Medbestemmelse svekkes

Friere flyt av arbeidsplasser med forslaget til SPE-selskap


EU-kommisjonen syns fortsatt det er for få firma som har virksomhet i mer enn ett EU-land. For fire år sia innførte EU en ordning med ”europeiske selskap”, såkalte SE-selskap, spesialsydd for slike firma. Men slike SE-selskap måtte være både børsnoterte og store, med en aksjekapital på minst 120.000 euro.

EU-kommisjonen er særlig bekymra fordi så få små og mellomstore bedrifter verken slår seg sammen på tvers av grenser eller etablerer filialer i andre land. Det er 23 millioner slike små og mellomstore bedriftene i EU. De utgjør 99 prosent av alle bedrifter og har 97 millioner ansatte. Det er 70 prosent av arbeidstakerne i EU.

Da er det ynkelig at bare fem prosent av dem har virksomhet i mer enn ett land – mener EU-kommisjonen.

For å bøte på dette la EU-kommisjonen i august fram et forslag til forordning som vil innføre en ny type ”europeisk aksjeselskap” beregna på det som kalles små og mellomstore bedrifter. Det stilles likevel ikke noe tak på hvor stort et selskap kan være. Derimot er det en forutsetning at selskapet ikke er børsnotert..

De nye aksjeselskapene forkortes til SPE (Societas Privata Europea) og blir rett og slett et alternativ til vanlige aksjeselskap som dannes etter nasjonale lover i det enkelte land. For det er heller ikke noen forutsetning at et SPE-selskap opererer i mer enn ett land.

Et viktig formål med forslaget er at det skal bli enklere å opprette et aksjeselskap. Aksjekapitalen trenger for eksempel ikke være mer enn én euro. Det er et kraftig brudd på det som har vært gjengs krav til aksjekapital i de enkelte EU-land – da bortsett fra i Storbritannia som har satt kravet nettopp til én euro. Gjennomsnittlig ligger krava på rundt 10.000 euro i vestlige EU-land og rundt 4.000 euro i østlige. I Norge trengs det en aksjekapital på 100.000 kroner for å stifte et aksjeselskap.

Hvis forslaget til forordning vedtas, betyr det at det for eksempel i Tyskland blir tre muligheter: Det kan dannes aksjeselskap etter tysk lov, det kan dannes SPE-selskap etter reglene i det nye EU-forslaget, og det kan dannes SE-selskap hvis selskapet er børsnotert og har virksomhet i flere EU-land.


Et viktig formål er at det skal være enklere å flytte virksomheten til andre land, flytte hovedkontoret til et annet land, fusjonere med selskap i andre land. Det oppnås fordi et SPE-selskap ikke trenger å forholde seg til 27 ulike nasjonale regelverk når det gjelder det viktigste lovgrunnlaget for virksomheten.

EF-domstolen har fastslått at et selskap kan være registrert i et annet land enn der selskapet har sin hovedvirksomhet. Det følges opp av forslaget til SPE-forordning. Et SPE-selskap kan være registrert i ett land, ha hovedkontoret i et annet og ha sin virksomhet og de fleste ansatte i et tredje.

Dette har ført til bekymring for at det fremme sosial dumping og regelshopping. Et konsern med virksomhet i mange land følger naturligvis nøye med på hva slags lønninger og arbeidsvilkår som godtas i de enkelte land, hva slags skatteregler som fins og hvor effektive offentlige tilsyn er når en skal avgjøre hvor virksomheten skal foregå, hvor den skal utvides og hvor den skal bygges ned.

Det har også vært bekymring for det lave kravet til aksjekapital. Det kan utløse mange lettvinte selskapsdannelser og kan virke lite betryggende på alle som skal ha noe med slike selskap å gjøre.


Alle slike bekymringer avvises av EU-kommisjonen i en utredning av hvordan SPE-selskap kan komme til å fungere. (Feasibility Study of a European statute for SMEs) Derimot er utredningen prisverdig klar på det punktet som plager fagbevegelsen i mange land mest – frykten for at regelverket kan brukes til å vri seg unna ordninger for medbestemmelse for de ansatte.

Reglene for medbestemmelse varierer sterkt fra land til land. I Sverige skal ansatte ha representant i styret for selskap med mer enn 25 ansatte. I Danmark er grensa satt ved 35 ansatte, i Tsjekkia og Slovakia ved 50 ansatte, i Nederland ved 100 ansatte, i Ungarn ved 200 ansatte, i Tyskland og Slovenia ved 500 ansatte og i Luxemburg ved 1000 ansatte. I Norge er terskelen satt til 30 ansatte.

Etter forslaget til forordning skal reglene for medbestemmelse følge reglene i det landet der SPE-selskapet er registrert. Men et viktig trekk ved forordningen er at den gjør det svært enkelt for et SPE-selskap å flytte registreringen til et annet land. Det betyr at et SPE-selskap kan spekulere i å registrere seg i et land uten regler om medbestemmelse for de ansatte - eller bestemme seg for å omregistrere seg til et slikt land. Da hjelper det ikke om virksomheten for øvrig foregår i land der de ansatte har gode ordninger for medbestemmelse.

Ett forbehold tas likevel i forslaget til forordning. Hvis et SPE-selskap flytter registreringen til et land med svakere – eller ingen - ordning for medbestemmelse, skal det forhandles om hvordan medbestemmelsen skal organiseres dersom minst tredjeparten av de ansatte bor i det landet der selskapet har vært registrert. Hvis forhandlingene ikke fører fram til noen avtale i løpet av ett år, fortsetter den tidligere ordningen for medbestemmelse.


EU-kommisjonen erkjenner at dette kan føre til at ordninger for medbestemmelse svekkes, men ”eksessiv proaktiv harmonisering innført autoritært” er det ikke politisk ryggdekning for i EU. Og i tillegg er forholdet mellom ledelse og ansatte i små selskap så tillitsfullt at formelle ordninger for medbestemmelse ikke trengs!

Det kan ha lange utsikter med å få vedtatt denne forordningen. Den fremmes med hjemmel i artikkel 308 i EU-traktaten. Det er den såkalte ”gummiparagrafen” som må brukes når det skal vedtas en EU-lov som ikke har konkret traktathjemmel. Men da må vedtaket være enstemmig i EU-rådet. EU-kommisjonen må ha drevet et godt forarbeid hvis det skal gå glatt i denne saken.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 29. november)