Motstanden mobiliseres

- EUs konkurransepakt er en krigserklæring mot folkene i Europa


Euro-regjeringene, regjeringene i EUs valutaunion, har nylig vedtatt en ”konkurransepakt” – eller mer presist en ”konkurranseevnepakt” (Competitiveness Pact) – som har skapt opprørsstemning rundt om i Europa.

Pensjonsalderen skal økes, skattenivåene samordnes, ”uforsvarlige" tariffavtaler styres strengere politisk. Lønningene i offentlig sektor skal for eksempel ”understøtte konkurranseevnen” i privat sektor. EU-reglene om hvor store årlige budsjettunderskudd og statsgjelda kan være, skal lovfestes i alle EU-land.

Det er gjennom økt konkurranseevne at EU skal overvinne krisa. Men hvem som skal utkonkurreres, er uklart. EU-statene konkurrerer mer med hverandre enn med resten av verden. I den konkurransen er Tyskland vinneren.

Detaljene i pakten skal endelig fastlegges på et EU-toppmøte 24-25. mars i Brussel. Fagbevegelsen i Belgia har i den anledning store planer om å blokkere møtet fysisk: Flyplassen, tog- og t-banestasjoner og motorveier skal sperres for å hindre at regjeringslederne kommer seg fram til møtestedet.

Nøkternt sett er det liten grunn til å tro at toppmøtet kan hindres. Det fins både helikoptre og reservesteder. Men blokadeplanene er et tydelig tegn på at konkurransepakten provoserer.

Det opprinnelige forslaget til konkurransepakt, slik det var skissert av Merkel og Sarkozy, gikk svært langt i å binde den økonomiske politikken i medlemsstatene til det som Tyskland (mest) og Frankrike (kanskje), ville være tjent med.

Det forslaget som euro-regjeringene samla seg om i forrige uke, er dempa en god del. De strenge automatiske straffereaksjonene mot land som bryter pakten, er for eksempel tatt ut.

Neddempningen skyldes ikke minst reaksjonene fra fagbevegelsen og andre deler av det organiserte Europa.


”Konkurransepakten er en veritabel krigserklæring mot folkene i Europa, mot arbeiderne, mot pensjonistene, mot offentlige tjenester og brukerne av slike tjenester”. Det var budskapet fra en konferanse som for ei uke sida samla store deler av fagbevegelsen og de sosialpolitiske organisasjonene i Europa.

I tillegg til Euro-LO deltok fagbevegelser fra 15 land, blant annet toneangivende fagbevegelser fra Frankrike, Tyskland, Italia, Belgia, Portugal, Ungarn og Romania. Fra Norge deltok Fagforbundet og For velferdsstaten.

Paraplyorganisasjonen for det sosialpolitiske Europa, EAPN, var der blant annet sammen med miljøorganisasjonen Friends of the Earth Europe og ATTAC i Tyskland, Østerrike og Belgia.

Denne ”Sosiale vårkonferansen” skal heretter holdes hvert år i forkant av det EU-toppmøtet som holdes på denne tida av året og har som mål å utvikle et ”mer sosialt, et mer miljøvennlig og mer demokratisk Europa”. (www.jointsocialconference.eu)

Konkurransepakten til EU sto i sentrum for konferansen i år, og alle deltakende organisasjoner var enige om at pakten måtte ”forkastes kategorisk”.

I slutterklæringen fastslås det at ”krisa skyldes en utviklingsmodell bygd på vekst uten hensyn til sosiale og økologiske konsekvenser. Den er basert på hyperkonsumsjon og ubegrensa utnytting av natur og arbeidere. Arbeiderne var ikke årsaken til krisa, men hittil har de vært ofrene”.

Og videre: ”Vi kan ikke godta at framtida til en eller flere generasjoner skal tynges ned av ei gjeld som i stor grad er spekulantenes og finanssystemets gjeld.”

I slutterklæringen sies det at konkurransepakten vil legge et kraftig press nedover på lønningene
- ved å hindre at de skal følge prisutviklingen,
- ved å undergrave tariffavtalesystemet,
- ved å øke fleksibiliteten, utryggheten i arbeidslivet og arbeidsløsheten enda mer.

Det vises til at lønningene, særlig i offentlig sektor og i Øst-Europa allerede er kraftig redusert i mange land – og at tallet på ”working poor” (fattige til tross for at de er i fulltidsarbeid) har økt kraftig. Konkurransepakten vil også senke realverdien av pensjonene. Konferansen avviste i den forbindelse fondsbaserte pensjoner.

Den kritiske budsjettsituasjonen til EU-land må møtes på annen måte:
- med et rettferdig skattesystem som legger byrdene på de velstående og på finansprofitter,
- med en europeisk skatt på finanstransaksjoner,
- med å avskaffe skatteparadis,
- med å innføre et europeisk minstenivå for selskapsskattene

Initiativet til ”den felles sosialkonferansen” (joint social conference) ble tatt av Det europeiske sosialforumet. Mange ulike organisasjonsnettverk har etter hvert slutta seg til. Det store gjennombruddet kom da det ble klart at Euro-LO støtter opplegget med årlige sosialkonferanser.


Euro-LO har skjerpa tonen kraftig under krisa og har tatt stadig klarere avstand fra kriseløsningene til EU og EU-regjeringene. I et vedtak fra 11. mars fastslås det at det som trengs er ikke en ”konkurransepakt” men en ”pakt for rettferdighet og mer likhet”.

Konkurransepakten vil ”tvinge medlemsstatene inn i en nedadgående spiral som gjensidig vil undergrave lønninger og arbeidsvilkår. Da er det risiko for at økonomiene skyves enda mer i retning av deflasjon og depresjon. Samtidig går profitter, bonuser og dividender i været – også for dem som gjennom handlingene sine utløste krisa.”

Euro-LO vil ha skatt på finanstransaksjoner, euroobligasjoner for å fortelle finansmarkedene at EU vil løse krisa i fellesskap, et stort felles investeringsprogram, offentlige minstelønninger og større rom for avtaledekningen.

Flere store demonstrasjoner er underveis. Det starta med 50.000 på gatene i Bukarest på onsdag. Det fortsetter i Brussel 24. mars i forkant av EU-toppmøtet og i London 26.mars. Den store aksjonsdagen er lørdag 9. april da finansministrene i EU møtes i Budapest. (www.etuc.org/a/8313)

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 19. mars 2011)