Hysteriet etter et nei

”Reservasjonsretten ble forhandlet fram og ført inn i EØS-avtalen for å brukes.” (Gro Harlem Brundtland under EØS-debatten i Stortinget 16. oktober 1992)



Etter at Arbeiderpartiets landsmøte vedtok at Norge må reservere seg mot EUs tredje postdirektiv, har det ikke vært måte på spekulasjoner om hvordan EU vil reagere.

VG fastslo på lederplass dagen etter landsmøtet at nederlaget for Ap-ledelsen ”mest av alt er et nederlag for Norge. Det er grunn til å frykte at konsekvensene kan bli alvorlige.”

Aftenposten fulgte godt opp på tirsdag med en leder om at landsmøtene i Arbeiderpartiet ”ikke har hatt for vane å sette landets interesser på spill”.

Erna Solberg var ute bare timer etter landsmøtevedtaket med krav om at regjeringen raskt må "redegjøre i Stortinget for hvilke konsekvenser et nei til postdirektivet vil få for EØS-avtalen og hva kostnadene vil bli.” (Aftenposten 10.4)

Siv Jensen har valgt flere spor i sine reaksjoner. Ett av dem var slik. ”Kjenner jeg Arbeiderpartiets ledelse rett, kommer den til å sørge for at postdirektivet blir innført. De kommer elegant til å sørge for å forbigå Ap-landsmøtets vedtak.” (NTB 10.4)

Stoltenberg og Støre roer det hele ned nettopp ved å ta landsmøtevedtaket på alvor. Statsministeren siteres i flere aviser slik dagen etter landsmøtet: ”Jeg sier som Gro: Reservasjonsretten ble forhandlet fram og ført inn i EØS-avtalen for å brukes.” Utenriksminister Jonas Gahr Støre har ordlagt seg i samme retning.

Styrelederen i Posten, høyremannen Arvid Moss med lang erfaring fra norske storkonsern, slår også kaldt vann i blodet på de mest hysteriske med budskapet om at en reservasjon ”ikke vil få store konsekvenser” for Posten Norge. (Stavanger Aftenblad 11.4)


EØS-avtalen beskriver i artikkel 102 helt konkret hva som skal skje hvis reservasjonsretten brukes. Etter at regjeringen har varsla at den vil reservere seg mot EUs tredje postdirektiv, har Norge og EU seks måneder på å ” undersøke alle andre muligheter for at denne avtale fortsatt skal kunne virke tilfredsstillende”, eventuelt ”konstatere at lovgivningen skal anses likeverdig” i Norge og EU.

Hvis direktivet fortsatt avvises ”skal den berørte del av vedlegget betraktes som midlertidig satt ut av kraft, med mindre EØS-komiteen bestemmer det motsatte”. (EØS-komiteen er det beslutningsorganet der Norge møter EU i forbindelse med EØS-avtalen)

Hva som er ”den berørte del av vedlegget”, skal være avklart på forhånd. (Art 102.2) For alle nye rettsakter som skal inn i EØS-avtalen, skal EØS-komiteen vurdere ”hvilken del av et vedlegg til denne avtale som ville bli direkte berørt av det nye regelverk”.

De rettsaktene som er mest direkte berørt, er naturligvis de to andre postdirektivene (se faktaboks). Det er ikke opplagt at EU vil velge å suspendere disse to direktivene. Det er postselskap i EU som er mest tjent med at postmarkedet i Norge og i EU har vært åpna for konkurranse ned til 50 gram. Vårt eget postselskap, Posten Norge, har lite å tape på om det ikke lenger kan konkurrere om slike brevsendinger i EU-land.

Skulle EU likevel velge å suspendere de to andre postdirektivene, betyr det at hele postsektoren tas ut av EØS-avtalen. For oss i Norge ville det økonomisk og distriktspolitisk ha flere fordeler enn ulemper. Det ville også gjøre det enklere å opprettholde gode lønns- og arbeidsvilkår i hele postbransjen.


Neste spørsmål vil være: fins det andre rettsakter som er ”direkte berørt” av at Norge reserverer seg mot postdirektiv nr. 3?

Det er vanskelig å se hva det skulle være. Det er i hvert fall et langt EØS-rettslig sprang fra klyngen av de tre postdirektivene til andre rettsakter som kan ha noe med postdistribusjon å gjøre.

Likevel fables det fritt i norske medier. Ett påfallende trekk er at EU-tilhengere har den mest løsslupne fantasien. Det er ikke måte på hvordan EU kan komme til å straffe oss hvis vi tar i bruk en rett som EU har avtalt at vi skal ha.

Det tas for eksempel for gitt at Posten Norge må avvikle virksomheten sin i Sverige og Danmark. Men EØS-avtalen fastslår i siste underpunkt i artikkel 102: ”Rettigheter og forpliktelser som personer og markedsdeltakere allerede har ervervet i henhold til denne avtale, skal fortsatt bestå.”

Det betyr at virksomheten som Posten Norge har i Sverige fortsatt kan bestå. En helt annen sak er om det er noe særlig lurt. Virksomheten i Danmark ble avvikla i fjor fordi den gikk med store tap, over tid helt opp imot en milliard kroner. Tilsvarende tap er Posten Norge påført i Sverige.


Hvis EU skulle fundere på å suspendere deler av EØS-avtalen som går utover det som avtalen gir anledning til, for eksempel ved å reagere politisk for å hindre at vi tar i bruk reservasjonsretten for ofte, stanger EU mot klare WTO-regler.

Innen WTO er hovedregelen at medlemsstatene står fritt til å redusere tollsatser og andre handelshindringer, ikke til å øke dem. Mer spesifikt er det slik at land som har hatt frihandel seg i mellom ikke ensidig kan innføre toll eller andre handelshindringer mot hverandre.

Det betyr at hvis EU setter inn mottiltak som begrenser markedsadgangen for Norge i forhold til den som EØS gir oss, er det svært sannsynlig at Norge ville vinne en tvistesak innen WTO.

Det betyr at en eventuell EU-straff mot Norge, hvis en forutsetter at EU tumler med slike hevntanker, må settes inn på områder som ikke angår markedsadgangen. En mulighet er at EU-kommisjonen ved neste korsvei vil kreve enda mer penger til støtte til fattige områder i EU.

Det bør vi ta med fatning. Vi har nok av penger som vi ikke kan bruke innenlands. Hvis vi kan sikre oss bedre styring og kontroll med hva EØS-bidragene våre brukes til, kan det være riktigere å bruke penger på miljøtiltak og sosialt nyttige tiltak i Øst-Europa enn ved å bruke dem som en enda større storspekulant på internasjonale aksjemarkeder.


Faktaboks:

EUs første postdirektiv innførte konkurranse for alt post over 350 gram fra 1997. Fri konkurranse for post over 100 gram ble innført fra 2003 av postdirektiv nr. 2. Fra 2006 ble vektgrensa satt ned til 50 gram – også i henhold til postdirektiv nr. 2.

/Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 16. april 2011)