Må Hellas gi opp euro?

Gresk økonomi er i akutt krise. Det er et innenlandsk problem – er svaret fra EU.

På torsdag la den greske regjeringen fram et opplegg for å få ned det enorme underskuddet på statsbudsjettet i løpet av tre år. Det skal skje ved harde kutt i offentlig sektor og ved økte skatter og avgifter. Det skal kuttes ekstra mye i helsevesenet og i forsvaret.

En sånn hestekur forlanger EU-kommisjonen og alle de andre finansministrene i EUs valutaunion. Det forlanger også ”markedene” hvis Hellas skal kunne låne penger til noe annet enn ei skyhøy rente.

Men som det meldes i Financial Times: innstramningsplanen til regjeringen gjorde ikke noe inntrykk på ”markedene”. Den kan gjøre inntrykk på grekere flest.

Ved valget i oktober feide sosialdemokraten George Papandreou til side den konservative regjeringen til Kostas Karamanlis med løfte om å få Hellas ut av krisa ved å straffe de rike og hjelpe de fattige. Det er det mange velgere som fortsatt husker.

Hovedgrunnen til at den konservative regjeringen til Kostas Karamanlis tapte valget, var at den hadde kjørt gresk økonomi i grøfta. Ingen steder ellers i EU var statsfinansene så ute av balanse.



Valutaunionen til EU bygger på at ingen medlemsland skal ha større underskudd på statsbudsjettet enn tre prosent av BNP (bruttonasjonalproduktet). Karamanlis-regjeringen hadde kjørt underskuddet opp i både 6 og 7 prosent og fikk stadige krav fra EU-kommisjonen om å stramme inn.

Den store smellen kom rett før jul. Da ble det klart at EU i årevis var ført bak lyset av de greske statistikkmyndighetene. Papandreou måtte erkjenne at underskuddet på statsbudsjettet var så stort som 12,7 prosent av BNP. Ingen andre EU-land er i nærheten av et slikt underskudd.

EU-kommisjonen krever at dette årlige underskuddet skal ned i tre prosent innen 2013. Det krever dramatiske kutt i offentlige utgifter – og at en del skatter og avgifter økes betydelig. Så kraftige innstramninger vil kaste langt flere ut i arbeidsløshet og øke de sosiale forskjellene. Arbeidsløsheten er alt oppe i 10 prosent – målt så offisielt som det går an i Hellas.

Papandreou møter fort seg sjøl i døra med en slik innstramningspolitikk. Det blir ikke lett å stramme inn slik at det bare er de rike som straffes, mens de fattige hjelpes. Fagbevegelsen har varsla full kamp hvis lønninger og trygder rammes.

Denne uka er avgiftene på tobakk og alkohol økt, og det er innført en skatt på salg av eiendommer. Fagforbundet for statsansatte har allerede varsla streik 10 februar hvis det kommer flere innstramningstiltak.



Men Papandreou har knapt noe valg. Den greske statsgjelda er på topp i EU – like høy som den italienske. Den ventes å øke i løpet av 2010 fra 113 prosent av BNP til 125 prosent. Det kan bli vanskelig å betjene ei slik gjeld hvis rentenivået etter hvert stiger mot mer normale høyder.

Det kan bli ekstra vanskelig fordi det også her er ”dyrt å være fattig”. En regjering som må ut på lånemarkedet for å skaffe inndekning for store løpende underskudd på statsbudsjettet, blir nøye kredittvurdert av mulige långivere. I dagens situasjon må den greske regjeringen betale langt høyere rente enn de fleste andre EU-regjeringer. Går det ille nok, ender det med at ingen vil kjøpe greske statsobligasjoner.



I denne situasjonen kan ikke Hellas vente økonomisk støtte utafra – verken fra EU eller fra IMF. Det fikk riktig nok EU-landet Latvia for et år sia – både fra EU og fra IMF. Årsaken er at Hellas er medlem av EUs valutaunion. Det er ikke Latvia.

Valutaunionen til EU er basert på en slags ”frihet under ansvar”. I en valutaunion kan ingen regjering tillate at en annen regjering slipper pengesekken løs i en vanskelig situasjon. Da blir denne regjeringen ”gratispassasjer” i forhold til andre regjeringer som holder igjen på utgiftene sine. Den bevilger seg i så fall en vekst som de andre regjeringene avstår fra.

EU har lovfesta denne gjensidige disiplineringen med den såkalte ”stabilitetspakten”. Det er den som krever at underskudd på statsbudsjettet ikke må være større enn tre prosent.

Dette har som konsekvens at Hellas ikke kan vente pengestøtte fra EU eller fra andre EU-land når landet er i krise. For det ville føre ekstra penger inn i gresk økonomi og ha samme virkning som om pengene kom fra et underskudd på statsbudsjettet.

EU erkjenner at situasjonen i Hellas er problematisk, ”men det er et innenlandsk problem som må løses med innenlandske avgjørelser” – som det ble sagt av det svenske formannskapet i EU før jul.

Hellas kan heller ikke få økonomisk hjelp fra IMF – av samme grunn. Ekstra penger inn i gresk økonomi gir ikke den innstramningen som de femten andre finansministrene i valutaunionen forlanger.

IMF er invitert til Hellas for å få gjort skattesystemet mer effektivt. Men både statsministeren og finansministeren forsikrer stadig at en ikke vil gå til IMF for å få økonomisk støtte.



Slik er medlemskapet i valutaunionen blitt ei tvangstrøye for den greske regjeringen. Statsminister Papandreou forsikrer stadig, seinest på onsdag, at Hellas ikke kommer til å bryte ut av valutaunionen. Skulle det noen gang bli aktuelt, vil slike forsikringer garantert bli gitt helt til det siste.

Men EUs stolte valutaunion står også maktesløs i denne situasjonen. ”De offentlige finansene i Hellas og andre kriserammede medlemsland stiller valutaunionen overfor en svært alvorlig utfordring.” sa Olli Rehn, en sannsynlig økonomikommissær i den nye EU-kommisjonen, i en utspørring i EU-parlamentet. Men EU-kommisjonen har ikke andre virkemidler enn å pålegge den greske regjeringen å få ned underskuddet på statsbudsjettet raskest mulig. Av hensyn til den indre solidariteten i valutaunionen.

”Stabilitetspakten er del av løsningen, ikke av problemet” er eneste trøst som Barroso, presidenten for EU-kommisjonen, har hatt å gi grekerne.


(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 16. januar 2010)