Spania neste?

Støttekjøp av spanske statsobligasjoner? Ja, sier Kina. Helst ikke, sier EUs sentralbank


Etter Hellas raste Irland. Portugal er pekt ut som neste som kan gå utfor stupet, både av finansmarkedene og av media. Raser Portugal, kan det holde hardt også for Spania. Det stiller EU-systemet overfor uforutsigbare påkjenninger, men det har også skremt den spanske fagbevegelsen til forhandlingsbordet.

I hele fjor sto de to store fagbevegelsene, CC OO (den største og mest radikale) og UGT (den sosialdemokratiske) sammen om en serie streiker, også generalstreiker, mot kriseopplegget til regjeringen. Streikene retta seg særlig mot at pensjonsalderen skulle øke fra 65 til 67 år.

Men 4. februar undertegna fagbevegelsene en trepartsavtale med regjeringen og arbeidsgiverne. Der godtar fagbevegelsene både at pensjonsalderen gradvis økes til 67 år og andre deler av krisepolitikken til regjeringen. For å få full pensjon må en ha vært i jobb og betalt sin trygdeavgift i 38,5 år. Det gir tøffe utsikter for ungdom som nærmer seg 30 uten å ha hatt noen ordenlig jobb.

Motytelsene for fagbevegelsen er svevende forsikringer om en aktiv energi- og næringspolitikk, og at partene i arbeidslivet skal konsulteres før viktige tiltak gjennomføres.

Men som statsminister Zapatero sier det: Hensikten med avtalen er å forsikre både finansmarkedene og EU-politikere om at Spania er under trygg kontroll både økonomisk og sosialt.

Det kan trengs. Underskuddet på statsbudsjettet var i 2009 over 11 prosent av bruttonasjonalproduktet og i fjor fortsatt så stort som ni prosent. Det må ned i tre prosent alt i 2013. Det krever EU, og det er nødvendig for at ikke statsgjelda skal vokse til høyder som spansk økonomi ikke tåler.

Regjeringen varsla i fjor kutt på 65 milliarder euro i offentlige utgifter. Det er antakelig på ingen måte nok til å få budsjettunderskuddet langt nok ned. Men det rammer naturligvis særlig dem som er mest avhengig av de offentlige tjenestene. Momsen ble i fjor satt opp med to prosent, og en såkalt ”babysjekk” på 20.000 kroner i forbindelse med fødsler eller adopsjon er tatt vekk.

Offentlig ansatte har allerede gått 5 prosent ned i lønn. Det skal også bli færre ansatte i det offentlige. Når offentlig ansatte slutter i jobben, skal bare hver tiende av dem erstattes av en ny person.

Det er vedtatt en ny lov som gir regionale myndigheter adgang til la private byråer ta ansvar for å omorganisere offentlig sektor. Fagbevegelsen oppfatter dette som et første skritt i retning av å privatisere offentlige tjenester.

Omfattende privatiseringer er da også del av krisepakka. Blant annet skal de store flyplassene selges til private, til voldsomme protester fra dem som jobber der. Det demper ikke protestviljen at krisepakka til regjeringen har full støtte fra IMF, Det internasjonale pengefondet.

Rasende demonstranter har da også prega nyhetsbildet fra Spania de siste månedene. Derfor er det grenser for hva fagbevegelsen kan godta av krisekompromisser. Byrdene er ikke jamt fordelt i det spanske samfunnet. De sosiale forskjellene har økt kraftig under krisa. Arbeidsløsheten rammer som vanlig hardest dem som tåler det minst.


Arbeidsløsheten er oppe i 20 prosent. Blant ungdom har den passert 40 prosent. Det er mye mer enn ellers i Vest-Europa. Hvor mange som faktisk ikke har noen jobb å gå til, er likevel langt færre. Svart arbeid er utbredt, særlig blant ungdom. Men offisielt er det nå over fire millioner uten jobb i Spania

Det sosiale sikkerhetsnettet henger lavt og har store hull. De sosiale ytelsene ligger langt under gjennomsnittet i EU. Dagpengene til arbeidsløse er lave, 420 euro i måneden, og varer bare et halvt år.


De spanske problemene likner langt mer på de irske enn på de greske. Det var god styring over den økonomiske politikken. Det var overskudd på statsbudsjettet så seint som i 2007, og statsgjelda er under gjennomsnittet i EU. Det var den ekstreme byggevirksomheten som knekte all balanse i den spanske økonomien.

Fra 2000 til 2008 ble det i snitt bygd 700.000 nye boliger i året, like mye som i Tyskland, Frankrike og Storbritannia til sammen. Både bransjen og myndighetene trodde veksten kunne vare – om ikke evig, så i hvert fall lenge. Høsten 2008 brøt byggemarkedet sammen, og.tre fjerdedeler av bygningsarbeiderne mista jobben.

Ved det siste årsskiftet var det sto 700.000 ferdigbygde boliger og leiligheter tomme. Ifølge uketidsskriftet Economist er spanske boligpriser fortsatt 40 prosent for høye. Som det ble sagt i februar av bransjefolk til spanske aviser: Nå er det bare skandinaver og tyskere som kjøper hus i Spania.

Det gjør ikke situasjonen lystigere at korrupsjon omkring den ekstreme bygge- og anleggsvirksomheten. har skapt mafiatilstander i deler av samfunnet.


EU-systemet strever med å lage finansielle brannmurer mellom statene for å hindre at gjeldskriser skal spre seg fra land til land. Når Tyskland til slutt bestemte seg for å avse ”skattepenger” til Irland, var det fordi det ble klart at irske banker i særlig grad hadde tatt opp lån i Tyskland. For Spania er det Portugal som er den store låntakeren. Går Portugal med i dragsuget etter Hellas og Irland, vil det ramme spanske banker hardt.

Men det vil også tøye hele det redningsopplegget som EU og IMF kom fram til for et år sia til bristepunktet. Må Spania også reddes, må støtten fra resten av EU ta helt andre dimensjoner. Det kan være verdt å merke seg at til nå har Kina gått inn med større støttekjøp av spanske statsobligasjoner enn EUs sentralbank.

Lyspunktene er foreløpig få og små. Ett av dem er den lille fiskerbyen Mugardos i Galicia der mer enn 60 forretninger nå tar imot pesetas i tillegg til euro for å få fart på omsetningen. Ifølge den spanske statsbanken ligger det pesetas til en verdi av 1,7 milliarder euro som ikke er veksla inn. Det kan få Mugardos til å blomstre, men det berger ikke Spania.


(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 12. mars 2011)