Når frykten for EU-skepsis rammer helsa til frisører og kollektivforhandlinger på EU-nivå
I nordiske land
er vi vant til at arbeidslivet kan reguleres på to måter – med lovvedtak på
Stortinget og med avtaler mellom partene i arbeidslivet. Fra tidlig på
1990-tallet har EU også prøvd å utvikle et slikt avtalespor.
Det skjedde med
Maastricht-traktaten fra 1992. Den ga grønt lys for partene i arbeidslivet til
å forhandle fram avtaler som alternativ til EU-lover. Traktaten åpna også for
at partene i arbeidslivet kunne forhandle fram avtaler som EU så kunne gjøre om
til EU-lov (forordning eller direktiv). Slik kunne en hindre at nye lover og
regler i for stor grad var tenkt ut ved skrivebord fjernt fra den praktiske virkeligheten
ute i arbeidslivet.
Nå er det ikke
ofte at partene i arbeidslivet er godt nok organisert i mange nok land til at
de klarer å forhandle fram en detaljert avtale f.eks. for en hel bransje. Enda mer problematisk kunne det bli å
håndheve en slik avtale i land der organisasjonene var lite utbygd - og der offentlige tilsyn var til liten hjelp.
Slike land er det blitt stadig flere av i
EU etter hvert som land i Øst-Europa ble medlemmer.
Derfor var det
på mange hold stor begeistring da partene i frisørbransjen i april 2012 kunne
legge fram en rammeavtale om helse- og sikkerhetsspørsmål for EUs mer enn én
million frisører. Arbeidsgiverne i Coiffure EU og arbeidstakerne i UNI Europa Hair
and Beauty hadde da i mange år forhandla om hvordan arbeidsmiljøet for frisører
kunne forbedres og helsefarene bekjempes.
Et langt liv i
frisørfaget drar med seg både hudplager og belastningsskader. Helsefarlige
kjemikalier er det mye av i frisørsalongene, og I enkelte land er 70 prosent av
frisørene plaga av hudsjukdommer. EU har riktig nok svartelista mange slike
kjemikalier med kosmetikkdirektivet sitt, men det er ikke det samme som at de
automatisk forsvinner fra EUs 400.000 frisørsalonger.
Avtalen fra
2012 sammenfatter i et oversiktlig dokument det som det er viktigst at eiere og
ansatte i frisørsalonger skal kjenne til når det gjelder helse og sikkerhet på
arbeidsplassen.
Men partene bak
avtalen ville gjerne ha avtalen lovfesta slik at en om nødvendig kunne gå
rettens vei for å håndheve de nye reglene. Det var da sjokket kom. For første
gang ville ikke EU-kommisjonen gå med på å lovfeste en framforhandla avtale.
Det viste seg at
i november 2012 hadde ti regjeringer sendt et felles brev til EU-kommisjonen der
det ble krevd at hele lovprosessen måtte stoppes. Regjeringene i Storbritannia
og Nederland var de steileste motstanderne og hadde blant annet fått med seg
Reinfeldt-regjeringen fra Sverige.
Britiske medier
kjørte en veritabel kampanje mot frisøravtalen – og framstilte den som et
«byråkratisk overgrep fra Brussel». At det var de som bokstavelig talt «kjente
problemene på kroppen», som ville sikre helsa si, ble det ikke lagt vekt på.
Men kan ikke
partene i frisørbransjen nøye seg med avtalen seg imellom sjøl om den ikke lovfestes?
Da er svaret enkelt.
Frisørbransjen
består av et utall små arbeidsplasser, de fleste med 1-3 ansatte. Eieren jobber
ofte sjøl som frisør. I mange land er 90 prosent av frisørene kvinner. Mange er
sjølsysselsatte. Det gjelder oppimot 30 prosent av frisørene i Tyskland, Frankrike
og Danmark og 60-80 prosent av frisørene i enkelte østeuropeiske land. Tariffdekningen
varierer voldsomt fra land til land. Den er nær 100 prosent i Tyskland,
Frankrike og Nederland, mens ingen frisører dekkes av noen tariffavtale i
Storbritannia og Ungarn.
I en slik
bransje er en avtale vanskelig å håndheve. Det ville bare skje der det fins
aktive fagforeninger og aktive tillitsvalgte. I de 400 000 frisørsalongene
er det nok lite av slikt. Var avtalen mellom partene lovfesta, ville offentlige
tilsyn også få et ansvar.
Reaksjonen til
EU-kommisjonen kan få konsekvenser også for andre bransjer. Partene i
arbeidslivet er i de fleste bransjer godt organisert bare i noen få EU-land.
Det å finne fram til et felles forhandlingsgrunnlag for fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene
i 28 EU-land, er vanskelig nok. Å føre
forhandlingene fram til en avtale som kan godtas av det store flertallet på
begge sider, sitter ganske sikkert langt inne.
De få avtalene
som er inngått, er da også svært generelle.
Forhandlinger på nasjonalt nivå og på EU-nivå skjer innen helt
forskjellige rammevilkår. På nasjonalt nivå rår partene i arbeidslivet over
maktmidler som streik og lockout. Det betyr at begge parter kan se seg tjent
med at slike maktmidler ikke tas i bruk, nettopp ved å forhandle seg fram til reelle
kompromisser som begge parter «kan leve med».
Innen EU-retten
fins det ingen grensekryssende streikerett. EU-traktaten fastslår uttrykkelig
at EU ikke har/skal ha kompetanse omkring retten til å streike. (Art. 153.5) Det
bidrar til at på EU-nivå blir forhandlinger mellom partene i arbeidslivet forhandlinger «i løs
luft». De fører vanligvis bare fram til avtaler om forhold som partene alt på
forhånd er enige om.
Avtalen mellom
partene i frisørbransjen tok i utgangspunktet sikte på at den skulle gjelde
også sjølsysselsatte frisører. Men EU-traktaten gir ikke EU noen kompetanse til
å fastsette slike regler for sjølsysselsatte. Kompromisset ble at avtalen bare
gjelder sjølsysselsatte som jobber i samme salong som ansatte frisører.
Dette kan fort
bli det svakeste punktet i hele avtalen. I mange bransjer ser arbeidsgivere seg
tjent med å definere arbeidstakere som sjølsysselsatte, sjøl om de i
virkeligheten jobber på lik linje med ansatte.
Det
er mange krefter som drar denne saka i feil retning. Både forrige og dagens
EU-kommisjon har fått det for seg at EU-skepsisen rundt om i EU kan dempes
dersom regelverket forenkles. Da blir det enkleste å stoppe et regelverk sjøl
om det kunne sikre helsa til frisører – og sjøl om arbeidsgivere og
arbeidstakere er helt enige om hvor lønnsomt det i lengden ville ha vært både
for frisørsalongene og for samfunnsøkonomien.
1 kommentar:
Vi tilbyr alle typer lån, for eksempel investeringslån, prosjektfinansiering og økonomisk støtte til enkeltpersoner, bedrifter over hele verden. Vi gir midler med en rente på 3%. Få lån på syv (7) virkedager.
E-postadresse: plutocreditfinancier@gmail.com
Whatsapp: +18474539904
Legg inn en kommentar