Påbud om lønnsdumping?

Når NHO gjør lønnstrinn 1 til mål – og middel - i lønnskampen

Loven om allmenngjøring av tariffavtaler er det viktigste forsvarsverket mot sosial dumping i Norge. Nå satser NHO på at den loven skal vekk – eller i hvert fall kvistes så mye som mulig.

Påskuddet er de siste dommene fra EF-domstolen. NHO bruker dem som argument for at loven om allmenngjøring er i strid med EU-retten. Disse dommene har skremt tariffnemnda, den nemnda som avgjør om det er grunnlag for å allmenngjøre en tariffavtale, til å legge all allmenngjøring på is inntil den har fått vurdert om allmenngjøringsloven er i samsvar med EU-retten. Det vedtok tariffnemnda sist onsdag.


Dermed må EL & IT-forbundet i beste fall vente enda en god del måneder før den kan få allmenngjort landsoverenskomsten for elektrofag. Kravet ble reist for ett år sia, men behandlingen i tariffnemnda er trenert av NHO og utsatt gang på gang. Utsatt blir også allmenngjøringen av tariffavtaler innen verftsindustrien – noe Fellesforbundet har krevd.

Vedtaket i tariffnemnda er hilst velkommen av NHO, mens LO-sekretær Ellen Stensrud fastslår at allmenngjøringsloven er ”per i dag det viktigste virkemiddelet mot sosial dumping”. Det er faktisk derfor NHO vil ha loven vekk.


I en høringsuttalelse om de to aktuelle allmenngjøringskrava til LO hevder NHO: ”Allmenngjøring vil innebære en restriksjon på den frie bevegelighet av tjenester ved at utenlandske foretak påføres kostnader og andre byrder forbundet med å tilby sine tjenester på det norske markedet.”

Med andre ord: Utenlandske foretak må ha lov til å betale lønninger under minstelønningene i norske tariffavtaler. Det betyr at også norskeide foretak må kunne dumpe lønninger på den måten - hvis de bare sørger for å etablere seg i et annet land.

Men hvorfor er NHO så bekymra for at lønningene i utenlandsregistrerte foretak skal bli for høye? De er jo ikke en gang blant medlemsbedriftene!

Grunnen blir stadig mer tydelig. Alt NHO-ledelsen har sagt og gjort i forhold til sosial dumping de siste åra viser at den har tatt et strategisk veivalg: Den vil bruke lønnsnivået til arbeidsinnvandrere som brekkstang for å bryte ned det norske avtalesystemet


I denne kampen mot tariffavtaler har NHO satt målet oppsiktsvekkende lavt : ”Så lenge norske myndigheter legger til grunn at man kan leve i Norge på de laveste lønnsnivåene i det statlige lønnsregulativet, vil ikke en allmenngjøring som ligger langt over dette kunne sies å være nødvendig i EØS-rettslig forstand.”

Hva dette konkret kan bety, kan en lese i en fersk utredning av jusprofessor Olav Kolstad – en utredning bestilt av NHO: ”Et utgangspunkt for vurderingen av hva som er et minste lønnsnivå for arbeidstagere i Norge, er UDIs vurderinger av hvilken inntekt som er nødvendig for et akseptabelt livsopphold. UDI legger til grunn at lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ reflekterer en inntekt som dekker de mest nødvendige behov.”

Altså: Det UDI er villig til å tilby asylsøkere, må også enhver arbeidsinnvandrer finne seg i. For det er en inntekt ”som dekker de mest nødvendige behov”.

Lønnstrinn 1 betyr ei daglønn på 550 kroner og svarer til ei årslønn på 198.000 kroner. Den slags diskriminering av utlendinger er i strid med mange andre norske lover enn allmenngjøringsloven. Men i den klassekampen som NHO nå har lagt opp til – med ryggdekning fra EF-domstolen – har mottoet blitt: Tvers i gjennom lov til seier!


NHO-advokat Nina Melsom sa allerede i desember, på bakgrunn av Vaxholm-dommen: ”EU-domstolen har satt en klar grense for hva myndighetene og fagforeninger kan gjøre for å hindre såkalt sosial dumping.” (NHOs nettside 19.12)

Hun varsla at hun ville ”lese dommen nøye for å se hvilken betydning den vil ha for den norske allmenngjøringsloven og Tariffnemndas vedtak. Dommen er også interessant sett i forhold til de tiltak myndighetene setter i verk nå det gjelder innsynsrett for tillitsvalgte og påseansvar for oppdragsgivere.”


NHO-ledelsen har åpenbart lest både Vaxholm-dommen og de dommene som har fulgt etter, nøye.

Det begynte i desember 2007 med Vaxholm-dommen som forbyr at foretak etablert i andre land kan pålegges å følge svensk tariff når de utfører oppdrag i Sverige. Den retten svenske fagforeninger har hatt til å sette i gang blokade for å få til tariffavtale med et utenlandsetablert selskap, ble også dømt ulovlig.

Uka etter fulgte Viking Line-dommen som endte med et hemmeligstempla forlik, men som i praksis innebar et forbud mot faglige aksjoner når et rederi vil flagge ut ei ferje til et land med lavere lønninger.

I april falt Rüffert-dommen som fastslår at det er forbudt å kreve tarifflønn ved offentlige byggeoppdrag slik den tyske delstaten Niedersachsen hadde gjort.
I forrige uke ble Luxemburg dømt til å fjerne en lov som gir utenlandske arbeidstakere samme rettigheter i arbeidslivet som innenlandske.


Faktaboks:
Loven om allmenngjøring ble vedtatt i 1993 og var Brundland-regjeringens garanti til LO om at EØS ikke var noen fare for det norske avtalesystemet. Norsk lønn skulle gjelde i Norge også etter at Norge kom med i EØS fra januar 1994. Loven innebærer at en norsk tariffavtale kan utvides til å gjelde alle bedrifter innen en bransje, enten i hele landet eller i deler av landet.

Formålet med loven er ”å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har.”

Loven skal ”hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som samlet sett er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.”

Det er oppnevnt ei tariffnemnd til å avgjøre om tariffavtaler skal allmenngjøres. Der har NHO og LO hvert sitt medlem. I tillegg er det tre ”nøytrale” medlemmer, for tida to jurister og en økonom.


(Artikkelen er trykt i Klassekampen lørdag 28. juni 2008)