Kampen mot postdirektivet

Posten har fortsatt enerett til å få brev under 50 gram fram til alle postkasser i Norge. Denne eneretten har gjort det mulig å opprettholde den såkalte ”enhetsportoen”, at det koster like mye å sende brev fra Lindesnes til Nordkapp som innen en bydel i Oslo.

EUs 3. postdirektiv krever at Posten mister denne eneretten, men EØS-avtalen gir oss retten til å reservere oss mot å ta slike direktiv inn i norsk lov.

SV og Senterpartiet har gjort det klart at de vil gå mot å ta postdirektivet inn i norsk lov. Arbeiderpartiet nøler med å fortelle hva det mener. I regjeringserklæringen Soria Moria II står det bare: ”Vi vil innhente kunnskap og utrede konsekvenser av en eventuell implementering av direktivet.”

*

Postkom, fagforbundet for postansatte, har i lengre tid ført en aktiv kampanje mot å godta postdirektivet. Det er en kampanje som prøver å mobilisere motstand langt utover de postansatte. (Kampanjenettstedet er postdirektivet.no) Ei Facebook-gruppe har alt 1600 medlemmer.

Postkom satser på at kampen mot postdirektivet kan vinnes hvis alle som rammes, kaster seg inn i en felles kampanje for å kreve at Norge må reservere seg mot postdirektivet. Forbundet prøver å nå fram til fagforeninger i andre forbund, til bedrifter og lokale industriforeninger, bondelag og lokale miljøforeninger, partilag og kommunestyrer – kort sagt til alle som vil hindre at posttjenestene blir dyrere og sjeldnere.

NorgesBarometeret fikk i juni 2009 svar fra over 1500 kommunestyrerepresentanter om hvordan de mener regjeringen bør forholde seg til postdirektivet. Av dem som hadde et standpunkt, ville over 60 prosent bruke reservasjonsretten. En fjerdedel ville utsette direktivet, og bare en av ti mente at direktivet bør innføres fra 2011. Det var flertall for å bruke reservasjonsretten i samtlige partier unntatt Høyre.

*
Også i andre land er det uro om postliberaliseringa. Copenhagen Economics overleverte nylig en rapport til samferdselsministeren som bekrefter utredninger fra EU-hold. I flere land har postlønninger blitt halvert, og det er en massiv overgang fra heltid til deltid – og til kontraktører.

Uroen over endringene kommer lovlig seint mange steder. Men slik er det ofte. Da tillitsvalgte for europeiske postansatte i april møtte Andrew Chapman som har ansvar for postbransjen i EU-kommisjonen, var svaret en skuldertrekning: ”Dere har min fulle sympati. Men våre hender er bundet. På grunn av det politiske systemet er det ingen ting vi kan gjøre. Det EU har vedtatt, kan ikke endres.” /Aktuell.no 30.6.10)

UNI Europa Post og Logistikk prøver å samordne motstanden blant postansatte, og Postkom holder nær kontakt med det som skjer derfra. I Storbritannia har det vært store streiker, og i mange land demonstrerer de postansatte. Også enkelte regjeringer begynner å angre på hva de har vært med på. Ringvirkningene kan bli store hvis Postkom vinner kampen i Norge.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 25. september 2010)