Arbeidsmiljø i krise

EU-kommisjonen vil styrke vekstevnen ved å svekke krav til arbeidsmiljøet

ILO, EUs arbeidslivsinstitutt og forskningsavdelingen til Euro-LO er samstemte: Ulikhetene i arbeidsmiljø har økt på arbeidsplassene i Europa under krisa. Få har fått et bedre arbeidsmiljø. Mange har fått det verre.

Det er ingen lysning i sikte. Kuttpolitikken og andre krisetiltak vil øke belastningene i arbeidslivet ytterligere.

Ut fra data fra 30 land tar ILO-rapporten “Work Inequalities in the Crisis: Evidence from Europe” for seg hvordan krisa og krisepolitkkken slår ut på arbeidsplassene – for dem som ikke har mista jobben sin. Konklusjonen er at arbeidsmiljø, lønninger og likestilling er svekka i løpet av krisa.

Det sentrale budskapet er at ulikhetene i arbeidslivet ikke bare bidro til å utløse krisa, men ulikhetene øker som følge av krisa, sier Daniel Vaughan-Whitehead, hovedansvarlig for undersøkelsen: “Hele vårt økonomiske system vil være i fare hvis vi ikke får ulikhetene ned igjen.”

Trass i alle teknologiske endringer og all innsats for å forbedre arbeidsmiljøet er langtidstendensen at arbeidsintensiteten og omfanget av monotont arbeid har økt de siste tjue åra. Like mange arbeidstakere er utsatt for fysiske påkjenninger som for tjue år sia. 27 prosent av arbeidstakerne må utføre arbeidsoperasjoner som gjentas og gjentas m en varighet på under ett minutt. Slik var det også i 2000.

Krisa gjør situasjonen verre for mange arbeidstakere. Det viser undersøkelsene til ILO, Eurofound og Euro-LO. Her er noen av funnene:
- I 2010 var 11 prosent av dem som var i fast arbeid redde for å miste jobben. Blant midlertidig ansatte var prosenten 39, og blant utleide arbeidstakere var den 53. Det er de to siste gruppene som øker i antall.
- Det øker påkjenningene for den enkelte at det sosiale sikkerhetsnettet i form av offentlige velferdsytelser revner i de land som er hardest ramma av krisa.
- I de fleste land er arbeidsløsheten dobbelt så høy blant ungdom som for gjennomsnittet i arbeidslivet.
- Diskrimineringen av kvinner har økt i de fleste land. I mannsdominerte bransjer er det kvinnene som først ble sagt opp eller som fikk lønna mest redusert.


Denne utviklingen kunne motvirkes med å øke innsatsen for å sikre forsvarlige arbeidsforhold. Det er det motsatte som skjer.

EU-kommisjonen har lenge varsla det som ble kalt en ”Strategi for helse og sikkerhet i arbeidslivet for perioden 2013-2020”. Tidligere strategier hadde lagt hovedvekten på å få ned tallet på arbeidsulykker. Nå skulle perspektivet utvides.

Slik gikk det ikke. EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, meldte i vinter fra om at den nye strategien måtte utsettes. Det hardeste presset kom fra den britiske statsministeren, David Cameron. Han sa i januar at han ville ”drepe (kill off) helse- og sikkerhetskulturen for godt”.

I det årlige arbeidsprogrammet som EU-kommisjonen la fram i november 2011 var det fortsatt mange store ord om HMS-arbeidet. Men det eneste nye i arbeidsprogrammet var en revisjon av ”kreftdirektivet” (2004/37).

Lederen for Euro-LOs forskningsavdeling om HMS-spørsmål, Laurent Vogel, leste arbeidsprogrammet slik: ”Vi har gitt opp. Men vi sier ikke nødvendigvis at medlemsstatene skal gi opp.”

2012 er proklamert som året for ”aktiv aldring”. Men aldri har så mange eldre blitt kasta ut av arbeidslivet. Det blir heller ikke mer aktiv aldring ved å sette opp pensjonsalderen når krisa gjør det vanskeligere for eldre arbeidsløse å komme tilbake i jobb.

EU-parlamentet har gått ut med sterk kritikk av EU-kommisjonens opplegg. I et vedtak fra desember 2011 vedtok et overveldende flertall å slutte seg til den såkalte Delli-rapporten som var lite fornøyd med gjennomføringen av HMS-strategien for perioden 1997-2012. Det var stort sett bare de britiske konservative som var fornøyd med hva EU-kommisjonen hadde gjort – eller ikke gjort..

EU-kommisjonen har for eksempel gjort lite på to viktige områder, for å motvirke kreftframkallende arbeidsforhold og muskel- og skjellettlidelser.

I stedet har EU-kommisjonen kjørt fram et direktiv om elektromagnetiske felt. Dette er et direktiv som er viktig nok for dem det gjelder, men som angår relativt få. Dette direktivet har EU-kommisjonen gitt en presentasjon som ifølge Euro-LO bare kan ha til hensikt å skjule forsømmelsene på langt viktigere områder.


Arbeidsmiljøpolitikken til EU har vært særlig hardt ramma av opplegget for ”administrativ forenkling” som har vært det store slagordet for EU-kommisjonen i flere år nå.

Det kom konkret til uttrykk i et dokument som EU-kommisjonen la fram i november 2011 om å ”styrke vekstevnen i små og mellomstore bedrifter”. Det skal skje ved å ta vekk store deler av det regelverket som alle bedrifter har vært underlagt til nå. EUs ministerråd ga sin tilslutning til dette utspillet 8. desember i fjor. Det er særlig arbeidsmiljøkrava som skal svekkes for å styrke vekstevnen.

Små og mellomstore bedrifter er ingen liten del av arbeidslivet i EU. De er definert som bedrifter med mindre enn 250 ansatte og med en omsetning på under 50 millioner euro (ca. 390 millioner kroner). Disse bedriftene utgjør 99 prosent av alle bedrifter i EU og står for mer enn 75 prosent av sysselsettingen i privat sektor.

Det er ofte i de små bedriftene at problemene med arbeidsmiljøet er størst. Der er færre organisert i fagforeninger som kan ta hånd om vernearbeidet. En stor andel av arbeidsulykkene skjer nettopp på de mindre arbeidsplassene, fastslår EUs organ for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, EU-OSHA

Bedrifter med under 250 ansatte er en så stor del av arbeidslivet at Euro-LO og fagbevegelsen i mange land roper varsko over at de krava til arbeidsmiljøet som er kjempa fram i hard kamp med og mellom regjeringer og med arbeidsgivernes organisasjoner, nå skal svekkes – hvis EU-kommisjonen får det som den vil.

(Trykt i Klassekampen 4. august 2012)