Romfolk utfordrer oss

Grensekryssende problem må møtes med politisk samarbeid på tvers av grenser


Situasjonen for romfolk har i generasjoner vært det største sosiale enkeltproblemet i Europa. Diskriminering og forfølgelser har holdt dem godt unna det samfunnet og de sosiale godene som resten av befolkningen har utvikla.

I EU har bare hver sjette rom skolegang utover grunnskolen. Halvparten av dem har ikke tilgang til vanntoalett, dusj eller strøm. 90 prosent lever under de offisielle fattigdomsgrensene. Det framgår av en større undersøkelse som UNDP og Verdensbanken nylig har gjennomført. ("The situation of Roma in 11 EU member states")

Undersøkelsen bygger på 22.000 intervjuer som gir informasjon om 84.000 husholdsmedlemmer i 11 EU-land. Undersøkelsen dekker Frankrike, Spania, Italia og Portugal i vest og Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria i øst. Det ellevte landet er Hellas som i undersøkelsen kommer ut som et østlig EU-land når det gjelder diskriminering og levekår for romfolk.

Direktøren for EUs senter for menneskerettigheter skriver i forordet til rapporten at resultatene er sjokkerende. Her er noen av dem:

- I alle 11 EU-land lever minst 80 prosent av romfolket i husholdninger som har en inntekt under 60 prosent av medianinntekten i landet. Andelen er nær 100 prosent i Frankrike, Italia og Portugal der medianinntekten ligger høyere enn øst i EU.

- 70-90 prosent av romfolket i østlige EU-land lever i det som FN og Verdensbanken kaller ”alvorlig materiell nød”.

- Det overrasker kanskje ikke at mange rom-barn i skolepliktig alder ikke går på skole i land som Romania (22 prosent) og Bulgaria (15 prosent). Men også i Frankrike og Italia er tallene 11-12 prosent. Rom-barn i Hellas er verst stilt. Der er 36 prosent ikke i skole.

- I Frankrike, Italia og Portugal er bare tiendeparten av romfolk mellom 20 til 64 år i lønna arbeid. Noe av forklaringen er at 20-25 prosent av romfolket i Frankrike og Italia definerer seg som sjølsysselsatte. Av naboer som ikke hører til romfolket, har 60 prosent en lønna arbeidsplass – også under denne krisa.

- Diskriminering i arbeidslivet er vanlig i alle land undersøkelsen omfatter. Den er størst i Italia og Tsjekkia og minst i Bulgaria og Romania.

Dette er ikke overraskende nytt. Fra de siste par tiåra fins det en serie med undersøkelser og rapporter som har dokumentert både uverdige levekår og omfattende systematisk diskriminering av rombefolkningen i Europa.


Trass i den krisa som nå kaster millioner av mennesker ut i arbeidsløshet og en sosial nød som de fleste trodde ikke lenger var mulig i Europa, er situasjonen for romfolk fortsatt den største sosiale utfordringen for Europa. Da er det viktig å innse at det ikke dreier seg om en liten minoritet.

Europarådet anslår at den samlede rom-befolkningen i Europa er 10-12 millioner hvis vi inkluderer land utafor EU. Oppfattes denne befolkningen som en nasjon, er det bare 6 av 27 EU-land, Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia, Spania og Nederland, som har et større folketall.

Men ingen veit hvor stor rombefolkningen faktisk er. I få land klarer folketellingene å gi et noenlunde riktig bilde av størrelsen på rom-befolkningen. I Romania kom folketellingen i 2011 fram til tallet 619 007. Men for Romania opererer Europarådet med langt større tall – med et minsteanslag på 1,2 millioner og et største anslag på 2,5 millioner. Er det riktige tallet midt i mellom, altså 1,85 millioner, betyr det at nærmere ni prosent av befolkningen i Romania er romfolk.

Ut fra samme framgangsmåte anslår Europarådet at rombefolkningen utgjør ti prosent i Bulgaria, ni prosent i Slovakia, sju prosent i Ungarn og to prosent i Tsjekkia. I vestlige EU-land er andelen romfolk høyest i Spania (1.6 prosent), I EU totalt anslår Europarådet at rombefolkningen er et sted mellom fire og åtte millioner.

For europeiske land utafor EU varierer anslagene enda mer. I følge Europarådet ligger tallet på romfolk i Europa da et sted mellom seks og seksten millioner. Legger vi oss midt imellom seks og seksten, får vi det tallet på 10-12 millioner som norske media har operert med i det siste. Men da inngår rombefolkningen i både Russland og Tyrkia.


Direktøren for EUs menneskerettighetssenter konkluderer undersøkelsen til UNDP og Verdensbanken slik. ”Ekskluderingsmønstrene er de samme i alle EU-land og har et omfang som ikke tåler noen unnskyldning for å utsette rask og effektiv handling for å bedre situasjonen”. Integrasjon av romfolk forutsetter at lokalsamfunn engasjeres slik at både romfolk og ikke-romfolk kan bygge den tillit og det sosiale samhold som trengs for å bekjempe fordommer og diskriminering.

Det er ingen liten oppgave, og den er ikke gjennomført i en håndvending. I EU/EØS-området står vi i høyeste grad overfor et grensekryssende problem. Den utfordringen kan bare løses ved et politisk samarbeid på tvers av grensene som er omfattende nok i forhold til de grunnleggende problemene vi står overfor.

Problemet kan forsterkes kraftig av den krisa som rammer så mange EU-land. Det er mange som av forståelige grunner stiller krav til hvordan stadig knappere offentlige midler skal brukes. Det er på ingen måte opplagt at romfolket står langt nok framme i køen med krav.

Det er mye som må på plass utover kortsiktige nødløsninger som toaletter og dusjer. Familier må motiveres til å gi ungene skolegang - og voksne til å skaffe seg yrkesopplæring og annen nødvendig etterutdanning slik at de kan ha håp om å finne en plass i det ordinære arbeidslivet. Da er en av forutsetningene at det fins boliger som gjør at familiene blir boende lenge nok til at skolegang og arbeidsliv kan bli realistiske muligheter.

Ingen ting av dette vil skje uten at romfolket sjøl er den sentrale samarbeidspartneren for myndigheter og frivillige organisasjoner.

(Trykt i Klassekampen lørdag 21. juli 2012)