Forretningshemmeligheter
må det bli mer av – og de må vernes bedre, syns EU-kommisjonen
Et
forslag til EU-direktiv om forretningshemmeligheter skaper debatt. Direktivet
skal beskytte slike hemmeligheter bedre enn i dag.
70
organisasjoner står bak et felles opprop med krav om at forslaget endres. Organisasjonene
frykter at direktivet vil gjøre det vanskeligere for forbrukere, arbeidstakere,
forskere, journalister og varslere å få «pålitelig tilgang til viktig
informasjon som er i allmenn interesse».
Oppropet
er underskrevet av forbrukerorganisasjoner, helse- og miljøorganisasjoner i
tillegg til den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) og ETUC (Euro-LO).
Mange av underskriverne er paraply-organisasjoner på sitt felt, noen med et
hundretall medlemsorganisasjoner rundt om i Europa.
I
oppropet kritiseres direktivet for å anlegge en altfor vid definisjon av hva som
er en forretningshemmelighet: «Nesten alt innen et selskap» kan bli kalt en
forretningshemmelighet, sies det.
De
70 organisasjonene begrenser for sin del forretningshemmeligheter kraftig: Det
skal bare dreie seg om opplysninger «som er kommersielt fordelaktige for den
tredjepart som skaffer seg, sprer eller bruker» disse opplysningene.
Et
annet krav er at direktivet styrkes med sikringstiltak og unntak som sørger for
at opplysninger som er i offentlig interesse, nettopp ikke kan vernes som
forretningshemmeligheter
Direktivet
åpner også for at et stort register av juridiske verktøy og framgangsmåter
stilles til rådighet for selskap som vil gå rettens vei for å verne forhold de
vil holde hemmelig. Det betyr vel samtidig et varig vern av advokatjobber.
Direktivet
garanterer derimot ikke noe vern for varslere eller journalister. Blir det en
rettssak, må varslere og journalister vise at «anklagen for å ha røpet en
forretningshemmelighet var nødvendig og i offentlig interesse». Ikke alltid
lett å vise dersom en hærskare av langt bedre betalte advokater insisterer på
det motsatte.
ETUC
(Euro-LO) legger vekt på at direktivet kan gjøre det vanskeligere å skifte
jobb. En ansatt kan kvie seg for å søke jobb på samme saksfelt av frykt for å
bli mistenkt for å kunne røpe forretningshemmeligheter. Dette gjelder særlig
dem med stor dyktighet og høy faglig kompetanse – og kan «begrense både
karrieremuligheter og mobiliteten på arbeidsmarkedet».
Oppropet
peker også på at selskap innen helse, miljø og mattrygghet kan komme til å avvise
åpenhet og innsyn med henvisning til direktivet. Den farmasøytiske industrien
argumenterer f.eks. for at all utvikling av medisiner og medisinsk utstyr må
ses på som forretningshemmeligheter.
Motsatt
trenger både helsemyndigheter, forskere, helsepersonell og pasienter åpenhet
både om tilsiktede og utilsiktede virkninger av de ulike medisinene og
behandlingsmåtene.
På
miljøsida bør situasjonen være klarere. Aarhus-konvensjonen til FN forbyr
offentlige instanser å beskytte hemmelighold av miljøskadelige utslipp og
krever aktiv spredning av informasjon som borgerne trenger for å foreta
informerte miljøvalg.
Derfor
krever de 70 underskriverne at utslipp til jord, vann og luft ikke kan være
forretningshemmeligheter. Det bør heller ikke holdes hemmelig hvilke kjemikalier
som fins i plast, klær og renseprodukter. Det samme gjelder aktiviteter som kan
skade miljøet eller folks helse.
Store
konsern, og særlig de transnasjonale med virksomhet i mange land, har i flere
år pressa på for å få til internasjonale regelverk for
forretningshemmeligheter. I USA har de organisert seg i pressgruppa TSC (Trade
Secrets Coalition) og i Europa i TSIC (Trade Secrets & Innovation
Coalition). I TSIC finner en storkonsern som Alstom, DuPont, General Electric,
Intel, Michelin, Nestlé og Safran.
USA
har gjennomgående hatt et strengere regelverk for forretningshemmeligheter enn
land i Europa, og det er først nå at EU legger opp til å utvikle et felles
regelverk. I USA jobbes det, både fra handelspolitikerne og fra konsernsida,
for å få inn regler om forretningshemmeligheter i TTIP, den store
handelsavtalen som EU og USA forhandler om. Derfor haster det for EU å avklare
hva en skal forhandle ut fra.
Men
utfordringene er større enn før. Nyvinninger sprer seg på mange måter i dag,
både nårdet dreier seg om nye produkter og om nye produksjonsprosesser. Det er
mer arbeidsinnvandring på kryss og tvers, ikke minst blant toppfolk med særlig fagkunnskap.
Mange avanserte varer produseres på lisens helt andre steder enn der patentet
først ble tatt ut. Samtidig blir produksjonskjedene lengre, slik at mange flere
enn før kan ha kjennskap til forhold som konkurrenter kan være interessert i.
I
dette ordparet om innovasjon og kunnskapsdeling ligger det samme spenning som
omkring patentlovgivningen. Retten til patent skal gi patenthaveren trygghet
for at ikke en konkurrent stikker avgårde med inntektene fra oppfinnelsen.
Samtidig kan det ta lengre tid før det patenterte produktet blir satt i
produksjon i stor skala hvis ikke patentinnehaveren kan skaffe seg kapital nok
til noe slikt.
For
patenter balanseres denne spenningen nettopp ved at patentet vanligvis gjelder
i tjue år. Noen slik formell tidsbegrensning fins ikke for
forretningshemmeligheter.
EU-kommisjonen
la fram forslaget til direktiv i november 2013, og EUs Ministerråd behandla det
i mai 2014. Direktivet har i vår vært til diskusjon i justiskomiteen til
EU-parlamentet, der det etter planen skal voteres over i mai. Det er lagt opp
til plenumsbehandling i EU-parlamentet til høsten. Hvis vedtaket i parlamentet
avviker fra vedtaket til Ministerrådet, blir det nye runder fram og tilbake i
2017.
Siden
direktivet er såkalt «EØS-relevant», melder regjeringen i et EØS-notat at det
er «stor grad av samsvar» mellom EUs direktivforslag og den norske
rettspraksisen på området.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar