Det er knusktørt både i Portugal, Spania og Italia. Fater det, kan euroen ryke
Asbjørn Wahl fikk på torsdag en hastemelding fra Yannis Almpanis, medlem av Nettverket for politiske og sosiale rettigheter i Hellas. Den spres herved:
”Den finansielle situasjonen i Hellas blir verre for hver dag. Landet kan ikke lenger låne på de finansielle markedene. Renta på ti års greske obligasjoner er 10,55 prosent. (18,5 prosent for to års obligasjoner.) I virkeligheten vil ingen låne penger til Hellas.
Regjeringen prøver å få fart på hjelpen fra EU og IMF. Hvis den ikke får pengene før 18. mai, vil staten måtte innstille utbetalinger.
Uansett: de vilkår Tyskland og IMF stiller for låna sine, vil føre til en reell sosial katastrofe. Våre europeiske partnere krever:
- Lønnskutt på 15 prosent både i privat og offentlig sektor.
- Pensjonsalderen økt til 67 år.
- Kutt i pensjoner.
- Tusener, kanskje hundre tusener, jobbkutt i offentlig sektor,
- Tariffavtaler mellom fagforeninger og arbeidsgivere avvikles.
- Alt oppsigelsesvern i privat sektor skal vekk.
- Kutt i offentlige utgifter. (Det er allerede varsla at elevtallet i klassene skal øker fra 25 til over 30.)
Dette er den verst mulige IMF-plan. Men det er svært sannsynlig at situasjonen vil komme helt ut av kontroll sjøl med denne katastrofeplanen. Mange sammenlikner situasjonen vår med Argentinas (i 2001-2002).
Det er et stormløp på bankene for å ta ut penger. De rike og folk fra middelklassen er redde for at tyskerne vil sparke Hellas ut av eurosonen. De prøver å redde euroene sine ved å overføre dem til Kypros eller ved å investere i fast eiendom i London. (Noen har dem bare hjemme.)
I tillegg ser det ut til, etter hvert som tida går, at det er umulig for Hellas å betale gjelda si med hjelp fra IMF. Det blir sagt at av de neste fire bruttonasjonalproduktene, må ett brukes til å nedbetale offentlig gjeld.
Hellas står derfor foran stupet.
P.S. Da jeg begynte å skrive denne meldinga kl. 11.00, var renta 10,58 prosent. Nå er det 11.25 og renta er 10,85 prosent ….”
Financial Times – og andre europeiske budbringere – forteller akkurat det samme, med andre ord og med annet perspektiv: Nå er sannhetens øyeblikk kommet – for Hellas, for euro-samarbeidet og for mange andre krise-utsatte land.
Den støtten som EU-land og IMF har lovt Hellas, har ikke gjort det minste inntrykk på finansmarkedene. Der stiger renta på greske obligasjonslån fra dag til dag. På disse markedene blir det mer og mer umulig å finansiere noen som helst nedbetaling av gresk gjeld.
Kredittvurderingsselskapene heller bensin på flammene. De tar seg betalt for å gi råd til pengeflytterne. Hver gang de flytter et land nedover i kredittvurdering, skjer to ting: kapitalflukten fra landet øker, og landet må finne seg i at gjeldsrentene øker enda mer enn de ellers ville ha gjort.
På torsdag meldte Standard & Poor’s (for et navn!) at de som satt med greske statsobligasjoner bare kunne vente å få tilbake 30-50 prosent av investeringene sine. Dermed økt renta på to års statsobligasjoner til umulige 26 prosent.
IMF-sjefen Dominique Strauss-Kahn varsler samtidig at den hjelpepakka som etter mye strev ble avtalt for et par uker sia, må mer enn dobles hvis Hellas skal klare seg. Den gang lovte EU-land å bidra med lån på 30 milliarder euro, mens det ble forutsatt at IMF ville gå inn med 10-15 milliarder i tillegg. Men det trengs 100-120 milliarder euro over tre år – melder Strauss-Kahn.
Låna fra IMF og EU-land må gis prioritet etter dagens obligasjonseiere, erkjenner Strauss-Kahn. Ellers vil verken 100 eller 120 milliarder euro gjøre noe inntrykk på finansmarkedene eller overdommerne i Standard & Poor’s.
Panikken brer seg nå både i finansverdenen og blant Europas politikere. Både Portugal, Spania og Italia kan dras med i dragsuget fra Hellas. Renta på statsobligasjoner er på vei oppover for alle tre land, og kredittvurderingene er på vei nedover.
Om 18. mai er skjebnedagen for Hellas, så har Angela Merkel hatt blikket festa på datoen 9. mai. Da er det valg i Nordrhein-Westfalen, den største delstaten i Tyskland med 18 millioner innbyggere. Taper hun det valget, ryker høyre-flertallet i Forbundsrådet, det andrekammeret som den tyske konstitusjonsdomstolen nylig har gitt vetomakt over alt som har med overføring av suverenitet til EU å gjøre.
Angela Merkel har hele tida holdt igjen på å hjelpe Hellas ut av gjeldskrisa. Meningsmålinger tyder på at så mye som 86 prosent av de tyske velgerne er enige med henne. Hellas ut av valutaunionen er bedre enn at tyske penger skal berge den samme valutaunioen.
Den tyske statsministeren var med på kompromisset som regjeringssjefene i EU lanserte for to uker sia. Men hun håpte åpenbart at løftet om å hjelpe Hellas ville få finansmarkedene til å roe seg. Nå er det klart at pengene må på bordet, og mye mer penger enn for to uker sia.
Angela Merkel er tvunget av den dramatiske utviklingen til å gå til Forbundsdagen – og antakelig også til Forbundsrådet – for å be om å doble de tyske låneforpliktelsene til Hellas. Lite tyder på at det er nok. Økonomer siteres allerede på at det vil trengs så mye som 600 milliarder euro for å slukke finansbrannene hvis de sprer seg til Italia, Spania og Portugal.
Samtidig kan det være for seint. For hver dag som går, øker de greske gjeldsproblemene. For hver dag som går, sprer finanspanikken seg langs hele Middelhavskysten til EU. Wolfgang Münchau fra redaktørkorpset i Financial Times skriver i sin siste ukentlige EU-spalte: ”Det blir sagt at ei uke er lenge i politikken, men det er en evighet når finansmarkedene er i ferd med å smelte.”
(Artikkelen ble trykt i Klassekampen fredag 30. april)
torsdag 10. juni 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar