mandag 24. november 2008

Pensjoner på anbud

Kan forvaltningen av kommunale tjenestepensjoner forbeholdes norske selskap?

EU-kommisjonen har reist sak mot Tyskland i EF-domstolen fordi tyske kommuner har inngått avtaler om forvaltning av tjenestepensjoner uten at slike oppdrag er lagt ut på anbud i hele EU. Det er ingen grunn til at tyske tjenestepensjoner skal være forbeholdt tyske pensjonskasser, mener EU-kommisjonen.

De tyske reglene for tjenestepensjon innebærer at den enkelte ansatte sjøl velger hvor stor del av lønna som skal avsettes som innskudd til en tjenestepensjon. Øvre grense er 4 prosent av lønna. Deretter forhandler arbeidsgiver og fagforening om hvilken pensjonskasse som skal forvalte disse pensjonsinnskuddene.

Denne ordningen gjelder både privat og offentlig sektor, men EU-kommisjonen har gått til sak mot kommunale arbeidsgivere fordi private selskap ikke er pålagt noe slikt anbudskrav. Det er 110 tyske byer som overstiger terskelverdien, og som derfor skulle ha lagt forvaltningen av de tariffavtalte tjenestepensjonene ut på anbud.


Tyske kommuner bruker etter avtale med de ansattes organisasjoner enten kommunale forsikringsselskap eller Tysklands største offentlige bank- og forsikringsselskap, ”Sparkassen-Finanzgruppe”, til å forvalte pensjonsinnbetalingene.

Slike avtaler med de lokale fagforeningene vil EU-kommisjonen ha slutt på. Forvaltningen av tjenestepensjonene skal ut på anbud i hele EU. Kravet vil så være at billigste anbud skal velges.

Midt i det globale finanskaoset som vi nå virvles inn i, virker dette mer enn meningsløst. Bør kommuner og ansatte virkelig se seg om etter det selskapet som lover å være billigst, eller er det større grunn til å velge det mest solide og tillitvekkende selskapet?

Sparkassen-Finanzgruppe består av 630 ulike lokalbanker og lokale forsikringsselskap og er en gigant med 370.000 ansatte. Men det er overveiende offentlig eid – og provoserer åpenbart EU-kommisjonen ekstra mye av den grunn.


Det at lønningene er fastlagt gjennom tariffavtaler, har ifølge EU-kommisjonen ingen betydning og viser til EF-domstolens praksis som ”entydig” innebærer at det ikke er noe ”generelt forbehold for avtalefrihet” i EU-retten.

EU-kommisjonen fastslår i tillegg at den avtalefriheten som fastslås i den tyske grunnloven ikke opphever plikten til å legge forvaltningen av tariffavtalte tjenestepensjoner ut på anbud.


Den tyske regjeringen håper på støtte i hvert fall fra Danmark, Sverige og Østerrike som alle har pensjonsordninger som likner på den tyske. I Sverige har alle de store organisasjonene både for lønnstakerne og for de offentlige arbeidsgiverne reagert på utspillet til EU-kommisjonen. De frykter at hvis EU-kommisjonen får medhold i EF-domstolen, kan det ramme også andre deler av forhandlingsretten i arbeidslivet.

Både på privat og offentlig side har organisasjonene i det svenske arbeidslivet forlangt at regjeringen går ut med støtte til den tyske regjeringen i forbindelse med behandlingen i EF-domstolen. De mener at spørsmålet om anbud må avgjøres av partene i arbeidslivet og ikke av EF-domstolen.


Også i Danmark har alle hovedorganisasjonene i offentlig sektor, både for de ansatte og for kommunene, gått inn for at den danske regjeringen må gi sin støtte til Tyskland i denne saken.

- Det er et angrep på den medbestemmelsen danske lønnstakere har over sine egne pensjoner, hevder en talsperson i FTF, det største fagforbundet for offentlig ansatte: ”Våre pensjonskasser er eid av medlemmene, men hvor blir det av medbestemmelsen hvis et spansk aksjeselskap overtar sjukepleiernes pensjoner?”


I Norge er KLP (Kommunal Landspensjonskasse) den viktigste forvalteren av tjenestepensjonene i kommunesektoren og for helseforetakene. Drøyt 330 kommuner og fylkeskommuner, nesten 30 helseforetak og 2300 kommunale bedrifter har lagt pensjonsordningen sin til KLP. Noen få kommuner har egne pensjonskasser. De øvrige kommunene lar private livsforsikringsselskap forvalte pensjonsordningene sine. Hvis en kommune vil flytte forvaltningen av pensjonene til et annet selskap, gjelder reglene om offentlige anskaffelser.

Hvis EU-kommisjonen vinner fram i rettssaken mot Tyskland, er det helt uvisst om norske kommuner og helseforetak også tvinges til å legge forvaltningen av pensjonsinnskuddene ut på anbud i hele EU- og EØS-systemet.


Det kan føre til at en viktig norsk finansinstitusjon svekkes, og at deler av pensjonsmarkedet overtas av selskap som det i praksis ikke går an å stille andre krav til enn at de skal drive billigst mulig. Om de drives ut fra samme mål til langsiktig trygghet som KLP har gjort, har en ikke lenger noen garanti for.

I juni kunne KLP melde at selskapet har trukket investeringene sine ut av et femtitall selskap, fire på grunn av korrupsjon, fem for brudd på faglige rettigheter, seks for brudd på andre menneskerettigheter og åtte for grove miljøsynder. I tillegg har KLP trukket seg ut av elleve tobakksprodusenter og 19 våpenprodusenter.

Vil krav om å følge opp etiske retningslinjer kunne stilles hvis norske kommuner må legge forvaltningen av pensjonsinnskuddene sine ut på åpent anbud i 30 EU- og EØS-land? Det er ikke EF-domstolen bedt om å vurdere, og det er ingen ting i EUs anbudsregler som skulle tilsi at det skulle være mulig.

For dem som har pensjonene sine i KLP, kan det i dagens finanskaos – der forsikringsselskap over hele verden står på randen av konkurs - også telle at styret i KLP kan pålegge eierne (kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og kommunale bedrifter) å skyte inn ekstra egenkapital dersom det er nødvendig for at selskapet skal klare pensjonsforpliktelsene sine.

Slike garantier kan verken EU-kommisjonen eller EF-domstolen gi på vegne av selskap som vinner anbudskonkurransen med et særlig billig tilbud.

(Artikkelen er trykt i Klassekampen lørdag 1. november 2008)

1 kommentar:

Karin sa...

Dette var tankevekkende! Har det skjedd noe i denne saken pr.januar 2010? Nå er det flere norske kommuner som står i ferd med å legge pensjonene ut på anbud.