Klimafarlig sneglefart

EU-direktivet om fornybar energi må tas imot med åpne armer!

Det går tregt med overgangen fra fossil til fornybar energi både i EU og i Norge. Alle veit at denne overgangen er nødvendig for å motvirke global oppvarming. Samtidig er det en god og framtidsretta næringspolitikk. Fornybar energi gir flere arbeidsplasser enn tilsvarende mengde fossil energi og krever teknologier som vil bli etterspurt over hele verden.

Det har vi visst lenge. Nå er det dokumentert av EU-kommisjonen i en fersk undersøkelse fra EUs generaldirektorat for energi og transport. En større nyhet er det at undersøkelsen konkluderer med at en overgang til fornybar energi også er samfunnsøkonomisk lønnsom.

EU-kommisjonens energikommissær, Andris Piebalgs, kommenterte undersøkelsen slik: ”Dette viser at fordelene ved fornybar energi for energisikkerheten og for å bekjempe klimaendringene kan gå hand i hand med økonomiske fordeler.”

Talla er ikke umiddelbart overførbare til norske forhold, men de betyr i hvert fall at de som mener det blir for dyrt å satse på ny fornybar energi, må forlenge regnestykkene sine litt lenger inn i framtida.


EU har satt seg som mål å øke andelen fornybar energi fra 8 prosent i 2000 til 20 prosent i 2020. Det går på ingen måte av seg sjøl. Noen land er på vei mot et slikt mål, men de fleste har knapt begynt.

Målet på 20 prosent vil ikke nås med ”business as usual”, fastslår EU-kommisjonen. Da når EU høyst opp i en fornybar-andel på 14 prosent i 2020.


EU-kommisjonen slo derfor på stortromma da den 2. juni la fram en undersøkelse som viste hvor fordelaktig det er – også økonomisk - å dreie energiforsyningen fra det fossile til det fornybare.

I 2005 sysselsatte fornybarsektoren i EU 1,4 millioner mennesker. Hvis EU når målet om at andelen fornybar energi skal opp i 20 prosent, vil sektoren gi arbeid til 2,8 millioner – eller dobbelt så mange. Det er 410.000 arbeidsplasser mer enn om den samme energimengden skulle forsynes fra fossile kilder som kull, olje og gass.

Veksten i arbeidsplasser vil bli størst i de nye medlemsstatene i øst. Det bør gjøre det lettere å overbevise ekstra kriserammede østeuropeere om at EUs krav om mer fornybar energi ikke vil bli en tilleggsbyrde for dem..


Undersøkelsen konkluderer med at også bruttonasjonalproduktet øker når fossil energi erstattes med fornybar energi. Nås målet på 20 prosent fornybar energi, vil EUs bruttonasjonalprodukt ha økt med 0,24 prosent. Det kan virke lite, men i milliarder euro blir det et voldsomt beløp. Og det symbolsk viktige er at overgangen til mer fornybar energiforsyning ikke er noen belastning for samfunnsøkonomien.


På kort sikt kan overgang til fornybare energikilder riktignok gjøre all slags energi dyrere både for næringsliv og forbrukere. Foreløpig er det mest vannkraft, vindkraft til lands og bioenergi som er de fornybare energikildene. Men det må satses på vindmøller til havs, bølge- og tidevannsenergi, jordvarme, direkte utnytting av solenergi både fra solfangere og fra solcelle og annen generasjons bioenergi hvis EU skal nå målet om 20 prosent fornybar energi i 2020.

De investeringene i ny teknologi som da trengs, er ifølge undersøkelsen til EU-kommisjonen på kort sikt ikke lønnsomme, Derfor må offentlig støtte settes inn for å drive utviklingen raskt nok fram. Men det avgjørende er at satsingen på denne typen energiteknologi vil sikre konkurranseevnen til EU og på lengre sikt være samfunnsøkonomisk lønnsom. Det var budskapet til EU-kommisjonen 2. juni.


Men foreløpig går det tregt. I 1997 ga EU-kommisjonen ut ei hvitbok om fornybar energi. Der ble det satt som mål å doble andelen fornybar energi fra 6 prosent i 1997 til 12 prosent i 2010. Det er nå ett år igjen, og det er lite som tyder på at målet nås.

Det er enda mer krevende å nå målet om 20 prosent i 2020. Svenskene kan nok klare å øke sin andel fra 40 til 49 prosent i forhold til 2005. Det blir nok verre for Tyskland å øke fra 6 til 18 prosent, for Frankrike å øke fra 10 til 23 prosent, og for Storbritannia å øke fra 1 til 13 prosent.


EUs direktiv om fornybar energi er det som kalles EØS-relevant. Regjeringen har vært i forhandlinger med EU om hvor stor andel fornybar energi direktivet skal forplikte oss til å ha i 2020. På grunn av vannkrafta er fornybar-andelen vår så høy som 60 prosent og størst i Europa. Etter regnemåten til EU skal den opp i 74-75 prosent i 2020.

Til forskjell fra andre land vil ikke mer fornybar energi her i Norge tas inn i norsk energiforsyning ved å erstatte fossil energi. All ny fornybar energi vil komme som et tilskudd til vår samlede energiproduksjon. I praksis vil det si at mye av den bare vil ha kjøpere hvis den eksporteres.

Fra mange hold er det lagt press på regjeringen for å forhandle fram en lavere fornybar-andel enn 74-75 prosent. Klimapolitisk er det et dårlig begrunna krav. Vi bidrar mest til lavere CO2-utslipp i Europa ved å satse så mye vi kan på ny fornybar energi.

Vi har samtidig bedre råd enn noe annet europeisk land til å støtte forskning for å drive fram teknologi for vindmøller til havs, for bølge- og tidevannskraftverk, for fangst av solvarme og solcelle-teknologi og for utnytting av jordvarme.

EU-direktivet om fornybar energi er derfor et direktiv vi bør ta imot med åpne armer. Vi kunne sjølsagt få til en fornybar-andel på 75 prosent i 2020 ved egne stortingsvedtak - uten å la oss binde av et slikt direktiv. Men det er ikke et uforpliktende ”oss” som skal bindes. Det er alle norske regjeringer mellom september 2009 og 2020!



Faktaboks:
- 1997: EU-vedtak om at andelen fornybar energi skal nå 12 prosent i 2010.
- Mars 2007: EU-vedtak om at andelen fornybar energi skal være 20 prosent i 2020.
- Desember 2008: Et direktiv vedtas som setter bindende mål for hvert EU-land, fra 11 prosent i Luxemburg opp til 49 prosent i Sverige i 2020.


(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 20. juni 2009)