tirsdag 20. desember 2011

Med straff ut av krisa?

Krisekaoset skal løses ved å bøtelegge de regjeringene som har minst penger

I løpet av september vedtok EU den såkalte ”six-pack”-reformen: seks lover som skal hindre framtidige gjeldskriser. Det skal skje ved å underkaste statsbudsjettene i de 27 medlemsstatene nøye kontroll – og ved å straffe regjeringer som ikke klarer å holde de nye reglene.

Forslag til statsbudsjett skal heretter sendes til EU-kommisjonen seinest i april hvert år. EU-kommisjonen skal vurdere om forslaget har en ”makroøkonomisk balanse” som er ”forsvarlig” sett fra Brussel.

Blir budsjettforslaget godkjent av EU-kommisjonen, går det videre til EU-rådet der de 27 finansministrene møtes. Går det greitt også der, kan budsjettforslaget legges fram for det nasjonale parlamentet for endelig vedtak – eller sandpåstrøing.


Fra og med 2012 kan statene ikke øke utgiftene fra år til år mer enn veksten i nasjonalproduktet. Det betyr at de aldri kan øke det offentlige forbruket mer enn det private. Øker de utgiftene mer enn veksten i nasjonalproduktet, kommer det en advarsel fra EU-kommisjonen, og hvis merutgiftene ikke er fjerna innen sju måneder, må regjeringen betale en straff på to promille av brutto nasjonalprodukt (bnp).

To promille kan høres lite ut, men som bot kan det svi. For Norge ville det i 2011 ha betydd en bot på 5,4 milliarder kroner. Hele budsjettet til Miljøverndepartementet vårt er i år 4,9 milliarder kroner.


Høy statsgjeld er ei plage på ethvert statsbudsjett. Jo større gjeld, jo større er rentebelastningen. Finansmarkedene er dessuten sånn skrudd sammen at også renta øker jo større statsgjelda er blitt.

Men plagene stopper ikke der. For nå skal EU øke vanskene for land med stor gjeld. EU har lenge hatt som krav at statsgjelda ikke må være større enn 60 prosent av bnp. Det var ett av opptakskrava for å bli med i valutaunionen, ett av de krava som greske regjeringer juksa så grovt med. Ikke bare greske forresten, også italienske, franske og tyske sneik seg inn i valutaunionen blant annet ved å selge statseiendommer for å få ned statsgjelda.

Nå kreves det at alle land med statsgjeld over 60 prosent av bnp, må få ned gjelda med minst en halv prosent hvert år (en halv prosent som årlig snitt over en 3-årsperiode). Hvis det ikke lykkes, er straffen på to til fem promille av bnp avhengig av hvor mye en mislykkes.


Heretter er det ikke bare budsjettunderskudd og statsgjeld som kan føre til straff. EU-kommisjonen setter opp et helt nytt overvåkingssystem for å spore opp straffbare ”ubalanser”. Det er satt opp terskelverdier på likt og ulikt: boligpriser, arbeidsløshet, offentlige driftsbalanser, valutakurser (for land som ikke har euro som sin valuta) og en god del annet.

Hvis terskelverdiene overskrides, kommer det advarsler fra EU-kommisjonen. Etter to advarsler og seks måneder uten at forbedring skjer, er straffen én promille av bnp. Overskrides mange terskelverdier, kan det bli dyrt. Ekstra dyrt blir det hvis de overskrides mange år på rad.

Fra 2014 innføres det nye standarder for budsjettrapportering og offentlig statistikk. Statlige driftsregnskap skal offentliggjøres hver måned, regionale og lokale driftsregnskap hvert kvartal. De øvre grensene for offentlig gjeld og driftsunderskudd skal lovfestes slik at regjeringer kan straffes også gjennom rettssystemet.


Foreløpig ligger de fleste EU-statene tynt an – hvis reglene skal tas på alvor. I 2010 hadde 22 av de 27 medlemsstatene et budsjettunderskudd over grensa på tre prosent av bnp. Unntakene var mindre land som de tre nordiske EU-statene, Estland og Luxemburg.

EU-kommisjonen regner med at 20 land vil sprenge den tillatte grensa også i år. Det samlede budsjettunderskuddet i EU-statene er anslått til 4,7 prosent av EUs bnp.

Det fører til at statsgjelda vil fortsette å vokse, i de fleste EU-land til langt over grensa på 60 prosent av bnp. EU-kommisjonen regner med at den samlede statsgjelda vil gå opp i over 83 prosent av EUs samlede bnp til neste år. For eurostatene kan tallet bli nærmere 89 prosent. Det kan derfor bli mange innbetalinger til EU-kassa framover.

Krisekaoset de siste ukene kan øke disse talla dramatisk– og ikke bare i kriseland som Hellas, Italia, Portugal og Spania. Budsjettunderskudd og statsgjeld vil øke også i land som må låne penger for å kunne låne kriselanda de pengene de er lovt for å unngå konkurs. Det gjelder både Tyskland og Frankrike.


Det som er viktigst for å få ned løpende budsjettunderskudd og statsgjeld, er å få fart på den økonomiske veksten igjen. Det skal godt gjøres når all krisepolitikk i alle EU-land er å skvise både offentlig og privat kjøpekraft.

Det offentlige sparer for å få ned budsjettunderskudd og gjeld. Gjelda må ned for å få ned rentebelastningen og renta på nye lån. Folk flest har mindre penger å kjøpe for. Mange har mye mindre enn før fordi de har mista jobben eller fått lønna eller pensjonen satt ned. Andre holder igjen på pengebruken for sikkerhets skyld.

De som kunne ha investert i ny virksomhet, lar være. De stoler ikke på at villige og betalingsdyktige kunder vil strømme til når investeringen er gjort. Slikt blir det ikke mange nye jobber av.

Banker våger ikke låne ut penger som de faktisk har – fordi de ikke vet om de kan regne med å få dem tilbake – med renter.


Alle de store forståsegpåerne, OECD, IMF og Verdensbanken skrur ned forventningene: - Den økonomiske veksten blir nok ikke så høy som vi trodde for noen måneder sia. Det går ikke en gang å stole på det tyske lokomotivet. Industriproduksjonen i Tyskland gikk helt uventa ned med 2,7 prosent i september.

Det kan bli nullvekst eller det som verre er i EU det neste halvåret, meldes det. Det kan mildne noen miljøproblem, men ikke så mye annet. Det fører i hvert fall ikke til at miljøutfordringene tas mer på alvor. De får vente til krisa er jagd ut av Europa – med bøter.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 12. nov. 2011