Fra euro til drakmer?

Foran valget i april har protestpartiene til venstre 42 prosent på meningsmåling


Hellas er for lengst pressa ut i økonomisk, sosialt og politisk kaos av ytre makter som Merkel, Sarkozy og IMF. Det et demper ikke gemyttene. 45 bygninger ble satt i brann mens nasjonalforsamlingen diskuterte og godkjente de voldsomme innstramningene som EU krever for å låne Hellas enda 130 milliarder euro.

Alexis Tsipras, den 37 år gamle lederen for SVs søsterparti Syriza, krevde nylig at hele krisepakka fra EU og IMF avvises og at Hellas går ut av EUs valutaunion for å erstatte euro med drakmer.

Skjer det, vil et valutasjokk ramme hardt. Halveres drakmene i forhold til euro, dobles all utenlandsgjeld. Synker drakmene til en fjerdedel, firedobles utenlandsgjelda, den gjelda som alt i dag er så stor at den ikke lar seg betjene.

Men den gode sida ved en billig drakme er at alt gresk næringsliv blir mer konkurransedyktig. For å si det enkelt: halveres drakmen i forhold til dagens euro, blir greske bedrifter ”dobbelt” så konkurransedyktige som i dag både utenlands og innenlands. Det kan få i gang den veksten som må til for at gjeld skal betales tilbake.

Men hva slår mest ut, valutasjokket eller bedre konkurranseevne? En overgang til drakmer blir økonomisk balansegang på slakk line – uten sikkerhetsnett.


Aviser og andre medier nord i Europa flommer over av indignasjon over en nasjon som ikke jobber, har lengre ferier og lavere pensjonsalder enn oss andre, og som lever samme glade dager hele året som turister nordfra gjør i noen ferieuker i Egeerhavet.

Så er virkeligheten helt annerledes. Men den blir det verken overskrifter, ingresser eller bildetekster av.
- Grekerne jobber flere timer i året enn noen andre i EU, mange flere enn i de fleste land.
- Den greske befolkningen har heller ikke velta seg i velferdsgoder de ikke har hatt råd til. Andelen av statsbudsjettet som brukes på helsevesen og andre sosiale ytelser har vært klart lavere enn ellers i EU. Det er militærutgiftene – og frykten for Tyrkia – som har drevet statsutgiftene i været.
- Mange snyter på skatten, særlig blant dem som burde betalt mest til statskassa. Til tross for det er de faktiske skatteinntektene over en tredel av nasjonalproduktet og nær oppunder gjennomsnittet i EU.
- Offentlig ansatte sies nå opp i titusenvis – som om de lett kan unnværes fra de jobbene i skoler og sjukehus mange av dem har hatt. Men andelen offentlig ansatte var før krisa på nivå med gjennomsnittet i EU, på rundt en femtedel av arbeidsstyrken


Men mangler og svakheter er også kroniske. Korrupsjonen har vært uutryddelig og en del av dagliglivet, kanskje særlig innen helsevesenet der det er tryggest å ha med seg en ”grå konvolutt” for å få de tjenestene som en gjerne vil ha.

Svakt utbygde, ja ikke-eksisterende, datasystemer lammer effektiviteten både i offentlige etater og i private byråkratier. Både trygderegistre eller eiendomsregistre føres med håndskrift, forteller Financial Times sist onsdag.

Den greske økonomien sank med 7 prosent i løpet av 2011. Dermed var sjetteparten av all gresk næringsvirksomhet vekk i forhold til nivået i 2007. Men det stopper ikke der. Verdensbanken melder at med den innstramningspolitikken som nå kreves, kan gresk økonomi havne 25-30 prosent lavere enn før krisa – før det eventuelt snur. Hvis det snur.

Dette er historisk dramatiske tall. Argentinsk økonomi datt 20 prosent da krisa der slo til i 2001. I USA falt brutto nasjonalprodukt med 29 prosent da mellomkrigskrisa var på sitt verste, og i Russland datt produksjonen med 44 prosent da markedsøkonomien erstatta kommandoøkonomien etter 1990.

I den aktuelle krisa har folk i Latvia opplevd at 24 prosent av det økonomiske livet forsvant etter 2008. Men der har allerede ti prosent av befolkningen dratt vestover for å finne seg arbeid. Det betyr antakelig 20-25 prosent av dem mellom 20 og 40 år.

Så mange grekere har ikke begitt seg på flukt fra arbeidsløshet – ennå. Men arbeidsløsheten er allerede over 20 prosent. Den er dømt til å stige enda mer når offentlig ansatte fortsatt skal sies opp, og når folk flest har mindre penger til kjøp av varer og tjenester fordi det kuttes så hardt i lønninger og pensjoner.

Det siste kravet fra EU er at minstelønna må kuttes med 22 prosent – for at statens gjeld ikke skal fortsette å stige. Det har aldri vært mye å kjøpe for ei gresk minstelønn. Det skal bli mindre.


I april skal grekerne til urnene for å velge ny nasjonalforsamling. De tre partiene til venstre for Papandreous sosialdemokratiske PASOK fikk 42 prosent på en fersk meningsmåling, melder Financial Times. I normale tider samler de sjelden mer enn 12-14 prosent. Det store, stolte regjeringsmaskineriet PASOK har i det siste ligget under 10 prosent.

De tre venstrepartiene har aldri klart å samarbeide. Det tradisjonelt største av dem, kommunistpartiet KKE, er det siste Moskva-tro partiet i Vest-Europa, tro mot det Sovjet som for lengst er på historiens skraphaug.

De tre partiene står skulder ved skulder med protestbevegelsen på gater og torg, men presenterer fortsatt ikke noe felles opplegg for å få Hellas ut av krisa.


Regjeringen har heller ikke lagt fram noen konkret plan for hvordan næringslivet skal komme på fote igjen. Ingen ytre makter, verken EU eller IMF, har forlangt at greske myndigheter må forplikte seg like tungt på en vekstplan for gresk økonomi som for kuttplanen for offentlige utgifter.

Turisme og skipsfart utgjør tredel av den greske økonomien. Få næringer er mer unndratt offentlig styring enn feriereiser og globale skipsfrakter. Der slår internasjonale konjunkturer inn med en tyngde og til tider ingen regjering kan gjøre særlig mye med.

Den 82 år gamle presidenten, Papoulias, melder at han i solidaritet med sine medborgere avstår fra lønna på 300.000 euro. Det monner nok for lite.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 18. februar 2012)