Meninger på tvers i EU

Er Angela Merkel den mest respekterte krisepolitikeren i alle EU-land – unntatt Hellas?

Europeiske borgere kjenner seg ikke sikre på at kuttpolitikken er et godt svar på krisa. De er uenige om stater med stor gjeld skal hjelpe stater med lavere gjeld. De stritter imot at Brussel skal ta over styringen av statsbudsjettene. Euroen har overveldende tilslutning, også i de land har vært plaga mest av en valuta som har gjort det dyrt å selge varer utenlands.

Det viser en stort anlagt undersøkelse i åtte EU-land gjennomført av Pew Research Center. Over ni tusen mennesker er intervjua mellom 17. mars og 16. april. Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Spania, Polen Tsjekkia og Hellas inngår i undersøkelsen.


Krisa som starta med boligbobler og bankkrise, har endt opp i et økonomisk, sosialt og politisk kaos som både politikere og folk flest har problem med å finne ut av.

Dette har ført til ei tillitskrise som plager politikere i de fleste EU-land. Folk er i tvil om jobbene kommer tilbake ”bortafor krisa”, om pengene beholder sin verdi hvis euroen sprekker, om hva EU-medlemskapet kan føre til i framtida, om politikerne kan mestre de markedskreftene de har sluppet løs. Derfor skaper det uro når politikerne stadig skyver redningshorisonten lengre ut i tid.

Folk ser trusler i alle retninger. Nesten ni av ti ser arbeidsløshet som den største trusselen for sin egen del. Blant grekere og spanjoler er det bare tre av hundre som ikke ser det sånn.

Men én ting er europeiske borgere enige om: Tyskland er løsningen og redningen. Tyskerne er drømmelandet der folk jobber hardt, der korrupsjonen er lav. Bare grekerne skiller seg ut med sterke anti-tyske holdninger. Hellas er også det eneste landet som folk i andre land bare har negative vurderinger av. De forenklende førstesidene har fullstendig fortrengt de innholdstunge advarslene mot krisepolitikken til Merkel fra det meste som fins av økonomisk ekspertise.


I alle land utenom Tyskland mener flertallet av de spurte at den økonomiske integrasjonen i EU har svekka landets økonomi. I Frankrike, Storbritannia og Italia svarte mellom 61 og 63 prosent at den økonomiske integrasjonen hadde svekka landets økonomi. Det mente også 41 prosent av tyskerne.

Det er kriseutviklingen som har svekka troen på den økonomiske integrasjonen. Fra 2009 har troen på at integrasjonen i EU er bra for den nasjonale økonomien, blitt svekka med 22 prosentpoeng i Tsjekkia, med 20 prosentpoeng i Italia og med 18 prosentpoeng i Spania.

Euroen er symbolet på mye som har gått galt i EU. I de fem euroland som var med i undersøkelsen var det bare mindretall som mente at euroen hadde vært bra for utviklingen. Mindretallet var størst i Hellas (46 prosent!) og Tyskland (44 prosent). I Frankrike, Italia og Spania var mindretallet nede på 30-tallet.

Resultatet i Hellas avspeiler frykten for hva som kan skje hvis en skal ta spranget fra euro til drakmer som ikke får verdien garantert av den europeiske sentralbanken.

I Storbritannia, Polen og Tsjekkia er flertallene derimot såre fornøyd med at en ikke har bundet skjebnen sin til euroen.


Likevel har EU som symbol på et ”forent Europa” beholdt sin folkelige støtte i de fleste land. Støtten er høyest i Polen (69 prosent), Tyskland (68 prosent), Frankrike og Spania (60 prosent).

Holdningene skiller seg mest fra hverandre når den aktuelle utviklingen skal vurderes. I Tyskland mener 73 prosent at utviklingen er god. Nærmest kommer Polen der 29 prosent kaller utviklingen god. I Storbritannia, Frankrike og Tsjekkia er mellom 15-19 prosent enig i det. Minst fornøyd er grekerne der bare to prosent syns at utviklingen er god. Spanjoler og italienere er nesten like misfornøyde. Bare seks prosent av dem er enige i at utviklingen er god.

På kort sikt, de nærmeste 12 månedene, er det grekerne som er mest pessimistiske. Bare ni prosent tror at utviklingen snur til det bedre det nærmeste året. Britene er mest optimistiske, men også der er det bare 32 prosent som tror på bedringer på så kort sikt.

Men også på lengre sikt er pessimismen stor. Svært mange tror ikke at deres egne barn vil få det bedre enn de har hatt det sjøl. Slik pessimisme gjør seg gjeldende i alle åtte land. Pessimismen er sterkest i Hellas, der bare én av fire tror barna deres får en bedre jobb enn de har hatt sjøl. I Spania og Italia mener én av tre det samme.


Men hvem tillegges ansvaret for at det er gått slik?

I fire land, Tsjekkia, Polen, Hellas og Italia, legger det overveldende flertallet (rundt 90 prosent) ansvaret på egen regjering. I land som Storbritannia, Italia og Spania får derimot Cameron, Monti og Rajoy godkjentstempel av rundt halvparten av de spurte. Det gjorde også Sarkozy noen uker før valget i mai.

I ett land, Tyskland, er folk flest over seg av begeistring over den krisepolitikken som er ført. Angela Merkel har 80 prosent av tyskerne bak seg, skal en tro denne meningsmålingen. Det er sterkt i strid med de valgresultatene som har strømmet inn fra tyske delstater de siste månedene, men der er det nok tysk innenrikspolitikk som teller.

Det er også påfallende hvor sterkt Merkel står i andre EU-land. Angela Merkel vurderes klart høyere enn landenes egne statsministre når det gjelder krisepolitikken i EU. Unntaket Hellas skiller seg også her klart ut. Bare 14 prosent syns at Merkel har stått for en god krisepolitikk,

Entusiasmen for Merkel kan virke underlig når et klart flertall i alle land (utenom Polen der det har vært beskjedne kutt) mener at kuttpolitikken har vært for hard. Angela Merkel har tross alt sammen med IMF og EUs sentralbank vært hovedarkitekt bak kuttkrava rundt om i EUs kriseland.

I alle land unntatt Polen er det dessuten flertall imot at EU skal få myndighet over statsbudsjettene, noe Merkel også har vært en sterk pådriver for. Så forstå entusiasmen for Merkel, den som kan!

(Trykt i Klassekampen lørdag 16. juni 2012)