Alternativene til EØS

Underkastelsen under EU gjør EØS til en avtale det ikke fins maken til i verden.


På torsdag la prosjektet med det lange navnet ”Alternativer til dagens EØS-avtale” fram sin hovedrapport. Det ligger en mening bak navnet. Det fins for det første mange alternativ til den EØS-avtalen vi i dag har. For det andre ligger det i navnet at EØS-avtalen verken er uforanderlig eller urokkelig.

Dette alternativprosjektet spør om det fins alternativ til den EØS-avtalen vi har i dag, om det fins en handlefrihet vi utnytter for dårlig, om EØS-avtalen kan reduseres i omfang der hvor den rammer norske interesser klarest - eller om den bør erstattes av en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale med EU. Bak prosjektet står blant annet LO-forbund som Fagforbundet, Fellesforbundet, EL- & IT-forbundet, LO-avdelingene i flere byer, Nei til EU, Natur og Ungdom, Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget.

Gjennom EØS er Norge knytta til EU på fire håndfaste måter:

1. Norge binder seg til hele EUs lovverk for det indre markedet: regelverket for den frie bevegelsen av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, den frie etableringsretten og konkurranselovgivningen.

2. Norge binder seg til all framtidig lovgivning som EU kommer til å vedta for det samme indre markedet – uansett hva som kan bli vedtatt.

3. Norge har bundet seg til å sette til side alle norske lover, forskrifter og administrative beslutninger som er i strid med EU-traktatens grunnleggende prinsipper eller med en EU-lov for det indre markedet – både de som gjelder i dag og alle som kommer til å bli vedtatt en gang i framtida.

4. Norge har godtatt å bøye seg for de tolkningene av traktater og lover som EU-domstolen og EU-kommisjonen har foretatt – og alle de framtidige tolkninger av traktater og lover som de kan komme til å gjøre.


Denne underkastelsen under EU gjør EØS til en avtale det ikke fins maken til i verden. Over 200 land handler med andre land. Ingen av dem handler eller investerer på bakgrunn av noe som likner på EØS-avtalen.

Mer enn 150 land har et regelmessig handelssamkvem med EU. EU har ikke inngått noen EØS-liknende avtale med noen andre enn med de tre EØS-statene Norge, Island og Liechtenstein.

Det bør gi god grunn til å tenke over om det er dagens EØS-avtale som er den nødvendige ordningen av det økonomiske forholdet mellom EU og Norge.


”EØS-avtalen er ikke til å leve med slik den er i dag.” Det hevder både EU-tilhengere og EU-motstandere. Det er tre hovedmuligheter for å endre på situasjonen:
- Norge kan gå inn som medlem av EU.
- EØS-avtalen kan endres slik den tjener norske interesser bedre.
- Norge kan si opp EØS-avtalen.


Alternativrapporten tar for seg i alt åtte konkrete alternativ til dagens EØS-avtale. Alternativet EU-medlemskap er i dag fjernere enn noen gang og får minst oppmerksomhet i rapporten.

Et annet alternativ som diskuteres, er å utnytte handlefriheten innen EØS-avtalen bedre enn vi gjør i dag. Dette diskuteres grundig av det utvalget som i januar la fram den offentlige utredningen om Norges avtaler med EU. Alternativrapporten går inn på enda flere muligheter for å utnytte handlefriheten både til å påvirke beslutninger i EU og til å gjennomføre EU-vedtak vi her i Norge er best tjent med, men uten endringer i sjølve avtalen.

Deretter går alternativrapporten over til å diskutere hvordan EØS-avtalen kan endres. Det skisseres endringer i to ulike retninger:

1. En utvida EØS-avtale: EU-Rådet lanserte i desember et forslag om å endre EØS-avtalen slik at den omfatter flere saksfelt og slik at avtalen kan virke mer automatisk enn i dag. Det ville i så fall bli en EØS-avtale nærmere medlemskap i EU, men uten mer medbestemmelse enn i dag, kanskje mindre.

2. Et slankere EØS: Ideen her er å endre avtalen slik at vi får vekk det som provoserer norske interesser mest. Det kunne for eksempel være
- Å få rett til å stille strengere krav til produkter ut fra helse- og miljøhensyn enn det EU tillater,
- Å få rett til unntak fra EUs anbudskrav på enkelte områder, for eksempel i kollektivtransporten,
- Å få likestillingspolitikken ut av EØS.
- Å sikre at EØS-regler ikke kan gripe inn mot faglige rettigheter og inngåtte tariffavtaler

EØS-avtalen kan sies opp med ett års varsel – hvis det er flertall for det i Stortinget. Hva kan da komme i stedet for EØS-avtalen?

Det mest ytterliggående alternativet er at det økonomiske forholdet til EU reguleres av det handelsregimet som omspenner så godt som all handel i verden, WTO-systemet. Både Norge og EU er medlem av WTO. Det betyr at WTO-reglene vil regulere handelen mellom Norge og EU fra første øyeblikk etter en oppsigelse av EØS-avtalen. For de fleste land er det de reglene som regulerer handelen med EU.

Men det er sannsynlig at både EU og Norge vil ønske en avtale som går utover det som WTO-reglene fastsetter. EU inngår handelsavtaler med stadig flere land, ikke bare i Europa, men også med land rundt Middelhavet og med land lengre unna (Mexico, Sør-Afrika). Det samme gjør Norge gjennom de frihandelsavtalene som EFTA inngår med land i andre verdensdeler.

Alternativrapporten stiller opp tre mulige avtalevarianter:
a. En handelsavtale av det slaget vi hadde med EU fra 1973 og som sikra tollfri handel med industrivarer begge veier mellom Norge og EU. Denne avtalen er aldri oppsagt. Hvis EØS-avtalen sies opp, gjelder fortsatt handelsavtalen – modifisert med de endringene som er kommet gjennom WTO-regelverket.
b. En mer omfattende handels- og samarbeidsavtale på områder som begge parter er tjent med
c. En regional avtale mellom EFTA og EU.


(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 17. mars 2012)