 prosent. Det trengs 50 prosent for gyldig vedtak, så Bàsescu ble sittende.

I EU er bekymringene over utviklingen i Romania store. I sine lønnkamre kan det nok tenkes at Brussel-elitene angrer på at Romania ble tatt opp som medlem i 2007.

EU-kommisjonen har kritisert den rumenske regjeringen for at den ”ikke respekterer EUs fundamentale prinsipper”. Dette skjer i et ”ytterst polarisert politisk system der mistillit og beskyldninger er et vanlig mønster. Men det kan ikke forklare det systematiske preget ved flere av beslutningene.”

De forbedringene som er kommet, skyldes i hovedsak ytre press – fastslår EU-kommisjonen. ”Men det at ytre press fortsatt er nødvendig, reiser tvil om reformene er varige og irreversible.” Tilliten kan bare gjenopprettes hvis rettssikkerheten settes over politiske interesser – sies det

EU-kommisjonen har lenge hatt situasjonen i Romania - og Bulgaria – under særlig oppsikt. Hvert halvår kommer det en rapport fra den såkalte ”samarbeids- og verifiseringsmekanismen” (CMV). For Romanias del er det særlig korrupsjonen og svakheter ved rettssystemet som vurderes. Det er bare Romania og Bulgaria som utsettes for slik nærgående overvåking

Disse rapportene trekker fram eksempler på ”trusler og trakassering mot personer som arbeider i viktige rettslige og korrupsjonsbekjempende institusjoner, også personlige trusler mot dommere og deres familier.”

EU-kommisjonen har også advart mot ”offentlige kampanjer i regi av mediaeiere som fører personlige kriger eller innynder seg overfor regjeringen for å oppnå motytelser.” Det kan derfor ikke overraske at Barroso, presidenten for EU-kommisjonen, for ett år sia fastslo at de politiske feidene i Romania har ”rysta EUs tillit til landet”.


(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 5. oktober 2013.)