Høring om datalagring

En fristat for alvorlig kriminalitet eller en overvåking som truer rettstaten?

EUs datalagringsdirektiv, DLD blant kjente; har vært til høring. 61 høringsuttalelser går imot å ta inn direktivet i norsk lov, og 21 er kritiske til i det minste deler av direktivet. 18 høringsuttalelser anbefaler direktivet, mens 17 ikke tar stilling. Det viser en oversikt som Nei til EU har lagt ut på nettsida si.

Blant dem som er for direktivet, er det åtte uttalelser fra ulike deler av politiet. Både politidirektoratet, Kripos, PST (Politiets sikkerhetstjeneste) og fagforbundet Politiets Fellesforbund ønsker direktivet velkommen.

Statsadvokatembetet later som om motstanderne av direktivet ikke veit hva de gjør: ”Å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og samtidig mot implementering av datalagringsdirektivet er i realiteten en selvmotsigelse.”

Politiets Fellesforbund mener at direktivet vil styrke personvernet fordi de opplysningene som lagres ”stadig oftere benyttes i etterforskningen og er avgjørende for å bevise både skyld og uskyld”.

PST (Politiets sikkerhetstjeneste) vil ha direktivet inn i norsk lov fordi det kan bidra til å hindre ”at Norge blir en fristat hvor alvorlig kriminalitet kan skje uten mulighet for at politiet kan innhente elektroniske spor om virksomheten”.

NHO.anbefaler direktivet: Men staten må dekke kostnadene ved lagring, ikke de tele- og IT-bedriftene som i praksis skal ta seg av datalagringen. Fra fagbevegelsen er Unio for direktivet, mens Akademikerne er ”forbeholdent positive”.

LO sentralt har en noe tvetydig uttalelse. Konklusjonen er for så vidt klar nok: ”Slik datalagringsdirektivet framstår kan ikke LO anbefale Regjeringen å implementere direktivet i norsk rett.” Men så føyes det til: ”LO ber om at følgende blir utredet og avklart før Regjeringen tar stilling til spørsmålet om implementering:
1. Direktivets EØS-relevans.
2. Direktivets betydning for kriminalitetsbekjempelse, sett i forhold til nasjonale regler og bestemmelser, herunder norsk strafferettstradisjon og personvernhensyn.”



De fleste høringsuttalelsene som går mot direktivet, legger hovedvekten på personvernet.

Datatilsynet har engasjert seg både lenge og kraftig mot datalagringsdirektivet: ”Datalagringsdirektivet vil innebære en massiv, statlig innsamling og lagring av opplysninger om hvilke personer som til enhver tid kommuniserer med hverandre ved hjelp av elektroniske
hjelpemidler, når denne kommunikasjonen skjer og hvor den enkelte da befinner seg.

Datatilsynet mener at dette innebærer en betydelig trussel mot personvernet, både som en individuell rettighet og som et middel for å bevare den tilliten og maktbalansen mellom den norske stat og dens borgere, som er nødvendig i et demokrati.”

Advokatforeningen framholder at ”Lagring av data i et slikt enormt omfang som direktivet pålegger, innebærer at myndighetene forestår en systematisk og vedvarende ”screening” av hele befolkningens bruk av dagligdagse kommunikasjonsmidler. (...) Inngrepet i befolkningens private forhold er meget betydelig og faren for misbruk er stor.”

ICJ Norge – den norske avdelingen av den internasjonale juristkommisjonen – tar i enda hardere: Direktivet ”vil ha dramatiske – og dels uoverskuelige – konsekvenser for flere av våre grunnleggende, demokratiske friheter og for den liberale rettstat som samfunnsform”.

For Barneombudet ”synes det som om politi og påtalemyndigheten har en rekke utfordringer knyttet til det å ivareta barns rettsikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke først og fremst å ligge i fraværet av Datalagringsdirektivet. Den ensidige fokuseringen på at det er Datalagringsdirektivet alene som skal trygge barn mot seksuelle overgrep synes ut fra dette noe søkt.”


Også NAV ser ulemper ved direktivet: “Visse brukere vegrer seg for å oppsøke et NAV kontor. Dersom de samme brukerne vil vegre seg for elektronisk kommunikasjon, så skaper dette utilsiktede konsekvenser for etatens håndteringen av sin samfunnsmessige oppgave.”

På lederplass har aviser som Aftenposten, Dagsavisen. Dagbladet, Klassekampen, Bergens Tidende, Sunnmørsposten, Adresseavisen, Troms Folkeblad. Østlendingen, Oppland Arbeiderblad og Sarpsborg Arbeiderblad advart mot å godta datalagringsdirektivet.

Det har nok sammenheng med at hele medie-Norge går mot direktivet. Norsk Journalistlag framholder at ”Kildevernet er vesentlig for medienes kontroll av institusjoners og personers maktutøvelse. Datalagringsdirektivet ivaretar ikke dette behovet.”

Norsk Presseforbund legger til grunn at “ingen har sannsynliggjort at kampen mot terror og alvorlig kriminalitet er avhengig av dette direktivet for å lykkes. (...) Det er relativt dramatisk å behandle et helt folk som mistenkt”.

Flere departementer har sendt inn høringsuttalelser. Flere av dem tar opp forhold som uroer: Forsvarsdepartementet er redd for “misbruk hvis en trusselaktør klarer å ta seg inn i systemene hvor dataene lagres. Fra vårt ståsted vil det være meget bekymringsfullt hvis noen uautorisert får tilgang til disse dataene, og analysere de, slik at bevegelsesmønster og rutiner til beslutningstakere eller andre nøkkelpersoner blir kartlagt.”

Nærings- og handelsdepatementet mener at direktivet vil kunne få “betydelige kostnader for næringslivet”, men kan for øvrig ikke se at det “ville få betydelige konsekvenser for det indre marked dersom man velger å ikke gjennomføre direktivet”..

Europabevegelsen har også utalt seg. Den ber Regjeringen vente til EU har gjort ferdig sin evaluering av direktivet, og at den da prøver å “påvirke eventuelle endringer i en retning som bedre ivaretar personvernet” Det er grunn til et kryss i taket her, for det er etter hva jeg har kunnet registrere, første gang Europabevegelsen sier noe kritisk om et EU-direktiv.


(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 8. mai 2010)