Valgkamp om Posten

Flåthen: Lønningene er dumpa til et nivå vi har vært ukjent med i vår del av Europa

Postdirektivet kan bli ei vond sak for Arbeiderpartiet i denne valgkampen. LO har tatt med to spørsmål om postdirektivet blant de 41 som er stilt alle norske partier:
Vil partiet
• utsette innføringen av EUs 3. postdirektiv?
• utrede konsekvensene av å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mot dette direktivet?

Spørsmåla er en direkte oppfølging av enstemmige vedtak på LO-kongressen i mai.

LO-leder Roar Flåthen fulgte opp kongressvedtaket på en kraftfull måte i en artikkel i Dagsavisen på tirsdag. Flåthen viser til at i land med så sterke faglige tradisjoner som Tyskland og Nederland har konkurransen innen postsektoren ført til at ”lønningene og de sosiale ordningene er dumpet til et nivå vi til nå har vært ukjent med i vår del av Europa”.

Postdirektivet rammer ikke bare postfolka, men også lokalsamfunn over store deler av landet. En undersøkelsen som Postkom har gjennomført, viser at 78 prosent av ordførerne enten vil avvise postdirektivet eller i det minste utsette innføringen.

Tillitsvalgte i Postkom har i lengre tid prøvd å få fram de mange grunnene til å avvise postdirektivet. Her er noen av dem.

Postansatte rammes: Over hele Europa rammes postansatte når postmonopolene fjernes. Postansatte opplever at arbeidsmengden øker, at det blir mer ubekvem arbeidstid, mer skiftarbeid, mer bruk av deltid og mer bruk av korttidskontrakter, ofte i form av innleie fra utleiefirma. Ansatte med tariffavtale og pensjonsordning erstattes av kontraktører, arbeidsfolk som defineres som sjølstendige næringsdrivende uten feriepenger, uten sjukelønnsordning, uten pensjonsrettigheter og med ei betaling langt under tarifflønn.

Det blir ikke billigere: Konkurransen om posttjenestene skulle føre til billigere posttjenester. Det var hensikten fra EUs side, og det er slik liberaliseringene har vært begrunna overfor publikum. Men virkningene har vært mildest talt tvetydige. Undersøkelser fra land etter land viser at de store bedriftskundene har tjent på liberaliseringen, men for privatkundene har brevportoen gått opp.

Kampen om lønnsomme brev. Det har vært penger å tjene på å få fram post og pakker fra store avsendere som offentlige etater, store organisasjoner og store bedrifter til mottakere i tettbygde strøk. Det er her det vil bli kamp om ”lønnsomme brev”. Her vil konkurranse presse prisene ned.
Hvis Posten ikke kan tjene penger rundt Oslofjorden lenger, hva blir da portoen på brev til og fra Nord-Norge?

Enhetsportoen i fare: Hvis prisene presses ned i tettbygde strøk, får Posten mindre overskudd til å dekke kostnadene ved å frakte brev og pakker til og fra spredtbygde områder. En stund vil statskassa dekke slike underskudd gjennom avtaler med Posten. Men da blir støtten til Posten del av hvert eneste budsjettforlik på Stortinget. I kampen mot alle andre gode formål kan det i lengden bli vanskelig å opprettholde enhetsportoen vår: det at det har kosta like mye å sende et brev innen Oslo som til og fra Finnmark

Men er det mulig å vinne kampen om å reservere seg mot et EU-direktiv slik som Arbeiderpartiet er skrudd sammen?

Ja, kunne postansatte nedkjempe Bush-administrasjonen mens den enda var på topp politisk, må det jo være mulig å vinne fram her i Norge!

Mens postansatte i Europa har gått på nederlag etter nederlag i kampen for å opprettholde opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår, har kollegene i USA klart å holde avregulering, privatisering og lønnsdumping unna.

Det betyr ikke at pådriverne for avregulering er svakere i USA enn i Europa. Bush-regjeringen satte – med god støtte fra høylytte og ressurssterke pressgrupper – alt inn på å tvinge fram konkurranse om postleveranser.

En langvarig dragkamp endte 20. desember 2006 da en ny postlov ble vedtatt enstemmig(!) av Senatet. Loven fastslår at USPS (US Postal Service) fortsatt skal være et statseid selskap med enerett til å levere vanlig brevpost og med ansvar for å levere post seks dager i uka – stikk i strid med hva Bush-administrasjonen hadde foreslått.

Hvordan kunne en slik seier vinnes mot så sterke motkrefter?

Fra 1994 har postforbunda i USA forberedt seg på denne styrkeprøven. Organisasjonene til de postansatte utvikla en brei allianse med fagforeninger i andre bransjer, med lokale myndigheter, næringsliv i spredtbygde strøk, viktige brukere av postsendinger og andre miljøer som gjerne ville ha et postselskap med ansvar for universelle tjenester. Denne alliansen har jobba tett sammen med budskapet: Hva hjelper det folk flest om det blir billigere å sende brev og pakker dersom posttilbudet svekkes, lokalsamfunn rammes - og hvis venner og bekjente må ned i lønn, flytte vekk eller miste jobben?

Postdirektivet skal etter forutsetningene inn i EØS-avtalen. Men Norge har i henhold til denne avtalen rett til å reservere seg mot enkeltdirektiv. Det er det all mulig grunn til.

Kampen mot postdirektivet kan vinnes hvis alle som rammes, kaster seg inn i en felles kampanje for å kreve at Norge må reservere seg mot postdirektivet. Det trengs en brei allianse av fagforeninger, bedrifter og lokale industriforening, bondelag og lokale miljøforeninger, partilag og kommunestyrer – kort sagt av alle som vil verge lokalsamfunnet sitt fra å smuldre opp ved at posttjenestene blir dyrere og sjeldnere.

For første gang kan et EU-direktiv stå sentralt i en valgkamp. SV og Senterpartiet vil bruke reservasjonsretten mot direktivet. Bare sju prosent av ordførerne til Arbeiderpartiet vil godta direktivet her og nå. Hva vil de som står på valgbare plasser på Arbeiderparti-listene? Det kan noen finne på å spørre om i denne valgkampen.


(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 4. juli 2009)