Er 249 ansatte smått?

EU-kommisjonen vil ut av krisa ved å forenkle regelverket for det meste av arbeidslivet.


EU-kommisjonen la i november fram et dokument om å ”styrke vekstevnen i små og mellomstore bedrifter”. Det skal skje ved å ta vekk store deler av det regelverket som alle bedrifter har vært underlagt til nå. Dokumentet er stappfullt av ideologi omkring prinsippet om ”Tenk Smått Først” fra den såkalte Småbedriftsloven.

Det vises til at små og mellomstore bedrifter er avgjørende for utviklingen av næringslivet. Etter norske forhold er de ikke helt små. Det dreier seg om bedrifter med mindre enn 250 ansatte og med en omsetning på under 50 millioner euro (ca. 390 millioner kroner). Disse bedriftene utgjør 99 prosent av alle bedrifter i EU og står for mer enn 75 prosent av sysselsettingen i privat sektor.

Det er foreløpig ikke et forslag til lovgivning som er lagt fram, bare en samling idéer definert som en rapport fra EU-kommisjonen. Mange av idéene kan fylles med ulikt innhold – og det er nok lang vei fram til vedtak.

Noen forslag er bra, for eksempel forslag om å forenkle regelverket omkring anbud ved offentlige anskaffelser. Andre forslag kan ha noe for seg for de helt små bedriftene, for eksempel de med under 10-15 ansatte.


Fra faglig hold er det retta skarp kritikk mot opplegget fra EU-kommisjonen. Mistilliten mot systemet i Brussel er nå så grunnleggende at en ser angrep som det beste forsvar. Bedrifter med under 250 ansatte er en så stor del av arbeidslivet at fagbevegelsen roper varsko over at det regelverket som er kjempa fram i hard kamp mellom regjeringer og med arbeidsgivernes organisasjoner, ikke lenger skal ha full gyldighet.

Lederen for dansk LO, Hans Børsting, har i en høringsuttalelse reagert sterkt: ”De påtenkte initiativene fra Kommisjonen kan bli totalt ødeleggende for helt nødvendig beskyttelse av de ansatte i små og mellomstore danske bedrifter.”
Danske arbeidslivseksperter har fulgt opp med advarsler mot at opplegget til EU-kommisjonen vil føre til en todeling av forholdene på store og små arbeidsplasser, og at det vil fremme sosial dumping der hvor fagbevegelsen står svakest til å forsvare arbeidstakernes rettigheter.

Det er ofte i de små bedriftene at problemene med arbeidsmiljøet er størst. Der er færre organisert i fagforeninger som kan ta hånd om vernearbeidet. En stor andel av arbeidsulykkene skjer nettopp på de mindre arbeidsplassene, fastslår EUs organ for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, EU-OSHA

I Sverige har alle de tre store fagorganisasjonene, KO, TCO og Saco gått inn for at ”regjeringen med kraft tilbakeviser” forslaget til EU-kommisjonen. I en fellesuttalelse fastslår de at vernet om arbeidsmiljøet skal gjelde alle arbeidstakere enten de jobber i store eller små bedrifter.


EU-kommisjonen foreslår blant et femtitall idéer at små og mellomstore bedrifter kan fritas for deler av utstasjoneringsdirektivet, fra et direktiv om ergonomi, blant annet om tunge løft og fra regelverket om kreftfarlige stoffer. Det er vanskelig å lese ut av teksten hva dette skal bety i praksis, men uklarheten demper ikke debatten.

Fra faglig hold er en redd for at bedrifter med under 250 ansatte skal unntas fra de lønnsreglene som gjelder arbeidstakere utstasjonert i et annet land. De tre svenske fagorganisasjonene frykter at hvis de fleste svenske bedrifter unntas fra viktige deler av utstasjoneringsdirektivet, vil det kunne få alvorlige konsekvenser for utstasjonerte arbeidstakere. Svært få av dem jobber i selskap med over 250 ansatte. Det samme gjelder dem som leies ut fra bemanningsselskap.

I byggebransjen er det særlig mange firma med under 250 ansatte. Det danske forbundet for bygge- og anleggsbransjen, BAT-kartellet, mener at opplegget til EU-kommisjonen vil kunne undergrave store deler av EU-reguleringen for alt arbeidsliv i bransjen. De firmaene som er for store til å slippe unna dagens regelverk for arbeidslivet, vil få et sterkt motiv til å dele opp virksomheten i flere selskap.

EU-traktaten gir ikke EU myndighet til å vedta annet enn minstekrav når det gjelder arbeidsmiljøet. I Sverige og Danmark er fagbevegelsen derfor særlig provosert av et opplegg EU-kommisjonen kaller ”gold plating”. Det innebærer at land som stiller sterkere krav enn EUs minstekrav, skal pekes ut som land som henger etter i forenklingen.


Nøkternt vurdert er det vanskelig å tro at EU-kommisjonens forslag til regelforenkling virkelig kan bli vedtatt – i hvert fall ikke for en så stor del av EU næringsliv som alle bedrifter med under 250 ansatte.

Det er nok både partier og regjeringer rundt om i EU som vil støtte alt som ”letter byrdene” for et næringsliv i krise. Men et vedtak krever kvalifisert flertall i Ministerrådet.

Dette betyr at vedtak kan hindres av land med 88 stemmer i Ministerrådet. De tre nordiske EU-statene har til sammen 24 stemmer. Går de sammen med land som Tyskland, Østerrike, Nederland og Belgia, har de akkurat de 88 stemmene som skal til for å hindre at en slik ”forenkling av regelverket” for arbeidslivet kan vedtas.

Ender ideene til EU-kommisjonen likevel i en EU-lov, er den antakelig EØS-relevant. EU forventer i så fall at loven skal inn det norske lovverket. Men det er vanskelig å tenke seg at EU-loven kan vedtas som noe annet enn et minimumsdirektiv. Det betyr at Norge må kunne opprettholde samme regler for store og små bedrifter hvis det er politisk flertall for det her i landet.

Faren er naturligvis at næringsorganisasjonene vil kreve at norske ”småbedrifter” må ha samme konkurransevilkår som ”småbedrifter” i EU-land – og at mange nok norske partier gir etter for et slikt press.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 7/1-2012 )