Klassekampen 11. februar 2012

EU-kommisjonen gir blaffen i det norske trepartssamarbeidet om sikkerhet på sokkelen



Vi er ikke forvent med at alt som fins av berørte myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere står med enig front mot en ny EU-lov. Men nettopp det har skjedd overfor et forslag fra EU-kommisjonen til regelverk for olje- og gassvirksomhet til havs.

Det er oljekatastrofen i Mexico-bukta som har gitt støtet til lovforslaget. Det dreier seg om en forordning som skal ordrett inn i nasjonale lovverk og som skal dekke alle havområdene til EU, det vil si både Middelhavet, Svartehavet, Østersjøen og Nordsjøen.

Siden EU forutsetter at forordningen skal inn i EØS-avtalen, vil den i så fall også gjelde på norsk sokkel helt opp til det som måtte komme av olje- og gassutvinning langt nord i Barentshavet

Med full støtte fra oljemyndighetene våre har LO sammen med alle fagforbund på sokkelen gått sammen med alle instanser innen oljebransjen om å protestere mot forordningen.

I et felles posisjonsdokument fra bransjen og fagforbunda datert 30. januar uttrykkes det ”bekymring for at forslaget i virkeligheten vil undergrave det velfungerende norske sikkerhetssystemet”.

Fra fagbevegelsen er underskriverne LO-forbunda Industri Energi og Fellesforbundet sammen med Safe, DSO (Sjøoffisersforbundet og Maskinistforbundet) og Lederne. Underskriver gjør også Norsk Industri, Oljeindustriens landsforening, Byggenæringens Landsforbund og Norges Rederiforbund.

Posisjonsdokumentet hevder at forslaget til forordning ikke tar hensyn til de mangesidige og teknisk kompliserte utfordringene som offshorebransjen står overfor.

Forslaget etablerer et detaljert regelverk som skal være det samme overalt til tross for at forholdene omkring offshorevirksomhet er svært forskjellig i havområder som spenner fra Svartehavet til Nordsjøen med hensyn til havdybder, geologiske forhold, temperatur og værforhold. Oljebrønnene langs norskekysten kan ikke møtes med nøyaktig samme sikkerhetsopplegg som oljebrønnene i Middelhavet og i Østersjøen.

Posisjonsdokumentet legger vekt på at hvis forordningen tas inn i norsk lov, vil det kreve en stor og unødvendig ombygging av et velfungerende reguleringsregime med god indre sammenheng.

Samarbeidet og samhandlingen mellom arbeidere, arbeidsgivere og reguleringsmyndigheter er søylene i det norske helse- og sikkerhetssystemet på sokkelen. Dette trepartssamarbeidet er avgjørende for å utvikle kontinuerlige forbedringer innen det regelverket som myndighetene har fastlagt.

Posisjonsdokumentet fra petroleumsbransjen og fagforbunda er særlig tydelig på to punkter:

- Offshorevirksomheten preges av stadige endringer i teknologi og organisering av arbeidet. Et rigid, sentralt regelverk er ikke tilpassa utfordringer som stadig endrer seg. Sikkerhetsoppleggene må stadig endres i takt med slike endringer, og det fanges godt opp av det smidige norske trepartssamarbeidet.

- Forslaget til forordning vil effektivt redusere innflytelsen til de ansatte, og det tar ikke hensyn til den aktive medvirkningen fra ansatte som norsk lov krever. Forordningen gir ikke verneombud noen rolle og sier ingen ting om den samarbeidskulturen som må utvikles for å oppmuntre ansatte til å si i fra når de oppdager mangler ved sikkerheten.


Posisjonsdokumentet kritiserer også forslaget til forordning for at det vil føre til uklare ansvarsforhold både for sikkerhetsberedskapen, for kriseplanleggingen og for oppryddingen etter en ulykke. Det uttrykkes særlig uro over at sikkerhetsansvaret flyttes fra bransjen til offentlige tilsyn.

Forslaget til forordning gir EU-kommisjonen myndighet til å endre de konkrete reglene i anneksene til forordningen. Det vil, ifølge posisjonsdokumentet, i praksis gi EU-kommisjonen ubegrensa makt over sikkerhetsregelverket.

Dette er et demokratisk problem siden det ikke forutsettes noen rådspørring med bransjen og fagforeningene. Enda verre er det fordi forslaget kan føre til sviktende kvalitet i sikkerhetsarbeidet fordi erfaringene og kompetansen innen offshorevirksomheten ikke utnyttes.

EU-kommisjonen legger fram tall som skal vise at risikoen kan halveres hvis forordningen vedtas. Det Norske Veritas (DNV) har stikk motsatt konklusjon: anslaget til EU-kommisjonen er helt urealistisk.

Posisjonsdokumentet konkluderer med at forslaget til forordning trekkes tilbake – alternativt at det endres slik at Norge kan videreføre det reguleringsopplegget ”som vi vet har fungert bra i Nordsjøen”.

Og som et tilbud – eller kanskje et spark – sies det i siste setning: ”Vi er villige til å dele våre erfaringer gjennom mer enn 40 år i den videre prosessen”


Per Rune Henriksen, Arbeiderpartiets statssekretær i Olje- og energidepartementet, har i et foredrag i Stavanger Næringsforening sagt at Regjeringen ”ikke kommer til å bøye av” og at den ”vil bruke alle de midlene vi har for å stanse dette”. (E24 3.februar 2012)

Han sa videre at regulering av sikkerhet er et nasjonalt ansvar og at EU mangler kompetanse på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid offshore. Regjeringen kommer i første omgang til å argumentere med at forordningen ikke hører hjemme i EØS, det er ikke EØS-relevant.

Fra britisk hold er det gitt uttrykk for de samme holdningene, både fra petroleumsbransjen, fra fagbevegelsen og fra regjeringen.

På norsk side har Bellonas Frederic Hauge og Europabevegelsens Paal Frisvold offentlig gitt sin støtte til EU-kommisjonen i dette spørsmålet. Men de to har da også EUs lengste armer inn i det norske samfunnet.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 11. februar 2012)