Angrefrist i EØS?

En friere flyt av kjæledyr over grensene kan spre sjukdommer både til dyr og mennesker

Oppslag i NRK har retta søkelyset mot innførsel av hunder fra utlandet. Bakgrunnen er at Mattilsynet ved en tilfeldighet fant ut at en hund innført fra Romania hadde brakt med seg den farlige hundeparasitten tungeorm (Linguatala serrata) som aldri har vært konstatert i Norge. Det fins ifølge Mattilsynet ingen metode for behandling av hunder som rammes av denne parasitten.

Norge har vært fri for mange dyresjukdommer som andre europeiske land strir med. De har navn som sier de fleste av oss lite (babesiose, brucellose, leishmaniose, leptospirose). Sjukdomene fins foreløpig ikke i Norge, og mange av dem er zoonoser, de kan overføres fra dyr til menneske.

Mattilsynet er spesielt bekymra for at vi skal få rabies (hundegalskap) og en særlig plagsom dvergbendelorm her til lands, en parasitt som kan overføres til mennesker og kan da gi alvorlig leverskade.


Det er EUs såkalte kjæledyrforordning fra 2003 som åpna for en friere flyt av kjæledyr over grensene.Hensikten var å gjøre det enklere å ta med seg sine egne kjæledyr på reiser til og fra andre europeiske land. Forordningen ble presentert for Stortingets Europautvalg (EØS-utvalget het det den gangen) slik: ”Rettsakten tar sikte på å harmonisere dyrehelsemessige krav ved ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr innen EU og for slik forflytning til EU fra tredjestater.”

Det betyr at ingen land kan stille strengere krav enn de som forordningen fastlegger. Forordningen skjøv for eksempel til side kravet om at en hund måtte stå i karantene for å slippe inn i Norge – om det så var etter en tur til Danmark.

Regjeringens ”spesialutvalg for landbruk” der Mattilsynet var med, fant forordningen ”relevant og akseptabel” – som det står hver gang Norge ikke reserverer seg mot en ny rettsakt fra EU. Forordningen ble godkjent på vegne av Norge av Stortingets EØS-utvalg 9. juli 2005 – midt i fellesferien der møter ikke holdes med mindre minst en fjerdedel av EØS-utvalget ber om det. Det var det ikke.


Det sakspapiret ikke sa noe om, var at når det blir enklere å ta med hund på utenlandsferie, blir det også enklere å innføre hunder som en skaffer seg i andre land.

Noe kontroll er det fortsatt: Hunder og katter som skal krysse grenser, må ha et ID-merke og en helseattest som bl.a. viser at de er vaksinert mot rabies og har vært i gjennom en fersk nok behandling mot dvergbendelorm. Det er dokumentene som sjekkes, ikke hundene. Det er ikke betryggende siden det stadig oppdages falske dokumenter.

Det er blitt en betydelig import av hunder fra land som Spania, Portugal, Hellas og Romania. Ifølge Verdens helseorganisasjon er dette land med store bestander av løshunder og med tilsvarende store sjukdomsbelastninger. Mattilsynet melder at flere dyresjukdommer er kommet til Norge med importerte hunder.

De siste dagene er det særlig importen fra Romania som har kommet i søkelyset. Der har kontrollen med løshunder brutt fullstendig sammen. Bare i hovedstaden Bucuresti ble 8348 mennesker behandla mot rabies i fjor. Ifølge Mattilsynet på Gardermoen er det innført rundt 200 hunder fra Romania.

Der samles løshunder inn og plasseres i hundegårder med minimalt stell. Derfra organiseres adopsjon til mottakere i Nord- og Vest-Europa. Hva som er oppriktig dyrevern og hva som er kynisk business er vanskelig å bedømme på avstand. Videoer fra hundegårder overfylt med radmagre hunder spres på nettet i håp om at noen skal forbarme seg over hundene.

Tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk, skriver på nettsida til Mattilsynet at denne hundeimporten betyr ”en betydelig økt risiko for at det kommer nye parasitter og sykdommer inn til landet. 70-75 prosent av nye menneske-sykdommer kommer fra dyr, svine- og fugleinfluensa er eksempler på det.”

Mattilsynet har derfor bedt både Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet om å gjennomføre en risikovurdering av denne importen av kjæledyr.

Vi andre burde risikovurdere hele kjæledyrforordningen. Vi kunne ha reservert oss mot forordningen i 2005 og gjort det klart at vi ville ha rett til å praktisere en strengere kontroll enn det EU-statene gjør. Men nå når vi ser konsekvensene av forordningen, gir ikke EØS-avtalen oss lenger noen rett til reservasjon.

Det bør vi gjøre noe med. Debatten om alternativ til dagens EØS-avtale er i full gang. En stadig mer nødvendig endring av denne avtalen er å få til en angrefrist når nye rettsakter tas inn i EØS. Avtalen må gi oss rett til å reservere oss mot en rettsakt også når vi ser hva konsekvensene faktisk er. Ikke bare på forhånd – før konsekvensene er synlige.


Kjæledyrforordningen er en variant av den såkalte veterinæravtalen som EU påtvang Norge i 1998. Avtalen innebar at Norge måtte avskaffe den veterinære grensekontrollen med import av levende dyr og av kjøtt, fisk og meieriprodukter fra EØS-området.

Dette skjedde i en situasjon hvor effektiv veterinærkontroll ble stadig vanskeligere og derfor også viktigere: Økende internasjonal handel betyr at farlig biologisk materiale spres raskere og i stadig større omfang over alle grenser. Det dreier seg både om bakterier, virus, sopp og parasitter og om insekter og planter som ødelegger den økologiske balansen når de havner i nye miljøer.

Det var derfor Brundtland-regjeringen ga denne garantien da den ville ha EØS-avtalen godkjent i Stortinget i oktober 1992:
“All handel med dyr og dyreprodukter mellom Norge og de øvrige EØS-land vil bli underlagt grensekontroll på samme måte som i dag, og muligheten for å sette dyr eller vareparti i karantene forblir uforandret. Dette vurderes som avgjørende for opprettholdelse av vår gunstige dyrehelse.” (St.prp.nr. 100 (1991-92) s. 126)

Den garantien holdt bare i seks år - inntil et flertall på Stortinget godkjente veterinæravtalen i desember 1998.

(Trykt i Klassekampen lørdag 12. mai 2012)