Ny irsk omkamp

De eneste i EU som får stemme, får stemme to ganger hvis de stemmer nei

Neste fredag går irske velgere til valgurnene for å stemme over om de skal godta Lisboa-traktaten. Det gjorde de også i juni 2008. Da stemte flertallet nei. Det var et plagsomt nei for EU-systemet siden alle endringer av EU-traktaten må godtas av alle medlemsland. Dermed måtte hele Lisboa-traktaten legges på is.

“Løsningen” ble sjølsagt at de irske velgerne får stemme en gang til. “Alle” regner med at det nå vil bli ja-flertall. Meningsmålingene det siste året har da også vist at det har vært et stort og stabilt ja-flertall. Opinionen har svingt rundt 50 prosent ja og 25 prosent nei.

Ny nerve er kasta inn i sluttspurten da en måling sist tirsdag, offentliggjort i Irish Sun, viste et like klart nei-flertall. Men den målingen er foreløpig en enslig svale.

De 27 regjeringssjefene i EU har med en serie presiseringer forsøkt å imøtekomme en del av de bekymringene som fikk irske velgere til å stemme nei i 2008:
- Lisboa-traktaten er ikke til hinder for den irske nøytralitetspolitikken.
- EU-vedtak om skatt krever fortsatt enstemmighet.
- Abortspørsmål og familiepolitikk er fortsatt et nasjonalt anliggende.

Men disse forsikringene endrer ikke Lisboa-traktaten. Slik var den i juni 2008, og slik er den fortsatt. Det siste punktet bekreftes av de katolske kirka. Bispekonferansen har fastslått at en katolikk kan stemme ja eller nei med like god samvittighet.

Det som har endra seg siden folkeavstemningen i juni 2008, er at Irland er kasta ut ei krise like alvorlig som den på Island, og mye av samme grunner: hemningsløs spekulasjon fra banksjefer i nær symbiose med hel- og halvkorrupte politikere.

Det mest usikre foran folkeavstemningen neste fredag er derfor hvordan krisa vil slå ut. Arbeidsløsheten har skutt i været, lønninger og pensjoner kuttes, skatter, avgifter og egenandeler økes, boliggjelda blir uhåndterlig, og framtida virker dyster.

I denne situasjonen kommer de vanlige skremslene. Det irske medlemmet av EU-kommisjonen, McCreevy, truer med at internasjonal kapital vil vende ryggen til Irland hvis det blir nei-flertall.

Ja-sida inisterer på at det tryggeste er å stemme ja: nå må vi ikke stelle oss slik at vi irriterer Brussel . Men samtidig er regjeringa til Brian Cowen så upopulær at mange vil stemme nei i protest mot den.


Av partiene i det irske parlamentet er det bare Sinn Fein som sier nei til Lisboa-traktaten. Media er entydig og ensidig på ja-sida. Det er også lederne innen industri og næringsliv.

Det amerikanske handelskammeret i Irland blander seg også inn og oppfordrer velgerne til å stemme ja. Hvilken vei en slik oppfordring vil slå ut, kan være uvisst. Flere av de ledende amerikanske selskapene har drevet aktiv fagforeningsknusing - slik de er vant til hjemmefra.

Organisasjonene innen landbrket anbefaler et ja, og meningsmålinger tyder på at innpå 80 prosent av bøndene er enig i det.

Fagbevegelsen er splitta. LO-ledelsen og en del offentlige fagforeninger oppfordrer som i fjor medlemmene til å stemme ja. Det gjør denne gang også SIPTU, det største fagforbundet med over 200.000 medlemmer.

SIPTU var på nei-sida i 2008 fordi det ikke kom garantier fra Brussel som kunne sikre faglige rettigheter mot nye dommer fra EF-domstolen. Viking Line-, Laval-, Rüffert- og Luxemburg-dommene skremte den irske fagbevegelsen like grunnleggende som de skremte faglige miljøer ellers i Europa.

Noen garantier for hevdvunne faglige rettigheter kan ikke den irske regjeringen vise fram denne gangen heller. Da regjeringssjefene i EU møttes til toppmøte i juni, vedtok de riktig nok en “høytidelig erklæring”, ja, den kaller seg sjøl “a solemn declaration”, om at faglige rettigheter er viktige og verdifulle. Men en slik erklæring endrer ikke en flik av det rettsgrunnlaget som EF-domstolen har lagt til grunn for dommene sine.

Det er SIPTU-ledelsen klar over, men med en lengre redegjørelse anbefaler den likevel at medlemmene stemmer ja. Hovedargumentet er at det hjelper ikke å avvise Lisboa-traktaten. Dommene ble felt på grunnlag av EU-traktaten slik den er i dag. (Se www.siptu.ie.) At et irsk nei til Lisboa-traktaten kan bidra til å øke det politiske presset for å hindre nye Laval- og Rüffertdommer, legger SIPTU-ledelsen ikke vekt på.

Andre forbund har derimot gått aktivt inn på nei-sida, blant annet elektrikerforbundet TEEU med 45.000 medlemmer og Unite med 85.000 medlemmer innen industri, transport, bygg & anlegg. Unite har blant annet stilt kontorplass til rådighet for nei-miljøene i lokalene sine sentralt i Dublin.


Da Lisboa-traktaten ble avvist i juni 2008, var det andre gang de irske velgerne sa nei til en traktatendring. Forrige gang var i 2001 da flertallet stemte nei til å godta Nice-traktaten. Nice-traktaten skulle sikre at de største EU-land kunne beholde kontrollen over EU sjøl om det kom inn mange nye medlemsland fra Øst-Europa.

Året etter ble det ja-flertall ved en ny folkeavstemning om den samme Nice-traktaten. De irske velgerne fikk vite at utvidelsen østover var avhengig av at de stemte ja, og at Irland ville få status som annenrangs medlemsland hvis det fortsatt ble nei-flertall.

De irske velgerne er de eneste velgerne i EU som fikk anledning til å stemme over Nice-traktaten, og som får lov til å stemme over den Lisboa-traktaten som alle euro-eliter i alle EU-land framstiller som helt avgjørende for Europas framtid. De får til og med lov til å stemme to ganger – siden de stemte nei første gangen.

Lisboa-traktaten svekker Irlands innflytelse i EU. I det viktigste beslutningsorganet, Ministerrådet, har Tyskland hatt fire ganger så mange stemmer som Irland. Lisboa-traktaten vil fra 2014 gi Tyskland 16 ganger så mange stemmer. Samtidig vil traktaten gi EU beslutningskompetanse på 105 nye saksfelt. Det bidro til at flertallet av de irske velgerne sa nei til Lisboa-traktaten 12. juni 2008.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 26. september)