Norge endrer EU utafra

OECD-rapport hyller Norge som miljøpolitisk foregangsland

OECD la 19. mai fram en 200 siders gjennomgang av miljøutviklingen og miljøpolitikken i Norge (”Environmental performance Reviews, Norway 2011”) , ti år etter den forrige evalueringsrapporten i 2001. Hovedbudskapet er at Norge har spilt en pionerrolle i utviklingen av internasjonal miljøpolitikk og vært en “spydspiss” på mange områder av miljøpolitikken.

Dette er sterkt i strid med det bildet som den norske ja-sida stadig står fram med. Den hevder at Norge henger etter EU i miljøpolitikken og at de fleste forbedringene av norsk miljøpolitikk “kommer fra Brussel”.

Om utviklingen etter 2001 sies det i OECD-rapporten: ”Norge fortsetter å utvikle sin kapasitet som pioner innen flere sider av miljøpolitikken.” Norge har prioritert områder som ”klimaendring, biomangfold, havmiljø, avfallsforvaltning og kjemikalieforvaltning”. Men samtidig er det fortsatt uløste saker som økte klimagassutslipp, truede arter, vannforvaltning, landbrukslandskap og stadig stigende avfallsmengder.

OECD-rapporten gjør et særlig poeng av at Norge påvirker EUs miljøpolitikk uten å være medlem av EU. "Selv uten å være medlemsland i EU har Norge påvirket EUs miljøpolitikk, og har på en del områder innført krav som er strengere enn de EU har fastsatt." Rapporten beskriver Norge som en «leder» i utviklingen av EUs miljøpolitikk på enkelte områder, blant annet for kjemikalier og maritim politikk.

Norge påvirker EU også gjennom det nordiske samarbeidet, spesielt i forhold til forurensning og klimautfordringer i nordområdene. Sammen med andre nordiske land har Norge vært viktig for å få til en global konvensjon mot kvikksølvforurensning og mer ambisiøse globale mål for persistente organiske miljøgifter (POPs).


OECD-rapporten trekker også fram Norges rolle som internasjonal ”spydspiss” bl.a. i arbeidet for et globalt bindende kvikksølvregime, i arbeidet med rettigheter for u-land knyttet til bruk og patentering av genressurser og i de internasjonale klimaforhandlingene.

Rapporten sier at de norske målene for kutt i klimagassutslipp er i særklasse og er mer ambisiøse enn EUs. ”Norge anses som ett av bare to utviklede land (det andre er Japan) med et mål for utslippsreduksjon som er forenlig med å holde den globale oppvarmingen innen to grader av før-industrielle nivåer.”

Men tilslutningen til EUs kvotehandelssystem begrenser den nasjonale handlefriheten i klimapolitikken. OECD-rapporten sier det slik. ”Norge står overfor en stor utfordring i å nå sine ambisiøse mål for klimakutt innenlands innen rammen av EUs kvotesystem som skal dekke 50 % av Norges utslipp etter 2012”. Den kvoteprisen som forventes fram til 2020 vil ikke være høy nok til at den stimulerer til store nok kutt fra norske bedrifter.

Energiavgiftene er høyere enn i de fleste OECD-land og mye høyere enn EUs minstekrav. CO2-avgifter brukes også i større grad enn i EU og ligger på et høyere nivå.


Norge er ifølge OECD-rapporten best i Europa på gjenvinning og ombruk. Norge har bl.a. gått mye lenger enn det EUs deponidirektiv tilsier, ved å innføre et forbud mot å deponere nedbrytbart avfall i Norge i 2009. I tillegg til Norge er det bare Tyskland som har innført et slikt forbud mot deponi.

OECD-rapporten framhever at Norge går foran EU med krav til innsamling og resirkulering av elektrisk avfall og elektroniske produkter, såkalt EE-avfall. Norge er det første landet i Europa som tilbyr gratis innlevering av EE-avfall. I motsetning til EU stilles det ikke krav om at den som leverer avfall må kjøpe en tilsvarende mengde nye produkter. Ordningen omfatter også langt flere produkter enn EUs ordning. Norge samler inn åtte ganger så mye avfall som det EU-direktivet krever når det gjelder EE-avfall. Dette er særlig viktig fordi EE-avfallet utgjør en stadig større del av problemavfallet.

Rapporten fra OECD gir Norge ros for fiskeriforvaltningen. Norge har lyktes bedre enn EU med bærekraftig beskatning av fiskeriressursene. Samarbeid med Russland ”og noe mindre suksessfullt med EU” har bidratt til å gjenopprette viktige fiskebestander.

Norge har også lenge hatt et forbud mot utkast av fisk, har fått til internasjonale forbud mot slike utkast og forbud mot bunnfiske i sårbare områder i Nordøst-Atlanteren. Det ser nå ut til EU kan komme etter på dette punktet.

Rapporten fastslår også at naturmangfoldloven går utover EUs habitat-direktiv. Dette direktivet er ikke “EØS-relevant” fordi det ikke har noe med det indre markedet å gjøre. Mange på ja-sida har likevel argumentert sterkt for at Norge likevel burde ta direktivet inn i norsk lovgivning fordi det angivelig skulle være bedre enn vår egen naturmangfoldlov. Det har nå OECD-rapporten rundig tilbakevist.

Det en i tillegg overser, er at vi i samme øyeblikk som vi tar habitatdirektivet inn i norsk lovgivning, underkaster oss en EU-domstol som i de fleste saker setter fri-flyt-direktivene over all annen EU-lovgivning.


Vi får fra tid til annen gladmeldinger fra norske EU-tilhengere om at nå må Norge stramme inn en ny miljøregel fordi EU krever det. Det en aldri forteller, er at i alle miljøsaker der EU "totalharmoniserer" regelverket sitt, der forbyr EØS-avtalen Norge å heve norske standarder på eget initiativ.

Regelverket "totalharmoniseres" hver gang EU vedtar et miljø-, helse- eller sikkerhetskrav til et produkt som kan selges på et marked. Argumentet for at det må være slik, er at dette produktet ellers ikke ville være sikret fri flyt på EU- og EØS-markedet. Miljøstandarder for produkter kan altså i dagens Norge ikke forbedres på annen måte enn ved at EU bedrer sin lovgivning.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 13. august 2011.)

Andre slags miljøkrav, som krav til luftkvalitet, drikkevann osv. vedtas som minstekrav. Ethvert land kan stille strengere krav enn dem EU har stilt. Slike krav hindrer ingen vareflyt. Der har Norge full handlefrihet.