Verre for varslerne!

Forretningshemmeligheter må det bli mer av – og de må vernes bedre, syns EU-kommisjonen

Et forslag til EU-direktiv om forretningshemmeligheter skaper debatt. Direktivet skal beskytte slike hemmeligheter bedre enn i dag.

70 organisasjoner står bak et felles opprop med krav om at forslaget endres. Organisasjonene frykter at direktivet vil gjøre det vanskeligere for forbrukere, arbeidstakere, forskere, journalister og varslere å få «pålitelig tilgang til viktig informasjon som er i allmenn interesse».

Oppropet er underskrevet av forbrukerorganisasjoner, helse- og miljøorganisasjoner i tillegg til den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) og ETUC (Euro-LO). Mange av underskriverne er paraply-organisasjoner på sitt felt, noen med et hundretall medlemsorganisasjoner rundt om i Europa.

I oppropet kritiseres direktivet for å anlegge en altfor vid definisjon av hva som er en forretningshemmelighet: «Nesten alt innen et selskap» kan bli kalt en forretningshemmelighet, sies det.

De 70 organisasjonene begrenser for sin del forretningshemmeligheter kraftig: Det skal bare dreie seg om opplysninger «som er kommersielt fordelaktige for den tredjepart som skaffer seg, sprer eller bruker» disse opplysningene.

Et annet krav er at direktivet styrkes med sikringstiltak og unntak som sørger for at opplysninger som er i offentlig interesse, nettopp ikke kan vernes som forretningshemmeligheter

Direktivet åpner også for at et stort register av juridiske verktøy og framgangsmåter stilles til rådighet for selskap som vil gå rettens vei for å verne forhold de vil holde hemmelig. Det betyr vel samtidig et varig vern av advokatjobber.

Direktivet garanterer derimot ikke noe vern for varslere eller journalister. Blir det en rettssak, må varslere og journalister vise at «anklagen for å ha røpet en forretningshemmelighet var nødvendig og i offentlig interesse». Ikke alltid lett å vise dersom en hærskare av langt bedre betalte advokater insisterer på det motsatte.

ETUC (Euro-LO) legger vekt på at direktivet kan gjøre det vanskeligere å skifte jobb. En ansatt kan kvie seg for å søke jobb på samme saksfelt av frykt for å bli mistenkt for å kunne røpe forretningshemmeligheter. Dette gjelder særlig dem med stor dyktighet og høy faglig kompetanse – og kan «begrense både karrieremuligheter og mobiliteten på arbeidsmarkedet».

Oppropet peker også på at selskap innen helse, miljø og mattrygghet kan komme til å avvise åpenhet og innsyn med henvisning til direktivet. Den farmasøytiske industrien argumenterer f.eks. for at all utvikling av medisiner og medisinsk utstyr må ses på som forretningshemmeligheter.

Motsatt trenger både helsemyndigheter, forskere, helsepersonell og pasienter åpenhet både om tilsiktede og utilsiktede virkninger av de ulike medisinene og behandlingsmåtene.

På miljøsida bør situasjonen være klarere. Aarhus-konvensjonen til FN forbyr offentlige instanser å beskytte hemmelighold av miljøskadelige utslipp og krever aktiv spredning av informasjon som borgerne trenger for å foreta informerte miljøvalg.

Derfor krever de 70 underskriverne at utslipp til jord, vann og luft ikke kan være forretningshemmeligheter. Det bør heller ikke holdes hemmelig hvilke kjemikalier som fins i plast, klær og renseprodukter. Det samme gjelder aktiviteter som kan skade miljøet eller folks helse.

Store konsern, og særlig de transnasjonale med virksomhet i mange land, har i flere år pressa på for å få til internasjonale regelverk for forretningshemmeligheter. I USA har de organisert seg i pressgruppa TSC (Trade Secrets Coalition) og i Europa i TSIC (Trade Secrets & Innovation Coalition). I TSIC finner en storkonsern som Alstom, DuPont, General Electric, Intel, Michelin, Nestlé og Safran.

USA har gjennomgående hatt et strengere regelverk for forretningshemmeligheter enn land i Europa, og det er først nå at EU legger opp til å utvikle et felles regelverk. I USA jobbes det, både fra handelspolitikerne og fra konsernsida, for å få inn regler om forretningshemmeligheter i TTIP, den store handelsavtalen som EU og USA forhandler om. Derfor haster det for EU å avklare hva en skal forhandle ut fra.

Men utfordringene er større enn før. Nyvinninger sprer seg på mange måter i dag, både nårdet dreier seg om nye produkter og om nye produksjonsprosesser. Det er mer arbeidsinnvandring på kryss og tvers, ikke minst blant toppfolk med særlig fagkunnskap. Mange avanserte varer produseres på lisens helt andre steder enn der patentet først ble tatt ut. Samtidig blir produksjonskjedene lengre, slik at mange flere enn før kan ha kjennskap til forhold som konkurrenter kan være interessert i.

 Det offisielle formålet med direktivet om forretningshemmeligheter er å oppmuntre til «innovasjon og kunnskapsdeling» på EUs indre marked.

I dette ordparet om innovasjon og kunnskapsdeling ligger det samme spenning som omkring patentlovgivningen. Retten til patent skal gi patenthaveren trygghet for at ikke en konkurrent stikker avgårde med inntektene fra oppfinnelsen. Samtidig kan det ta lengre tid før det patenterte produktet blir satt i produksjon i stor skala hvis ikke patentinnehaveren kan skaffe seg kapital nok til noe slikt.

For patenter balanseres denne spenningen nettopp ved at patentet vanligvis gjelder i tjue år. Noen slik formell tidsbegrensning fins ikke for forretningshemmeligheter.

EU-kommisjonen la fram forslaget til direktiv i november 2013, og EUs Ministerråd behandla det i mai 2014. Direktivet har i vår vært til diskusjon i justiskomiteen til EU-parlamentet, der det etter planen skal voteres over i mai. Det er lagt opp til plenumsbehandling i EU-parlamentet til høsten. Hvis vedtaket i parlamentet avviker fra vedtaket til Ministerrådet, blir det nye runder fram og tilbake i 2017.

 

Siden direktivet er såkalt «EØS-relevant», melder regjeringen i et EØS-notat at det er «stor grad av samsvar» mellom EUs direktivforslag og den norske rettspraksisen på området.

 (Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 2. mai 2015)