Til kamp mot EF-dommen!

EF-domstolen gjør lønnsdumping til en grunnfrihet på EUs indre marked


- Det var fem dommere i Rüffertsaken, tre fra Øst-Europa. Hvorfor har de tre samme lønn som de andre? Spørsmålet stilte en tysk bygningsarbeider på en konferanse i Berlin i begynnelsen av juli.

EF-domstolen har felt fire dommer som har rysta tysk fagbevegelse og stilt den overfor grunnleggende veivalg. Det kom klart fram på en stor konferanse arrangert av Verdi, det store fagforbundet innen tjenestesektoren, i samarbeid med WSI, forskningsinstituttet til tysk LO.

Temaet var det som på tysk kalles tarifftroskap (Tariftreue). Tarifftroskap betyr at ved offentlige anbud må gjeldende tariffavtaler følges av alle som legger inn tilbud. Slik skal en sikre at alle tilbyderne konkurrerer på like vilkår. Anbudskonkurransen skal dreie seg om andre forhold enn lønn.

I tillegg til Berlin har nesten alle delstatene i vest innført krav om tarifftroskap, lønn i henhold til gjeldende tariffavtale, ved alle offentlige anbud.


Bakgrunnen er at det tyske arbeidslivet for lengst er brutt sammen i et kaos av lavlønnskonkurranse. Bedrifter med tariffavtaler kommer i stigende grad under press fra konkurrenter som driver uten avtale. I flere bransjer ligger tariffbestemt minstelønn på 6-7 euro i timen, den laveste er helt nede på 4,71 euro – eller rundt 38 kroner timen.

I en slik situasjon er det ikke nok å være i full jobb. Hundretusener i full jobb må ha sosialhjelp for å klare seg.


Det store spørsmålet på konferansen var derfor: Kan lønn på nivå med tariffavtale fortsatt kreves ved offentlige anbud?

Juridisk er svaret nei. Det har EF-domstolen avgjort. Men hva kan gjøres politisk?

Til forskjell fra Norge var det ingen som forsøkte å bagatellisere betydningen av dommene til EF-domstolen, verken fra faglig hold eller fra forskersida. Sosialdemokratiske tillitsvalgte og fagbevegelsens egne forskere sa rett ut det som sosialdemokratiske statsråder i Norge og våre egne FAFO-forskere minst av alt kunne finne på å si: ”Dette finner vi oss ikke i. Et sånt EU vil vi ikke ha!”


På konferansen i Berlin sto de fram to dager til ende, ledende tillitsvalgte fra bransje etter bransje, arbeidsrettseksperter fra juridiske fakulteter og fra rettsvesenet, sammen med arbeidslivsforskere og en av toppsjefene i ILO. Alle var enige: EF-domstolen snur opp-ned på den arbeidsrettslige situasjonen i Europa. Det som er kjempa fram av generasjoner med fagorganiserte, avskaffes av et organ som ikke står ansvarlig for noen demokratisk valgt forsamling.

Situasjonen i et titalls bransjer ble presentert, fra byggebransjen, avfallsnæringen og skoleverket til arbeidsfeltet for humanitære hjelpeorganisasjoner. Generalsekretæren for EPSU, paraplyorganisasjonen for offentlige ansatte i Europa, og talspersonen fra Euro-LO falt inn i samme toneleie: Disse dommene gjør fagbevegelsens krav om et sosialt Europa umulig. Blir de stående, blir EU aldri noe mer enn det kapitalens Europa som markedsfrihetene definerer.

To avvikende og unnvikende røster skilte seg ut. Det var én talsmann for EU-kommisjonen og én for det tyske arbeids- og sosialdepartementet. Det var dødsstille i salen mens de holdt på – med svakere stemme enn noen av de andre. De hadde nok en dårlig sak.


Her er et noen glimt fra debatten:
- Forfatningsdomstolen har fastslått at kravet om tariffavtale ved offentlige anbud er i samsvar med den tyske forfatningen. (Caroline von Bechtolsheim, arbeidsrettsekspert)
- EF-domstolen anerkjenner organisasjonsrett og streikerett som grunnleggende rettigheter, men tømmer dem for innhold i forhold til markedsfrihetene. (Eva Kocher, doktorgrad i arbeidsrett)
- Utstasjoneringsdirektivet gir ikke lenger noe vern mot lønnsdumping. (Florian Rödl, arbeidslivsforsker)
- ILO-konvensjon 94 oppmuntrer til økt produktivitet ved å utelukke lønnskonkurranse ved offentlige oppdrag. (Hoffer, ILO)
- Euro-lLO vil ha faglige rettigheter sidestilt med markedsfrihetene i en egen protokoll knytta til EU-traktaten (Catelene Passchier, Euro-LO)
- Det var fem dommere i Rüffertsaken, tre fra Øst-Europa. Hvorfor har de samme lønn som de andre? (Wolfgang Jägers, tillitsvalgt fra IG Bau (bygning))
- Anbud uten tariffkrav tvinger humanitære hjelpeorganisasjoner til lønnsdumping. (Marion Leonardt, tillitsvalgt)
- Det fins pedagogiske vandrearbeidere som tar vikarjobber for 1200 euro i måneden. (Ulrich Kreuzberg, tillitsvalgt fra utdanningssektoren)
- Løsningen må være offentlig minstelønn for alle som jobber i Tyskland. (Frank Bsirke, forbundsleder, Verdi)
- De fire dommene har ført til en legitimasjonskrise. (Wolfgang Däubler, Tysklands ledende arbeidsrettsprofessor)
- Dommene gjør opprinnelseslandsprinsippet mer truende for det tjenestedirektivet som skal inn i lovverket innen 2010. (Carola Fischbach-Pyttel, generalsekretær for EPSU – og dermed for 8 millioner offentlig ansatte i Europa)
- Dommene fører til et ombygd Europa. Det er derfor ingen hjelp i å slåss for detaljendringer. (Frieder Otto Wolf, professor og miljøpolitisk grasrotaktivist i over 30 år)


Til forskjell fra i Norge vurderes dommene både usentimentalt og krystallklart i Tyskland. Slik oppsummeres Rüffert-dommen av utredningsavdelingen til Forbundsdagen:

”Tarifftroskap ville bety at byggefirma fra andre EU-land måtte tilpasse sine lønnsvilkår til lønnsnivået i de tariffavtalene som gjelder der hvor byggeoppdraget skal utføres. Da ville utenlandske firma miste den konkurransefordel de har på grunn av lavere lønnskostnader. Men EF-domstolen anser nettopp denne konkurransefordelen som en del av grunnfrihetene som skal virkeliggjøre det indre markedet”.

Det betyr brutalt nok at lønnsdumping skal være en grunnfrihet på EUs indre marked. Det skal ikke være lov for offentlige myndigheter å sette minstestandarder for hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde ved deres egne byggeoppdrag.

(Artikkelen er trykt i Klassekampen lørdag 26. juli 2008)