Dag Seierstads EU-side

Er 249 ansatte smått?

2012-01-11T21:56:00.000+01:00

EU-kommisjonen vil ut av krisa ved å forenkle regelverket for det meste av arbeidslivet.

EU-kommisjonen la i november fram et dokument om å ”styrke vekstevnen i små og mellomstore bedrifter”. Det skal skje ved å ta vekk store deler av det regelverket som alle bedrifter har vært underlagt til nå. Dokumentet er stappfullt av ideologi omkring prinsippet om ”Tenk Smått Først” fra den såkalte Småbedriftsloven.

Det vises til at små og mellomstore bedrifter er avgjørende for utviklingen av næringslivet. Etter norske forhold er de ikke helt små. Det dreier seg om bedrifter med mindre enn 250 ansatte og med en omsetning på under 50 millioner euro (ca. 390 millioner kroner). Disse bedriftene utgjør 99 prosent av alle bedrifter i EU og står for mer enn 75 prosent av sysselsettingen i privat sektor.

Det er foreløpig ikke et forslag til lovgivning som er lagt fram, bare en samling idéer definert som en rapport fra EU-kommisjonen. Mange av idéene kan fylles med ulikt innhold – og det er nok lang vei fram til vedtak.

Noen forslag er bra, for eksempel forslag om å forenkle regelverket omkring anbud ved offentlige anskaffelser. Andre forslag kan ha noe for seg for de helt små bedriftene, for eksempel de med under 10-15 ansatte.

Fra faglig hold er det retta skarp kritikk mot opplegget fra EU-kommisjonen. Mistilliten mot systemet i Brussel er nå så grunnleggende at en ser angrep som det beste forsvar. Bedrifter med under 250 ansatte er en så stor del av arbeidslivet at fagbevegelsen roper varsko over at det regelverket som er kjempa fram i hard kamp mellom regjeringer og med arbeidsgivernes organisasjoner, ikke lenger skal ha full gyldighet.

Lederen for dansk LO, Hans Børsting, har i en høringsuttalelse reagert sterkt: ”De påtenkte initiativene fra Kommisjonen kan bli totalt ødeleggende for helt nødvendig beskyttelse av de ansatte i små og mellomstore danske bedrifter.”
Danske arbeidslivseksperter har fulgt opp med advarsler mot at opplegget til EU-kommisjonen vil føre til en todeling av forholdene på store og små arbeidsplasser, og at det vil fremme sosial dumping der hvor fagbevegelsen står svakest til å forsvare arbeidstakernes rettigheter.

Det er ofte i de små bedriftene at problemene med arbeidsmiljøet er størst. Der er færre organisert i fagforeninger som kan ta hånd om vernearbeidet. En stor andel av arbeidsulykkene skjer nettopp på de mindre arbeidsplassene, fastslår EUs organ for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, EU-OSHA

I Sverige har alle de tre store fagorganisasjonene, KO, TCO og Saco gått inn for at ”regjeringen med kraft tilbakeviser” forslaget til EU-kommisjonen. I en fellesuttalelse fastslår de at vernet om arbeidsmiljøet skal gjelde alle arbeidstakere enten de jobber i store eller små bedrifter.

EU-kommisjonen foreslår blant et femtitall idéer at små og mellomstore bedrifter kan fritas for deler av utstasjoneringsdirektivet, fra et direktiv om ergonomi, blant annet om tunge løft og fra regelverket om kreftfarlige stoffer. Det er vanskelig å lese ut av teksten hva dette skal bety i praksis, men uklarheten demper ikke debatten.

Fra faglig hold er en redd for at bedrifter med under 250 ansatte skal unntas fra de lønnsreglene som gjelder arbeidstakere utstasjonert i et annet land. De tre svenske fagorganisasjonene frykter at hvis de fleste svenske bedrifter unntas fra viktige deler av utstasjoneringsdirektivet, vil det kunne få alvorlige konsekvenser for utstasjonerte arbeidstakere. Svært få av dem jobber i selskap med over 250 ansatte. Det samme gjelder dem som leies ut fra bemanningsselskap.

I byggebransjen er det særlig mange firma med under 250 ansatte. Det danske forbundet for bygge- og anleggsbransjen, BAT-kartellet, mener at opplegget til EU-kommisjonen vil kunne undergrave store deler av EU-reguleringen for alt arbeidsliv i bransjen. De firmaene som er for store til å slippe unna dagens regelverk for arbeidslivet, vil få et sterkt motiv til å dele opp virksomheten i flere selskap.

EU-traktaten gir ikke EU myndighet til å vedta annet enn minstekrav når det gjelder arbeidsmiljøet. I Sverige og Danmark er fagbevegelsen derfor særlig provosert av et opplegg EU-kommisjonen kaller ”gold plating”. Det innebærer at land som stiller sterkere krav enn EUs minstekrav, skal pekes ut som land som henger etter i forenklingen.

Nøkternt vurdert er det vanskelig å tro at EU-kommisjonens forslag til regelforenkling virkelig kan bli vedtatt – i hvert fall ikke for en så stor del av EU næringsliv som alle bedrifter med under 250 ansatte.

Det er nok både partier og regjeringer rundt om i EU som vil støtte alt som ”letter byrdene” for et næringsliv i krise. Men et vedtak krever kvalifisert flertall i Ministerrådet.

Dette betyr at vedtak kan hindres av land med 88 stemmer i Ministerrådet. De tre nordiske EU-statene har til sammen 24 stemmer. Går de sammen med land som Tyskland, Østerrike, Nederland og Belgia, har de akkurat de 88 stemmene som skal til for å hindre at en slik ”forenkling av regelverket” for arbeidslivet kan vedtas.

Ender ideene til EU-kommisjonen likevel i en EU-lov, er den antakelig EØS-relevant. EU forventer i så fall at loven skal inn det norske lovverket. Men det er vanskelig å tenke seg at EU-loven kan vedtas som noe annet enn et minimumsdirektiv. Det betyr at Norge må kunne opprettholde samme regler for store og små bedrifter hvis det er politisk flertall for det her i landet.

Faren er naturligvis at næringsorganisasjonene vil kreve at norske ”småbedrifter” må ha samme konkurransevilkår som ”småbedrifter” i EU-land – og at mange nok norske partier gir etter for et slikt press.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 7/1-2012 )

EU midt i veivalget

2012-01-04T11:12:00.000+01:00

Ender de nasjonale finansministrene som fylkesrådmenn – eller sprekker EUs valutaunion?

Det er mange urovekkende trekk ved verdensøkonomien. Fem forhold trekkes oftest fram: utviklingen i USA, ubalansen i verdensøkonomien, ubalansen innad i eurosonen, innstramningspolitikken i EU og faren for at en gigantisk eiendomsboble i Kina til slutt sprekker.

Bak ligger det som utløste krisa: de stadig mer uoversiktlige spekulasjonsbølgene innen en finansverden med overflod av penger som det ikke var lønnsomt nok å investere i produktiv virksomhet.

Og rundt det hele det som er mest kritisk for en vettug krisepolitikk: Vekst må til for å sikre millionene av arbeidsløse jobb og inntekt. Men jakten etter vekst feier til side alle klimahensyn. Det var vanskelig nok å få gehør for å dreie veksten i miljøforsvarlig retning før krisedramatikken oppsto. ”Grønn vekst” er den opplagte krisepolitikken. Så langt er det bare et slagord som dekker over hva som faktisk skjer.

*
I USA virker situasjonen helt fastlåst. Arbeidsløsheten har bitt seg fast rundt ti prosent, og hver fjerde låntaker klarer ikke å betjene gjelda si. Republikanerne bruker flertallet sitt i Kongressen til å blokkere alle forsøk fra Obama på å bruke statsbudsjettet til å få fart i den amerikanske økonomien. Pengemarkedsrenta er nær null, og lenger ned kommer den ikke.

Men det største problemet er det enorme underskuddet på betalingsbalansen med utlandet, et underskudd som bare øker og øker. USA importerer mye mer enn landet klarer å eksportere. Det kan bare finansieres ved å selge statsobligasjoner. De kjøpes av land med eksportoverskudd, først og fremst av Kina, men også av Tyskland og Japan.

Det går så lenge dollaren er verdensvalutaen, en valuta de fleste land kan ha nytte av å skaffe seg. Svikter tilliten til dollaren, er USA ute i farlig terreng. Det er derfor regjeringen i Washington raser over at kineserne tviholder på sin billige yen. Det fører til at kinesiske varer er billige både i USA og ellers i verden, mens amerikanske varer blir for dyre.

Denne ubalansen bidro til at krisa spredte seg så raskt etter at den hadde lamma den amerikanske finansverdenen høsten 2008. Nå gjør den det ekstra vanskelig å få verdensøkonomien på sporet igjen.

*
Samme type ubalanse fins innad i eurosonen, og der er den ekstra lammende fordi de 17 statene konkurrerer på basis av samme valuta og samme pengemarkedsrente.

Det tyske næringslivet er det mest effektive i Europa, og samtidig har fagbevegelsen vært med på å holde lønningene nede for å støtte tysk eksport. Fra 2000 til 2008 gikk den gjennomsnittlige reallønna i Tyskland ned med 0,8 prosent. I alle andre europeiske land økte reallønna i det samme tidsrommet – med fra 10 til 25 prosent.

Dette har ført til at tyske varer og tjenester utkonkurrerer næringsliv i de fleste andre euroland, og at Tyskland får store overskudd på handelsbalansen med de fleste land i eurosonen. Den tyske politikken provoserer naturligvis alle land som handler med Tyskland. Det som ser ut som lønnsmoderasjon innenlands, framstår som lønnsdumping sett fra utlandet.

Endringer i valutakurser er det smidigste mottiltaket mot slike endringer i økonomisk effektivitet mellom land. I EUs valutaunion fins ikke den muligheten, heller ikke muligheten til å føre en nasjonal rentepolitikk. Der må endringer i effektivitet motvirkes på andre måter: ved lønnsnedslag, ved økende arbeidsløshet og ved utvandring.

Det er slike “løsninger” Merkel, Sarkozy og IMF nå tvinger inn på Hellas, Irland, Portugal, Spania og Italia – bare mye raskere og mer brutalt enn om utviklingen skulle gått sin “naturlige gang”. Tvangen settes inn fordi gjelda i sør truer med å overbelaste finanslivet også i Tyskland og Frankrike.

Hellas, Irland og Portugal ble påtvunget enorme “hjelpepakker” i form av lån som økte statsgjelda og gjorde den enda verre å betjene fordi “finansmarkedene” ikke trodde hjelpepakkene ville hjelpe. Til gjengjeld ble regjeringene pålagt en innstramningspolitikk som gjør det vanskeligst mulig å få i gang den veksten som trengs for å betale ned den gjelda som var blitt uoverstigelig stor.

Det er knapt mulig å lese en økonomikommentar i europeiske og amerikanske kvalitetsaviser som har noen tro på kriseløsningene til EU og IMF. Men på førstesidene i norske aviser framstilles både hjelpepakker og innstramningskrav som opplagte deler av en nødvendig krisepolitikk.

Foreløpig spisses denne krisepolitikken med Merkels krav om budsjettdisiplin. Disiplinen underbygges med automatiske bøter for de regjeringene som ikke har penger nok til å hindre at underskuddene på statsbudsjettene passerer straffeterskelen.

Denne budsjettdisiplinen bringer ikke et eneste kriseland nærmere den veksten som er nødvendig for å komme ut av krisa. Men det retter oppmerksomheten mot den grunnleggende svakheten ved EUs valutaunion: En felles valuta som lammer handlefriheten til de nasjonale finansministrene er i krisetider den verst mulige løsningen:

- Enten må EU ta over samme ansvar for den økonomiske balansen mellom de ulike delene av EU som staten har i vanlige nasjonalstater. Det betyr én finansminister og ett finansdepartement mens de nasjonale finansministrene ender som fylkesrådmenn i den nye sentralstaten.

- Eller så må EU godta at valutaunionen ikke er liv laga hvis den skal omfatte flere land enn de som likner mest på Tyskland. Det er ikke mange, kanskje ikke flere enn Nederland. Østerrike og Finland – og til nød Frankrike.

Men klarer EU å ta et så grunnleggende veivalg på en ryddig måte?

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 24/12-2011)

Med straff ut av krisa?

2011-12-20T16:07:00.000+01:00

Krisekaoset skal løses ved å bøtelegge de regjeringene som har minst penger

I løpet av september vedtok EU den såkalte ”six-pack”-reformen: seks lover som skal hindre framtidige gjeldskriser. Det skal skje ved å underkaste statsbudsjettene i de 27 medlemsstatene nøye kontroll – og ved å straffe regjeringer som ikke klarer å holde de nye reglene.

Forslag til statsbudsjett skal heretter sendes til EU-kommisjonen seinest i april hvert år. EU-kommisjonen skal vurdere om forslaget har en ”makroøkonomisk balanse” som er ”forsvarlig” sett fra Brussel.

Blir budsjettforslaget godkjent av EU-kommisjonen, går det videre til EU-rådet der de 27 finansministrene møtes. Går det greitt også der, kan budsjettforslaget legges fram for det nasjonale parlamentet for endelig vedtak – eller sandpåstrøing.

Fra og med 2012 kan statene ikke øke utgiftene fra år til år mer enn veksten i nasjonalproduktet. Det betyr at de aldri kan øke det offentlige forbruket mer enn det private. Øker de utgiftene mer enn veksten i nasjonalproduktet, kommer det en advarsel fra EU-kommisjonen, og hvis merutgiftene ikke er fjerna innen sju måneder, må regjeringen betale en straff på to promille av brutto nasjonalprodukt (bnp).

To promille kan høres lite ut, men som bot kan det svi. For Norge ville det i 2011 ha betydd en bot på 5,4 milliarder kroner. Hele budsjettet til Miljøverndepartementet vårt er i år 4,9 milliarder kroner.

Høy statsgjeld er ei plage på ethvert statsbudsjett. Jo større gjeld, jo større er rentebelastningen. Finansmarkedene er dessuten sånn skrudd sammen at også renta øker jo større statsgjelda er blitt.

Men plagene stopper ikke der. For nå skal EU øke vanskene for land med stor gjeld. EU har lenge hatt som krav at statsgjelda ikke må være større enn 60 prosent av bnp. Det var ett av opptakskrava for å bli med i valutaunionen, ett av de krava som greske regjeringer juksa så grovt med. Ikke bare greske forresten, også italienske, franske og tyske sneik seg inn i valutaunionen blant annet ved å selge statseiendommer for å få ned statsgjelda.

Nå kreves det at alle land med statsgjeld over 60 prosent av bnp, må få ned gjelda med minst en halv prosent hvert år (en halv prosent som årlig snitt over en 3-årsperiode). Hvis det ikke lykkes, er straffen på to til fem promille av bnp avhengig av hvor mye en mislykkes.

Heretter er det ikke bare budsjettunderskudd og statsgjeld som kan føre til straff. EU-kommisjonen setter opp et helt nytt overvåkingssystem for å spore opp straffbare ”ubalanser”. Det er satt opp terskelverdier på likt og ulikt: boligpriser, arbeidsløshet, offentlige driftsbalanser, valutakurser (for land som ikke har euro som sin valuta) og en god del annet.

Hvis terskelverdiene overskrides, kommer det advarsler fra EU-kommisjonen. Etter to advarsler og seks måneder uten at forbedring skjer, er straffen én promille av bnp. Overskrides mange terskelverdier, kan det bli dyrt. Ekstra dyrt blir det hvis de overskrides mange år på rad.

Fra 2014 innføres det nye standarder for budsjettrapportering og offentlig statistikk. Statlige driftsregnskap skal offentliggjøres hver måned, regionale og lokale driftsregnskap hvert kvartal. De øvre grensene for offentlig gjeld og driftsunderskudd skal lovfestes slik at regjeringer kan straffes også gjennom rettssystemet.

Foreløpig ligger de fleste EU-statene tynt an – hvis reglene skal tas på alvor. I 2010 hadde 22 av de 27 medlemsstatene et budsjettunderskudd over grensa på tre prosent av bnp. Unntakene var mindre land som de tre nordiske EU-statene, Estland og Luxemburg.

EU-kommisjonen regner med at 20 land vil sprenge den tillatte grensa også i år. Det samlede budsjettunderskuddet i EU-statene er anslått til 4,7 prosent av EUs bnp.

Det fører til at statsgjelda vil fortsette å vokse, i de fleste EU-land til langt over grensa på 60 prosent av bnp. EU-kommisjonen regner med at den samlede statsgjelda vil gå opp i over 83 prosent av EUs samlede bnp til neste år. For eurostatene kan tallet bli nærmere 89 prosent. Det kan derfor bli mange innbetalinger til EU-kassa framover.

Krisekaoset de siste ukene kan øke disse talla dramatisk– og ikke bare i kriseland som Hellas, Italia, Portugal og Spania. Budsjettunderskudd og statsgjeld vil øke også i land som må låne penger for å kunne låne kriselanda de pengene de er lovt for å unngå konkurs. Det gjelder både Tyskland og Frankrike.

Det som er viktigst for å få ned løpende budsjettunderskudd og statsgjeld, er å få fart på den økonomiske veksten igjen. Det skal godt gjøres når all krisepolitikk i alle EU-land er å skvise både offentlig og privat kjøpekraft.

Det offentlige sparer for å få ned budsjettunderskudd og gjeld. Gjelda må ned for å få ned rentebelastningen og renta på nye lån. Folk flest har mindre penger å kjøpe for. Mange har mye mindre enn før fordi de har mista jobben eller fått lønna eller pensjonen satt ned. Andre holder igjen på pengebruken for sikkerhets skyld.

De som kunne ha investert i ny virksomhet, lar være. De stoler ikke på at villige og betalingsdyktige kunder vil strømme til når investeringen er gjort. Slikt blir det ikke mange nye jobber av.

Banker våger ikke låne ut penger som de faktisk har – fordi de ikke vet om de kan regne med å få dem tilbake – med renter.

Alle de store forståsegpåerne, OECD, IMF og Verdensbanken skrur ned forventningene: - Den økonomiske veksten blir nok ikke så høy som vi trodde for noen måneder sia. Det går ikke en gang å stole på det tyske lokomotivet. Industriproduksjonen i Tyskland gikk helt uventa ned med 2,7 prosent i september.

Det kan bli nullvekst eller det som verre er i EU det neste halvåret, meldes det. Det kan mildne noen miljøproblem, men ikke så mye annet. Det fører i hvert fall ikke til at miljøutfordringene tas mer på alvor. De får vente til krisa er jagd ut av Europa – med bøter.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 12. nov. 2011

Makt og medisiner

2011-10-29T21:21:00.000+02:00

Når store markeder skaper store konsern og stor politisk avmakt

Ingen bransje har så stor fortjeneste på omsetningen sin som den internasjonale farmasibransjen. Bransjen har penger nok til å sikre sine egne politiske rammevilkår – og det blir det bare enda mer penger av.

For å få en viss kontroll over medisinmarkedet i Norge ble Norsk Medisinaldepot (NMD) oppretta i 1957 og gitt enerett på import og videresalg av legemidler til apotekene. Hensikten var å sikre trygg tilgang på legemidler over hele landet til like og lavest mulig priser. Den statseide legemiddelgrossisten skulle også bidra til sikker og riktig legemiddelbruk, og driften skulle balansere økonomisk.

Det var heftig politisk strid om opprettelsen av Medisinaldepotet, og særlig Høyre gikk sterkt imot. Men alle regjeringer opprettholdt eneretten på import og videresalg av legemidler – helt til EØS ble satt på den politiske dagsordenen fra 1990.

EØS førte til at vi ikke lenger kunne stille behovskrav ved godkjenning av nye legemidler, ikke bare krav til kvalitet, effekt og sikkerhet. Dette var ingen uskyldig endring. Behovskravet var innført for å hindre en uoversiktlig og fordyrende overflod av nesten identiske legemidler. Et nytt legemiddel skulle bare godkjennes hvis det var bedre eller på andre måter gunstigere enn de eksisterende legemidlene.

De var bare de partiene som var mot EØS-avtalen, SV og Senterpartiet, som stemte for å videreføre eneretten. De så NMD som viktig for å ivareta helsepolitiske hensyn overfor en internasjonalt organisert og rent markedsstyrt farmasibransje med full kontroll over utviklingen og markedsføringen av nye medisiner. Med eneretten til NMD kunne myndighetene sikre trygg beredskapslagring av legemidler. Slik er det ikke lenger.

Medisinaldepotet ble delprivatisert i 1997 mot stemmene til Senterpartiet, SV og RV og ble solgt til Celisio-konsernet i 2001. Det var på denne tida, rundt århundreskiftet, at farmasibransjen samla seg i gigantkonsern. The Guardian beskrev situasjonen slik i juni 2001: ”For ikke lenge sia var medisinselskap bare på størrelse med nasjoner. Etter to år med megafusjoner overgår de hele kontinenter. Den samlede verdien av verdens fem største medisinselskap er det dobbelte av det samlede nasjonalproduktet til alle afrikanske land sør for Sahara.. Innflytelsen deres er mange ganger større fordi de kan sette ressursene direkte inn mot styrespakene for vestlig makt.”

Store farmasikonsern som Johnson & Johnson, Pfizer, GlaxoSmithKline, Sanofi-Aventis, Novartis og AstraZeeca kontrollerer all forskning og produktutvikling. Disse ”sju store” hadde i 2009 en samlet omsetning på 316 milliarder dollar og en netto fortjeneste på 58 milliarder dollar. Til sammenlikning: Det norske brutto nasjonalproduktet var det samme året 381 milliarder dollar.

EØS-avtalen førte ikke bare til at importmonopolet forsvant, men også til at internasjonale storkonsern tok kontrollen både over grossistleddet og apotekene våre. 95 prosent av apotekene inngår i dag i tre utenlandskeide kjeder som tar ut mesteparten av fortjenesten på apotekleddet. Det er derfor ikke forbrukerne som har tjent på overgangen til en rent markedsretta medisinbransje i Norge.

Celisio-konsernet, som overtok Medisinaldepotet, er det største i Europa innen engros- og detaljsalg av legemidler. Konsernet har 47.000 ansatte, har 2.300 egne apotek, forsyner 65.000 apotek med medisiner og har virksomhet i 27 land. Apotekene til konsernet ga både i 2009 og 2010 et overskudd nå nesten 34 prosent av omsetningen.

NMD har i dag en markedsandel i Norge på rundt 50 prosent. Kundene er i hovedsak apotek, sykehus, bedrifter med tilvirkertillatelse og andre grossister. NMD eier i tillegg Vituskjedens 178 apotek.

I dag må Norge i alle detaljer følge EUs lovgivning på farmasiområdet. Denne lovgivningen drives i stor grad fram av farmasibransjen og ikke av helseinteresser. Det skyldes godt organisert lobbyvirksomhet fra bransjen, men også at farmasikonsern er bygd systematisk inn i EUs beslutningsorgan for viktige deler av helsepolitikken.

Store konsern er for eksempel svært godt representert i EUs ekspertgrupper. Storkonsern har 25 av de 36 medlemmene i ekspertgruppa for mat, dyre- og plantehelse. I ekspertgruppa for landbruksforedlingens konkurransekraft er - utenom regjeringene - 16 av 19 fra storkonsern. I alkohol- og helseforumet er 15 av 25 fra storkonsern.

Farmasibransjen fremmer sine interesser på mange måter. Mange medisin- og legetidsskrift er i sin helhet finansiert av farmasikonsern.

EU har delegert mye av helsepolitikken til helsebyrået sitt i London, European Medicines Agency (EMA). I det sentrale styret er det to som representerer store europeiske pasientorganisasjoner, European Patients Forum (EPF) og the European Federation of Neurological Associations (EFNA). EFNA fikk i 2008 tilskudd fra farmasikonsern som dekket 91 prosent av budsjettet. EPF får også store bidrag fra farmasibransjen. Også andre pasientorganisasjoner får mye av inntektene sine fra farmasikonsern.

Farmasibransjen ser seg godt tjent med å skyve pasientorganisasjoner foran seg for å fremme sine interesser. Et godt dokumentert eksempel var kampanjen for å få vedtatt EUs direktiv om ”patent på liv”. På avstemningsdagen i juli 1997 lød slagordet “Ingen patenter, ingen helbredelse” fra rullestolbrukere fra pasientorganisasjoner i flere EU-land utafor parlamentsbygningen i Strasbourg.

Farmasigiganten Smithkline Beecham var en av de mest aggressive i kampanjen for patentdirektivet. Etter egne opplysninger brukte konsernet 30 millioner ecu, den gang en kvart milliard norske kroner, på kampanjen.

”Legemiddelbransjen har lenge vært dominert av store multinasjonale firmaer og har den største inntjeningen av alle bransjer i verden” (NOU 1997: 6 - Rammevilkår for omsetning av legemidler)

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 29/10-2011)

En søndag i Paris

2011-10-29T21:16:00.000+02:00

Den største utfordringen: Den gjensidige mistenksomheten mellom bankene

Søndag skal alt ordne seg. Det skal de 27 regjeringssjefene i EU få til når de møtes til toppmøte i Paris. Eller kanskje blir det nytt møte onsdag til uka? Siden det er så mye som må ordnes.

Det mest akutte er Hellas som er på kanten av stupet. Det angivelig så storslagne lånet fra mai 2010 på 110 milliarder euro fra EU-land og IMF var ikke en gang en kortsiktig løsning.

Den haltende greske økonomien hadde ingen mulighet til å betjene den statsgjelda som alt på forhånd hadde samla seg opp gjennom år med (godt skjulte) underskudd på statsbudsjettet. Media presenterte milliardlånet som solidarisk hjelp til et folk i nød. I praksis var det brutal og stadig hardere seigpining av stadig mer fortvilte mennesker. Hver euro i krisepakka var gitt som lån som økte den statsgjelda som på forhånd hadde overbelasta den greske økonomien.

Alle ”informerte”, økonomi-journalister så vel som regjeringssjefer, har i halvannet år visst at før eller seinere måtte store deler av den greske statsgjelda slettes. Men hvor mye måtte slettes for at det skulle bli mulig å betjene restgjelda? Og hvem av kreditorene skulle ta tapene, hvilke banker og hvilke regjeringer?

Det vil bli diskutert i Paris på søndag. Rundt forhandlingsbordet vil det ligge en tung eim av bitterhet, for alle veit at om de hadde tatt tyren ved horna for halvannet år sia, ville ”alt” vært så mye bedre:
- På finansmarkedene trengte ikke uroen slått over i frykt som nærmer seg panikk: Hva om Hellas er Europas Lehman Brothers - og om en gresk konkurs eller kraftig gjeldsnedskriving utløser ei finanskrise verre enn den som slo til høsten 2008?
- I halvannet år har den greske befolkningen, måned for måned, fått det verre: Færre jobber, lavere lønn og pensjoner, høyere skatter og avgifter (for dem som ikke kan sno seg unna). Og det verste: uten noen lysning i horisonten.

Desperat og blind protest bærer ingen løsning i seg – på gresk jord. Den greske statsledelsen er maktesløs - og er i praksis avsatt av IMF, et par mektige EU-regjeringer og den ansiktsløse makta på finansmarkedene.

Men det er intensiteten og omfanget av protestene som mer enn noe annet tvinger regjeringssjefene til å møtes og møtes – denne gang i Paris. De indignerte har okkupert offentlige rom og avisforsider også i Spania, Italia, Portugal – og USA. De har foreløpig ikke klart å samle seg om politiske krav som peker utover krisa. Men de som hersker, må vise troverdig handlekraft for å dempe den sosiale uroen slik at den ikke slår om i sosiale opprør.

Hva kan så regjeringssjefene by på denne søndagen i Paris?

Hellas er et lite land i folketall. Den greske statsgjelda er stor etter greske mål – 350 milliarder euro – likevel bare et snaut norsk oljefond. Det ville ikke vært noe problem for de andre EU-statene å fjerne hele gjelda på et øyeblikk. Det ville det heller ikke vært for EUs sentralbank som kunne ha trykt opp 350 milliarder ekstra eurosedler. Men hvilket signal ville slikt sende til andre regjeringer som kunne fristes til å gjøre som de greske regjeringene før Papandreou?

I mai 2010 var gjeldsnedskriving tabu. Lånet på 110 milliarder euro fikk være nok. For gjeldsnedskriving kunne utløse det bankraset som det var penger nok i statskassene til å hindre høsten 2008.

Tyske og franske banker er mest utsatt i Hellas, de franske enda mer enn de tyske. Det er en av grunnene til at Angela Merkel og Nicolas Sarkozy har hatt mer enn nok å snakke om det siste året. Og en av de mange grunnene at det ikke er lett for dem å finne løsninger som begge ser seg (like) tjent med.

Det siste halvåret har gjeldsnedskriving ikke lenger vært tabu. I juli ble det enighet om at de som hadde lånt den greske staten penger, kunne gjøre om deler av lånet til statsobligasjoner med høyeste sikkerhetsgaranti, ratingselskapenes tre store Aer. Men de måtte godta å vente i 30 år på at obligasjonene skulle bli innløst. Bankene regna seg fram til at de dermed tapte 21 prosent av det de hadde lånt Hellas.

Nå, i oktober, er Merkel og Sarkozy gått enda et par trinn ned den samme trappa. Angela Merkel vil nå halvere den greske statsgjelda, mens Sarkozy av forståelige grunner vil nøye seg med en nedskriving på 30 prosent.

Men alt slikt skulle bare vært gjort for halvannet år sia. Da var den greske gjelda mindre, men viktigst: Da kunne det ha hindra at den gryende panikken på finansmarkedene så ubønnhørlig hadde skjøvet Irland og Portugal stadig nærmere samme stup som Hellas vipper på kanten av. Fra i sommer skyves Spania og Italia i samme retning.

Tre utfordringer venter i Paris. Den minste er å berge den greske økonomien.

Langt verre blir det å øke rammene for EUs hjelpefond for land i krise. I mai 2010 ble ramma satt til 440 milliarder euro. Halvparten er alt gått ut med de låna som er stilt til rådighet for Hellas, Irland og Portugal. Må Spania og Italia ”hjelpes” på samme måte, må ramma opp i det 5-6-dobbelte.

Hvilke statskasser vil la seg lette for så mye, når ingen i dagens kriseuvisshet kan vite om det som lånes ut noen gang kommer tilbake igjen?

Et fransk forslag er at krisefondet skal ha en ”egenkapital” på 25 prosent, og at resten lånes på åpne markeder. Men hvis mulige långivere har samme risikovurdering som regjeringene, til hvilken rente vil slike lån da bli gitt?

Den verste utfordringen er å få vekk den økende mistenksomheten og den gjensidige mistilliten mellom aktørene på finansmarkedene. ”Alle”, økonomi-journalister og regjeringer, ser bare én vei ut av uføret: De europeiske storbankene må øke kapitalgrunnlaget sitt slik at de på ny har tillit på finansmarkedene, det vil i praksis si til hverandre.

Regjeringene vil at bankene skal skaffe seg ny kapital fra eierne (aksjonærene) og fra det åpne markedet. Bankene vil ha offentlige penger. Den dragkampen blir ikke løst i Paris. Men retorikken omkring en mulig løsning kan likevel bli feira med fanfarer.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 22/10-2011)

En euro til besvær

2011-10-29T21:12:00.000+02:00

Hvor i Europa er det et folkekrav å bli del av en sentralstyrt europeisk storstat?

Framtida for EUs valutaunion er mer enn uviss. Tåler den at Hellas går konkurs eller blir tvunget ut av valutafellesskapet? Kan Berlusconis Italia berges, og hvem vil det? Ender det med at Tyskland går tilbake til D-marken sammen med Nederland og Finland?

Da etableringen av EUs valutaunion ble diskutert på 1990-tallet, ble debatten fra mange hold oppsummert slik: Mens politikerne definerte valutaunionen som et godt fundert økonomisk prosjekt, så økonomene den som et tvilsomt økonomisk prosjekt, men som et nødvendig politisk prosjekt hvis en skulle samle "Europa" til en "stadig tettere union" - det som ifølge alle EU-traktater er målet med EU-prosjektet.

Fra alle avskygninger av økonomer var advarslene mange:

- I 1997, to år før valutaunionen ble til, gikk 350 europeiske økonomer sammen om et åpent brev til EU-regjeringene med beskjed om at pengeunionen ville fjerne viktige politiske styringsverktøy og forverre framtidige kriser.

- Samme året skrev Milton Friedman, den ledende nyliberale ideologen, en kronikk i Die Zeit der han advarte mot pengeunionen fordi den ville øke de politiske spenningene internt i EU.

- Ut på høsten 1997 brukte milliardæren og storspekulanten George Soros også Die Zeit for å varsle at en felles EU-valuta kunne ødelegge hele EU.

- I februar 1998 krevde 155 tyske økonomer at pengeunionen måtte utsettes. De aktuelle medlemslandene hadde fortsatt så ulik økonomisk struktur at en pengeunion bare ville forsterke ulikhetene.

- Samtidig kom Reimut Jochimsen fra ledelsen i Bundesbank ut med ei bok der hovedbudskapet var at dagens økonomiske problemer bare var “barnemat” mot dem som ville utvikle seg hvis euroen ble felles valuta.

Det var nok å se seg om. I 1998 hadde Storbritannia bruk for å heve renta for å dempe presset i økonomien, mens Tyskland og Frankrike hadde bruk for lav rente for å få hjula i gang. Men våren 1998 bestemte statslederne seg for å etablere valutaunionen fra januar 1999. Britene var føre var og holdt seg utafor.

Fem EU-valutaer hadde etter at valutaunionen ble traktatfesta i Maastricht i desember 1991, på sju år tapt mer enn 20 prosent i verdi i forhold de mest stabile EU-valutaene, tyske D-mark og hollandske gylden. Det var all mulig grunn til å spørre: Hva ville ha skjedd med bedrifter i Spania og Italia dersom de etter 1991 hadde måttet konkurrere med Tyskland og Nederland på basis av en valuta like sterk som D-mark og gylden?

Det er akkurat den situasjonen bedrifter i Spania og Italia sliter med i dag. Svaret er opplagt: Valutaunioner kan fungere uten altfor mange gnisninger når det er ”gode tider” i alle medlemsland – når alle land opplever vekst, når det er balanse i handelen medlemsstatene i mellom og når ingen store land utkonkurrerer andre medlemsland. Når noe av dette skjærer seg, oppstår det spenninger som valutafellesskapet bare forsterker. For tida skjærer det seg på kryss og tvers i EU.

I slike situasjoner er ingen ting verre for EU enn at franske, tyske eller italienske velgere legger skylda på EU - eller de andre i EU - for at de kommer dårligere ut enn folk på den andre sida av grensa. Når sosiale spenninger gis en nasjonal fortolkning, kan situasjonen i dagens Europa fort bli eksplosiv. Det er for lengst EUs grunnproblem.

Men det er ikke bare nasjonale spenninger som skjerpes. Sosiale spenninger vil også øke, for land som blir hengende etter, har - innen valutaunionen - få andre veier å gå enn å legge byrdene på folk flest: enten ved at skatter og avgifter økes, eller ved at offentlige utgifter kuttes, for eksempel med kutt i offentlige ytelser (skole og helse), masseoppsigelser, lavere lønn og lavere pensjoner.

Jacques Delors, presidenten for EU-kommisjonen fra 1985-94, og den viktigste pådriveren både for det indre markedet og valutaunionen, ble etter hvert en skarp kritiker av den valutaunionen han jobba så iherdig for å få til.

Men Delors hadde også lansert visjonen om EUs "sosiale dimensjon", det nettverket av sosiale ordninger som skulle gi folk grunnleggende trygghet for jobb og velferd midt oppe i konkurransen på det indre markedet. Det prosjektet mislyktes. Kapitalen fikk sine friheter til å flyttes hvor som helst profitten var størst, arbeidsfolk fikk friheten til å flytte etter. Delors la etter hvert ikke fingrene i mellom: Den sosiale hensynsløsheten i ØMU-prosjektet kunne sprenge hele prosjektet.

EUs pengeunion ØMU er derfor på ingen måte “dømt til å lykkes”. Og den kan bare lykkes hvis pengeunionen inngår i et prosjekt av langt større rekkevidde - og med enda større risiko: det å bygge om EU til en sentralisert storstat midt i Europa.

Det viser all erfaring med tidligere pengeunioner i Europa. De fleste av dem oppsto på 1800-tallet, og de tre pengeunionene som overlevde, var der hvor pengeunionen var utgangspunktet for å bygge en ny stat av tidligere uavhengige kantoner (Sveits) eller av bystater og fyrstedømmer (Tyskland og Italia).

De andre pengeunionene, den tysk-østerrikske pengeunionen fra 1857, pengeunionen mellom Belgia, Frankrike, Sveits og Italia fra 1865 og pengeunionen mellom Norge, Sverige og Danmark fra 1872 brøt sammen nettopp fordi disse pengeunionene ikke ble gjort til grunnmur for en felles statsdannelse.

Harvard-økonomen Dani Rodrik sa det slik i 1998: “Historisk sett har vi aldri hatt en myntunion uten en forbundsregjering. Med mindre EU raskt får skapt en politisk union som kan føre en felles økonomisk politikk, blir ØMUen en katastrofe for Europa og verden.”

Ingen vil ha katastrofen, men hvor i Europa er det et folkekrav å bli del av en sentralstyrt europeisk storstat?

- Ekstremt tett og ugjenkallelig

En valutaunion vil gi "et tap i nasjonal suverenitet over den økonomiske og monetære politikk så alvorlig at det sannsynligvis bare kan tåles innen rammene av en ekstremt tett og ugjenkallelig politisk integrasjon" (Karl Otto Pöhl, mangeårig sjef for Bundesbank og en hovedarkitekt bak EUs valutaunion.)

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 15/10-2011)

Vikarbyrådirektivet

2011-10-29T21:07:00.000+02:00

NHO ser seg tjent med friest mulig utleie av arbeidstakere. Hva mener Fellesforbundet?

EUs vikarbyrådirektiv er sentral sak på landsmøtet til Fellesforbundet som starta i går. Direktivet har både gode og dårlige sider. Det som er bra, er at direktivet i prinsippet skal gi innleide arbeidere samme lønns- og arbeidsforhold som de fast ansatte – hvis ikke den staten der arbeidet foregår, utnytter unntaksbestemmelser til å vedta noe annet. Direktivet er uklart på et viktig punkt: hva vil “samme lønns- og arbeidsforhold” bety i praksis, bl.a. på innleiebedrifter uten tariffavtale?

Det å gi innleide arbeidere samme lønns- og arbeidsforhold som de fast ansatte, kan vi her i Norge få til uten å ta direktivet inn i EØS-avtalen. Det kan skje ved en kombinasjon av vedtak i Stortinget og ved avtaler mellom partene i arbeidslivet. Vi trenger ikke direktivet for å gjennomføre slike endringer.

Det som er klart betenkelig, er at direktivet vil føre til at inn- og utleie av arbeidstakere blir langt mer vanlig enn i dag. Det er det viktigste formålet med direktivet.

Hvis vi godtar å ta direktivet inn i EØS-avtalen, pålegger direktivet oss å fjerne alle hindringer for bruk av innleid arbeidskraft som ikke er begrunna i såkalte ”tvingende allmenne hensyn”. For å fjerne slike hindringer kan det bli nødvendig å endre lovregler og tariffbestemmelser.

Både Arbeidsmiljøloven og en del norske tariffavtaler legger begrensninger på bruken av innleide arbeidere. Arbeidsmiljølovens § 14-12 sier at innleie av arbeidskraft bare kan skje hvis det dreier seg om arbeid der loven åpner for midlertidig ansettelse.

Midlertidig ansettelse kan etter lovens § 14-9 bare brukes i helt bestemte situasjoner. De to viktigste er når ”arbeidets karakter tilsier det, og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres” og når det dreier seg om et vikariat for en avgrensa periode.

Faren er stor også for avtaler som partene i arbeidslivet har inngått og som har til formål å begrense eller styre bruken av innleie. Her er noen av dem:
· Fellesforbundet har en avtale med Byggenæringens landsforbund om at det skal forhandles om innleie. Arbeidsgiveren kan ikke avgjøre slikt på egen hånd. EL&IT-forbundet har en tilsvarende avtale med Energibedriftenes landsforening.
· EL&IT-forbundet har en avtale med Norsk Teknologi (NHO) som for elektrofagene ikke åpner for innleie fra vikarbyråer i det hele tatt, bare fra bedrifter som er godkjente opplæringsbedrifter og har minimum 50 % egenproduksjon. I tillegg forutsettes det forhandlinger hvis omfanget av innleie er mer enn 10 % av ansatte i fagområdet.
· Heisoverenskomsten til EL&IT-forbundet fastslår at ”innleie skal foregå fra bedrifter som ikke har som formål å drive utleie”
· NNN har flere tariffavtaler, bl.a. med NHO Mat og Bio og med Landbrukets Arbeidsgiverforening om at direkte ansettelser skal forsøkes før det åpnes for bruk av vikarbyråer, og at det skal forhandles før det avgjøres om vikarbyråer skal brukes.

Setter vikarbyrådirektivet slike avtaler til side, er det første gang EU-regler griper inn mot innholdet i norske tariffavtaler og mot den retten som partene i arbeidslivet har til å inngå slike avtaler.

Dette har fått NTL, Norsk Transportarbeiderforbund og EL & IT-forbundet til å kreve at Norge reserverer seg mot vikarbyrådirektivet. Motforestillingene er sterke også innen Fagforbundet og Skolenes Landsforbund. Handel og Kontor ber om at regjeringen avklarer ”at norsk lov- og avtaleverk ikke forringes” og mener at den ”må vurdere om man skal nedlegge veto” mot direktivet hvis det ikke avklares.

LO-sekretariatet har enstemmig godtatt vikarbyrådirektivet. Enstemmigheten var overraskende siden flere LO-forbund, LO-foreningene i de fem største byene og mange foreninger og klubber har krevd at Norge reserverer seg mot dette direktivet.

Når LO-sekretariatet legger til grunn at paragrafene 14-12 og 14-9 i Arbeidsmiljøloven kan videreføres, er det en forutsetning som ingen norske myndigheter kan garantere. Det er EFTA-domstolen som vil avgjøre om disse begrensningene kan begrunnes i ”tvingende allmenne hensyn”. Kan de ikke det, må de vekk.

”Tvingende allmenne hensyn” er noe som EU-domstolen har fullt herredømme over. De hensyn som EU-domstolen godtar, er hensynet til ”offentlig orden, offentlig sikkerhet, folkehelse og miljøvern”.
Ifølge EU-kommisjonen må det foreligge ”en reell og alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnsinteresser” for at slike forhold skal tas i betraktning. Det er de land som påberoper seg slike hensyn, som har bevisbyrden.

Da hjelper det ikke om Arbeidsdepartementet forsikrer at verken begrensningene satt av Arbeidsmiljøloven eller tariffavtalte begrensninger på innleie er i fare. NHO sier på sin side rett ut at direktivet vil kreve endringer både i norsk lov og i en hel del tariffavtaler - og ser fram til det. EFTA-domstolen avgjør hvem som har rett.

Inntil 2000 var bruk av vikarbyråer forbudt i Norge – unntatt i enkelte bransjer (kontor-, regnskap-, sekretær-, butikk-, kantinearbeid og lagerarbeid i tilknytning til varehandelen). Det året ble det generelle forbudet fjerna – men med de begrensningene for innleie fra vikarbyråer og for bruk av midlertidige ansettelser som ble tatt inn i Arbeidsmiljøloven.

Bondevik II-regjeringen foreslo våren 2005 å fjerne disse begrensningene. Etter valget i september 2005 ble alle slike forslag trukket tilbake av den rødgrønne regjeringen. Godtas vikarbyrådirektivet, innføres de liberaliseringene som den rødgrønne regjeringen den gang ikke ville ha.

Siden 1990-tallet har bruken av vikarbyråer eksplodert i Norge. Mens det i 1993 fantes 140 utleieselskap med en samla omsetning på 1,3 milliarder kroner, var det i 2007 1207 utleieselskap med 21,3 milliarder i samla omsetning.

(Artikkelen blt trykt i Klassekampen 8. oktober 2011)

Ennå ikke midt i krisa?

2011-10-02T20:03:00.000+02:00

Valutaunionen det var tvilsomt å opprette, men enda mer risikabelt å gå ut av

Det strømmer på med krisevarsler i tunge dokumenter – fra IMF, fra EU-kommisjonen, fra ILO. IMF er redd for ny bankkrise. EU-kommisjonen forteller at alt er under kontroll, men at det vil vare lenge. ILO skildrer hvordan hele verden rammes av situasjonen i USA og EU.

Risikoen for et sammenbrudd i det globale finanssystemet har ikke vært større siden høsten 2008, melder IMF i sin ferske rapport. Som i 2008 er bankene mindre villige til å låne ut penger. De stoler ikke på kundene sine, særlig ikke på andre banker, for hvem vet om de vil låne fordi de alt har problem med å greie seg. IMF har regna seg fram til at europeiske banker er påført tap på 300 milliarder euro – eller åtte norske oljefond – siden høsten 2008.

Det er gått tre år sia finanskrisa slo inn i Europa. Langs nordkysten av Middelhavet er det sosiale og politiske kaoset verre enn noen gang . Ingen løsning avtegner seg.

EU-kommisjonen trøster seg med at produksjonen i EU-området vil nå opp til nivået fra sommeren 2008 mot slutten av året. Men den er så ulikt fordelt. Det er Tyskland som drar tallene opp, og som drar fra land både i sør, øst. og vest. Irland ligger ti prosent under nivået fra 2007, Estland 15 prosent under og Latvia 20 prosent under.

I land der arbeidsløsheten er størst, skal det kuttes mest – i offentlige budsjetter, i lønninger og i pensjoner. Arbeidsløsheten øker fordi offentlig ansatte blir sagt opp i store skarer, og fordi så mange har mindre penger å kjøpe varer og tjenester for.

EU-kommisjonen har fått regjeringene med på å la seg binde av den såkalte “europakten”. For å slanke offentlige budsjetter, skal pensjonsalderen økes, skattenivåene samordnes, ”uforsvarlige” offentlige ytelser fjernes og tariffavtalene styres strengere politisk.

Lønningene i offentlig sektor skal for eksempel ”understøtte konkurranseevnen” i privat sektor. EU-reglene om hvor store årlige budsjettunderskudd og statsgjelda kan være, skal lovfestes i alle land som slutter seg til pakten. Det skal bli ulovlig å drive mer omfattende motkonjunkturpolitikk enn EU tillater.

EU-kommisjonen legger tall på tall for å peke ut veien mot mer normale tider. Den samlede statsgjelda til EU-statene var på 59 prosent av bruttonasjonalproduktet (bnp) i 2007 – hårfint under den øvre grensa på 60 prosent som EU har fastlagt i stabilitetspakten sin. Denne gjelda vil i 2012 ha økt til 83 prosent – etter de beregningene som EU-kommisjonen har gjort.

Statsgjelda er økt fordi det fra høsten 2008 ble pøst inn enorme beløp for å holde liv i banker og andre finansinstitusjoner. De pengene som trengtes, måtte regjeringene låne. Dermed økte også renteutgiftene. Stater med minst tillit på finansmarkedene, Hellas, Irland, Portugal, Spania – og etter hvert Italia, Belgia og Frankrike måtte betale stadig høyere rente for å få solgt statsobligasjoner sine.

De store krisepakkene som EU og IMF gikk sammen om, først til Hellas, så til Irland og Portuhgal, løste ikke annet enn kortsiktige problemer. Milliardene med euro ble gitt som lån og ikke som gave. Dermed økte statsgjelda enda mer og rente de måtte betale på finansmarkedene likeså.

Italia kan bli neste land ut i uføret. Statsgjelda er i forhold til nasjonalproduktet nesten like stor som den greske. Regjeringen må betale stadig høyere rente på de statsobligasjonene som legges ut for salg, og Berlusconii gjør alt han kan for å svekke tilliten til landet både på finansmarkedene og blant de andre regjeringssjefene i Europa.

I 2007 hadde EU-statene et samla underskudd på statsbudsjettet på 0,9 prosent av bnp. I 2009 var det årlige underskuddet kommet opp i 6,8 prosent – mer enn det dobbelte av den grensa på tre prosent som EU har fastlagt i stabilitetspakten.

22 av 27 EU-land hadde underskudd på over 3 prosent. I tillegg til de tre nordiske EU-statene var det bare ministatene Estland og Luxemburg som lå under terskelverdien på tre prosent. Irland sprengte alle rammer. Der var underskuddet på statsbudsjettet i 2010 over 32 prosent av bnp.

Kommisjonen regner med at 20 EU-land vil ha underskudd på statsbudsjettene på mer enn tre prosent av bnp også i 2011, men håper at det samlede underskuddet i EU kommer ned til 4,7 prosent i 2011, til 3,8 prosent i 2012 og til 1,4 prosent i 2014.

Men alt dette er tall som forutsetter at verken Hellas eller noe annet land går konkurs med påfølgende gjeldsnedskriving. Det vil ramme særlig tyske og franske banker i tillegg til stater som har støttekjøpt greske statsobligasjoner for å holde den greske økonomien flytende.

Et slikt gjeldsoppgjør kan utløse et bankras som kan bli verre å stoppe enn det som trua med å slå inn over Europa høsten 2008. Den store forskjellen fra den gang er at statskassene allerede er overbelasta av de redningsaksjonene som bankene nøt godt av da.

Skulle det ende med at Hellas må ut av eurounionen, kan virkningene bli enda mer uforutsigbare. Den første virkningen vil være at den greske valutaen vil gå til bonns på valutamarkedene. Det vil føre til at alt som fins av utenlandsgjeld vil bli tilsvarende mye tyngre å bære for grekerne. Det positive ville bli at gresk næringsliv bedrer sin konkurranseevne både hjemme og ute – så lenge valutaen holder seg svak.

De fleste økonomer mente at EUs valutaunion var et halsbrekkende prosjekt da den kom i gang i 1999. Den kunne bare forsvares hvis det egentlige poenget var å få til en langt tettere politisk union enn EU den gang var.

Paradoksalt nok er de fleste økonomer nå enige om at det for de fleste euroland vil være enda verre om valutaunionen skulle bryte sammen.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 24. september 2011)

Konkurranse og rasisme

2011-09-22T12:28:00.000+02:00

Bidrar den ”ville økonomiske konkurransen mellom individer, selskap og land” til fremmedfrykt og rasisme?

Liberalisering og hardere konkurranse i arbeidslivet, bidrar det til høyre-ekstremismen rundt om i Europa? Det har et bredt opplagt forskningsprosjekt prøvd å besvare.

I mange europeiske land har høyrepopulistiske og høyre-ekstremistiske partier fått økende tilslutning fra 1980-tallet av. Et forskningsprosjekt finansiert av EU-kommisjonen og regjeringene i Østerrike og Sveits har forsøkt å finne ut om det er noen sammenheng mellom de kraftige omstillingene i arbeidslivet og utviklingen av det europeiske ekstrem-høyre. (“Socio-Economic Change, Individual Reactions and the Appeal of the Extreme Right”, SIREN, 2002-2004)

Den bredt sammensatte forskergruppa tok for seg Vlaams Blok i Belgia, Dansk Folkeparti, Front National i Frankrike, Alleanza Nazionale og Lega Nord i Italia, det Sveitsiske folkepartiet (SVP) og de høyre-ekstreme partiene i Tyskland, Østerrike og Ungarn.

Disse partiene likner hverandre når det gjelder å samle velgere på ved å puste til fremmedfrykt og ytterliggående nasjonalisme. De har til dels svært ulik profil ellers. Noen er nyliberale av ideologi og angriper reguleringer av det økonomiske livet på prinsipielt grunnlag, mens andre satser på sosialpolitisk overbudspolitikk.

SIREN-prosjektet hadde som utgangspunkt at svingningen mot friere markeder og hardere konkurranse er et “samfunnseksperiment” av så store dimensjoner at virkningene burde undersøkes.

Prosjektet tok utgangspunkt i at tøffe arbeidsvilkår og problem med helse og sikkerhet på arbeidsplassen ikke er noe som hører fortida til. Tvert imot: I de fleste land har arbeidspresset økt samtidig som stadig flere frykter å miste jobben på grunn av de voldsomme omstillingene i arbeidslivet.

Forskerne fant ut at når arbeidsforhold forverres, opplever ansatte det ekstra ille fordi det ikke stemmer med det vanlige bildet av arbeidslivet i moderne ”velferdssamfunn”. Når jobbene blir mer utrygge, og tilknytningen til arbeidslivet mer tilfeldig, blir det samtidig verre enn før å oppleve at arbeidsvilkåra også forverres og rammer en sjøl. Det oppleves ekstra tøft at den sosiale beskyttelsen gjennom offentlige velferdsordninger samtidig svekkes i mange land.

SIREN-forskerne fant at misnøyen i arbeidslivet har økt betydelig i løpet av de siste to tiåra. Det provoserer at årsakene til misnøyen, arbeidsløsheten, den sosiale utryggheten og den økende ulikheten, ikke bekjempes mer aktivt fra politisk hold. Mange opplever det slik at ”arbeidernes verden var forsvunnet fra den politiske scenen og fra media”. Skuffelsen er særlig stor i forhold til de sosialdemokratiske partiene – men også til fagbevegelsen.

Blant de utsatte gruppene i arbeidslivet er det to hovedmåter å reagere på – enten ved å legge skylda på seg sjøl eller ved å legge ansvaret på andre – på politikere eller på innvandrere. Mange velger en slags ”dobbel avgrensning” – mot ”de der oppe” (ledelse og politikere) og mot ”de der nede” (innvandrere, asylsøkere og folk de oppfatter som trygdemisbrukere). De oppfatter ”de der oppe” som folk som ”ikke vet noe om hvordan det er, og som ikke bryr seg om hvordan det er”.

SIREN-undersøkelsen kom fram til at det i forhold til utviklingen i arbeidslivet er to ”psykologiske veier” til høyre-ekstreme holdninger, én vei for vinnere og én vei for tapere.

Det fins ei gruppe mennesker som utvikler høyre-ekstreme holdninger sjøl om de opplever at arbeidslivet har endra seg til det bedre. Det typiske for folk på ”vinnerveien” er at de identifiserer seg sterkt med arbeidsplassen og opplever at de sjøl har egenskaper som sikrer at de hevder seg bra i konkurransen. De utvikler en slags sosial darwinisme (det er den sterkeste som har rett til å overleve), de preges av sjåvinisme (nedvurdering av andre nasjoner og kulturer), av fordommer mot innvandrere – og de kan ende i høyre-ekstremisme på det grunnlaget.

Den største gruppa fins på ”taperveien”. Den er typisk for folk som ser seg som ofre for en utvikling de ikke mestrer. De opplever samfunnet som urettferdig og er overbevist om at jobben de gjør, ikke blir verdsatt etter fortjeneste. De opplever seg sjøl som ikke dyktige nok eller sterke nok til å bedre situasjonen med egne krefter – og retter aggresjonen utad, ofte mot innvandrere. Dermed er veien til høyre-ekstremisme kort.

Utryggheten og ytelseskrava gjør at mange av dem opptrer ubarmhjertig overfor mennesker en ikke identifiserer seg med. Aggresjonen rettes mot sosiale grupper som blir oppfatta som å leve på samfunnet uten å yte noe tilbake. Det viser seg for eksempel at det ofte trekkes et klart skille mellom innvandrere som jobber og de som ikke jobber. Men også dette skillet kan bli tvetydig:

Hvis innvandrerne ikke jobber, anklages de for å være en byrde for samfunnet. Hvis de kommer i jobb, anklages de for å ta jobbene fra andre. Men da er det karakteristisk at aggresjonen i hovedsak rettes mot billigarbeidende innvandrere og ikke mot de arbeidsgiverne som ansetter innvandrere til lav lønn.

Fremmedfrykt og rasisme er ofte ikke er utgangspunktet, men noe som oppstår fordi situasjonen disse ”taperne” er i, ikke blir forstått og anerkjent. Det er en av konklusjonene i forskningsprosjektet. Kjernen i problemet er opplevelsen av urett og avmakt

En annen konklusjon er at konkurranse og kampen om konkurranseevne ikke må dominere den økonomiske politikken: Det er nødvendig ”å temme den ville økonomiske konkurransen mellom individer, selskap og land.”

Fremskrittspartiet fikk et (midlertidig?) tilbakeslag ved dette valget. Likevel kan det være grunn til å spørre. Er sammenhengen mellom arbeidsliv og fremmedfrykt likedan også i Norge? Det kunne noen EØS-forskere finne ut av.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 17. september 2011)

Det ingen visste i 1992

2011-09-22T12:17:00.000+02:00

Gjennom EØS får Høyre, Fr.p og Venstre det arbeidslivet de vil ha. Hva med Arbeiderpartiet?

”LO har bare fått innfridd ett av sine femten krav til EØS-avtalen, men jeg er i tvil om hvor lurt det ene kravet var". Det var konklusjonen til jussprofessor Torstein Eckhoff etter at EØS-forhandlingene var over i mars 1992. Her er to typiske krav:

Krav 8: "Konsesjonslovene må bygges ut for å trygge samfunnsmessig styring av næringspolitikken, fremme samfunnsinteressene og sikre statlig innflytelse på og kontroll med eierstrukturen i næringslivet."

Krav 9:"Norske myndigheter må ha styring med virksomheten på den norske kontinentalsokkel. Samfunnsinteressene skal fortsatt ligge til grunn for utdeling av rettigheter."

På representantskapsmøtet 22.juni 1992 vedtok LO mot 26 stemmer å anbefale at EØS-avtalen ble ratifisert. Da hadde EU nettopp lagt fram et forslag til oljedirektiv som ville rive grunnlaget bort for all nasjonal styring av olje- og gassutvinningen. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vedtok å ta dette direktivet inn i EØS-avtalen våren 1995 – mot stemmene til de fem andre partiene.

Det LOs representantskap ikke visste i 1992, var at EØS ville påtvinge det norske arbeidslivet vilkår som ingen tillitsvalgt ville ha godtatt den gang.

1. Før Norge ble medlem av EØS, hadde vi en industrikonsesjonslov som gjorde det mulig å stille krav til utlendinger som ville kjøpe seg inn i norske selskap. Den loven var naturligvis ikke forenlig med EØS-avtalen, og Stortinget vedtok i stedet den såkalte ervervsloven.

Ervervsloven ga også adgang til å stille krav til eiere som kjøpte seg inn norske selskap – uansett om de var utlendinger eller norske borgere. Men den loven måtte også vekk fordi ESA mente den var i strid med den frie etableringsretten.

2. LO-kongressen beklaga i mai 2009 med overveldende flertall at regjering og Storting noen måneder tidligere hadde godkjent EUs tjenestedirektiv. Det direktivet øker konkurransen om å yte tjenester på tvers av grenser – og dermed konkurransen mellom de menneskene som skal yte disse tjenestene.

Konkurransen øker mest for dem som på forhånd står svakest – som ufaglærte i de delene av arbeidslivet der få er fagorganisert. Der kan arbeidsgivere fristes til å ansette dem som krever minst og klager minst. Nedgangsspiraler kan fort spre seg til andre deler av arbeidslivet. Det viser erfaringer i andre land.

3. EUs vikarbyrådirektiv er til intens debatt i mange forbund og blir en hovedsak på landsmøtet til Fellesforbundet i oktober.

Direktivet pålegger oss å fjerne alle hindringer for bruk av innleid arbeidskraft som ikke er begrunna i såkalte ”tvingende allmenne hensyn”. Det er EFTA-domstolen som avgjør hvilke hindringer det er.

Både Arbeidsmiljøloven og en del norske tariffavtaler legger begrensninger på bruken av innleide arbeidere. De begrensningene er i fare.

4. EU har vedtatt et direktiv om hvordan sesongarbeidere kan hentes inn fra land utafor EU til bransjer med store sesongvariasjoner. Direktivet skal bidra til at innvandringen av sesongarbeidere fra tredjeland til EU kan øke i omfang. Det betyr at både seriøse og useriøse arbeidsgivere kan forsyne seg av et enda større hav av arbeidsvillige fra land med ekstremt lave lønninger og stor arbeidsløshet. Det tjener de useriøse mest på.

”Direktivet garanterer bare et minimum av ansettelsesvilkår og åpner døra for sosial dumping i stor organisert skala og for svindel”, står det i en uttalelse fra Euro-LO fra oktober 2010.

5. EU-domstolen har det siste tiåret skritt for skritt påtvunget motvillige regjeringer at helsetjenester er skal flyte fritt på tvers av nasjonale grenser. Over hele Europa har helseministrene lenge hatt problem nok med å holde styr på helseutgiftene innen nasjonale rammer. Med fri flyt over hele EØS-området blir styringsproblemene enda større for enhver helseminister. Det har regjeringene skjønt, men det spiller ingen rolle for EU-domstolen. Så da blir det slik.

6. Den rødgrønne regjeringen forplikta seg i regjeringserklæringen fra 2009 (Soria Moria II) til å holde fast ved ILO-konvensjon nr. 94. Det betyr at de som leverer tjenester eller tar på seg bygge- eller anleggsarbeid for det offentlige, må garantere de ansatte lønn og arbeidsvilkår “på nivå med gjeldende tariffavtale” i bransjen, eller ”det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke”.

ESA godtar ikke dette og har brakt saken inn for EFTA-domstolen som har til oppgave å håndheve EØS-regelverket. Det regelverket sier ingen ting om forholdet mellom EØS-regler og ILO-konvensjoner. ILO-konvensjonene springer ut av et globalt trepartssamarbeid av avgjørende betydning for standarder i arbeidslivet over hele kloden. Det er ingen grunn til å godta at ESA og EFTA-domstolen har myndighet til å avgjøre hvilken status ILO-konvensjoner skal ha i Norge.

7. Fire dommer i EU-domstolen har siden 2008 snudd store deler av den europeiske arbeidsretten opp-ned. Grunnleggende faglige rettigheter skal heretter underordnes markedsfrihetene til EU. Dommene kan bli skjebnesvangre for styrkeforholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i en situasjon der fagbevegelsen er på defensiven i de fleste land i Europa.

EU-domstolen fastslår at ethvert selskap som jobber på tvers av nasjonale grenser, skal ha lov til å underby de lønns- og arbeidsvilkår som fagbevegelsen gjennom faglig og politisk kamp i 3-4 generasjoner har fått etablert for innenlandske selskap. Det betyr frihet til å dumpe lønninger og arbeidsvilkår bare du har registrert selskapet ditt i et annet land enn der jobben skal gjøres.

Alle disse virkningene av EØS på arbeidslivet tar Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre imot med glede. Det var Gro som lanserte EØS-sporet inn i EU, og etterpå har Arbeiderparti-ledelsen velsigna alt som kommer til oss fra Brussel. Ære være dem som hindra postdirektivet og som jobber for å endre Arbeiderpartiet innafra. Men stemme på partiet – og dermed for alt som EU vil påføre norsk arbeidsliv gjennom EØS?

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 27. august 2011)

Anbud som tvangstrøye

2011-08-22T20:20:00.000+02:00

Frihet til å anskaffe – et krav som forener hele
kommune-Europa

Norge går atskillig lenger enn EU når det gjelder å påby anbud ved offentlige innkjøp. Der EU krever anbud for alt som overstiger 1,7 millioner, er grensa i Norge så lav som en halv million.

Anbudskrava retter seg dessuten mot mange flere tjenester enn EU krever av oss. Vi har gitt reglene full anvendelse også for det EU kaller ”uprioriterte tjenester” som helse- og sosialtjenester, undervisning, yrkesutdanning og jernbanetransport.

KS kritiserer derfor at Norge ”helt frivillig har innført detaljerte og stivbente anbudsregler på helse- og sosialsektoren” – og fastslår: ”det gir dårligere tjenester for kanskje de mest hjelpetrengende.”

Den rødgrønne regjeringa har valgt å stoppe konkurranseutsetting og privatisering innen statssektoren. Men Adecco-avsløringene viser hvor viktig det er å dempe anbudskravet også i kommuner og fylker.

For det er ikke i strid med EØS-avtalen at en kommune gjør jobben med egne ansatte. Det gjelder både ved byggeoppdrag og når tjenester skal utføres. Det er ingen EØS-regel som krever at arbeid utført av en kommunal etat må legges ut på anbud.

EUs anbudskrav ved offentlige innkjøp fungerer som ei tvangstrøye for kommuner og andre offentlige instanser. Anbudene må legges ut på åpent anbud over hele EU/EØS-området, dvs. i 27 EU-land i tillegg til Norge, Island og Liechtenstein. Tilsvarende krav om åpne anbud i alle EU/EØS-land gjelder også for større offentlige anlegg og byggeoppdrag. Her har EU satt ei nedre grense på 43 millioner kroner (5 millioner euro).

Så sant anbudskrava er oppfylt, skal billigste tilbud velges. Det er ikke lenger mulig for kommuner og fylkeskommuner å styre kontraktene mot lokale selskap for å sikre lokalt næringsliv og lokal sysselsetting.

Et nytt ”håndhevingsdirektiv” gjør anbudskrava enda mer provoserende. Direktivet vil føre til at det blir langt flere detaljer å passe på for kommuner og offentlige etater. Selskap som ikke får tilslag på et anbud, får utvida adgang til å klage, og hvis de klager, stopper hele leveransen eller bygginga inntil klagen er avgjort – hvis det ikke dreier seg medisiner eller andre livsviktige leveranser.

Griper slike klager om seg, kan det lamme deler av den offentlige virksomheten – hvis en ikke finner måter å skjære i gjennom på. Alt under dagens ordning øker tallet på klager fra år til år. I fjor var det 346 klager som måtte behandles.

Kommuner over hele Europa reagerer på dette anbudsregimet. Det er like plagsomt i EU som i EØS-landet Norge. Dette bekreftes av en større studie fra EIPA (European Institute of Public Administration) fra 2009. Studien har tatt for seg fire EU-land pluss Norge og Island og kritiserer at innkjøpsreglene begrenser den lokale friheten til å velge hvordan tjenestetilbudet skal organiseres.

Ifølge CEMR, Europarådets forum for kommuner og regioner (Council of European Municipalities and Regions), er innkjøpsreglene blitt så innfløkte at de er mer skadelige enn nyttige. Ved en høring i EU-parlamentet fastslo talspersonen for CEMR at anbudsordningen ”har blitt dyrere, mer kompliserte og mer konfliktskapende for alle parter”.

Regelverket utløser f.eks. stadig rettssaker reist av dem som taper anbudskampene. Det fører til at oppdragsgiverne må legge mye arbeid i å verge seg mot at de kan trekkes inn for domstolene. Juridisk trygghet blir ofte viktigere enn å utforme anbudet slik at oppdraget kan utføres best mulig. Rettssakene fører til forsinkelser, usikkerhet og økte kostnader både for oppdragsgiver og leverandør/utbygger.

Anbudskravet skulle gjøre det billigere for det offentlige, men har i praksis ofte ført til det motsatte. En undersøkelse i Storbritannia, i regi av den britiske søsterorganisasjonen til KS, viste at 2/3 av de undersøkte kommunene og regionene mente at kostnadene og de administrative byrdene hadde økt.

CEMR vedtok 2009 et charter om lokale og regionale tjenester som går inn for en kraftig begrensning i hvilke oppdrag som bør utløse anbud på EU-nivå. Lokale myndigheter bør ha en grunnleggende rett til å bestemme når de skal legge oppdrag ut til åpen anbudskonkurranse og når de ikke skal det. Tjenester av lokal karakter må ikke utløse slike anbud.

Det viktigste kravet til CEMR er at det må være opp til kommunene hva som skal legges ut på anbud – og hva kommunene kan utføre med egne ansatte uansett organisasjonsform.

Kritikken mot anbudsreglene i EØS-avtalen betyr naturligvis ikke at alternativet er et forbud mot åpne anbud når offentlige instanser skal bygge eller foreta store innkjøp. De fleste offentlige byggherrer vil velge å hente inn tilbud fra flere entreprenører, og de fleste innkjøpere vil også se seg nøye om i markedet før de går til større innkjøp.

Men det er på det lokale nivået sakkunnskapen er størst når en skal avgjøre hva det er å vinne på en åpen anbudskonkurranse i 30 land i forhold til en mer begrensa anbudskonkurranse - eller på en kontrakt direkte med et lokalt firma. Derfor er kravet til CEMR om større “frihet til å anskaffe”, godt begrunna.

Debatten om EØS-anbudene er derfor ikke en debatt for eller mot anbud ved offentlige innkjøp. Den er en debatt om hvor beslutningene om anbud skal tas - og om hvilke vurderinger det bør legges vekt på når det offentlige kjøper og bygger: Skal åpne EØS-anbud vedtas en gang for alle - slik Stortinget gjorde da det godkjente EØS-avtalen i 1992 - eller skal bruken av så vidtrekkende anbud avgjøres lokalt ut fra hva som skal kjøpes og hva som skal bygges?

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 20. august 2011.)

Norge endrer EU utafra

2011-08-22T20:13:00.000+02:00

OECD-rapport hyller Norge som miljøpolitisk foregangsland

OECD la 19. mai fram en 200 siders gjennomgang av miljøutviklingen og miljøpolitikken i Norge (”Environmental performance Reviews, Norway 2011”) , ti år etter den forrige evalueringsrapporten i 2001. Hovedbudskapet er at Norge har spilt en pionerrolle i utviklingen av internasjonal miljøpolitikk og vært en “spydspiss” på mange områder av miljøpolitikken.

Dette er sterkt i strid med det bildet som den norske ja-sida stadig står fram med. Den hevder at Norge henger etter EU i miljøpolitikken og at de fleste forbedringene av norsk miljøpolitikk “kommer fra Brussel”.

Om utviklingen etter 2001 sies det i OECD-rapporten: ”Norge fortsetter å utvikle sin kapasitet som pioner innen flere sider av miljøpolitikken.” Norge har prioritert områder som ”klimaendring, biomangfold, havmiljø, avfallsforvaltning og kjemikalieforvaltning”. Men samtidig er det fortsatt uløste saker som økte klimagassutslipp, truede arter, vannforvaltning, landbrukslandskap og stadig stigende avfallsmengder.

OECD-rapporten gjør et særlig poeng av at Norge påvirker EUs miljøpolitikk uten å være medlem av EU. "Selv uten å være medlemsland i EU har Norge påvirket EUs miljøpolitikk, og har på en del områder innført krav som er strengere enn de EU har fastsatt." Rapporten beskriver Norge som en «leder» i utviklingen av EUs miljøpolitikk på enkelte områder, blant annet for kjemikalier og maritim politikk.

Norge påvirker EU også gjennom det nordiske samarbeidet, spesielt i forhold til forurensning og klimautfordringer i nordområdene. Sammen med andre nordiske land har Norge vært viktig for å få til en global konvensjon mot kvikksølvforurensning og mer ambisiøse globale mål for persistente organiske miljøgifter (POPs).

OECD-rapporten trekker også fram Norges rolle som internasjonal ”spydspiss” bl.a. i arbeidet for et globalt bindende kvikksølvregime, i arbeidet med rettigheter for u-land knyttet til bruk og patentering av genressurser og i de internasjonale klimaforhandlingene.

Rapporten sier at de norske målene for kutt i klimagassutslipp er i særklasse og er mer ambisiøse enn EUs. ”Norge anses som ett av bare to utviklede land (det andre er Japan) med et mål for utslippsreduksjon som er forenlig med å holde den globale oppvarmingen innen to grader av før-industrielle nivåer.”

Men tilslutningen til EUs kvotehandelssystem begrenser den nasjonale handlefriheten i klimapolitikken. OECD-rapporten sier det slik. ”Norge står overfor en stor utfordring i å nå sine ambisiøse mål for klimakutt innenlands innen rammen av EUs kvotesystem som skal dekke 50 % av Norges utslipp etter 2012”. Den kvoteprisen som forventes fram til 2020 vil ikke være høy nok til at den stimulerer til store nok kutt fra norske bedrifter.

Energiavgiftene er høyere enn i de fleste OECD-land og mye høyere enn EUs minstekrav. CO2-avgifter brukes også i større grad enn i EU og ligger på et høyere nivå.

Norge er ifølge OECD-rapporten best i Europa på gjenvinning og ombruk. Norge har bl.a. gått mye lenger enn det EUs deponidirektiv tilsier, ved å innføre et forbud mot å deponere nedbrytbart avfall i Norge i 2009. I tillegg til Norge er det bare Tyskland som har innført et slikt forbud mot deponi.

OECD-rapporten framhever at Norge går foran EU med krav til innsamling og resirkulering av elektrisk avfall og elektroniske produkter, såkalt EE-avfall. Norge er det første landet i Europa som tilbyr gratis innlevering av EE-avfall. I motsetning til EU stilles det ikke krav om at den som leverer avfall må kjøpe en tilsvarende mengde nye produkter. Ordningen omfatter også langt flere produkter enn EUs ordning. Norge samler inn åtte ganger så mye avfall som det EU-direktivet krever når det gjelder EE-avfall. Dette er særlig viktig fordi EE-avfallet utgjør en stadig større del av problemavfallet.

Rapporten fra OECD gir Norge ros for fiskeriforvaltningen. Norge har lyktes bedre enn EU med bærekraftig beskatning av fiskeriressursene. Samarbeid med Russland ”og noe mindre suksessfullt med EU” har bidratt til å gjenopprette viktige fiskebestander.

Norge har også lenge hatt et forbud mot utkast av fisk, har fått til internasjonale forbud mot slike utkast og forbud mot bunnfiske i sårbare områder i Nordøst-Atlanteren. Det ser nå ut til EU kan komme etter på dette punktet.

Rapporten fastslår også at naturmangfoldloven går utover EUs habitat-direktiv. Dette direktivet er ikke “EØS-relevant” fordi det ikke har noe med det indre markedet å gjøre. Mange på ja-sida har likevel argumentert sterkt for at Norge likevel burde ta direktivet inn i norsk lovgivning fordi det angivelig skulle være bedre enn vår egen naturmangfoldlov. Det har nå OECD-rapporten rundig tilbakevist.

Det en i tillegg overser, er at vi i samme øyeblikk som vi tar habitatdirektivet inn i norsk lovgivning, underkaster oss en EU-domstol som i de fleste saker setter fri-flyt-direktivene over all annen EU-lovgivning.

Vi får fra tid til annen gladmeldinger fra norske EU-tilhengere om at nå må Norge stramme inn en ny miljøregel fordi EU krever det. Det en aldri forteller, er at i alle miljøsaker der EU "totalharmoniserer" regelverket sitt, der forbyr EØS-avtalen Norge å heve norske standarder på eget initiativ.

Regelverket "totalharmoniseres" hver gang EU vedtar et miljø-, helse- eller sikkerhetskrav til et produkt som kan selges på et marked. Argumentet for at det må være slik, er at dette produktet ellers ikke ville være sikret fri flyt på EU- og EØS-markedet. Miljøstandarder for produkter kan altså i dagens Norge ikke forbedres på annen måte enn ved at EU bedrer sin lovgivning.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 13. august 2011.)

Andre slags miljøkrav, som krav til luftkvalitet, drikkevann osv. vedtas som minstekrav. Ethvert land kan stille strengere krav enn dem EU har stilt. Slike krav hindrer ingen vareflyt. Der har Norge full handlefrihet.

Høyre om – og så?

2011-08-07T12:24:00.001+02:00

Politisk krise med aggressiv nasjonalisme kan komme til å overskygge den økonomiske

Forskningsinstituttet til Euro-LO, ETUI, har gått i gjennom de fleste krisepakkene rundt om i Europa slik de så ut for noen uker sia. De siste kuttopplegga i Storbritannia, Hellas og Italia er ikke med, men går enda lengre i samme retning.

Det felles problemet er at underskuddene på statsbudsjettene har sprengt alle tidligere rammer. Det skyldes ikke minst at det fra høsten 2008 ble brukt enorme beløp for å holde liv i banker og andre finansinstitusjoner. De pengene som trengtes, måtte regjeringene låne.

Store løpende underskudd øker statsgjelda, og i de fleste europeiske land er den for lengst foruroligende høy. Høy statsgjeld betyr store renteutgifter når regjeringene må selge statsobligasjoner for å finansiere underskuddene. Stater med minst tillit i finansmarkedene må betale særlig høy rente. Også der er det dyrest å være fattig.

Nesten overalt er det sosialhjelp og offentlige tjenester som skal kuttes hardest, og der hvor statsinntektene skal økes, er det avgiftene som settes opp, sjelden inntektsskatten. Begge deler fører til en skremmende dårlig fordelingsprofil: det er de som har minst å rutte med, som får det enda trangere enn før.

Ifølge ETUI vil krisepakkene gjennomgående øke de grunnleggende motsetningene innad i EU – mellom land som er tjent med fellesvalutaen og dem som ikke er det – og mellom land med store overskudd og land med store underskudd på den gjensidige handelen. Tyskland er hovedproblemet fordi landet eksporterer så enormt mye mer enn det importerer.

Fra mange hold, fra FN, fra OECD, fra EU-kommisjonen kreves det – forgjeves - at land med store handelsoverskudd øker etterspørselen innenlands – slik at de kan øke importen fra land som ikke får i gang eksporten sin.

Tyskland oppfordres til å vente med all innstramningspolitikk og stimulere til lønnsøkninger i stedet for å kreve lønnsmoderasjon av fagbevegelsen. Men Tyskland gjør det motsatte. Der er det fortsatt økt eksport som er det eneste viktige. Det rammer alle andre land i EU og særlig de som er verst ute å kjøre.

Den allmenne innstramningspolitikken undergraver fullstendig de økonomiske utsiktene i den såkalte 2020-strategien som EU lanserte med enorm stas for et år sia. ”Smart, bærekraftig og inkluderende vekst” skulle gi den gyldne framtida for alle.

Veksten skulle være smart fordi den skulle bygge på kraftig innsats på forskning, ny teknologi og avansert produktutvikling. Den skulle være bærekraftig økologisk, bygd på fornybar energi, energieffektivisering på alle samfunnsområder og stadig grønnere arbeidsplasser. Veksten skulle i tillegg være inkluderende både sosialt og regionalt: Alle – eller i hvert fall nesten alle – skulle med, og kampen mot fattigdommen skulle tas på alvor.

Men nå er kutt i utdanning, også i yrkesutdanning, og i offentlige investeringer, også til forskning, dagens orden. Arbeidsløsheten er på dramatisk høyt nivå i mange land, og innstramningspolitikken vil øke den enda mer.

Det er lite som tyder på at de grunnleggende kriseproblemene er i ferd med å løses. Den svimlende store hjelpepakka fra EU og IMF til Hellas skulle berolige private långivere nok til at de ville begynne å gi Hellas lån med samme rentenivå som ved lån til andre land. Det har ikke skjedd. På de internasjonale finansmarkedene tilbys Hellas et rentenivå helt opp imot 20 prosent på sine statsobligasjoner.

Det var da heller ikke noen grunn til at den såkalte “hjelpen” fra EU og IMF skulle kunne løse noe problem. Media tar seg sjelden tid til å forklare at milliardene ble gitt som lån og ikke som gave fra tyskere, franskmenn og finner. De 110 milliardene til Hellas økte den greske statsgjelda med 110 milliarder euro.

Det var derfor den irske regjeringen sloss så iherdig mot å bli påtvunget en “gresk løsning”, det å få tilsvarende “hjelp” fra EU og IMF. Men det gikk ikke. Regjeringen måtte godta at statsgjelda økte med 90 milliarder euro – igjen uten at det gjorde det minste inntrykk på internasjonale långivere.

EU-regjeringene slåss akkurat nå om private banker bør ta sin del av tapene hvis det ender med at den greske gjelda må skrives ned. Det ville i så fall bety store tap for banker som mer enn noe frykter ny bankkrise. Kommer den, blir det ingen private lån til Hellas etter en gjeldsnedskrivning heller.

Den politiske krisa kan likevel komme til å overskygge den økonomiske. Kriseløsningene setter hevdvunne demokratiske ordninger til side. I de fleste EU-land, i hvert fall alle vestlige, har offentlig ansatte hatt forhandlingsrett om lønn og arbeidsvilkår. Nå kuttes det i lønningene uten forhandlinger med fagbevegelsen.

I de fleste land dreier krisepakkene politikken kraftige skritt til høyre. Statsbedrifter og annen offentlig eiendom, til og med veier og statslotterier, legges ut på salg. Uten noen grunnleggende samfunnsdebatt legges det opp til en privatisering i et omfang og i en fart som den politiske høyresida i de færreste land ville gått til valg på.

De til dels voldsomme protestytringene fra de ”indignerte” har til nå mer markert avmakt enn gryende motmakt. Ingen steder har fagbevegelsen vågd å stille seg i spissen for det sosiale opprøret som det nå er grobunn for i mange land.

I de land som er verst stilt, feies også regjeringer og parlamenter til side. De reelle avgjørelsene tas av IMF og regjeringssjefene i de største EU-land. Men til nå er ingen problemer løst. Både IMF og EU har låst seg til løsninger som avspeiler avmakt mer enn målretta handlekraft.

Men det er den nasjonale avmakten folk flest opplever – den og den personlige maktesløsheten overfor ei krise som slår blindt og brutalt. Den største faren er at det vokser fram en aggressiv nasjonalisme retta mot alt og alle som kan gjøres til syndebukker. Da hjelper det ikke at Europas eliter insisterer på at de ville noe helt annet med EU.

(Artikklen ble trykt i Klassekapen 16. juli 2011)

Står EØS over ILO?

2011-07-05T23:45:00.000+02:00

Arbeidslivet i hele Europa er tjent med at regjeringen står fast på ILO 94.

Overvåkingsorganet ESA fastslo på onsdag at det ikke kan kreves tarifflønn ved offentlige oppdrag – hvis ikke tariffavtalen er allmenngjort. Slike avtaler blir det færre og færre av.

Den rødgrønne regjeringen forplikta seg i regjeringserklæringen fra 2009 (Soria Moria II) til å ”fortsette norsk praksis med ILO-94 ved all kontraktsinngåelse i offentlig sektor”.

Det betyr at de som leverer tjenester eller tar på seg bygge- eller anleggsarbeid for det offentlige, må garantere de ansatte lønn og arbeidsvilkår “på nivå med gjeldende tariffavtale” i bransjen, eller ”det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke”. Dette gjelder også arbeid som utføres av underleverandører.

Dette fastslås i en forskrift som regjeringen sendte ut i februar 2008. Forskriften er i samsvar med ILO-konvensjon nr. 94 som 58 land har ratifisert, og som Norge ratifiserte i 1996.

ESA viser til den såkalte Rüffert-dommen i EU-domstolen som begrunnelse for å avvise den norske forskriften. Rüffert-dommen fra april 2008 satte nettopp forbud mot at offentlige myndigheter kunne kreve at det må betales lønn på høyde med tarifflønn ved offentlige byggeoppdrag. Tarifflønn kan bare kreves hvis avtalene er allmenngjort på en måte som EU-domstolen godkjenner.

ESA reagerer på at den norske forskriften bare stiller krav ved oppdrag for det offentlige, ikke ved oppdrag for private oppdragsgivere.

Dette er et provoserende standpunkt av to grunner:
- EU har aldri stilt noe krav om at private oppdragsgivere skal legge oppdrag ut på anbud. Det kravet stiller EU bare til offentlige oppdragsgivere.
- Hvis den norske forskriften skal gjelde også for private oppdragsgivere, vil det endre noe så grunnleggende som lønnsdannelsen i Norge.

Som følge av en lang historisk utvikling er tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet grunnlaget både for lønnsdannelsen og for samarbeidskulturen i på norske arbeidsplasser. Vinner ESA fram, tas det et langt skritt mot offentlige minstelønninger i Norge samtidig som det undergraver det samarbeidet mellom partene i arbeidslivet som mer enn noe annet har bidratt til at norsk arbeidsliv er så konkurransedyktig som det er.

ESA gir regjeringen to måneder til å trekke tilbake den omstridte forskriften. Hvis det ikke skjer, fører ESA saken videre til EFTA-domstolen. Skulle EFTA-domstolen komme til samme konklusjon som ESA, er det juridiske slaget tapt. Det fins ingen ankeinstans.

EFTA-domstolen har til oppgave håndheve EØS-regelverket. Det regelverket sier ingen ting om forholdet til ILO-konvensjoner. ILO-konvensjonene springer ut av et globalt trepartssamarbeid av avgjørende betydning for standarder i arbeidslivet over hele kloden. Det er ingen grunn til å godta at ESA og EFTA-domstolen har myndighet til å avgjøre hvilken status ILO-konvensjoner skal ha i Norge.

Derfor må det settes inn politisk innsats de nærmeste ukene og månedene for å hindre at EØS-retten går foran ILO-konvensjoner. Utgangspunket skulle være godt: 11 EU-land har ratifisert ILO 94.

En viktig del av den politiske innsatsen må derfor rettes mot å få flest mulige EU-land til å kreve ILO-konvensjon 94 ivaretatt. Politiske partier må få sine søsterpartier i EU-land til å gå inn for et slikt krav. Fagforbund må kontakte sine samarbeidsforbund i EU-land om det samme. KS, fylkeskommuner og kommuner må ta saken opp i sine europeiske samarbeidsorgan. Og regjeringen vår må søke samarbeid med andre regjeringer som vil at ILO-konvensjon 94 skal gjelde.

Det politiske klimaet for slik innsats burde være gunstig. EU-kommisjonen strever med å blidgjøre fagbevegelsen etter Rüffert-dommen fra mai 2008, den dommen som ESA legger til grunn for å avvise den norske forskriften.

I mange land har fagbevegelsen reagert kraftig på denne dommen, blant annet med krav om at det såkalte utstasjoneringsdirektivet må endres slik at det ikke kan tolkes slik som EU-domstolen gjorde i Rüffert-dommen. Utstasjoneringsdirektivet ble vedtatt i 1996 for å hindre at arbeidsinnvandrere skulle utsettes for lønnsdumping. Med Rüffert-dommen snudde EU-domstolen direktivet opp-ned slik at det snarere oppmuntrer til lønnsdumping.

Både for EU-kommisjonen og for mange EU-regjeringer er forholdet til fagbevegelsen for tida ekstra følsomt nå som alle belastningene etter finanskrisa i land etter land legges på lønnstakerne – og der faren for lønnsdumping er større enn noen gang.

Da er det bekymringsfullt at ikke alle politiske miljøer i Norge vil gå med liv og sjel inn i et slikt arbeid. NHO vil ikke være med på noe slikt, og talspersoner for Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fra Stortingets næringskomité har gått sterkt ut med støtte til ESAs holdning og mot den aktuelle forskriften. Det betyr at det blir viktig med rødgrønt flertall også etter 2013.

Et tegn på at kampen om ILO-konvensjon 94 på ingen måte er avgjort, er at EUs viktigste organ, Kommisjonen, Ministerrådet og EU-parlamentet gang på gang har vedtatt at alle ”oppdaterte ILO-konvensjoner” må ratifiseres av alle EU-land. ILO-konvensjon 94 er én av 76 oppdaterte ILO-konvensjoner.

EU-kommisjonen fastslo i juli 2008, etter Rüffert-dommen: ”Det er viktig at alle EUs medlemsland ratifiserer og anvender de konvensjonene som ILO har klassifisert som oppdaterte.” (Uthevelsen er EU-kommisjonens.)

På aller høyeste EU-nivå, da regjeringssjefene i EU møttes på EU-toppmøte i september 2009, vedtok de at ”respekten for ILOs kjernekonvensjoner og andre oppdaterte konvensjoner skal styrkes”.

EU-parlamentet vedtok i november 2009 med stort flertall at EU-kommisjonen og EU-rådets president må sette inn ”nye anstrengelser for ratifisering og implementering av ILO-konvensjoner som ILO klassifiserer som oppdaterte”.

Det er ingen grunn til at den rødgrønne regjeringen skal bøye unna for juristene i ESA. Arbeidslivet i hele Europa er tjent med at den står fast på ILO 94.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 2. juli 2011)

Kampen om Arktis

2011-07-05T23:29:00.000+02:00

Jo mer oljeutvinning, jo raskere smelter isen, og jo mer olje kan utvinnes.

Arktisk råd var lenge noe eksotisk i utkanten av verdens oppmerksomhet, og perifert også for utenriksministre. Slik er det ikke lengre. På det siste rådsmøtet holdt i Nuuk, hovedstaden på Grønland, var både Hillary Clinton og Sergej Lavrov, utenriksministrene i USA og Russland, på plass.

Det er ingen tvil om at mye står på spill i Arktis. Hotellene i Nuuk var overfylte. Den store og topptunge USA-delegasjonen valgte å bo på et skip, kanskje også av sikkerhetsgrunner.

De topptunge delegasjonene valfarta til Nuuk for å sikre tunge nasjonale næringsinteresser når isen i Arktis smelter. Da åpnes det for skipstrafikk i stor skala nord for Russland og Canada og for et kappløp om å utvinne olje- og gass slik at isen kan smelte raskere og frigi enda mer olje og gass – og enda flere klimautslipp.

Fossilentusiastene fabler om at så mye som fjerdeparten av verdens petroleumsreserver ligger nord for polarsirkelen. Russiske myndigheter mener at mesteparten ligger på russisk område – hvis det området blir stort nok.

Også danskene er med på kappløpet nordover. Uten kontakt med Folketinget har dansk UD – i følge danske aviser ”under full diskresjon” – jobba med en dansk Arktis-strategi. En lekkasje gjorde det mulig for avisa Information å sitere fra strategidokumentet: ”Kongeriket ventes å gjøre krav på kontinentalsokkelen på fem områder omkring Færøyene og Grønland, heriblant selve Nordpolen.”

Alle land med krav på deler av Arktis er i gang med samme iver: Det gjelder å få kontroll over størst mulig del av Arktis. Det avgjørende er da hvordan kontinentalsokkelen ser ut nord for de økonomiske sonene på 200 sjømil som Havrettskonvensjonen etablerte i løpet av 1980-tallet for land med kystlinje til Nordishavet.

Hver kyststat kan kreve kontroll over egen kontinentalsokkel også om den går mer enn 200 sjømil fra land. En kommisjon oppretta innen rammen av Havrettskonvensjonen avgjør om kravet kan imøtekommes. (Se faktaboks.) Hvis kontinentalsokler overlapper hverandre, blir det forhandlinger mellom partene, og langt tøffere forhandlinger enn forhandlingene om delelinja mellom Russland og Norge.

De argeste rivalene er alle med i Arktisk Råd. Det er de fem statene med kystlinje mot Nordishavet, Canada, Danmark (med Færøyene og Grønland), Norge, Russland og USA. Finland, Sverige og Island er også medlemmer, formelt fordi de har landområder nord for polarsirkelen. I tillegg er Sametinget og fem urfolkorganisasjoner fra Grønland, Canada, Alaska og Sibir permanente observatører på rådsmøtene.

Canada, Russland og Danmark stiller krav om de største økonomiske sonene. USA har visstnok ikke noe håp om at kontinentalsokkelen nord for Alaska når særlig langt inn i Arktis og er derfor interessert i et Arktis som mest mulig er et fritt, internasjonalt hav.

Men det er mange andre Arktis-sugne makter. EU har – via Danmark - bare Grønlands-kysten som springbrett nordover mot Nordpolen, og det er, i hvert fall formelt, et spinkelt springbrett siden Grønland meldte seg ut av EU etter en folkeavstemning i 1980. EU er derfor på linje med USA i kravet om et hav åpent for dem som har industriell og økonomisk evne til å utnytte de nye ressursene.

Norge leverte i 2006 inn et krav om å utvide sin sokkel i Smutthullet, Smutthavet og Nansenbassenget nord for Svalbard. Vår kontinentalsokkel stopper 60 mil fra Nordpolen og vil verken overlappe eller kollidere med andre sokkelkrav.

Danmark er med i Arktisk Råd på grunn av det danskene kaller Rigsfællesskabet med Grønland og Grønlands lange kystlinje mot Nordishavet. Finland og Sverige har derimot ingen kystlinje mot Nordishavet, og kan derfor ikke delta i kappløpet om å dele opp Arktis. Men gjennom Arktisk Råd har begge land interesse av at ikke det meste av Arktis blir nasjonal eiendom for Russland, Canada og Danmark.

For alle land gjelder det å posisjonere seg – politisk, økonomisk og militært. Danske krigsskip patruljerer allerede nordlige farvann ”mer enn før” meldes det. I Finland diskuteres mulighetene for å bygge jernbanelinjer til Skibotn, Kirkenes og Kandalaksja lengst vest i Kvitsjøen for å ta seg av store godstransporter fra de nye transportrutene nord for Sibir.

Kina bygger sin første isbryter, har en påfallende stor ambassade i Reykjavik og søker permanent observatørstatus i Arktisk Råd. Det samme gjør Sør-Korea og EU. EU ble avvist så seint som på rådsmøtet i mai. Sånn kan det gå når en forbyr import av selprodukter fra Grønland og Island! Japan og Italia banker også på døra til Arktisk Råd.

Men mest aktivitet meldes fra Russland. Russerne har for lengst planta flagget sitt på Nordpolen, på 4000 meters djup – og de følger opp med å bygge mobile, kjernefysiske kraftverk til bruk i nordområdene. Det første av i alt åtte flytende kjernekraftverk skal være ferdigbygd i 2012.

I første omgang skal kraftverka produsere strøm til bosettinger og olje- og gassfelt langs kysten av Sibir. Seinere kan de levere strøm til de store gassriggene på Shtokman-feltet og andre gassfelt i Barentzhavet..

Ifølge BBC kan kraftverka produsere strøm i 12 år før de må slepes tilbake St. Petersburg for vedlikehold. Slepet må nødvendigvis gå langs norskekysten.

Faktaboks:
Havrettskonvensjonen gir alle land med kyst en økonomisk sone som strekker seg 200 sjømil fra kysten. I den sonen har kyststaten enerett til å utvinne naturressursene i området. Alt hav utafor de økonomiske sonene er internasjonalt farvann.

Dersom land kan påvise at kontinentalsokkelen deres strekker seg lenger enn 200 mil fra kysten, kan de kreve å få utvida den økonomiske sonen. Kontinentalsokkelen er forlengelsen av landområdene fram til djuphavet.

Avgjørelsen om hvor langt kontinentalsoklene strekker seg, er lagt til Havrettskonvensjonens ”kommisjon for kontinentalsokkelens yttergrense” (CLCS). Der fordeles enorme verdier, i prinsippet for all framtid.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 18. juni 2011)

Med EU som fylkesmann

2011-06-06T21:39:00.000+02:00

Barroso: ”I små skritt foregår det en stille revolusjon for sterkere økonomisk styring.”

Her i Norge må budsjettene i alle kommuner og fylkeskommuner sendes til fylkesmannen for godkjenning. Hun skal passe på at inntektene dekker utgiftene, og at låneopptaka og gjelda ikke blir for stor. Slik skal den nasjonale balansen sikres. Fra sommeren 2013 skal det bli slik også i EU, men der er det statsbudsjettene som skal til godkjenning – i Brussel

Men dette er slutten på en lang historie, for det er mye som ikke går som det skal i EU.

Da regjeringssjefene i EU møttes i Lisboa i mars 2000 vedtok de at EU i løpet av ti år skulle bli ”det mest dynamiske og det mest konkurransedyktige område i verden”. Det skulle en få til ved å privatisere offentlige tjenester, øke konkurransen i flest mulig næringer, og dermed mellom arbeidstakerne, og ved å gjøre arbeidslivet mer fleksibelt - og dermed skape flere utrygge arbeidsplasser.

Men verken vekst eller konkurranseevne har utvikla seg slik Lisboa-strategien forutsatte. EU har derfor satt seg nye mål, lansert som prosjektet ”Europa 2020”. Sysselsettinga skal opp i 75 prosent innen 2020. Lisboa-strategien fra 2000 hadde satt målet for 2010 til 70 prosent. I februar 2011 var tallet 64,6 prosent.

Det er ikke gitt noen grunner for at det skal gå bedre denne gang. Det som er mest sannsynlig, er at de fleste europeiske land går inn i en lang stagnasjonsperiode som gjør det vanskelig å få flere i arbeid.

Et sentralt punkt i Lisboa-strategien var at investeringene i forskning og utvikling skulle opp fra to prosent av EUs bruttonasjonalprodukt til tre prosent i 2010. Det måtte til for å komme opp på samme nivå som USA og Japan.

Men investeringene i forskning og utdanning er fortsatt på to prosent, og målet på tre prosent skyves ti år ut i tid - til 2020. Som i Norge er det investeringene i privat næringsliv som henger etter. De offentlige investeringene er rundt én prosent – som i USA og Japan.

Ingen av målene fra Lisboa-strategien er nådd. Likevel stilles det nå opp like optimistiske mål – og uten at en gir noen grunner for denne gang vil målene nås. Tvert imot. Samme vidundermiddel skal i bruk nå: Stadig friere konkurranse skal føre fram til samme mål som for ti år sia: et stadig mer effektivt og konkurransedyktig næringsliv.

Lisboa-strategien ble lansert sammen et nytt opplegg for å fatte beslutninger på i EU. I stedet for å vedta overnasjonalt bindende lover, skulle EU på viktige områder bruke en “åpen samordningsmetode” (OMC – Open Method of Coordination.) Gjensidig læring var det store nye. De vellykte skulle inspirere de mindre vellykte til å ta etter.

Nå slår EU-kommisjonen kontra. Samordningsmetoden har ikke ført fram. Sentraliserte vedtak må til – både for at statene skal holde budsjettdisiplinen innen valutaunionen og for at medlemsstatene skal dra i samme retning i den økonomiske politikken.

Fra mai i fjor har EU-kommisjonen sendt ut en serie forslag som skal gi EU styring over den økonomiske politikken til medlemsstatene.

I oktober la EU-kommisjonen fram 50 forslag som skal gjøre den frie flyten på det indre markedet friere og mer effektiv (The Single Market Act) Et mer effektivt indre marked skal sikre mer effektiv konkurranse på markedene for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. For arbeidstakere betyr dette en stadig mer nådeløs konkurranse dem i mellom.

I vår har ”europakten” blitt lansert, den som opprinnelig het ”konkurransevnepakten”, men som nå har fått det underlige navnet ”euro-pluss-pakten”. Den fastslår at pensjonsalderen skal økes, skattenivåene skal samordnes, ”uforsvarlige” offentlige utgifter skal vekk, og tariffavtalene skal styres strengere politisk. Lønningene i offentlig sektor skal for eksempel ”understøtte konkurranseevnen” i privat sektor. EU-reglene om hvor store årlige budsjettunderskudd og statsgjelda kan være, skal lovfestes i alle land som slutter seg til pakten.

Barroso, presidenten for EU-kommisjonen sa det slik i juni 2010. ”I små skritt foregår det en stille revolusjon – en stille revolusjon for sterkere økonomisk styring. Medlemsstatene har godtatt – og jeg håper de har forstått det nøyaktig – at europeiske institusjoner skal ha svært viktig makt når det gjelder overvåking og mye strengere kontroll av offentlige finanser.”

Forslagene ”vil ha en regulerende effekt på statsbudsjettene sammenliknbar med atombomben på sikkerhetspolitikken” ifølge Peder Nedergaard, professor i statsvitenskap i København (Politiken 7.9.2010) Men ingen av EU-statene har tatt bryet med å endre egne grunnlover.

Det nye styringsopplegget har tre deler:
- Statsbudsjettene skal overvåkes og godkjennes.
- Stabilitetspakten skal strammes inn.
- Makroøkonomisk ubalanse skal hindres.

Regjeringene må hvert år sende forslaget til nytt statsbudsjett til EU-kommisjonen et halvt år før det formelt skal leggess fram for det nasjonale parlamentet. EU-kommisjonen skal så vurdere om forslaget er forsvarlig sett fra Brussel, for eksempel om det har en ”makroøkonomisk balanse” som EU-kommisjonen kan godta.

Deretter legges budsjettforslaget fram for de andre EU-regjeringene i EUs ministerråd. Der vil de 27 finansministrene etter hvert stemme over om budsjettforslaget kan godtas, og vedtak fattes med kvalifisert flertall. Først deretter kan regjeringene legge fram budsjettforslaget til vanlig – eller skal vi kalle det uvanlig – behandling i det nasjonale parlamentet. Men da er rammene lagt.

Foreløpig er det valgfritt å slutte seg til denne ”euro-pluss-pakten”, for det står ingen ting i Lisboa-traktaten om en slik pakt. Men det gjensidige presset er åpenbart stort, for 23 land har allerede slutta seg til, alle unntatt Storbritannia, Sverige, Tsjekkia og Ungarn.

For land som er med i valutaunionen innføres det sanksjoner hvis den nasjonale økonomien ikke holdes innen de rammene som er vedtatt. Det slipper foreløpig de land som ikke er med i valutaunionen.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 4. juni 2011)

Konsernmakt over EU

2011-06-06T21:18:00.000+02:00

Hvor slutter EU-systemet og hvor begynner konsernlobbyen?

Sosialdemokratisk argumentasjon for EU bygger på at EU er en nødvendig arena for alle som vil vinne tilbake styring som er gått tapt nasjonalt. En av forutsetningene er da at sosialdemokratiets maktbasis, de breie folkelige organisasjonene, slår igjennom på EU-nivå slik de i sin tid slo igjennom på nasjonalt nivå. Foreløpig er det lite som tyder på at det skjer.

Europas storkonsern har derimot skapt et lobbymiljø i Brussel som gjør det vanskelig å se hvor EU-systemet slutter og hvor konsernlobbyen begynner. Konsernlobbyen har hatt stor betydning fordi EU-kommisjonen alltid har vært underbemanna i forhold til de ambisiøse oppgavene den har gått løs på.

Eksemplene er mange:

Det indre markedet: Det var storkonsern som Philips som i stor detalj i 1985 la fram opplegget for den altomfattende markedsliberaliseringen av det som fikk navnet ”det indre markedet”. Det er Europas største konsern som i praksis har utforma det regelverket som sørger for at konkurransen dem i mellom kan foregå mest mulig uhindra av nasjonale og lokale markedsinngrep. Ferdig formulerte forslag til lovtekster og forskrifter strømmer fortsatt inn i både store og små saker nettopp fra de storkonsern som det indre markedet skal være boltreplass for.

Patent på liv: Da EU-parlamentet i mars 1995 vedtok å avvise et forslag til direktiv om ”patent på liv”, utløste det - den til da - største lobbykampanjen i EUs historie. På den ene sida sto miljøvernere og bekymrede forskergrupper uten andre ressurser enn sin bekymring og sin argumentasjonsevne. På den andre sida sto kjempekonsern som kunne se kampen for direktivet som en investering i framtidige milliardinntekter.

Konsern som Smithkline Beecham, Novartis, Unilever og Monsanto hadde gjennom SAGB (Senior Advisory Group on Biotechnology) vært med på å skrive store deler av den opprinnelige direktivteksten, og satte inn enorme ressurser for å forsikre media og politikere om at liberale regler for “patent på liv” måtte til hvis en ville redde liv, fjerne sult og skape jobber.

Det avgjørende grepet ble tatt av rådgivningsfirmaet Adamson Associates som la opp til at pasientorganisasjoner skulle fronte kampanjen. Da EU-parlamentet skulle stemme over direktivet i juli 1997 lød slagordet “Ingen patenter, ingen helbredelse” fra rullestolbrukere fra pasientorganisasjoner i flere EU-land utafor parlamentsbygningen i Strasbourg.

Genmodifisert mat: I de fleste europeiske land er forbrukerne skeptiske til genmodifisert mat. De ville vært ekstra skeptiske hvis de hadde visst hvordan EU-tilsynet for matvaresikkerhet, EFSA, står på pinne for Monsanto, Syngento og andre store gmo-konsern.

Mange av forskerne som er oppnevnt til det panelet som skal vurdere nye gmo-produkter, er knytta til gmo-konsern enten som konsulenter eller gjennom forskningssamarbeid. Slik var det da miljøorganisasjonen Friends of the Earth kartla forskerne i panelet i 2005, og slik er det fortsatt.

Professor Harry Kuiper som var leder for panelet fra starten i 2002 og til i fjor høst, har også leda ei arbeidsgruppe som innen rammen av et EU-finansiert prosjekt ENTRANSFOOD skulle ”fremme innføringen av genmodifiserte produkter i Europa, og derfor gjøre den europeiske industrien konkurransedyktig”. (www.entransfood.com) Folk fra Monsanto, Bayer Cropscience og Syngenta var med i den arbeidsgruppa som Kuiper var leder for. Fire andre medlemmer av gmo-panelet til EFSA var med i den samme arbeidsgruppa.

REACH: Fra 2003 gikk alt som fins av kjemikonsern i Europa – og USA – sammen om en årelang kampanje for å svekke det lovverket (REACH) som skulle gi bedre oversikt over hvilke kjemiske forbindelser industrien slipper løs på oss, hvilke som er mest bekymringsfulle for helsa vår og for miljøet i Europa – og hvordan en kan få vekk de kjemikaliene som er mest problematiske.

Generaldirektøren i CEFIC, bransjeorganet for den bioteknologiske industrien i Europa, argumenterte i et brev til EU-parlamentarikerne med at ”det er få direkte tegn på at menneskeskapte kjemikalier fører til dårlig helse eller skade på økosystemer”.

Globalmakt: EU står i mange sammenhenger som overmektig motstander for fattige land rundt om i verden. Det skyldes at europeiske storkonsern stadig får legge premissene for hva EU skal stå for i WTO, Verdensbanken, FAO og på internasjonale miljøkonferanser. Det skyldes ikke at nasjonalstatene er blitt hjelpeløse offer for globalisering – men at EU inviterer de tunge næringsinteressene inn i førersetet når politikken skal utformes.

Krisekontroll: EU har – som Norge – hatt sitt finanskriseutvalg. Men der utvalget i Norge var noenlunde allsidig sammensatt, var EUs utvalg ensidig og snevert. Med ett unntak – kanskje - har alle medlemmene i EUs finanskriseutvalg vært forkjempere for en avregulert finanssektor og har stått for akkurat den knallharde nyliberalismen som førte fram til finanskrisa.

Halve finanskriseutvalget til EU kom fra Lehman Brothers, Goldman Sachs, Citigroup og BNP Paribas. Alle fire er blant de finanskonsern som hver på sin måte bidro til å kaste verden inn den største finanskrisa på over 70 år. Sammensetningen av dette utvalgt er verken overraskende eller tilfeldig. Koblingen mellom EU-kommisjonen og finansverdenen er nettopp så tett.

”Personovergangene” mellom EU-kommisjonen og finanslivet går da også begge veier. Tre ledende medlemmer av EU-kommisjonen har f.eks. gått over i toppstillinger hos Goldman Sachs. Peter Sutherland, Karel van Miert og Mario Monti har alle tre har vært aktive pådrivere for økt konkurranse og avregulering på EUs indre marked

Det er ingen snarvei fram til en bedre balanse mellom konsernmakt og folkelig motmakt, verken i Norge eller i EU. Men en må i hvert fall ikke late som om EU-systemet er en nøytral arena for denne kampen. Da avvæpnes de som taper mest på denne ubalansen.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 21. mai 2011)

Politisk uvær på Island

2011-06-06T21:11:00.000+02:00

Når venstresidas EU-motstandere splitter EU-motstanden i eget parti

Det har vært en elendig vår på Island, den skal ha vært kald, stormfull og våt. Siste aprildagen snødde det hele dagen, men snøfillene smelta raskt på asfalten i Reykjavik. Men om morgenen 1. mai lå det tjue centimeter våt nysnø overalt.

Jeg skulle til frokost med de mest innbitte EU-motstanderne i regjeringspartiet Venstre-Grønne og måtte ta drosje den stubben det ville vært å gå, siden jeg ikke hadde tatt med vinterstøvler. Fra 11. etasje i en høyblokk ved stranda hadde vi utsikt i alle retninger til en vakkert nedsnødd by. Utsiktene for partiet var det verre med.

Tre medlemmer av regjeringspartiet Venstre-Grønne hadde 13.april stemt for mistillit til sin egen regjering. To av dem ville ha regjeringskrise for å få partiet sitt ut av en regjering som førte forhandlinger om medlemskap i EU.

Mistillitsforslaget var fremma av Selvstendighetspartiet, høyrepartiet med hovedansvar for den islandske finanskrisa, og det var så vidt båten bar for regjeringen. Av Alltingets 63 medlemmer stemte 30 for mistillitsforslaget, én var avholdende og 32 var mot.

De tre opprørerne bland de Venstre-Grønne har etter avstemningen gått ut av partiets alltingsgruppe. De ser seg ikke lenger som del av regjeringsgrunnlaget. Heretter kan regjeringen bare basere seg på et flertall på én i Alltinget. Med de kastevindene som preger islandsk politikk for tida, er det en uviss basis.

*
Rundt frokostbordet var det ingen begeistring for stemmegivningen til de tre opprørerne. Alle vil bryte forhandlingene raskest mulig, men ikke ved å markere avmakt fra et mindretall i alltingsgruppa.

De interne problemene til de Venstre-Grønne har vart lenge, helt sia partiet gikk i regjering med sosialdemokratene (Samfylkingin) i 2009. Samfylkingin er eneste parti som er glødende tilhengere av EU-medlemskap, mens de Venstre-Grønne har programfesta prinsipiell EU-motstand ved alle korsveier.

Ved valget i april 2009 fikk de to partiene for første gang flertall i Alltinget, Samfylkingin med 20 og Venstre-Grønne med 14 plasser på Alltinget (seinere økt til 15 etter en overgang fra et annet parti). Den store taperen ved valget var Selvstendighetspartiet som ingen andre partier ville ha som regjeringspartner.

Under regjeringsforhandlingene stilte sosialdemokratene som ufravikelig krav at de bare ville være med i en regjering som søkte medlemskap i EU. De Venstre-Grønne hadde gått til valg på å holde Island utafor EU, men godtok likevel å danne regjering sammen med sosialdemokratene.

Det var omstridt i partiet. Men valgseieren var historisk og ga en mulighet for å fjerne alle spor etter den nyliberale politikken som Selvstendighetspartiet etter 1991 hadde gjennomført villere, mer hensynsløst og mer gjennomsyra av korrupsjon enn i noe annet land vest i Europa.

*
Det var i juni 2009 Alltinget med knapt flertall vedtok å søke medlemskap i EU. Fem fra de Venstre-Grønne stemte mot å søke, mens ni stemte for. Åtte av de ni gikk på talerstolen for å fortelle at de var mot islandsk EU-medlemskap, og at de ville arbeide aktivt for et nei-flertall hvis det skulle bli en folkeavstemning om medlemskap i EU.

I realiteten var det dermed ikke noe flertall på Alltinget for medlemskap i EU, og mange undra seg over at en i Brussel var villig til å ta en slik søknad alvorlig.

Men EU-kommisjonen har bestemt seg for at Island må inn i EU. Det er ikke lenger for å få tilgang til islandske fiskeressurser. Det er først og fremst for å få et bedre fotfeste i kampen om Arktis etter hvert som isen forsvinner.

Søknaden om medlemskap har skapt store problemer for de Venstre-Grønne både blant medlemmene og blant velgerne. Medlemmer melder seg ut eller blir passive. Men partiledelsen har til nå klart å sikre seg et flertall i partiets styringsorgan, seinest på en landskonferanse i november.

Nei-organisasjonen Heimssyn splitter også de venstre-grønne EU-motstanderne. Heimssyn (navnet betyr utsikt mot verden, ikke at heimen er best) tar mål av seg til å samle EU-motstanden på Island. Men mange venstre-grønne vil ikke inn i Heimssyn fordi flertallet der sogner til Selvstendighetspartiet, den partipolitiske hovedmotstanderen til den islandske venstresida.

Mange i de Venstre-Grønne oppfatter Heimssyn som en organisasjon som arbeider aktivt for å felle regjeringen. De ser det ikke som en tilfeldighet at lederen for Heimssyn, Ásmundur Dadason, var en av de tre opprørerne som stemte mot egen regjering.

Det var dette som var den store bekymringen rundt frokostbordet 1. mai. Hvordan kan en nå få uttrykt EU-motstanden til de Venstre-Grønne på en måte som er både effektiv og samlende?

Det som provoserer islandske EU-motstandere mest, er at EU-kommisjonen krever at Island må tilpasse samfunnet sitt til EU-standarder mens forhandlingene pågår. Slik var det ikke da Norge forhandla om medlemskap i 1993-94.

Dette er en mate å forhandle på som EU tok i bruk forut for østutvidelsen i 2004. Da måtte søkerlanda nettopp endre lovene sine mens forhandlingene pågikk. Gjorde de ikke det, var ikke EU interessert i fortsatte forhandlinger. Statene i Sentral- og Øst-Europa ble heller ikke kalt søkerland. Den offisielle betegnelsen var “accession countries”, land som skulle bli medlem av EU.

Angela Filota, EU-kommisjonens talsperson ved utvidelsesforhandlinger, sa til netttavisa EUObserver 18. november i fjor at verken Island eller noe annet land kan behandles som Norge i 1994: ”Ethvert land slutter seg til når det er 100 prosent beredt til det.” For EU er Island inne i en “accession process”, en innmeldingsprosess.

I disse innmeldingsforhandlingene har EU-kommisjonen et hav av tid. Den kan vente på at opinionsmålinger som foreløpig viser 50 prosent nei og 30 prosent ja, svinger i retning av et ja-flertall – samtidig som det islandske samfunnet pålegges stadig flere EU-standarder. For det er Arktis som er målet. Island er bare en nødvendig mellomstasjon.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 14. mai 2011)

Den forspilte sjansen

2011-05-09T18:50:00.000+02:00

I 1998 hadde sosialdemokrater kontroll med 11 av 15 EU-regjeringer. Det endra ikke EU.

For 12 år sia, i februar 1999, skreiv jeg i Ny Tid:

”Aldri har det vært så mange sosialdemokratiske regjeringer i EU - samtidig. Aldri har sosialdemokratiet hatt en slik sjanse til å sette en felles dagsorden for politikken i Europa. Men da må sjansen gripes - før neste valgvind feier den bort.

11 av 15 EU-regjeringer domineres av sosialdemokrater. Bare i to EU-land - i Spania og Irland - er det reine høyre-regjeringer ved makta.

Dette gir europeiske sosialdemokrater en historisk sjanse. For første gang kan de dreie EU-prosjektet til venstre - hvis det er det de vil.”

De viktigste utfordringene var opplagte:

- å gjøre noe effektivt med den arbeidsløsheten som etter 1980 hadde herja med arbeidslivet i de fleste EU-land,
- å motvirke de stadig økende sosiale forskjellene og de nye formene for fattigdom,
- å slå tilbake angrepene på velferdsordningene som hadde tiltatt i styrke etter 1990.

Sosialdemokratene kunne endelig få vist om det var noe i at de "måtte til Brussel" for å få til det de ikke fikk til hver for seg.

Mye lå til rette for et sosialdemokratisk Europa-prosjekt i andre halvdel av 1990-tallet. Muren hadde falt, den dogmatiske og perspektivløse kommandoøkonomien i øst hadde kommet til veis ende, og velgerne i Vest-Europa så seg om til venstre. I land etter land vant sosialdemokratene betydelige valgseire, både ved nasjonale valg og ved valget til EU-parlamentet. Samtidig gikk sosialdemokratene i flere land i regjeringssamarbeid med partier til venstre for seg.

Med kontrollen over 11 av 15 EU-regjeringer var det i 1998 for første gang sosialdemokratisk flertall i Rådet, EUs øverste beslutningsorgan, ja et klart flertall. Også i EU-kommisjonen var det et betydelig innslag av sosialdemokrater, og etter valget i 1994 var sosialdemokratene den største gruppa i EU-parlamentet.

Dette sosialdemokratiske overtaket satte ikke synlige spor etter seg i EU-politikken. Fra storhetstida mellom 1996 og 2002 er det ikke mulig å se den minste antydning til at det sosialdemokratiske flertallet tok sikte på å styre EU i nye retninger.

Det var langt på vei sosialdemokrater som styrte EU da regjeringssjefene ble enige om Amsterdam-traktaten (juni 1997) og Nice-traktaten (juni 2000), traktater som videreførte den markedsliberalismen som ble grunnlagt gjennom Enhetsakten i 1986.

De sosialdemokratiske partiene godtok uten unntak å bøye seg for de krava som Maastricht-traktaten fra 1991 stilte for å nå fram til valutaunionen – til tross for at det innebar kutt i velferdsgoder, økende arbeidsløshet og storstilt privatisering.

Reglene for sentralbanken lå spikra i Maastricht-traktaten. Som alle EU-traktater kunne den bare endres hvis alle EU-regjeringene var enige om det.

22. november 1998 møttes de sosialdemokratiske finansministrene fra 11 EU-regjeringer og vedtok noe de kalte "den europeiske veien". I vedtaket sto det at den såkalte stabilitetspakten skulle respekteres.. Med underskudd på statsbudsjettene som i snitt nærma seg tre prosent, betydde dette at statsbudsjettene ikke skulle brukes til å skape fart i økonomien.

Stabilitetspakten ble vedtatt av regjeringssjefene da de møttes på toppmøtet i Amsterdam i juni 1997. Et nytt toppmøte ville stå fritt til å endre dette vedtaket. Stabilitetspakten var ikke traktatfesta og kunne endres med såkalt kvalifisert flertall, med noe over 70 prosent av stemmene i Rådet.

EUs sosialdemokrater fikk en historisk sjanse. De brukte den ikke. Sjansen forsvant i 2001 da høyresida vant valget i Spania.

Sentralbanken holdt seg derfor strengt til det å sikre lav inflasjon og stabil euro uansett hva som skjedde med arbeidsløsheten. Det sosialdemokratiske flertallet fikk heller aldri samla seg til å satse penger over EU-budsjettet til å bekjempe arbeidsløsheten.

Det var likedan på det nasjonale planet. Det viste seg nesten overalt at sosialdemokrater med regjeringsmakt var vesensforskjellig fra sosialdemokrater i opposisjon. Sosialdemokratiske regjeringer førte videre alle hovedtrekk i den politikken som høyresidas regjeringer hadde ført.

I noen land sto sosialdemokratiske partier for en så prinsippfast nyliberalisme i den økonomiske politikken at det ikke var rom for noen alternativ økonomisk politikk lengre til høyre. Opposisjonen måtte satse på andre områder av politikken for å markere seg.

Privatisering og fleksible arbeidstakere var kjernen i den økonomiske politikken til sosialdemokratiske statsministre fra alle Europas hjørner, som Blair i Storbritannia, Gonzales i Spania og Papandreou i Hellas.

Noe av det siste Blair og Schröder gjorde før valget til EU-parlamentet i 1999, var å stå fram med et fellesopplegg for å dreie politikken så hardt mot "midten" at det i realiteten ikke var plass igjen til noe borgerlig alternativ.

Dermed reagerte velgerne deres med å sitte hjemme i så store skarer at valget ble et valgskred til fordel for de konservative i Storbritannia og for kristeligdemokratene i Tyskland. Den sosialdemokratiske gruppa var ikke lenger den største i EU-parlamentet.

I 2003 var alle forhåpninger om en venstrekurs over. Sentrum-venstre-regjeringene hadde falt i Frankrike og Italia. Sosialdemokratene var ute av regjeringskontorene også i Nederland, Østerrike, Portugal og Irland. I Tyskland hangla regjeringen Schröder-Fischer fra valg til valg. Tony Blair var fortsatt statsminister, men hans New Labour hadde for lengst knust alle illusjoner om at det sto for en venstredreining av britisk politikk.

Store velgergrupper vendte seg desillusjonert vekk, gikk i passivitet eller lot seg fange av protestpartier på høyresida i politikken. Få av velgerne gikk til partier til venstre for sosialdemokratene.

Fra 2005 har Norge vært et annerledesland i Europa. Det skyldes LO mer enn Arbeiderpartiet. Men det er en annen historie.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 7. mai 2011)

Hvor var du, Raymond?

2011-05-09T18:45:00.000+02:00

Kampen mot europeiske høyrekrefter blir bare troverdig hvis den reises også innen EØS

Raymond Johansen, Arbeiderpartiets partisekretær, vil ha den norske venstresida inn i EU for å kjempe mot høyrekreftene der. Han sitter i glasshus, for hvorfor er han ikke med på kampen mot de europeiske høyrekreftene her hvor han er?

Over hele verden arbeides det med å vinne kontroll over markedskrefter som har løpt løpsk. Ikke noe sted i verden er markedskrefter sluppet mer fri enn på EUs indre marked. Det er det bare ”høyrekreftene” i Europa som er tjent med.

Dette frislippet av markedskrefter fosser inn i Norge gjennom EØS-avtalen. Når det kommer nye direktiv og forordninger fra Brussel, burde vi spørre: Slipper de løs markedskrefter vi har hatt en viss styring med - eller gir de oss samme eller bedre politisk styring enn den vi hadde før?

Kampen for å unngå direktiv og forordninger som slipper markedskrefter løs, er en viktig del av kampen mot høyrekreftenes Europa. Vi har tre ferske eksempler på slik kamp.

1.Tjenestedirektivet ble lagd for å øke konkurransen om å yte tjenester på tvers av grenser. Direktivet vil øke konkurransen mellom de menneskene som skal yte slike tjenester. Det rammer dem hardest som på forhånd står svakest – for eksempel de som jobber i de delene av arbeidslivet der få er fagorganisert. Det gjelder mange tjenestenæringer.

Derfor var det mange av oss – i hele Europa - som engasjerte oss i kampen mot tjenestedirektivet. Hvor var du, Raymond?

2. I land der konkurransen om postdistribusjonen er sluppet helt fri, dokumenterer EUs eget forskningsinstitutt for arbeidslivet (Eurofound) at ansatte med tariffavtale og pensjonsordning må vike for uorganiserte med midlertidig ansettelse og for kontraktører som jobber uten feriepenger, uten sjukelønnsordning, uten pensjonsrettigheter og med ei betaling langt under tarifflønn. Slik kan markedskreftene herje når de slippes løs i land med stor arbeidsløshet.

Landsmøtet ditt endte med å sette en enstemmig redaksjonskomite til side og krevde at reservasjonsretten i EØS-avtalen skulle brukes mot det siste postdirektivet. Det ville ikke ha skjedd uten en mangeårig, bredt opplagt kampanje fra Postkom der ingen spurte om en var for eller mot medlemskap i EU. Hvor var du i den kampanjen, Raymond?

3. Fire dommer i EU-domstolen har snudd store deler av europeisk arbeidsrett opp-ned. Grunnleggende faglige rettigheter skal heretter underordnes markedsfrihetene til EU. Dommene kan bli skjebnesvangre for styrkeforholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i en situasjon der fagbevegelsen er på defensiven i de fleste land i Europa.

Europeisk fagbevegelse er derfor midt inne i krevende diskusjoner om hvordan en kan komme ut av denne rettstilstanden. EU-domstolen har forankra dommene sine i EU-traktaten, en traktat som bare kan endres hvis alle de 27 EU-regjeringene er enige om det.

Hva har Arbeiderpartiet gjort for å skolere egne tillitsvalgte og medlemmer om så dramatiske utviklingstrekk i europeisk arbeidsliv? Hvordan forbereder du partiet ditt på denne delen av kampen mot høyrekreftene i Europa?

Eller vil slik skolering fullstendig spolere muligheten for å få Norge inn i EU, det eneste stedet du vil at kampen mot europeiske høyrekrefter bør foregå?

*
Raymond Johansen er i Klassekampen (27. april) sitert slik. Nei-sida i Norge ”er mer opptatt av å demonisere EU som institusjon enn å ta opp kampen mot høyrekreftene i Europa”. Det er en avsporing av debatten. Kampen mot europeiske høyrekrefter er en kamp som kan føres effektivt også i EØS-landet Norge, både av EU-tilhengere og EU-motstandere.

Det viste den vellykte kampen mot havnedirektivet. Da sto EU-tilhengere og EU-motstandere i europeisk fagbevegelse, også i Norge, skulder ved skulder i kampen mot et direktiv som ville hatt skjebnesvangre virkninger både for arbeidsforholda i havnene, men ikke minst for lønns- og arbeidsforhold i internasjonal skipsfart.

Når du vil ha Norge inn i EU for å ta opp kampen mot høyrekreftene, avvæpner du styrkene dine når du framstiller EU som en nøytral arena for samfunnskamp. Europeisk storkapital har ved hver korsvei i EUs utvikling tenkt ut, ønsket og fått vedtatt alle sentrale trekk ved EU-systemet, både markedsfrihetene i traktatene, det indre markedet og valutaunionen.

Dette grunnlaget til EU er traktatfesta og kan bare endres hvis alle regjeringene er enige om det. I løpet av EUs 53-årige historie har aldri noen regjering foreslått å endre traktaten på så grunnleggende punkter. Det er derfor sosialdemokrater blir enda mer maktesløse i Brussel enn i sine respektive hjemland.

Den motstanden mot enkeltdirektiv som Raymond Johansen åpenbart ikke har sansen for, er ikke det samme som å avvise et tett og nært samarbeid i Europa. Noe av samarbeidet må etter mitt syn være basert på overnasjonalitet. For at overnasjonaliteten ikke skal utløse aggressive nasjonalistiske motreaksjoner i vanskelige situasjoner, er det avgjørende at den begrenses til områder der den trengs mest. Det er da overnasjonaliteten får en solid folkelig forankring.

Her i Europa trengs det for eksempel overnasjonale beslutninger
- for å fastlegge minstenivåer når det gjelder miljø, helse og sikkerhet,
- for å sikre kvaliteten på mat som selges på tvers av grenser,
- for å fastlegge minstestandarder i arbeidslivet både for arbeidsmiljø og for faglige rettigheter,
- for å utvikle effektive ordninger for medinnflytelse for ansatte i alle konsern som har virksomhet i mer enn ett land,
- for å fastlegge minstenivåer for kapitalbeskatning.

Ingen ting av dette forutsetter at den nådeløse konkurransen på det indre markedet er utgangspunktet og grunnlaget for samarbeidet og overnasjonaliteten. Det er derfor kamp mot direktiv som slipper løs markedskrefter er en viktig del av kampen mot høyredominansen i Europa.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 30. april 2011)

Hysteriet etter et nei

2011-04-22T12:25:00.000+02:00

”Reservasjonsretten ble forhandlet fram og ført inn i EØS-avtalen for å brukes.” (Gro Harlem Brundtland under EØS-debatten i Stortinget 16. oktober 1992)

Etter at Arbeiderpartiets landsmøte vedtok at Norge må reservere seg mot EUs tredje postdirektiv, har det ikke vært måte på spekulasjoner om hvordan EU vil reagere.

VG fastslo på lederplass dagen etter landsmøtet at nederlaget for Ap-ledelsen ”mest av alt er et nederlag for Norge. Det er grunn til å frykte at konsekvensene kan bli alvorlige.”

Aftenposten fulgte godt opp på tirsdag med en leder om at landsmøtene i Arbeiderpartiet ”ikke har hatt for vane å sette landets interesser på spill”.

Erna Solberg var ute bare timer etter landsmøtevedtaket med krav om at regjeringen raskt må "redegjøre i Stortinget for hvilke konsekvenser et nei til postdirektivet vil få for EØS-avtalen og hva kostnadene vil bli.” (Aftenposten 10.4)

Siv Jensen har valgt flere spor i sine reaksjoner. Ett av dem var slik. ”Kjenner jeg Arbeiderpartiets ledelse rett, kommer den til å sørge for at postdirektivet blir innført. De kommer elegant til å sørge for å forbigå Ap-landsmøtets vedtak.” (NTB 10.4)

Stoltenberg og Støre roer det hele ned nettopp ved å ta landsmøtevedtaket på alvor. Statsministeren siteres i flere aviser slik dagen etter landsmøtet: ”Jeg sier som Gro: Reservasjonsretten ble forhandlet fram og ført inn i EØS-avtalen for å brukes.” Utenriksminister Jonas Gahr Støre har ordlagt seg i samme retning.

Styrelederen i Posten, høyremannen Arvid Moss med lang erfaring fra norske storkonsern, slår også kaldt vann i blodet på de mest hysteriske med budskapet om at en reservasjon ”ikke vil få store konsekvenser” for Posten Norge. (Stavanger Aftenblad 11.4)

EØS-avtalen beskriver i artikkel 102 helt konkret hva som skal skje hvis reservasjonsretten brukes. Etter at regjeringen har varsla at den vil reservere seg mot EUs tredje postdirektiv, har Norge og EU seks måneder på å ” undersøke alle andre muligheter for at denne avtale fortsatt skal kunne virke tilfredsstillende”, eventuelt ”konstatere at lovgivningen skal anses likeverdig” i Norge og EU.

Hvis direktivet fortsatt avvises ”skal den berørte del av vedlegget betraktes som midlertidig satt ut av kraft, med mindre EØS-komiteen bestemmer det motsatte”. (EØS-komiteen er det beslutningsorganet der Norge møter EU i forbindelse med EØS-avtalen)

Hva som er ”den berørte del av vedlegget”, skal være avklart på forhånd. (Art 102.2) For alle nye rettsakter som skal inn i EØS-avtalen, skal EØS-komiteen vurdere ”hvilken del av et vedlegg til denne avtale som ville bli direkte berørt av det nye regelverk”.

De rettsaktene som er mest direkte berørt, er naturligvis de to andre postdirektivene (se faktaboks). Det er ikke opplagt at EU vil velge å suspendere disse to direktivene. Det er postselskap i EU som er mest tjent med at postmarkedet i Norge og i EU har vært åpna for konkurranse ned til 50 gram. Vårt eget postselskap, Posten Norge, har lite å tape på om det ikke lenger kan konkurrere om slike brevsendinger i EU-land.

Skulle EU likevel velge å suspendere de to andre postdirektivene, betyr det at hele postsektoren tas ut av EØS-avtalen. For oss i Norge ville det økonomisk og distriktspolitisk ha flere fordeler enn ulemper. Det ville også gjøre det enklere å opprettholde gode lønns- og arbeidsvilkår i hele postbransjen.

Neste spørsmål vil være: fins det andre rettsakter som er ”direkte berørt” av at Norge reserverer seg mot postdirektiv nr. 3?

Det er vanskelig å se hva det skulle være. Det er i hvert fall et langt EØS-rettslig sprang fra klyngen av de tre postdirektivene til andre rettsakter som kan ha noe med postdistribusjon å gjøre.

Likevel fables det fritt i norske medier. Ett påfallende trekk er at EU-tilhengere har den mest løsslupne fantasien. Det er ikke måte på hvordan EU kan komme til å straffe oss hvis vi tar i bruk en rett som EU har avtalt at vi skal ha.

Det tas for eksempel for gitt at Posten Norge må avvikle virksomheten sin i Sverige og Danmark. Men EØS-avtalen fastslår i siste underpunkt i artikkel 102: ”Rettigheter og forpliktelser som personer og markedsdeltakere allerede har ervervet i henhold til denne avtale, skal fortsatt bestå.”

Det betyr at virksomheten som Posten Norge har i Sverige fortsatt kan bestå. En helt annen sak er om det er noe særlig lurt. Virksomheten i Danmark ble avvikla i fjor fordi den gikk med store tap, over tid helt opp imot en milliard kroner. Tilsvarende tap er Posten Norge påført i Sverige.

Hvis EU skulle fundere på å suspendere deler av EØS-avtalen som går utover det som avtalen gir anledning til, for eksempel ved å reagere politisk for å hindre at vi tar i bruk reservasjonsretten for ofte, stanger EU mot klare WTO-regler.

Innen WTO er hovedregelen at medlemsstatene står fritt til å redusere tollsatser og andre handelshindringer, ikke til å øke dem. Mer spesifikt er det slik at land som har hatt frihandel seg i mellom ikke ensidig kan innføre toll eller andre handelshindringer mot hverandre.

Det betyr at hvis EU setter inn mottiltak som begrenser markedsadgangen for Norge i forhold til den som EØS gir oss, er det svært sannsynlig at Norge ville vinne en tvistesak innen WTO.

Det betyr at en eventuell EU-straff mot Norge, hvis en forutsetter at EU tumler med slike hevntanker, må settes inn på områder som ikke angår markedsadgangen. En mulighet er at EU-kommisjonen ved neste korsvei vil kreve enda mer penger til støtte til fattige områder i EU.

Det bør vi ta med fatning. Vi har nok av penger som vi ikke kan bruke innenlands. Hvis vi kan sikre oss bedre styring og kontroll med hva EØS-bidragene våre brukes til, kan det være riktigere å bruke penger på miljøtiltak og sosialt nyttige tiltak i Øst-Europa enn ved å bruke dem som en enda større storspekulant på internasjonale aksjemarkeder.

Faktaboks:

EUs første postdirektiv innførte konkurranse for alt post over 350 gram fra 1997. Fri konkurranse for post over 100 gram ble innført fra 2003 av postdirektiv nr. 2. Fra 2006 ble vektgrensa satt ned til 50 gram – også i henhold til postdirektiv nr. 2.

/Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 16. april 2011)

Knefall for Jens?

2011-04-12T11:29:00.000+02:00

Stoltenberg: ”Vi har håndtert vanskelige EU-direktiver før”

Kampen om postdirektivet er det mest uvisse på Arbeiderpartiets landsmøte. 15 av de 19 fylkesdelegasjonene har reist til Oslo med vedtak om at reservasjonsretten må brukes mot direktivet. De har full støtte i et enstemmig vedtak i LO-sekretariatet, der hvor LO-ledelsen møter lederne i de største fagforbunda.

En fersk undersøkelse av NorgesBarometeret viser at bare seks prosent av kommunestyremedlemmene til Arbeiderpartiet vil innføre postdirektivet i 2011. 60 prosent vil bruke reservasjonsretten og 33 prosent vil utsette direktivet slik 11 EU-land har fått godkjent.

Aldri før har ledelsen i Arbeiderpartiet stått overfor så massive krav fra egen organisasjon om å avvise et EØS-direktiv.

På pressekonferansen i forkant av landsmøtet uttrykte Jens Stoltenberg seg slik: ”Vi har håndtert vanskelige EU-direktiver før og kommet fram til gode løsninger. Det er jeg overbevist om at vi skal klare for dette direktivet også.”

Det lyder mer foruroligende enn betryggende. ”Håndtere” landsmøter har statsministeren klart før. Det er særlig illevarslende at skremslene om bruken av reservasjonsretten trappes opp.

Delegasjonen fra Rogaland har reist til Oslo med krav om å avvise postdirektivet. Men i en merknad fra fylkeskontoret påstås det ”at å ta i bruk reservasjonsretten vil innebære en stor og uforutsigbar risiko for mottiltak som kan ramme norsk eksportindustri.” (Klassekampen 6.4.2011)

Dette er skremsler uten grunnlag. EU-rettsprofessorene Finn Arnesen og Fredrik Sejersted skriver i en utredning bestilt av regjeringen at Norge ”formelt står fritt til å reservere seg mot nye rettsakter. Dette vil ikke være noe avtalebrudd, og kan heller ikke hevdes å være illojalt mot avtalen. Tvert imot må reservasjonsretten anses som en integrert og legitim del av den konstruksjon som EØS-avtalen innebærer.”

Det vi må regne med hvis vi avviser postdirektivet, er at Posten må avvikle virksomheten sin i Sverige og Danmark, i hvert fall den delen av virksomheten som dreier seg om brev under 50 gram. Men det er ingen katastrofe. Til nå har Posten et tap på 100 millioner kroner på etableringen i Sverige.

LO-kongressen i 2009 ba regjeringen om å utrede hvilke konsekvenser direktivet vil ha på norsk distriktspolitikk, på lønns- og arbeidsvilkår og på hva staten må betale for å sikre enhetsportoen og postombæring seks dager i uka over hele landet.

Utredningene har vist at kampanjeslagordet til Postkom treffer godt: Innføres direktivet, vil postombæringen bli dyr, dårlig og distriktsfiendtlig.

Det er Postens enerett til å få brev under 50 gram fram til alle postkasser i Norge som har gjort det mulig å opprettholde den såkalte ”enhetsportoen”, at det koster like mye å sende brev fra Lindesnes til Nordkapp som innen en bydel i Oslo.

Godtar vi det aktuelle postdirektivet, betyr det at Posten mister denne eneretten. Det er nok å tape noen storkunder til konkurrenter som satser på billigere og uorganisert arbeidskraft, så går Posten glipp av store deler av den postmengden som det er penger å tjene på.

Det er først og fremst i sentrale strøk langs Oslofjorden at Posten vil oppleve konkurranse hvis monopolet faller vekk. Der kan prisene presses ned, og hvis Posten i tillegg taper markedsandeler, får Posten mindre overskudd til å dekke kostnadene ved å frakte brev og pakker til og fra resten av landet.

Et stortingsflertall kan bestemme at statskassa skal dekke slike underskudd gjennom avtaler med Posten. Men da blir støtten til Posten del av hvert eneste budsjettforlik på Stortinget. I kampen mot alle andre gode formål kan det i lengden bli vanskelig å opprettholde enhetsportoen. I store deler av landet kan det bli både dyrere å sende brev og sjeldnere å få brev.

Mange lokalsamfunn risikerer at arbeidsplasser både i Posten og i næringer som yter tjenester til Posten, blir borte. Da kan grunnlaget for annen tjenesteyting også undergraves. Mange steder er butikken, barnehagen, skolen, biblioteket og busstilbudet alt på forhånd sårbare. Ringvirkningene av et svekka posttilbud kan derfor bli store.

Også i andre land er det uro om postliberaliseringa. Copenhagen Economics overleverte i fjor en rapport til samferdselsministeren som gjennomgår utredninger fra forskningsinstitusjoner i EU. I flere land har postlønninger blitt halvert, og det er en massiv overgang fra heltid til deltid, til midlertidige ansettelser og til kontraktører.

De mest dramatiske virkningene har ramma postansatte i Tyskland og Østerrike. Der ”truer liberaliseringen og privatiseringen med å omforme en offentlig tjeneste til en lavlønns-sektor.” De nye konkurrentene baserer seg i stor grad på uorganiserte deltidsansatte, ekstremt lave lønninger og uryddige arbeidsforhold – ifølge en omfattende undersøkelse i seks EU-land. (www.pique.at)

En undersøkelse som EUs eget arbeidslivsinstitutt, står bak (”Industrial relations in the postal sector”) viser at konkurransen rammer postansatte i de fleste EU-land – både de som jobber for det opprinnelige nasjonale postselskapet og de som jobber i konkurrerende selskap.

Virkningene forsterkes fordi så mye av konkurransen skjer på tvers av grenser. De store postselskapene utfordrer hverandre – og dumper lønninger og arbeidsvilkår for å vinne markedsandeler i andre land.

I Nederland er det Deutsche Post som undergraver den offentlige minstelønna på 9 euro timen. Datterselskapet Select Mail nekter å inngå noen tariffavtale med sine ansatte i Nederland – og har ”ansatt” 12.000 kontraktører som postbud uten feriepenger, uten sjukelønn, uten pensjonsrettigheter og med ei betaling som svarer til ei timelønn på 6-8 euro. (WSI-Mitteilungen 5/2007)

I Tyskland er det motsatt. Der bidrar nederlandske TNT med tilsvarende dumpinglønner å presse lønningene nedover innen hele postbransjen.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 9. april 2011)

Den norske lydigheten

2011-04-12T11:24:00.000+02:00

Det som skulle bli så billig ”har blitt dyrere, mer komplisert og mer konfliktskapende”.

EU har lagt fram et direktiv som vil gjøre innfløkte og tungvinte anbudsordninger enda mer innfløkte og tungvinte. Det dreier seg om et såkalt ”håndhevingsdirektiv” for offentlige anskaffelser.

I EU skal direktivet tre i kraft i løpet av 2012. Her i Norge er direktivet ikke ferdigbehandla, men et offentlig utvalg har utreda hvordan dette direktivet kan settes ut i livet. (NOU 2010:2) Utvalget har forsøkt å velge de enkleste variantene der hvor direktivet gir oss valgfrihet. Likevel vil direktivet på flere punkter gjøre EØS-anbudene enda mer krevende og konfliktskapende enn i dag.

Det vil bli langt flere detaljer å passe på for kommuner og offentlige etater som kjøper varer og tjenester eller setter i gang et bygge- eller anleggsprosjekt. De som ikke får tilslag på et anbud, får utvida adgang til å klage, og hvis de klager, stopper hele leveransen eller bygginga inntil klagen er avgjort – hvis det ikke dreier seg medisiner eller andre livsviktige leveranser.

Griper det om seg, kan det lamme deler av den offentlige virksomheten – hvis en ikke finner måter å skjære i gjennom på. Alt under dagens ordning øker tallet på klager fra år til år. I fjor var det 346 klager som måtte behandles.

EUs anbudsregler for offentlige oppdrag fungerer alt i dag som ei tvangstrøye for kommuner og andre offentlige instanser. Anbudsreglene gjelder både ved leveranser av varer og tjenester og ved bygge- og anleggsvirksomhet. Ved disse anbudene må leverandører og entreprenører fra 29 land stilles på lik linje med norske. Så sant anbudskrava er oppfylt, skal billigste tilbud velges.

Det er et stort marked det dreier seg om. Norske kommuner kjøper hvert år tjenester for over 100 milliarder kroner.

KS konstaterer at med det nye håndhevingsdirektivet blir jurister viktigere enn økonomer på arenaen for offentlige innkjøp. Denne paraplyorganisasjonen for norske kommuner og fylkeskommuner er også sterkt bekymra for den ”overimplementeringen” Norge har valgt når det gjelder anskaffelsesdirektivene. Vi går på viktige punkter mye lenger enn det direktivene krever av oss. (KS, 1.2.2011)

Norge har for eksempel satt terskelverdiene for bruk av EØS-anbud langt lavere enn de som EU har vedtatt. Ved leveranser av varer og tjenester har EU en terskel på 1,6 millioner kroner. Hos oss ble terskelen satt så lavt som 200.000 kroner. Den ble i 2005 økt til 500.000 kroner, og regjeringen har i fjor holdt fast ved dette nivået i melding til Stortinget.

Enda mer betenkelig er det at anbudskrava gjelder et mye større område enn EU krever. Vi har gitt reglene full anvendelse også for det EU kaller ”uprioriterte tjenester” som helse- og sosialtjenester, undervisning, yrkesutdanning og jernbanetransport.

KS kritiserer at Norge ”helt frivillig har innført detaljerte og stivbente anbudsregler på helse- og sosialsektoren” – og fastslår: ”det gir dårligere tjenester for kanskje de mest hjelpetrengende.”

Den rødgrønne regjeringa har valgt å stoppe konkurranseutsetting og privatisering innen statssektoren. Men Adecco-avsløringene viser hvor viktig det er å sette stramme rammer for anbudspraksisen også i kommuner og fylker.

Påbudet om EØS-anbud med likebehandling av selskap i 30 land er både dyrt og tungvint for mange kommuner og offentlige instanser. Det koster arbeidstid og andre ressurser å sette seg inn i anbudsprosedyrene, utforme anbudsdokumentene slik at de kan lyses ut internasjonalt og gjennomføre vurderingen av de tilbudene som kommer inn på en slik måte at ingen klager.

Dette anbudsregimet er like plagsomt i EU som i EØS-landet Norge. Dette bekreftes av en større studie fra EIPA (European Institute of Public Administration) fra 2009. Studien har tatt for seg fire EU-land pluss Norge og Island og kritiserer at innkjøpsreglene begrenser den lokale friheten til å velge hvordan tjenestetilbudet skal organiseres.

Ifølge CEMR, Europarådets forum for kommuner og regioner, er innkjøpsreglene blitt så innfløkte at de er mer skadelige enn nyttige. Ved en høring i EU-parlamentet fastslo talspersonen for CEMR at anbudsordningen ”har blitt dyrere, mer kompliserte og mer konfliktskapende for alle parter”.

Regelverket utløser f.eks. stadig rettssaker reist av dem som taper anbudskampene. Det fører til at oppdragsgiverne må legge mye arbeid i å verge seg mot at de kan trekkes inn for domstolene. Juridisk trygghet blir ofte viktigere enn å utforme anbudet slik at oppdraget kan utføres best mulig. Rettssakene fører til forsinkelser, usikkerhet og økte kostnader både for oppdragsgiver og leverandør/utbygger.

Anbudskravet skulle gjøre det billigere for det offentlige, men har i praksis ofte ført til det motsatte. En undersøkelse i England, i regi av søsterorganisasjonen til KS der, viste at 2/3 av de undersøkte kommunene og regionene mente at kostnadene og de administrative byrdene hadde økt. (KS, 23.2.11)

CEMR (Council of European Municipalities and Regions) vedtok i 2009 et charter om lokale og regionale tjenester som går inn for en kraftig begrensning i hvilke oppdrag som bør utløse anbud på EU-nivå. Lokale myndigheter må ha en grunnleggende rett til å bestemme når de skal legge oppdrag ut til åpen anbudskonkurranse og når de ikke skal det. Tjenester av lokal karakter må ikke utløse slike anbud.

I tillegg må EU avklare skillet mellom kommersielle og ikke-kommersielle tjenester. De siste er prinsipielt ikke berørt av anbudskravet, men EU har gjort det ytterst uklart hva som regnes som ikke-kommersielt.

Men det viktigste kravet til CEMR er altså at det må være opp til kommunen hva som skal legges ut på anbud – og hva kommunen kan utføre med egne ansatte uansett organisasjonsform.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 1. april 2011)

NHO mot allmenngjøring

2011-04-12T11:21:00.000+02:00

Med lønnsdumping som brekkstang mot det norske avtalesystemet

Loven om allmenngjøring av tariffavtaler er det viktigste forsvarsverket mot sosial dumping i Norge. Ei Tariffnemnd - der NHO og LO er med - kan vedta at en tariffavtale skal gjelde for alle som jobber innafor en bestemt bransje, eventuelt begrensa til et distrikt spesielt utsatt for sosial dumping.

NHO jobber for at den loven skal vekk – eller at den i hvert fall skal brukes minst mulig. Organisasjonen var motvillig med på allmenngjøring av en del tariffavtaler da spørsmålet for alvor ble aktuelt etter at østinnvandringen skjøt fart fra 2004 av. Etter hvert har NHO i stigende grad tatt opp kampen mot allmenngjøring av tariffavtaler.

Februar 2004: På en høring i Stortinget – før østutvidelsen 1. mai 2004 – kom det klart fram at NHO vil bruke økt arbeidsinnvandring til å presse lønningene nedover både i verkstedsindustrien og i byggebransjen. I følge daværende NHO-direktør Sigrun Vågeng var lønnskostnadene sju ganger høyere i Norge enn i de nye EU-statene: ”Økt bruk av østeuropeiske underentrepriser vil derfor være interessant i deler av næringslivet – og for skattebetalerne.”

Så enkelt så det ut for NHO: ”Enhver arbeidstaker i en bedrift i Norge, norsk eller utenlandsk, vil lønnes etter bedriftens til enhver tid gjeldende lønnssystem. Dette innebærer at det i praksis ikke vil forekomme sosial dumping på arbeidsmarkedet innenfor EØS-området.” (Sitert fra NHOs høringsdokument.)

Januar 2008: NHO-foreningen Norsk Teknologi klagde i januar 2008 hele ordningen med allmenngjøring inn for overvåkingsorganet ESA i håp om å få støtte for sitt syn om at den norske allmenngjøringsordningen er i strid med EØS-retten. ESA avviste klagen i juli 2009. Arbeideres interesser må gå foran fri flyt av tjenester, var ESAs begrunnelse for å avvise klagen fra NHO.

Februar 2009: Sammen med Norsk industri saksøkte NHO Tariffnemnda – og dermed staten – for å få dømt ugyldig nemndas vedtak om å allmenngjøre Verkstedsoverenskomsten innen skips- og verkstedsindustrien. NHO tapte i Oslo tingrett i januar 2010, men reiste ankesak for Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten sendte i oktober 2010 saka videre til EFTA-domstolen for å få avklart forholdet til EØS-retten.

September 2010: I en høringsuttalelse gikk NHO mot å videreføre allmenngjøring av tariffavtalene ved skipsverftene, ved sju petrokjemiske anlegg og for elektrikerne på byggeplasser i Osloregionen. Den eneste tariffavtalen som NHO var villig til å allmenngjøre, var det ferske vedtaket om å allmenngjøre tariffavtalen for landbruket og gartneriene.

Høsten 2010: NHO hilser vikarbyrådirektivet – eller bemanningsdirektivet som det også er blitt kalt – velkommen og sier i høringssuttalelsen rett ut det som regjeringen og LO-ledelsen prøver å dekke over: Direktivet vil kreve at begrensninger på bruk av utleie må ut av både Arbeidsmiljøloven og av en del tariffavtaler. Hvis det siste skjer, er det første gang at et EU-direktiv griper inn mot en norsk tariffavtale.

I det siste har NHO fått gjennomslag i tariffnemnda for å skjerpe kravet til dokumentasjon av dumpinglønn. Samtidig går NHO imot innføring av påseplikt, innsynsrett og solidaransvar – altså mot tiltak som nettopp kunne sikre at dumpinglønn kan dokumenteres.

Ordningene med påseplikt, innsynsretten og solidaransvar gjelder bare når tariffavtalen er allmenngjort. Da innebærer påseplikten at hovedentreprenøren har ansvar for å påse at alle ledd i kjeden av underentreprenører følger den avtalen som er allmenngjort. Innsynsretten betyr at tillitsvalgte skal ha rett til å få dokumentert at lønns- og arbeidsvilkår hos underentreprenører er i samsvar med den allmenngjorte tariffavtalen. Og solidaransvaret betyr at hovedentreprenøren står økonomisk ansvarlig for at underentreprenørene betaler den lønna som er allmenngjort.

NHO har i flere sammenhenger gjort det klart at utenlandske foretak må ha lov til å betale lønninger under minstelønningene i norske tariffavtaler. Det betyr at også norskeide foretak må kunne dumpe lønninger på den måten - hvis de bare sørger for å etablere seg i et annet land.

En kan lure på hvorfor NHO er så bekymra for at lønningene i utenlandsregistrerte foretak skal bli for høye? De er jo ikke en gang blant medlemsbedriftene!

Grunnen blir stadig mer tydelig. Alt NHO-ledelsen har sagt og gjort i forhold til sosial dumping de siste åra viser at den har tatt et strategisk veivalg: Den vil bruke lønnsnivået til arbeidsinnvandrere som brekkstang for å bryte ned det norske avtalesystemet.

Slik NHO-ledelsen framstår i debatten om arbeidsinnvandring og sosial dumping, slår den handa av de arbeidsgiverne som vil ha ordnede forhold i arbeidslivet. Men NHO er ingen monolitt i spørsmålet om sosial dumping. Byggebransjen og håndverksbedriftene har hele tida vært splitta. De arbeidsgiverne som holder fast ved tariffavtaler og ordnede forhold, og de er mange, er naturligvis ikke tjent med at andre lønner ansatte under tariff.

I den siste tida har Petter Furulnd, administrerende direktør for NHO Service, vært det store lyspunktet. Dette arbeidsgiverforbundet har vært pådriver for å få allmenngjort tariffavtalen innen renholdsbransjen – en av de bransjene mest utsatt for uverdige lønns- og arbeidsvilkår. NHO Service står nå sammen med Arbeidsmannsforbundet i kravet om å allmenngjøre tariffavtalen.

Det er ikke med glede fagforbund satser på allmenngjøring av tariffavtaler. Hele grunnlaget for fagbevegelsen bygger på at flest mulig organiserer seg på flest mulig arbeidsplasser. Hvis folk merker at de kan få tariffliknende lønns- og arbeidsvilkår uten å organisere seg, kan det etter hvert undergrave oppslutningen om å organisere seg.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 26. mars 2011)

Motstanden mobiliseres

2011-04-12T11:17:00.000+02:00

- EUs konkurransepakt er en krigserklæring mot folkene i Europa

Euro-regjeringene, regjeringene i EUs valutaunion, har nylig vedtatt en ”konkurransepakt” – eller mer presist en ”konkurranseevnepakt” (Competitiveness Pact) – som har skapt opprørsstemning rundt om i Europa.

Pensjonsalderen skal økes, skattenivåene samordnes, ”uforsvarlige" tariffavtaler styres strengere politisk. Lønningene i offentlig sektor skal for eksempel ”understøtte konkurranseevnen” i privat sektor. EU-reglene om hvor store årlige budsjettunderskudd og statsgjelda kan være, skal lovfestes i alle EU-land.

Det er gjennom økt konkurranseevne at EU skal overvinne krisa. Men hvem som skal utkonkurreres, er uklart. EU-statene konkurrerer mer med hverandre enn med resten av verden. I den konkurransen er Tyskland vinneren.

Detaljene i pakten skal endelig fastlegges på et EU-toppmøte 24-25. mars i Brussel. Fagbevegelsen i Belgia har i den anledning store planer om å blokkere møtet fysisk: Flyplassen, tog- og t-banestasjoner og motorveier skal sperres for å hindre at regjeringslederne kommer seg fram til møtestedet.

Nøkternt sett er det liten grunn til å tro at toppmøtet kan hindres. Det fins både helikoptre og reservesteder. Men blokadeplanene er et tydelig tegn på at konkurransepakten provoserer.

Det opprinnelige forslaget til konkurransepakt, slik det var skissert av Merkel og Sarkozy, gikk svært langt i å binde den økonomiske politikken i medlemsstatene til det som Tyskland (mest) og Frankrike (kanskje), ville være tjent med.

Det forslaget som euro-regjeringene samla seg om i forrige uke, er dempa en god del. De strenge automatiske straffereaksjonene mot land som bryter pakten, er for eksempel tatt ut.

Neddempningen skyldes ikke minst reaksjonene fra fagbevegelsen og andre deler av det organiserte Europa.

”Konkurransepakten er en veritabel krigserklæring mot folkene i Europa, mot arbeiderne, mot pensjonistene, mot offentlige tjenester og brukerne av slike tjenester”. Det var budskapet fra en konferanse som for ei uke sida samla store deler av fagbevegelsen og de sosialpolitiske organisasjonene i Europa.

I tillegg til Euro-LO deltok fagbevegelser fra 15 land, blant annet toneangivende fagbevegelser fra Frankrike, Tyskland, Italia, Belgia, Portugal, Ungarn og Romania. Fra Norge deltok Fagforbundet og For velferdsstaten.

Paraplyorganisasjonen for det sosialpolitiske Europa, EAPN, var der blant annet sammen med miljøorganisasjonen Friends of the Earth Europe og ATTAC i Tyskland, Østerrike og Belgia.

Denne ”Sosiale vårkonferansen” skal heretter holdes hvert år i forkant av det EU-toppmøtet som holdes på denne tida av året og har som mål å utvikle et ”mer sosialt, et mer miljøvennlig og mer demokratisk Europa”. (www.jointsocialconference.eu)

Konkurransepakten til EU sto i sentrum for konferansen i år, og alle deltakende organisasjoner var enige om at pakten måtte ”forkastes kategorisk”.

I slutterklæringen fastslås det at ”krisa skyldes en utviklingsmodell bygd på vekst uten hensyn til sosiale og økologiske konsekvenser. Den er basert på hyperkonsumsjon og ubegrensa utnytting av natur og arbeidere. Arbeiderne var ikke årsaken til krisa, men hittil har de vært ofrene”.

Og videre: ”Vi kan ikke godta at framtida til en eller flere generasjoner skal tynges ned av ei gjeld som i stor grad er spekulantenes og finanssystemets gjeld.”

I slutterklæringen sies det at konkurransepakten vil legge et kraftig press nedover på lønningene
- ved å hindre at de skal følge prisutviklingen,
- ved å undergrave tariffavtalesystemet,
- ved å øke fleksibiliteten, utryggheten i arbeidslivet og arbeidsløsheten enda mer.

Det vises til at lønningene, særlig i offentlig sektor og i Øst-Europa allerede er kraftig redusert i mange land – og at tallet på ”working poor” (fattige til tross for at de er i fulltidsarbeid) har økt kraftig. Konkurransepakten vil også senke realverdien av pensjonene. Konferansen avviste i den forbindelse fondsbaserte pensjoner.

Den kritiske budsjettsituasjonen til EU-land må møtes på annen måte:
- med et rettferdig skattesystem som legger byrdene på de velstående og på finansprofitter,
- med en europeisk skatt på finanstransaksjoner,
- med å avskaffe skatteparadis,
- med å innføre et europeisk minstenivå for selskapsskattene

Initiativet til ”den felles sosialkonferansen” (joint social conference) ble tatt av Det europeiske sosialforumet. Mange ulike organisasjonsnettverk har etter hvert slutta seg til. Det store gjennombruddet kom da det ble klart at Euro-LO støtter opplegget med årlige sosialkonferanser.

Euro-LO har skjerpa tonen kraftig under krisa og har tatt stadig klarere avstand fra kriseløsningene til EU og EU-regjeringene. I et vedtak fra 11. mars fastslås det at det som trengs er ikke en ”konkurransepakt” men en ”pakt for rettferdighet og mer likhet”.

Konkurransepakten vil ”tvinge medlemsstatene inn i en nedadgående spiral som gjensidig vil undergrave lønninger og arbeidsvilkår. Da er det risiko for at økonomiene skyves enda mer i retning av deflasjon og depresjon. Samtidig går profitter, bonuser og dividender i været – også for dem som gjennom handlingene sine utløste krisa.”

Euro-LO vil ha skatt på finanstransaksjoner, euroobligasjoner for å fortelle finansmarkedene at EU vil løse krisa i fellesskap, et stort felles investeringsprogram, offentlige minstelønninger og større rom for avtaledekningen.

Flere store demonstrasjoner er underveis. Det starta med 50.000 på gatene i Bukarest på onsdag. Det fortsetter i Brussel 24. mars i forkant av EU-toppmøtet og i London 26.mars. Den store aksjonsdagen er lørdag 9. april da finansministrene i EU møtes i Budapest. (www.etuc.org/a/8313)

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 19. mars 2011)

Spania neste?

2011-04-12T11:09:00.000+02:00

Støttekjøp av spanske statsobligasjoner? Ja, sier Kina. Helst ikke, sier EUs sentralbank

Etter Hellas raste Irland. Portugal er pekt ut som neste som kan gå utfor stupet, både av finansmarkedene og av media. Raser Portugal, kan det holde hardt også for Spania. Det stiller EU-systemet overfor uforutsigbare påkjenninger, men det har også skremt den spanske fagbevegelsen til forhandlingsbordet.

I hele fjor sto de to store fagbevegelsene, CC OO (den største og mest radikale) og UGT (den sosialdemokratiske) sammen om en serie streiker, også generalstreiker, mot kriseopplegget til regjeringen. Streikene retta seg særlig mot at pensjonsalderen skulle øke fra 65 til 67 år.

Men 4. februar undertegna fagbevegelsene en trepartsavtale med regjeringen og arbeidsgiverne. Der godtar fagbevegelsene både at pensjonsalderen gradvis økes til 67 år og andre deler av krisepolitikken til regjeringen. For å få full pensjon må en ha vært i jobb og betalt sin trygdeavgift i 38,5 år. Det gir tøffe utsikter for ungdom som nærmer seg 30 uten å ha hatt noen ordenlig jobb.

Motytelsene for fagbevegelsen er svevende forsikringer om en aktiv energi- og næringspolitikk, og at partene i arbeidslivet skal konsulteres før viktige tiltak gjennomføres.

Men som statsminister Zapatero sier det: Hensikten med avtalen er å forsikre både finansmarkedene og EU-politikere om at Spania er under trygg kontroll både økonomisk og sosialt.

Det kan trengs. Underskuddet på statsbudsjettet var i 2009 over 11 prosent av bruttonasjonalproduktet og i fjor fortsatt så stort som ni prosent. Det må ned i tre prosent alt i 2013. Det krever EU, og det er nødvendig for at ikke statsgjelda skal vokse til høyder som spansk økonomi ikke tåler.

Regjeringen varsla i fjor kutt på 65 milliarder euro i offentlige utgifter. Det er antakelig på ingen måte nok til å få budsjettunderskuddet langt nok ned. Men det rammer naturligvis særlig dem som er mest avhengig av de offentlige tjenestene. Momsen ble i fjor satt opp med to prosent, og en såkalt ”babysjekk” på 20.000 kroner i forbindelse med fødsler eller adopsjon er tatt vekk.

Offentlig ansatte har allerede gått 5 prosent ned i lønn. Det skal også bli færre ansatte i det offentlige. Når offentlig ansatte slutter i jobben, skal bare hver tiende av dem erstattes av en ny person.

Det er vedtatt en ny lov som gir regionale myndigheter adgang til la private byråer ta ansvar for å omorganisere offentlig sektor. Fagbevegelsen oppfatter dette som et første skritt i retning av å privatisere offentlige tjenester.

Omfattende privatiseringer er da også del av krisepakka. Blant annet skal de store flyplassene selges til private, til voldsomme protester fra dem som jobber der. Det demper ikke protestviljen at krisepakka til regjeringen har full støtte fra IMF, Det internasjonale pengefondet.

Rasende demonstranter har da også prega nyhetsbildet fra Spania de siste månedene. Derfor er det grenser for hva fagbevegelsen kan godta av krisekompromisser. Byrdene er ikke jamt fordelt i det spanske samfunnet. De sosiale forskjellene har økt kraftig under krisa. Arbeidsløsheten rammer som vanlig hardest dem som tåler det minst.

Arbeidsløsheten er oppe i 20 prosent. Blant ungdom har den passert 40 prosent. Det er mye mer enn ellers i Vest-Europa. Hvor mange som faktisk ikke har noen jobb å gå til, er likevel langt færre. Svart arbeid er utbredt, særlig blant ungdom. Men offisielt er det nå over fire millioner uten jobb i Spania

Det sosiale sikkerhetsnettet henger lavt og har store hull. De sosiale ytelsene ligger langt under gjennomsnittet i EU. Dagpengene til arbeidsløse er lave, 420 euro i måneden, og varer bare et halvt år.

De spanske problemene likner langt mer på de irske enn på de greske. Det var god styring over den økonomiske politikken. Det var overskudd på statsbudsjettet så seint som i 2007, og statsgjelda er under gjennomsnittet i EU. Det var den ekstreme byggevirksomheten som knekte all balanse i den spanske økonomien.

Fra 2000 til 2008 ble det i snitt bygd 700.000 nye boliger i året, like mye som i Tyskland, Frankrike og Storbritannia til sammen. Både bransjen og myndighetene trodde veksten kunne vare – om ikke evig, så i hvert fall lenge. Høsten 2008 brøt byggemarkedet sammen, og.tre fjerdedeler av bygningsarbeiderne mista jobben.

Ved det siste årsskiftet var det sto 700.000 ferdigbygde boliger og leiligheter tomme. Ifølge uketidsskriftet Economist er spanske boligpriser fortsatt 40 prosent for høye. Som det ble sagt i februar av bransjefolk til spanske aviser: Nå er det bare skandinaver og tyskere som kjøper hus i Spania.

Det gjør ikke situasjonen lystigere at korrupsjon omkring den ekstreme bygge- og anleggsvirksomheten. har skapt mafiatilstander i deler av samfunnet.

EU-systemet strever med å lage finansielle brannmurer mellom statene for å hindre at gjeldskriser skal spre seg fra land til land. Når Tyskland til slutt bestemte seg for å avse ”skattepenger” til Irland, var det fordi det ble klart at irske banker i særlig grad hadde tatt opp lån i Tyskland. For Spania er det Portugal som er den store låntakeren. Går Portugal med i dragsuget etter Hellas og Irland, vil det ramme spanske banker hardt.

Men det vil også tøye hele det redningsopplegget som EU og IMF kom fram til for et år sia til bristepunktet. Må Spania også reddes, må støtten fra resten av EU ta helt andre dimensjoner. Det kan være verdt å merke seg at til nå har Kina gått inn med større støttekjøp av spanske statsobligasjoner enn EUs sentralbank.

Lyspunktene er foreløpig få og små. Ett av dem er den lille fiskerbyen Mugardos i Galicia der mer enn 60 forretninger nå tar imot pesetas i tillegg til euro for å få fart på omsetningen. Ifølge den spanske statsbanken ligger det pesetas til en verdi av 1,7 milliarder euro som ikke er veksla inn. Det kan få Mugardos til å blomstre, men det berger ikke Spania.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 12. mars 2011)

Når hollendere trengs

2011-04-12T11:03:00.000+02:00

Europa preges av økende fremmedfrykt og politisk høyredreining. Hvor lenge?

Europa er i krise. Markedsliberal politikk har gjort arbeidslivet til langt mer av ei urovekkende slagmark enn før. I mange land er tilværelsen råere og mer brutal– både i og utafor arbeidslivet.

Denne uka har to årskonferanser satt søkelyset på denne utviklingen. Manifest Analyse stilte på sin årskonferanse på tirsdag spørsmålet ”Hva skjer med den norske modellen?”. Konferansen samla 950 deltakere, de fleste faglige tillitsvalgte, til et tettpakka program breddfullt med knallharde politiske utfordringer. Ingen gikk uberørt hjem.

Forskningsstiftelsen FAFO samla dagen etter 4-500 med gjennomgående mer makt i det norske samfunnet til sin 2011-konferanse med hovedtema ”Ny kamp om migrasjon, arbeidsliv og velferd - høyredreining i Europa?" Mange gikk nok mer uberørt hjem sjøl om konferansen ble avslutta med vin og tapas.

De to konferansene vender seg til ulike målgrupper, og det kan virke urimelig å sette dem opp mot hverandre. FAFO-konferansen har prisverdige ambisjoner om å presentere forskningsbaserte innsikter der hvor Manifest-konferansen satser mest på handlingsbaserte innsikter fra grasrota i arbeidslivet.

Den ene tilnærmingen utelukker ikke den andre. Men det blir ofte noe valent over det FAFO tar i – som om motsetningene i samfunnet er noe forskning skal ha armlengdes avstand fra. Det er kanskje betegnende at det var tre hollandske forskere som la inn mest sosial temperatur i innledningene sine på FAFO-konferansen.

Anton Hemerijck tok for seg de påkjenningene som velferdsordningene utsettes for rundt om i Europa, Maarten Keune påkjenningene for fagbevegelsen, mens utviklingen av fremmedfrykt og fremmedhat var temaet til Peter Geschiere.

De nye påkjenningene er utløst av det som høsten 2008 starta som ei finanskrise. Den slo raskt over i ei krise for det næringslivet som produserte varer og tjenester. Derfra var det kort vei til dagens krise for statsfinansene i de fleste land i Europa.

Ropet om statlig hjelp var unisont – både fra den politiske venstresida og fra høyresida. Venstresida ville redde arbeidsplassene, mens høyresida ville sørge for at finansverdenen kunne finne veien til bake til ”business as usual”.

Bare statene kunne redde bankene - enten de hadde penger eller ikke. Hadde de ikke, fikk de låne.
For ingen andre enn finansministrene hadde både plikt og gode grunner til å ta ansvaret for å holde liv i samfunnsøkonomien.

De fleste finansministre måtte låne, for få av dem vågde å øke skattene midt i ei krise der både bedrifter og stadig flere forbrukere fikk problem med å greie utgiftene sine. Dermed økte underskuddene i statsfinansene og den samlede statsgjelda.

Norge var i fjor eneste land i Europa med overskudd på statsbudsjettet, et overskudd så stort som 9,4 prosent av bruttonasjonalproduktet. Bare i Luxemburg og Estland var underskuddet lavt nok til å holde seg unna EUs øvre grense på tre prosent for slike underskudd. Polen, Portugal og Frankrike hadde underskudd oppunder 8 prosent av bruttonasjonalproduktet. I Slovakia, Litauen og Latvia var underskuddet over 8 prosent, i Spania og Hellas over 9 prosent. Storbritannia hadde et underskudd på 10 prosent og Irland ett på 34 prosent! (Economist 10.2.2011)

Slike underskudd kan ingen statskasse tåle lenge. Men det er ikke nok å få underskuddene ned. De store underskuddene de siste par åra har i mange land økt statsgjelda så kraftig at den ikke kan betjenes hvis den ikke kan reduseres. Altså må enda kraftigere innstramning til – lenge.

Få regjeringer våger å øke skattene. Det betyr at alt satses på kutt i offentlige utgifter. Og hvis situasjonen er så akutt at noen skatter må økes, kreves det ekstra store kutt i offentlige utgifter.

Ifølge Maarten Keune slår situasjonen svært forskjellig ut for fagbevegelsen i privat og offentlig sektor.

I land med sterke bransjeforbund håndteres situasjonen i privat sektor fortsatt gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Men mange forhandlinger og avtaler desentraliseres, i siste instans helt ned til bedriftsnivå.

Streng lønnsmoderasjon er klimaet omkring alle disse forhandlingene. Ofte ender de med at fagforeningen eller forbundet godtar å jobbe for lavere lønn for å hindre oppsigelser. Et annet utfall er at de ansatte beholder timelønna, men jobber færre timer i uka.

I land der tariffavtalene stort sett har vært inngått bedrift for bedrift, har bedriftsledelsen stadig oftere diktert innholdet i nye avtaler uten forhandlinger med de ansatte.

I offentlig sektor er løsningene enklere, men verre for dem som jobber der. Der forhandles det ikke. I land etter land setter myndighetene setter alle avtaler til side. Kriseløsningene faller som sleggeslag mot de offentlig ansatte. De må finne seg i kraftige lønnskutt – hvis de ikke sies opp på kort varsel.

I Spania skjæres lønningene til offentlig ansatte ned fem prosent, i Irland med seks prosent, i Hellas med 12-20 prosent, i Romania med 25 prosent. I andre land fryses lønningene til offentlig ansatte samtidig som oppsigelsene hagler ned. Men de offentlige budsjettene er så ute av balanse at dette bare er starten, ifølge Maarten Keune.

Så langt legges de desidert tyngste byrdene ved kriseløsningene på offentlig ansatte. Samtidig svekkes velferdsordningene. Hevdvunne sosiale ytelser begrenses eller fjernes, pensjoner kuttes og pensjonsalderen økes.

Så skjer det da heller ikke uten sverdslag. Massedemonstrasjonene i Hellas, Irland, Portugal og Spania bærer bud om alvoret i den sosiale situasjonen. Det verste er at nasjonalistiske strømninger basert på fremmedfrykt og det som verre er, sprer seg som en kreftsvulst fra land til land.

Norge er i utkanten av denne utviklingen, men kan dras inn i denne malstrømmen fortere enn vi aner. Analysene våre må derfor avspeile uro og svare på krava om effektivt forsvar for standardene i arbeidslivet. Distansert ro er det siste vi trenger.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 5. mars 2011)

Sesongarbeid

2011-04-12T10:51:00.001+02:00

De useriøse arbeidsgiverne tjener mest på arbeidsvillige fra land med lave lønninger

EU har vedtatt et direktiv om hvordan sesongarbeidere kan hentes inn fra land utafor EU. Rask saksbehandling skal sikre at EU får inn i tide det som trengs av arbeidsinnvandrere til bransjer med store sesongvariasjoner, for eksempel til onnearbeid i landbruket, til gartnerier og til turistnæringa.

De som søker sesongarbeid, kan få en arbeidstillatelse som gir rett til å jobbe i et bestemt EU-land i inntil seks måneder innen et kalenderår. De må da kunne vise til en arbeidskontrakt eller et bindende jobbtilbud der arbeidsgiveren forteller hvilken lønn som skal betales og hvordan sesongarbeideren skal bo.

Det er opp til hver enkelt medlemsstat å fastlegge hvor mange sesongarbeidere som en vil ta inn fra land utafor EU.

Det kritiske punktet er hvilke lønninger og arbeidsvilkår som sesonginnvandrerne skal ha. Her knytter direktivet ordrett an til de dommene fra EU-domstolen som svekka det såkalte utstasjoneringsdirektivet så kraftig. (artikkel 16.1)

Når tjenester ytes på tvers av grenser, er såkalt utstasjonering (posting of workers) en av måtene det kan skje på. Utstasjonering betyr at et selskap har et oppdrag i et annet land og tar med seg sine egne ansatte til å gjøre jobben.

Før EU-domstolen grep inn i 2007/08 ble utstasjoneringsdirektivet forstått slik at statene gjennom lov eller tariffavtale kunne tilby utstasjonerte arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som EU-retten ikke kan sette til side. Etter dommene er det bare et uklart definert minstenivå som arbeidsgiverne til utstasjonerte arbeidstakere må overholde.

Her i Norge er det bare allmenngjorte tariffavtaler som trygger utstasjonerte arbeidsinnvandrere et noenlunde rimelig lønnsnivå. Slike allmenngjorte tariffavtaler blir det stadig færre av.

Euro-LO har stilt seg klart kritisk til sesongarbeidsdirektivet: ”Direktivet garanterer bare et minimum av ansettelsesvilkår og åpner døra for sosial dumping i stor organisert skala og for svindel”, står det i en uttalelse fra oktober 2010.

Euro-LO legger vekt på at arbeidsinnvandrere fra tredjeland er ytterst sårbare for utbytting. Slik utbytting rammer både arbeidsinnvandrerne og lokale arbeidere og kan utløse nedadgående spiraler (race to the bottom) for lønn, arbeidsvilkår og sosial trygghet

Euro-LO er bekymra når EU-domstolen og EU-kommisjonen bare tar hensyn til allmenngjorte landsomfattende tariffavtaler og ikke tariffavtaler på regionalt nivå eller på bransje- eller bedriftsnivå. De mest sårbare bransjene preges nettopp av lokale avtaler – i den grad det overholdet fins tariffavtaler i disse bransjene.

Euro-LO etterspør også klokskapen i å fremme et direktiv som fremmer økt arbeidsinnvandring på sesongbasis i en situasjon med krise i økonomien, økende arbeidsløshet og stadig stigende fremmedfrykt og rasisme.

EFFAT, det europeiske fagforbundet for dem som jobber innen landbruk, matproduksjon og turisme, er like kritisk. I en uttalelse fra 8. februar i år sies det at direktivet er en invitasjon til sosial dumping: ”Vi hilser arbeidsinnvandrere fra land utafor EU velkommen, men vi kan ikke og vil ikke godta at de diskrimineres. Alle arbeidere må sikres lik behandling og de samme rettighetene.”

Det europeiske bygningsarbeiderforbundet EFBWW sier det likedan: Alle uansett hvor de kommer fra har rett til ”lik lønn for likt arbeid på samme sted”.

Det er mulig at de faglige organisasjonene tar i i hardeste laget. Men det er jobben deres. Det er da heller ikke det nye regelverket som er det største problemet. Erfaringer fra land etter land tyder på at det er håndhevingen av offentlige regelverk som svikter. Og håndhevingen svikter fordi det er så mange arbeidsgivere som fristes av alt de kan tjene på å vri seg unna regelverket – og fordi statene setter inn så liten innsats for å oppdage det.

Det nye direktivet skal bidra til at innvandringen av sesongarbeidere fra tredjeland til EU kan øke i omfang. Det betyr at både seriøse og useriøse arbeidsgivere kan forsyne seg av et enda større hav av arbeidsvillige fra land med ekstremt lave lønninger og stor arbeidsløshet. Det tjener de useriøse mest på.

EU-kommisjonen og de fleste EU-regjeringene har i lengre tid kjørt hardt på at innvandring må til for å holde hjula i sving og for å sikre nødvendige tjenester innen helse og omsorg. I ei grønnbok om arbeidsinnvandring fra 2005 slo EU-kommisjonen at to slags arbeidsinnvandrere er ”vitale for EUs konkurranseevne” – de høyt kvalifiserte og sesongarbeiderne.

EU-kommisjonen begrunner sesongarbeidsdirektivet med at økonomien trenger stadig mer ”lavt utdannet og lavt kvalifisert arbeidskraft” utafra. Den økonomiske krisa har ført til at arbeidsinnvandringen til mange EU-land har gått ned – særlig til Storbritannia, Irland og Spania. Men både EU-kommisjonen og talspersoner for regjeringer holder fast ved at EU bare vil komme helskinna ut av krisa hvis en klarer å tiltrekke seg mange nok arbeidsinnvandrere de neste ti åra.

I fellesuttalelsen fra ni europeiske bransjeforbund sier en seg uenig i dette: Det er så mange arbeidsløse i Polen, Romania og Bulgaria at det ikke er noen mangel på lavt utdannede og lavkvalifiserte i EU. Men levekår og arbeidsvilkår i de aktuelle bransjene er sånn at det er vanskelig å få mange nok fra EU-land til å ta seg jobb der: ”Grunnen er ikke at folk ikke vil jobbe, men at de ikke vil utbyttes så grovt”.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 26. februar 2011)

Demokrati-narrespill

2011-04-12T10:46:00.000+02:00

EUs ”deltakerdemokrati”: Samle én million underskrifter som EU-kommisjonen kan overse.

Endelig åpnes det for at borgerne skal få mer å si i EU! Men åpningen er trang, og den innsatsen som kreves, er betydelig: Hvis du klarer å samle underskriftene til en million mennesker fordelt på minst sju EU-land har du rett til å forvente at EU-kommisjonen vurderer om det trengs et lovinitiativ slik du ønsker.

Som vanlig er ordbruken svulstig: Slike innsamlinger av underskrifter skal bli ikke noe mindre enn et ”redskap for deltakerdemokrati” i EU. Ja, Belgias Europaminister, Olivier Chastel, som i høst var talsmann for EUs Ministerråd, tok i hardt: ”Nå endrer vi oss fra et representativt demokrati til et deltakerdemokrati!” (www.eutrio.be, 30.9.2010)
Det står riktig nok i Wikipedia: ”Som noe nytt får 1 million borgere i EU mulighet til å tvinge EU-kommisjonen til å fremsette et lovforslag ved å skrive under på en erklæring.” Dette kommer nok til å stå i hundrevis av skolebesvarelser framover, men blir ikke riktig av den grunn. I EU-traktaten står det ikke ”tvinge”, det står ”oppfordre”. (Artikkel 11.4)

Fortsatt er det slik at bare EU-kommisjonen kan fremme forslag til nye lover eller lovendringer. Det kan ingen nasjonale parlamenter, ingen regjering – heller ikke om den får med seg alle andre regjeringer i EU.

Det skal ikke være lett å samle inn disse underskriftene, sjøl om det er blitt litt enklere enn i det opprinnelige forslaget fra EU-kommisjonen. Der var det slik at adresse, e-postadresse, fødselsdato, nasjonalitet og personnummer/passnummer måte oppgis for at underskriften skulle være gyldig.

Kravet om personnummer eller passnummer er nå sløyfa fra EUs side. Det er opp til hver enkelt medlemsstat om det skal kreves slike opplysninger om dem som underskriver.

Underskriftene må samles inn i løpet av tolv måneder. Klarer en ikke å samle inn nok underskrifter innen fristen, må en eventuelt starte på nytt. EU-kommisjonen har tre måneder på seg til å finne ut om den skal følge opp borgerinitiativet – og på å gi en begrunnelse hvis den ikke følger det opp.

I land som har slike muligheter for borgerinitiativ er det ofte kombinert med at det kan følges opp med en folkeavstemning hvis det kan legges fram mange nok underskrifter. Det er det ingen mulighet for i EU. Det eneste initiativtakerne til et borgerinitiativ tilbys, er retten til å legge fram argumentene sine på en ”offentlig høring på EU-nivå” som det står i lovteksten.

Den viktigste innvendingen mot EUs opplegg for borgerinitiativ er likevel at det trengs store ressurser for å gjennomføre innsamlingen av så mange underskrifter i så mange land.

En undersøkelse fra Center for Governmental Studies (”Democracy by Initiative”, 2008) viser at i amerikanske delstater er det i stigende grad de som har penger nok som kan få samla inn mange nok underskrifter raskt nok: ”Penger dominerer initiativprosessen til og med mer enn de dominerer lovgivningsprosesser (i delstatsparlamentene).”

I USA er innsamlingen av underskrifter satt bort til profesjonelle firma som spesialiserer seg på slik innsamling. Etter 1982 er det for eksempel i California ingen eksempler på innsamling basert på utelukkende frivillige krefter.

Risikoen for at big business skal ”overta” den nye kanalen for innflytelse er kanskje ikke så stor i EU. Der har storkonsern og næringslivets lobbyorganisasjoner så lett adgang til beslutningsmakta i Brussel at de ikke trenger noen innsamling av underskrifter til støtte for sine synspunkter og forslag. Men hvis målet er å påvirke opinionen, kan ordningen med borgerinitiativ gi pengemakta et nytt område å boltre seg på.

Det er allerede gjennomført to underskriftsaksjoner i EU. Den ene dreide seg om å gjøre Brussel til fast møtested for EU-parlamentet. Nå er det slik at EU-parlamentet møtes i plenum ei uke hver måned i Strasbourg og på fire to-dagers møter i året i Brussel. Sekretariatene for partigruppene med hundrevis av ansatte har arbeidsplassen sin i Brussel, men de fleste av dem må bli med til Strasbourg mens tonnevis av sakspapir og bakgrunnsdokumenter må fraktes fram og tilbake. Kostnadene er store, det er mye bortkasta reisetid, og særlig miljøvennlig er det heller ikke. Det er anslått at merkostnadene ved denne omflakkingen koster 1,6 milliarder kroner i året og at det slippes ut 19 tusen tonn CO2 ekstra.

Kampanjen for å samle all virksomheten til EU-parlamentet i Brussel ble satt i gang i 2006 og nådde 1.270.000 underskrifter. Men den innsatsen var forgjeves. Underskriftene var samla inn for tidlig, før det fantes noe vedtak om slike borgerinitiativ i EU-systemet. Initiativtakerne vil ikke sette i gang på nytt: ”Vi har bare e-postadressene, ikke gateadressene”

Den andre underskriftsaksjonen sto Greenpeace bak, sammen med den nettbaserte aktivistbevegelsen Avaaz. Aksjonen samla underskrifter for et forbud mot genetisk modifiserte produkter. 9. september 2010 hadde aksjonen passert millionen, og underskriftene ble overlevert EU-kommisjonen i desember, samme dag som ordningen med borgerinitiativ var vedtatt. Tallet på underskrifter var på torsdag oppe 1.224.159. Det betyr at det fortsatt tegnes underskrifter på www.greenpeace.org.

Den store lobbyorganisasjonen for den biotekniske industrien, EuropaBio, stempla underskriftsaksjonen som et ”offentlig stunt”. Verre er det at EU-kommisjonen for lengst har gjort det klart at den ikke en gang vil ”vurdere” denne millionen med underskrifter. Underskriftene er samla før loven trådte i kraft. ”De må gjøre det om igjen”, var reaksjonen til en talsperson for EU-kommisjonen.

Det er ikke nok at det står i Lisboa-traktaten at EUs borgere har en slik rett – og at den traktaten trådte i kraft 1. desember 2009.

De to generalprøvene mislyktes. Vi venter på premieren.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 19. februar 2011)

Bukkene og havresekken

2011-02-05T21:43:00.003+01:00

Når verdens største spekulanter får til oppgave å kontrollere seg sjøl

EU har – som Norge – hatt sitt finanskriseutvalg. Men der utvalget i Norge var noenlunde allsidig sammensatt, var EUs utvalg uhyre ensidig og snevert. Med ett unntak – kanskje - har alle medlemmene i EUs finanskriseutvalg vært forkjempere for en avregulert finanssektor og har stått for akkurat den knallharde nyliberalismen som førte fram til finanskrisa.

Lehman Brothers, Goldman Sachs, Citigroup og BNP Paribas – de var blant verdens største finanskonsern, og samtidig de som på hver sin måte bidro til å kaste verden inn den største finanskrisa på over 70 år. Halve finanskriseutvalget til EU, gitt navnet ”høynivågruppa”, kom nettopp fra Lehman Brothers, Goldman Sachs, Citigroup og BNP Paribas.

Eksemplet Goldman Sachs illustrerer hva disse fire finanskonserna har stått for. (Klassekampen 5.6.2010) Denne USA-baserte investeringsbanken har tjent enormt på den finanskrisa som har ramma skattebetalere og lønnstakere både i Europa og USA. Banken har skjøvet millioner av mennesker ut i sult ved matvarespekulasjon og har bidratt til at krisa i Hellas ble ekstra kraftig og at redningstiltaka både i USA og i Europa kom alt for seint.

I april 2010 reiste finanstilsynet i USA sak mot Goldman Sachs for at den hadde svindla amerikanske huseiere for milliarder av dollar ved å føre europeiske finansselskap bak lyset.

Goldman Sachs hadde inngått et samarbeid med et stort hedgefond som satsa store summer på å inngå veddemål imot såkalte CDO-obligasjoner, store og uoversiktlige gjeldspakker som ble solgt til dem som ikke skjønte hva de kjøpte. Goldman Sachs ville på den ene sida tjene store penger etter hvert som disse CDO-obligasjonene ble verdiløse.

På den andre sida klarte Goldman Sachs å forlenge livet til markedet for CDO-obligasjoner ved å få til kjempesalg av slike obligasjoner til bl.a. tyske IKB Deutsche Industriebank og nederlandske ABN Amro. Både IKB Deutsche Industriebank og ABN Amro gikk på store tap som tyske, nederlandske og britiske skattebetalere i siste instans måtte bære. Men Goldman Sachs tjente på det.

Til tross for alt Goldman Sachs har stått for, ble banken trukket inn da EU skulle utvikle sin strategi om finansielle tjenester i 2004, da regulering av hedge-fond skulle vurderes i 2008 og da politikken overfor derivat-markedet skulle utformes.

Men la oss se på medlemmene i ”høynivågruppa” til EU i tur og orden:

Som leder ble oppnevnt Jacques de Larosière, rådgiver for BNP Paribas, i dag kanskje største europeiske innskuddsbank. I den aktuelle debatten har han argumentert for at ”det ikke trengs mer regulering”, og at det er nok med ”mer fornuft i gjennomføringen av eksisterende regler”. Forbedringene bør være resultatet av ”bedre standarder og prinsipper som bransjen er enige om”.

Otmar Issing er rådgiver både for Goldman Sachs og Angela Merkel. Da han ble oppnevnt som medlem i høynivågruppa, ble det fra tidsskriftet The International Economy vurdert som et strategisk kupp for Goldman Sachs.

Onno Rudinger har vært nestkommanderende i Citicorp, nå er navnet Citigroup. Citigroup har verdens største finansnettverk med 16.000 kontorer i 140 land og en stab på 260.000. I motsetning til Goldman Sachs gikk Citigroup på enorme tap under finanskrisa, men ble redda av Obama-administrasjonen. Rudinger kommenterte redningsaksjonen med at “nå må vi passe oss for å overreagere med aggresiv regulering eller gjenregulering”.

Rainer Masera er leder for Lehman Brothers i Italia. Det USA-baserte finanskonsernet Lehman Brothers gikk 15. september 2008 på den kjempekonkursen som sendte all verdens finansmarkeder ut av balanse. Konkursen skyldtes årelange risikofylte spekulasjoner.

Leszek Balcerowics var finansminister i Polen på 1990-tallet og gjennomførte den sjokkterapien som The Times i 2006 kalte en ”karikatur av thatcherisme”. Året etter ble han utropt som en ”free-market champion” av Wall Street Journal og til ”en av de store heltene for liberalisme i verden” av Cato-instituttet, en tenketank som arbeider aktivt for avregulering og en liten offentlig sektor.

José Pérez Fernández er leder for InterMoney, som gir ”uavhengige og upartiske råd” til banker over hele verden. Av verdens femti største finansinstitusjoner skal alle unntatt fire være på kundelista til InterMoney.

Callum McCarthy var leder for den britiske finansovervåkinga (FSA), den som ikke klarte å se - før det var for seint - at finanskonsernet Northern Rock gikk mot dundrende konkurs alt høsten 2007 og utløste det britiske finanskaoset.

Da symptomene på en kommende finanskrise ble tydelige tidlig i 2007, var McCarthy skeptisk til å gripe inn mot hedgefond, den type fond som mer enn noe bidro både til at krisa ble utløst og til at den spredte seg så raskt og uimotståelig. Høsten 2007 stempla han krav om bedre regulering som en ”mad dog reaction” (Independent 22.10.07)

Alt dette så EU-ledelsen bort fra da den oppnevnte McCarthy som medlem av høynivågruppa, den eneste i gruppa med erfaring i slik overvåking.

Den eneste med uviss profil i denne høynivågruppa til EU er Lars Nyberg, nestkommanderende i Riksbanken, den svenske sentralbanken. Han erkjenner at det trengs regulering, men har gjentatte ganger advart mot ”overivrige reguleringer”.

Sammensetningen av denne høynivågruppa til EU er verken overraskende eller tilfeldig. Koblingen mellom EU-kommisjonen og finansverdenen er nettopp så tett. Det dokumenteres blant annet i en undersøkelse Friends of the Earth har gjennomført (Whose views count?, www.foeeurope.org ).

”Personovergangene” mellom EU-kommisjonen og finanslivet går da også begge veier. Tre ledende medlemmer av EU-kommisjonen har f.eks. gått over i toppstillinger hos Goldman Sachs, Peter Sutherland, Karel van Miert og Mario Monti. Alle tre har vært aktive pådrivere for økt konkurranse og avregulering på EUs indre marked

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 5. februar 2011)

Arbeidsliv i EU-krise

2011-01-31T18:08:00.002+01:00

På rekke og rad kommer dommer og direktiv som rammer fagbevegelsens handlingsrom

Media har vært overfylt av kriseskildringer fra ulike deler av Europa siden høsten 2008. Det de ikke har klart – eller vært villige til – å oppdage, er at arbeidslivet har vært i stadig krassere krise i mer enn et kvart århundre. Siden 1980-tallet har det skjedd en radbrekking av arbeidslivet i Europa, både i øst og vest – som også i USA, Japan og Kina.

I Europa er EU den store drivkraften bak endringene i det økonomiske livet. 1985 setter det store tidsskillet i nyere europeisk historie. Fram til 1992-93 var det konkurransen på varemarkedene EU var mest opptatt av å fremme. Utover på 1990-tallet måtte så viktige offentlige tjenester som tele, post, jernbane, busstransport, strøm- og gassforsyning tåle stigende konkuranse fra private selskap. Andre viktige tjenestemarkeder ble så åpna for konkurranse med tjenestedirektivet av 2006.

EUs regelverk påbyr ikke direkte at offentlig virksomhet privatiseres. Men friest mulig konkurranse på åpne markeder er et så grunnleggende EU-prinsipp at det i praksis fremmer privatisering. Det skjer både når gråblå høyrepartier og når tankeløse sosialdemokrater får flertallsmakt i regjeringer eller på lokalt nivå.

Tyskland er det verste eksemplet på hvordan Europas største og best organiserte fagbevegelse sto maktesløs da konkurransen ble sluppet løs i et samfunn med stor og langvarig arbeidsløshet. Ikke noe sted i Vest-Europa har fristilte markeder slått ut med så usosial kraft som i Tyskland.

Lønnsforskjellene har økt i alle europeiske land, men med unntak for Polen slår Tyskland alle rekorder. 1,9 millioner tyskere tjente i 2006 mindre enn 5 euro timen. Hundretusener i full jobb må ha sosialhjelp for å klare seg.

Det mest skjebnesvangre ved EU er at liberaliseringspolitikken har ryggdekning i de grunnleggende markedsfrihetene i EU-traktaten. Den traktaten kan bare endres på så grunnleggende punkter hvis alle medlemsland, for tida 27, er enige om det.

Det er dette som gjør markedsliberaliseringa i EU så særegen. Det ligger innbygd i EU-logikken at verken regjeringer eller velgere skal kunne ombestemme seg – ut fra de erfaringene en gjør med så utstrakt liberalisering.

Da er det ekstra ille at EU-domstolen i 2007-08 har felt en serie med dommer som forrykker maktforhold mellom fagbevegelse og arbeidsgivere i en situasjon der fagbevegelsen er på defensiven i de fleste land i Europa.

I desember 2007 satte Viking Line-dommen forbud mot å ta i bruk faglige kampmidler for å hindre utflagging til et land med lavere lønnsnivå, mens Laval-dommen feide til side svenske lover som ga anledning til å bruke blokade for å få inngått tariffavtale med utenlandsetablerte selskap som har oppdrag i Sverige.

Rüffert-dommen fra april nekta en tysk delstat å kreve tarifflønn ved offentlige byggeoppdrag. I juni falt dommen over Luxemburg som satte stopper for en serie med vilkår som skulle sikre at utenlandske arbeidstakere utstasjonert i Luxemburg fikk samme lønns- og arbeidsvilkår som innenlandske arbeidstakere.

EF-domstolen har dermed etablert en rettstilstand som gir ethvert selskap som jobber på tvers av nasjonale grenser, anledning til å underby de lønns- og arbeidsvilkår som fagbevegelsen gjennom faglig og politisk kamp i 3-4 generasjoner har fått etablert for innenlandske selskap.

Rüffert-dommen er i tillegg i direkte motstrid til ILO-konvensjon 94 som sier at det ved offentlige byggeoppdrag kan kreves lønns- og arbeidsvilkår som er i samsvar med gjeldende tariffavtale på det stedet der arbeidet foregår. Det er en konvensjon som 11 EU-land har ratifisert. Blir ILO mindre viktig for europeiske land, kan det eneste globale regelverket for arbeidslivet bryte sammen.

Overvåkingsorganet ESA har gått til kamp mot den norske forskriften som følger opp ILO 94 i Norge.

Det vil være stor forståelse i mange EU-land for at ILO 94 må forsvares. Men da må det jobbes iherdig politisk innover i EU både fra regjering, partier og fagforbund.

En serie med arbeidslivsdirektiv kan være på vei inn i EØS-avtalen. Et direktiv om sesongarbeid kan gjøre det lettere å hente inn billig arbedskraft fra land utafor EU. EL- & IT-forbundet forbereder seg til kamp om yrkeskvalifiseringsdirektivet fordi det kan svekke krav til elektrikere som tar jobber i Norge. Arbeidstidsdirektivet kan bli endra slik at det tillater lengre arbeidsdager og kortere hvilketid.

LO-sekretariatet har godtatt vikarbyrådirektivet – på sviktende grunnlag. Direktivet har både gode og dårlige sider. Det som er bra, er at direktivet i prinsippet skal gi innleide arbeidere samme lønns- og arbeidsforhold som de fast ansatte. Men det kune vi ha ordna med vedtak i Stortinget.

Det som er klart betenkelig, er at direktivet vil føre til at inn- og utleie av arbeidstakere blir langt mer vanlig enn i dag. Det er hensikten med direktivet.

Både Arbeidsmiljøloven og en del norske tariffavtaler legger begrensninger på bruken av innleide arbeidere. Fellesforbundet, EL- & IT-forbundet, Norsk Transportarbeiderforbund og NNN har slike tariffavtaler. Alle slike begrensninger på innleie kan stå for fall.

Postkom, fagforbundet for postansatte, har i lengre tid ført en aktiv kampanje mot å godta EUs tredje postdirektiv. Forbundet satser på at kampen mot postdirektivet kan vinnes hvis alle som rammes, kaster seg inn i en felles kampanje for å kreve at Norge må reservere seg mot postdirektivet. Forbundet prøver å nå fram til fagforeninger i andre forbund, til bedrifter og lokale industriforeninger, bondelag og lokale miljøforeninger, partilag og kommunestyrer – kort sagt til alle som vil hindre at posttjenestene blir dyrere og sjeldnere utenom Oslo-området.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 29. januar 2011)

Europas EØS-debatt

2011-01-31T18:02:00.002+01:00

Fra indre marked til valutaunion til føderalstat var EU-logikken. Hva om alt sprekker?

Plutselig er vi midt i en EØS-debatt som både er mer intens og mer grunnleggende enn noen gang etter at Stortinget godkjente EØS-avtalen i oktober 1992. En strøm av nye rettsakter truer med å rasere norske standarder i arbeidslivet. Samtidig tolkes EU-traktaten og andre EU-regler strammere enn før og rammer stadig flere norske interesser.

Ideen bak EUs indre marked, og dermed bak EØS, er at konkurransen på et så stort marked skal gjøre all produksjon mer effektiv ved å tvinge næringslivet til omstilling.

På felt etter felt tvinges hardere konkurranse inn i det norske samfunnet. Økt konkurranse betyr raskere omstilling, mer nedbemanning, flere nedleggelser, mer pendling, mer uføretrygding og mer førtidspensjonering. Økt konkurranse betyr flere mennesker i utrygge jobber.

Slik er det i alle land som omfattes av det indre markedet. Det vi her i Norge kaller EØS-debatt, er i EU-land en debatt om markedsliberalismen på det indre markedet. Og det største demokratiproblemet både ved EØS og ved det indre markedet er at denne markedsliberalismen er spikra fast i en EU-traktat som bare kan endres hvis alle EU-regjeringene er enige om det.

Ikke på noe punkt øker EØS-avtalen norsk handlefrihet til å gripe inn mot uheldige virkninger av markedskonkurransen. Dette er den grunnleggende svakheten ved EØS-avtalen.

For EU-land er dette den grunnleggende svakheten ved det indre markedet. Ikke i noe land er mangel på fri flyt av varer, tjenester og kapital noe viktig samfunnsproblem. EU retter derfor systematisk oppmerksomheten i feil retning. Gjennom EØS-avtalen tvinges norske myndigheter til det samme.

EUs ”Maastricht-logikk” fra 1991 bak målet om en politisk og økonomisk union var enkel nok:

1. Et indre marked for et trettitall land med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft og streng insistering på at alle deler av næringslivet i alle land skal konkurrere på likestilt grunnlag, kan ikke leve med stadig skiftende kursforhold mellom nasjonale valutaer. Alle land som blir hengende etter i produktivitet og reallønn, vil fristes til å devaluere for å gjenopprette balansen til mer vellykte land. Derfor trengs det en valutaunion med én felles valuta for å hindre at nasjonale valutaer brukes til å bøte på sviktende nasjonal konkurranseevne. Det er konkurransen som skal tvinge fram bedre konkurranseevne – overalt.

2. En valutaunion risikerer å forsterke ulikhetene mellom land i økonomisk oppgang og land i nedgang. Derfor trengs det en økonomisk union som kan samordne statsbudsjettene og som har et tilstrekkelig stort føderalt budsjett til at det kan brukes til å motvirke de ulikhetene som truer den indre balansen i unionen.

3. En valutaunion med store handels- og ressurspolitiske interesser over hele kloden kan ikke i lengden leve med at enkeltland – hvis de er store og sterke nok – fremmer sine egne særinteresser med en egen utenriks- og sikkerhetspolitikk. Over tid vil behovet for en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk presse seg fram. Det vil føre fram til en stadig tettere ”politisk union” - slik den ble definert i Maastricht-traktaten med felles forsvarspolitikk og felles hærstyrker.

Denne utviklingstvangen mot ”en stadig tettere union” slik målet ble formulert alt i Roma-traktaten fra 1957, er ikke urokkelig. Finanskrisa høsten 2008 og den gjeldskrisa som nå lammer stadig flere euroland – og som kan komme til å sprenge det eurosamarbeidet vi har sett til nå – peker rett inn mot grunnleggende svakheter i hele Maastricht-byggverket.

Det viser seg for eksempel at verken konkurransen på det indre markedet eller valutasamarbeidet har ført til den ”konvergens” som EU-litteraturen har postulert. Konkurransen på det indre markedet har ikke ført EU-land nærmere hverandre økonomisk sett – og valutaunionen har ikke ført til at euroland likner hverandre mer enn før i utviklingen av produktivitet, priser, lønninger og næringsstruktur.

Den aktuelle krisa illustrerer at det indre markedet ikke er sluttpunktet på en historisk nødvendig utvikling. Mislykkes valutaunionen, vil det indre markedet utsettes for påkjenninger som kan sette spørsmålstegn med hele markedsliberaliseringen.

Hvis pengeunionen bryter sammen, vil spenningene omkring det indre markedet øke. Jo flere land fellesmarkedet omfatter, og jo mer ulike de er økonomisk, jo mer vil spenningene øke. Stadig flere medlemsland vil se seg om etter nasjonale tiltak for å mestre de spenningene som oppstår.

I denne situasjonen vil hensynet til friest mulig vareflyt ikke ha samme urokkelige karakter. Krav om å kunne sette nasjonale helse- og miljøstandarder på tvers av vareflyten vil for eksempel lettere få gjennomslag. Da vil ethvert foregangsland bli viktig. På dagens indre marked er det bare EØS-land som Norge og Island som i kraft av reservasjonsretten kan være foregangsland.

Men nettopp ved å være foregangsland ut fra helse- og miljøhensyn, kan vi sette hele det indre markedet under press. Slik kan vi bidra til å omforme dagens indre marked til et marked som ikke lengre har friest mulig vareflyt som uomstridt overordnet prinsipp. Det er sannelig en utfordring med perspektiv for et land "som har satt seg selv utenfor enhver innflytelse" på Europas utvikling.

Derfor er den norske debatten om EØS-avtalens framtid ikke en historisk parentes. Den kan bli et bidrag til den bredere diskusjonen om det indre markedet i hele Vest-Europa.

Men Norge blir en passiv "EU-tilhenger" nettopp fordi vetoretten ikke brukes. Til nå har ja-sida forholdt seg til EØS-avtalen som om den er dømt til å være nøyaktig den husmannsavtalen som nei-sida argumenterte mot under EØS-debatten i 1992. Det er opp til EØS-partiene å vise at nei-sida overdrev.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 22. januar 2011)

Indremedisinsk fra LO

2010-12-15T21:21:00.000+01:00

LO-sekretariatet stiller betingelser som EFTA-domstolen gir blaffen i.

LO-sekretariatet har enstemmig godtatt vikarbyrådirektivet. Enstemmigheten var overraskende siden flere LO-forbund, LO-foreningene i de fem største byene og mange foreninger og klubber har krevd at Norge reserverer seg mot dette direktivet.

LO-sekretariatet ”ser med bekymring på utviklingen i bemanningsbransjen. Det er sterk vekst i antall vikarbyråer, og deler av bransjen må karakteriseres som useriøs.”

Da er det sterkt at LO-sekretariatet anbefaler et direktiv som har til formål å øke innslaget av innleie i arbeidslivet. Hvis vi godtar å ta direktivet inn i EØS-avtalen, pålegger direktivet oss å fjerne alle hindringer for bruk av innleid arbeidskraft som ikke er begrunna i såkalte ”tvingende allmenne hensyn”.

”Tvingende allmenne hensyn” er noe som EU-domstolen har fullt herredømme over. De hensyn som EU-domstolen godtar, er hensynet til ”offentlig orden, offentlig sikkerhet, folkehelse og miljøvern”.
Ifølge EU-kommisjonen må det foreligge ”en reell og alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnsinteresser” for at slike forhold skal tas i betraktning. Det er de land som påberoper seg slike hensyn, som har bevisbyrden.

I praksis betyr direktivet at vi må fjerne alle hindringer for bruk av innleid arbeidskraft – og det er EFTA-domstolen som avgjør hvilke hindringer det er. Da kan det etter hvert bli nødvendig å endre både lovregler og tariffbestemmelser.

Både Arbeidsmiljøloven og en del norske tariffavtaler legger begrensninger på bruken av innleide arbeidere. Det er gode grunner for. Høringsnotatet til Arbeidsdepartementet benekter at disse begrensningene er i strid med direktivet. NHO vil ha vekk slike begrensninger på innleie og reiste alt i 2008 krav om at Arbeidsmiljøloven må endres for å imøtekomme vikarbyrådirektivet. LO-sekretariatet tar sjansen på at departementet får rett.

Hva dreier det seg om?

§ 14-12 i Arbeidsmiljøloven sier at innleie av arbeidskraft bare kan skje hvis det dreier seg om arbeid der loven åpner for midlertidig ansettelse. Midlertidig ansettelse kan etter lovens § 14-9 bare brukes i helt bestemte situasjoner. De to viktigste er når ”arbeidets karakter tilsier det, og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres” og når det dreier seg om et vikariat for en avgrensa periode.

Når LO-sekretariatet legger til grunn at paragrafene 14-12 og 14-9 i Arbeidsmiljøloven kan videreføres, er det en forutsetning som ingen norske myndigheter kan garantere. På disse punktene setter Arbeidsmiljøloven klare begrensninger på bruken av innleid arbeidskraft. EFTA-domstolen vil avgjøre om disse begrensningene kan begrunnes i ”tvingende allmenne hensyn”. Kan de ikke det, må de vekk.

Enda mer utsatt kan situasjonen bli for avtaler som partene i arbeidslivet har inngått og som har til formål å begrense eller styre bruken av innleie. Her er noen av dem:
• Fellesforbundet har en avtale med Byggenæringens landsforbund om at det skal forhandles om innleie. Arbeidsgiveren kan ikke avgjøre slikt på egen hånd. EL&IT-forbundet har en tilsvarende avtale med Energibedriftenes landsforening.
• EL&IT-forbundet har en avtale med Norsk Teknologi (NHO) som for elektrofagene ikke åpner for innleie fra vikarbyråer i det hele tatt, bare fra bedrifter som er godkjente opplæringsbedrifter og har minimum 50 % egenproduksjon. I tillegg forutsettes det forhandlinger hvis omfanget av innleie er mer enn 10 % av ansatte i fagområdet.
• Heisoverenskomsten til EL&IT-forbundet fastslår at ”innleie skal foregå fra bedrifter som ikke har som formål å drive utleie”
• Speditøroverenskomsten til Norsk Transportarbeidsforbund, inngått i vår, fastslår at overenskomsten omfatter alle som driver med varehåndtering i lager/på terminal enten de er innleid eller ikke. NHO sentralt nekter foreløpig å undertegne denne avtalen.
• NNN har flere tariffavtaler, bl.a. med NHO Mat og Bio og med Landbrukets Arbeidsgiverforening om at direkte ansettelser skal forsøkes før det åpnes for bruk av vikarbyråer, og at det skal forhandles før det avgjøres om vikarbyråer skal brukes.

Det er ikke lenger styrke- og samarbeidsforholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere som vil avgjøre om slike avtaler kan inngås og bestå. Godtas vikarbyrådirektivet, kan en NHO-forening når som helst prøve en slik avtale mot EU-retten.

Vedtaket til LO-sekretariatet ble framstilt som at LO stiller ”sterke betingelser” for å godta direktivet. Men hvem stilles det betingelser til?

Regjeringen og et flertall på Stortinget kan sørge for at en del av betingelsene til LO-sekretariatet kommer på plass. Men det gjelder ikke alle. Det gjelder ikke de betingelsene som først vil klarlagt når overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen har fastslått hva vikarbyråkratiet betyr. Har vi da godtatt direktivet, er det for seint å reservere seg.

Mye av det LO-sekretariatet setter opp som sine ”sterke betingelser”, kan ordnes med vedtak i Stortinget. Det gjelder for eksempel at innleide arbeidstakere skal ha samme lønns- og arbeidsforhold som de fast ansatte i innleiebedriften. og at det må bety at akkordlønn, bonusordninger og pensjonsordninger inngår. Mer ressurser til Arbeidstilsynet kan også Stortinget sikre.

Men det som på ingen måte kan ordnes av regjering og et stortingsflertall, det er å imøtekomme direktivets krav om at vi må fjerne alle hindringer for bruk av innleid arbeidskraft som ikke er begrunna i såkalte ”tvingende allmenne hensyn”.

Dette har fått NTL, Norsk Transportarbeiderforbund og EL & IT-forbundet til å kreve at Norge reserverer seg mot vikarbyrådirektivet. Motforestillingene er sterke også innen Fagforbundet og Skolenes Landsforbund. Handel og Kontor ber om at regjeringen avklarer ”at norsk lov- og avtaleverk ikke forringes” og mener at den ”må vurdere om man skal nedlegge veto” mot direktivet hvis det ikke avklares.

Om å bankes inn i EU

2010-12-06T17:00:00.001+01:00

Ingen nye søkerland kan forhandle om medlemskap i EU på samme måte som Norge kunne i 1994

Forhandlingene med EU skaper stadig nye problemer for regjeringen på Island. EU-kommisjonen påtvinger islendingene forhandlinger der de må EU-tilpasse samfunnet sitt mens forhandlingene pågår.

Det vakte oppsikt at justis- og innenriksminister Ögmundur Jonasson fra de Venstre-Grønne (SVs søsterparti) for et par uker sia gikk ut med krav om at forhandlingene måtte legges om til det han kalte ”reelle forhandlinger”.

Han krevde at det først måtte forhandles om det som det er viktigst å avklare, om fisk, landbruk og kontrollen over naturressurser generelt. De forhandlingene måtte kunne gjøres unna på to måneder for å finne ut om det var noen vits med fortsatte forhandlinger.

Det måtte da være en forutsetning at islandske lover bare skulle tilpasses EU-regler hvis det ble ja-flertall ved en folkeavstemning. Det var slik Norge forhandla om medlemskap i 1994.

I følge Ögmundur Jonasson la EU om forhandlingsopplegget foran østutvidelsen i 2004. Da måtte søkerlanda nettopp endre lovene sine mens forhandlingene pågikk for at EU skulle være interessert i fortsatte forhandlinger.

Dette bekreftes av Angela Filota, EU-kommisjonens talsperson ved utvidelsesforhandlinger. Hun sa til netttavisa EUObserver 18. november at verken Island eller noe annet land kan behandles som Norge for to tiår sia. Det skyldes de endringene som ble gjort i opptaksreglene ved forhandlingene med østeuropeiske land.

Filota siteres slik: ”Det ble en fornya enighet om dette (om opptaksreglene) i 2006 som grunnlag for alle nye forhandlinger. Det er grunnleggende et sett regler for hvordan forhandlinger skal gjennomføres mellom medlemslanda og et søkerland. Island godtok disse rammene. De kan ikke gå tilbake på det nå.”

Dette har ikke klart å berolige Ögmundur Jonasson. Tvert imot: Dette opplegget ”passer inn i drømmene til de gamle kolonimaktene i Europa. ”

For utvidelsestalsperson Filota er saken enkel: ”Ethvert land slutter seg til når det er 100 prosent beredt til det.”

Det gjør ikke denne framgangsmåten mindre provoserende for EU-skeptikerne på Island at EU-kommisjonen har tenkt å bruke en kvart milliard norske kroner (30 millioner euro) for å ”smøre” forhandlingene, det såkalte IPA-opplegget (Instrument of Pre-Accession Assistance). Pengene skal dels brukes til en ”informasjonskampanje” og dels til å styrke Islands ”institusjonelle kapasitet” til å gjennomføre forhandlingene med EU og til å delta i EUs institusjoner allerede før landet er medlem.

Velgerne på Island har – sikkert av mange grunner - blitt mer og mer skeptisk til medlemskap i EU det siste halvannet året. De siste meningsmålingene viser omtrent samme situasjon som i Norge, over 60 prosent nei og under 30 prosent ja.

EU-spørsmålet splitter både regjeringen og de politiske partiene på måter som kan lamme all islandsk politikk hvis det spisser seg til.

Det er betegnende at da Alltinget sommeren 2009 vedtok å sende en søknad om medlemskap i EU, var det i virkeligheten ikke noe flertall for EU-medlemskap i salen. Flertallet var så knapt som 33-28 med to avholdende. Sju av de 33 som stemte for å sende en søknad til Brussel, alle fra partiet ”Venstre-Grønne”, sa fra talerstolen at de var mot medlemskap i EU - og at de ville jobbe for et nei-flertall hvis det ble en folkeavstemning om islandsk medlemskap.

Voteringen splitta alle partigruppene med unntak av sosialdemokratene. Alle de tjue sosialdemokratene på Alltinget stemte for å søke medlemskap.

Fra Selvstendighetspartiet, det store høyrepartiet som på grunn av tett kobling til fiskebåtrederne har vært et klart nei-parti, var det bare én som stemte for å søke medlemskap, mens 14 stemte nei og én avholdt seg. Fremskrittspartiet, Islands senterparti, delte seg med seks nei og tre ja.

Dermed var det stemmene til de Venstre-Grønne som ble avgjørende. Åtte stemte for å søke medlemskap, fem stemte imot, og gruppelederen avholdt seg fra å stemme.

Ved valget i 2009 fikk de to partiene til venstre flertall i Alltinget for første gang fordi det store høyrepartiet, Selvstendighetspartiet, sammen med Fremskrittspartiet fra midten av 1990-tallet hadde det historiske ansvaret for å slippe de såkalte ”finansvikingene” fri til å herje som de ville. De to venstrepartiene gikk derfor sammen i regjering og påtok seg dermed den tøffe jobben med å rydde opp etter herjingene.

Denne regjeringen har ført en tøff innstramningspolitikk for å bringe landet så noenlunde på fote. Skatter og avgifter er økt - og offentlige ytelser er kutta.

Til tross for mange og høylytte protester holdt oppslutningen om regjeringen seg forbausende lenge. Så seint som i september, etter halvannet år med påkjenninger, viste meningsmålinger at regjeringen og de to regjeringspartiene fortsatt hadde et knapt flertall av velgerne bak seg.

Men siden da har oppslutningen falt dramatisk. I oktober var velgeroppslutningen om regjeringen bare 30 prosent, og siste måling nå i november viser en oppslutning på 18 prosent!

Det røyner mest på for de Venstre-Grønne, og minst like mye innad som utad. Der måtte de for et par uker sia innkalle landsrådet, en forsamling på 70 personer fra hele landet, for å avgjøre om partiet skulle gå inn for å bryte forhandlingene med EU. Det ville i så fall innebære at regjeringen ville gå i oppløsning.

Etter kvass debatt endte det med at partileder og finansminister Steingrimur Sigfusson fikk støtte for at forhandlingene med EU skulle fortsette. Stemmetallet var 38 mot 28. Men mindretallet fikk inn i vedtaket at islandsk regelverk ikke skal EU-tilpasses mens det forhandles, og at regjeringen ikke skal ta imot penger fra EU-kommisjonen for å forhåndstilpasse forvaltningen til et medlemskap i EU.

Om regjeringspartneren Samfylkingin og EU-kommisjonen vil ta hensyn til slike krav, er foreløpig helt i det blå. Også hva som skjer hvis de ikke gjør det.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 4. desember 2010)

Dominospillet

2010-12-06T16:55:00.002+01:00

Finansmarkedene rygger ikke når gjeld øker. De krever bare høyere rente.

Fra Dublin ble det gjentatt og gjentatt: Irland er ikke som Hellas. De siste ukene meldtes det fra Lisboa: Portugal er ikke Irland. Derfor lyder det som besvergelser når det stadig oftere skrives: Spania er verken som Portugal, Irland eller Hellas. Og når det mest utenkelige tenkes: Faller også Tyskland som siste brikke i dette raset? Eller kanskje heller: Når trekker Tyskland seg fra dette spillet?

I mai sto EU og euro-økonomien i sin verste krise – det ble fastslått fra alle hold. Men så gikk EU-regjeringene og IMF sammen om ei enorm krisepakke på 750 milliarder euro. 110 milliarder gikk direkte til Hellas – som lån.

De 110 milliardene til Hellas, økte den greske statsgjelda med 110 milliarder euro, den gjelda som på forhånd var så tung at finansmarkedene ila høy strafferente på greske statsobligasjoner. Finansmarkedene vil enda mer enn før forsterke det greske gjeldsproblemet. ”Løsningen” må den enkelte greker finne seg i form av kraftig reduserte levekår.

Nå har Irland fått et lån på rundt 90 milliarder euro der IMF også denne gang bidrar med en tredjedel av lånesummen. Dragkampen om lånet til Irland var tilsynelatende paradoksal. Det var de som ville gi Irland et gigantlån som pressa på, mens den irske regjeringen stritta imot.

Årsaken var enkel nok: Lånet dobler den irske statsgjelda i en situasjon der underskuddet på statsbudsjettet er kommet opp i utrolige 32 prosent av nasjonalproduktet. Det skyldes at regjeringen gikk inn med en bankgaranti for banker som hadde bidratt til en akutt eiendomsboble som til slutt sprakk.

Lånet fra EU og IMF er kobla til krav som en stadig mer upopulær regjering kvidde seg for i det lengste: Ikke bare måtte underskuddet på statsbudsjettet ned i tre prosent så tidlig som i 2014. Men også underskudd på tre prosent av nasjonalproduktet må finansieres ved nye låneopptak. Det ville ikke bli lettere å gjenvinne tillit på finansmarkedene med ei statsgjeld som var blitt dobbelt så stor.

Statsutgiftene må derfor ned både kraftig og raskt, og statsinntektene må opp. Som i Hellas, legges byrdene på folk flest:. Med full støtte fra EU går regjeringen inn for brutale kutt på skole, helse og velferd og for økte skatter og avgifter.

Ei regjering som fører en slik politikk, blir kasta ved første korsvei. Derfor prøvde den irske regjeringen å vri seg unna det store lånet. Men EU-ledelsen hadde andre bekymringer enn skjebnen til en regjering.

Innskytere har begynt å trekke innskuddene tilbake fra irske banker. Irland kom derfor stadig nærmere ei total bankkrise. Det som pressa fram det store lånet, var frykten for at store bankskred kunne løsne også i andre land.

EU gjennomførte i sommer såkalte ”stresstester” på banker i alle EU-land: Var det banker som ikke ville klare forpliktelsene sine hvis uroen på finansmarkedene fortsatte?

Konklusjonen var beroligende. Bortsett fra en håndfull banker i Spania og Tyskland sto det bra til. Alle irske banker besto testen. Men på tirsdag var overskriften i Irish Times: Irske bankaksjer faller dramatisk.

Det som stresstestene kan ha vist, men som det ikke ble sagt noe om, var at europeiske banker i dag er vevd inn i hverandre med lån på kryss og tvers. Det som har kommet fram i det siste, er at irske banker har tatt opp særlig store lån i Tyskland.

Det kan forklare hvorfor Angela Merkel som tysk kansler etter hvert pressa så hardt på for å få den irske regjeringen til å godta det store lånet – helt på tvers av alle hennes forsikringer til tyske velgere om at det ikke skal brukes tyske penger på å berge grekere og andre folkeslag ut av kriser de vikler seg inn i.

Det er også bakgrunnen for at så mange europeiske land er så villige til å bidra med store lån til en irsk regjering som er like upopulær utafor Ireland som innenlands.

Som overfor Hellas skal IMF bidra med tredjeparten av lånesummen. Men det er ikke sikkert at IMF vil fortsette å bidra på denne måten hvis flere EU-land må berges.

IMF ble oppretta for å få verdensøkonomien til å gli sjøl om enkelte land fikk problem med betalingsbalansen sin. Da skulle IMF gå inn med kortsiktige lån for å hjelpe regjeringer ut av ei akutt pengekrise – mot at disse regjeringene la om politikken slik at de raskest mulig kunne importere mindre og eksportere mer.

I 2008 og 2009 gikk IMF sammen med EU-kommisjonen om støttepakker til EU-land i Sentral- og ØstEuropa. Støtten til Hellas kunne også ses som støtte til et land der statsfinansene var gått av sporet. Lånet til Hellas var derfor en grei sak for IMF.

Med Irland endres perspektivet. Den irske gjelda er i langt større grad privat gjeld. Der er det bankene som er i krise. Da kunne IMF vendt ryggen til. Det gjorde ikke IMF, antakelig fordi i denne krisa er IMF og EUs sentralbank i samme båt. Nå er det hele eurosonen som må berges.

IMF har aldri kvidd seg for å stille tøffe krav når hjelp gis. Det meldes likevel at IMF ikke var bare begeistra for de krava som EU-lederne valgte å stille: bare krav som rammer folk flest. IMF ville at også kapitalsida på Irland skulle ta sin del av byrdene. Aksjeeierne i kriserammede banker måtte ikke gå skuddfri sjøl om bankene fikk støtte nok til å kunne leve videre, og obligasjoner måtte kunne innløses til under pålydende.

Gigantlånet til Irland har ikke fått markedene til å tro at den irske krisa er historie. Renta på irske statsobligasjoner har økt etter at lånet var på plass. Renta på portugisiske og spanske statsobligasjoner har økt til rekordhøye nivåer.. For nå væres det blod. Finansmarkedene rygger ikke tilbake når gjeld øker. De krever bare høyere rente.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 27. november 2010)

Når elektrikerne drar

2010-12-06T16:48:00.001+01:00

Island kan ennå vri seg unna skjebnen til Hellas, Irland og Portugal

På overflaten ser Reykjavik som før. Men bak fasadene har mange fått livet snudd opp-ned. Det ryktes at mer enn ett tusen elektrikere har fått seg jobb i andre land. Så mange er det nok ikke. Men folketallet på Island faller. Det er 4.000 lavere enn for to år sia.

Det er fortsatt byggekraner å se i enkelte deler av Reykjavik. Men de står stille - og har gjort det et par år nå. Nybygde Aker-brygge-kvartaler står halvtomme. Det store spørsmålet er om elektrikerne kommer tilbake igjen når det på ny skal bygges hus på Island.

Island er det ekstreme eksemplet på hvordan en håndfull spekulanter klarte å overta de tre store bankene som etter 1995 i tur og orden ble privatisert - og hvordan de med bankene som springbrett tok sjanser som staten, skattebetalerne og forbrukerne i årevis må svi for.

Statsgjelda på Island var lav, og statsregnskapet viste overskudd i mange år før spekulasjonsboblene sprakk. Da staten måtte overta gjelda til de tre bankene i oktober 2008, var denne bankgjelda blitt ti ganger så stor som hele bruttonasjonalproduktet på Island.

Men det var ikke bare banksjefer og deres nærmeste som hadde spekulert over evne i forhold til utlandet. Det gjorde også alle som tok opp valutalån på boligen sin eller til bedriften sin, og alle som pantsatte fiskeskøyta i utenlandske banker.

Nå sitter de med ei gjeld i utenlandsk valuta som langt overstiger salgsverdien av boligen, bedriften eller båten. IMF anslår at 63 prosent av den samlede lånemassen i utenlandsk valuta ikke lar seg betjene. Under normale forhold ville de blitt slått konkurs.

For folk flest er boliggjelda mest dramatisk. En stor del av boligeierne har ingen mulighet til å betjene gjelda si. Ifølge statsministeren dreier det seg om 39.000. I så fall kan det være snakk om rundt 100.000 mennesker – eller nesten tredjeparten av alle som bor på Island.

Regjeringen har nekta bankene å sette folk på gata sjøl om avdrag ikke betales – og fristen for å bo videre i boligen som de ikke lenger eier, forskyves stadig noen måneder av gangen. Det er i strid med den avtalen Regjeringen har inngått med IMF.

Regjeringen prøvde seg med å foreslå at alle med håpløse boliglån skulle få ettergitt 15 prosent av gjelda. Det skar seg da pensjonsfonda nekta å være med på en slik løsning. De ville ikke ofre pensjoner for å hjelpe gjeldsofre. Det kunne jo være samme mennesket. Ettergivelse av privat gjeld har IMF vært sterkt imot, så det er mulig at IMF også var med på å stoppe et slikt forslaget.

Regjeringen har prøvd seg med et lovforslag som i snitt ville senke all boliggjeld tatt opp utenlands med 13.500 euro (rundt 110.000 kroner) – slik at utenlandske kreditorer måtte ta valutatapet. Det er enda mindre grunn til å tro at det finner nåde i IMF. Men alt må vel prøves. Det er bedre at IMF blir syndebukken enn at regjeringen blir det.

Fram til det siste har regjeringen så noenlunde klart å holde på velgerne sine fra valget i mars 2009. Men ved siste måling (i oktober) var de to regjeringspartiene, både sosialdemokratene og de Venstre-Grønne, begge nede på 18 prosent. Folk er nå så utålmodige at regjeringen kan sprekke hvilken dag som helst.

Det gjør ikke de sosiale problemene mindre at offentlige pensjoner er lave på Island, og at mange har hatt tjenestepensjoner og private pensjoner som er spekulert vekk eller som ble kraftig redusert da krisa slo inn høsten 2008.

Regjeringens siste utvei er enten å nasjonalisere hele den boligmassen som er alt for tungt belånt eller på annen måte ta over den delen av den private gjeldsbyrden som ikke lar seg betjene. Det kan bli dyre lån for den islandske regjeringen å finansiere noe slikt, men det kan være nødvendig for å dempe de sosiale vulkanutbruddene som ellers kan gjøre Island helt uregjerlig.

To tiltak har avverga den totale sosiale katastrofen. Det første var vedtaket om å dekke alle tap - opp til drøye 20.000 euro - som islandske innskytere ble påført da bankene gikk konkurs. De 400.000 utenlandske innskyterne i nettbanken Icesave hadde den islandske staten ingen mulighet for å holde skadesløse.

Langt viktigere var likevel det andre grepet: kapitalkontrollen. Det ble satt full stopp i den frie flyten av penger over Islands grenser. Hvis ikke det var blitt gjort, ville den islandske krona sunket som en stein, langt under det i og for seg lave nivået den har vært på de siste par åra.

Ei knust krone ville fått utenlandsgjelda til å stige til helt uhåndterlige høyder, og Island kunne for lenge sida ha havna der hvor Hellas, Irland og kanskje Portugal kan befinne seg om få dager eller uker.

Den svake islandske krona har så langt hatt sine fordeler: det har vært bra for den islandske konkurranseevnen. Eksporten fra Island har økt fra måned til måned, mens importen sank brått de første månedene etter at krisa slo inn høsten 2008. Turismen har også holdt seg godt oppe siden det plutselig ble så billig å feriere og å kjøpe islandske gensere for dollar- og eurobeslåtte turister.

Alt dette sikrer at Island får inn langt mer utenlandsk valuta enn det som må til for å betale for importen. Dermed stiger valutareservene, og utenlandsgjelda blir noe lettere å bære. Samme virkning har det at den islandske krona – langsomt, langsomt - har steget i verdi det siste året.

Økt eksport og stigende turisme har bidratt til at arbeidsløsheten synker. Den passerte aldri ti prosent sjøl da det sto på som verst, og i følge de siste talla er den nå nede på 6,4 prosent, klart lavere enn i de fleste EU-land

Det er likevel mye for et land der arbeidsløsheten tradisjonelt har svingt rundt én prosent, og der svært mange hadde både halvannen og to jobber. Og fortsatt er andelen i jobb klart høyere på Island enn i noe annet europeisk land. – både blant menn, kvinner, ungdom og eldre.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 20. november 2010)

På pinne for EU

2010-11-12T11:02:00.002+01:00

Forhandlinger med EU - eller diktat om forhåndstilpasning?

Formelt har den islandske regjeringen i snart ett år forhandla med EU om medlemskap i snart ett år. Men er det forhandlinger eller diktat om forhåndstilpasning? Det spør mange seg om på Island i dag.

Det som for tida provoserer mest, er det såkalte IPA-opplegget til EU (Instrument of Pre-Accession Assistance). EU-kommisjonen tilbyr å bruke en kvart milliard kroner (30 millioner euro) for å få forhandlingene til å gli slik EU vil. Pengene skal brukes til en informasjonskampanje og til å styrke Islands ”institusjonelle kapasitet” til å gjennomføre forhandlingene med EU og til å delta i EUs mange institusjoner.

Slik pengeinnsprøyting er etter hvert blitt gjengs når EU forhandler med nye søkerland. Det skjedde ikke den gang Norge forhandla om medlemskap i EU i 1993-94, og det ville ganske sikkert ha virka mot sin hensikt dersom EU hadde prøvd seg på noe slikt.

Denne ”bestikkelsen” gjør i hvert fall dårlig inntrykk på Island der avsmaken mot alt som minner om utidig kjøp og salg i det politiske livet sitter godt i. Tre statsråder fra de Venstre-Grønne (SVs søsterparti) har gjort det klart at de ikke vil ta imot EU-penger til sine departementer. Flere kan følge etter.

EU-kommisjonen la på tirsdag fram sin vurdering av hvordan det går i forhandlingene med Island. (2010 Progress Report). Alt i den første setningen avsløres det hva slags forhandlinger dette dreier seg om. ”Framgangen” (the progress) måles bare ut fra hvor langt Island er kommet i å tilpasse seg EUs regelverk, ikke ut fra hva forhandlerne er blitt enige om.

EU-kommisjonen konstaterer at Island er ”en fungerende markedsøkonomi” sjøl om begrensninger på den frie flyten av kapital ”hindrer en effektiv anvendelse av ressurser”. Det presiseres at den frie flyten også må gjelde investeringer i fiskerinæringa.

Rapporten trekker fram en del områder som er ”særlig utfordrende”: Det er finanstjenester, landbruk og bygdeutvikling, fiskerinæringa, kapitalflyten (antakelig mangelen på fri nok flyt) og miljøet.

Ingen partier på Island kan godta en løsning som ikke sikrer islandsk kontroll med fiskeressursene og med fiskerinæring. Framdriftsrapporten til EU-kommisjonen slår arrogant fast at EU-prinsippene om fri etableringsrett, frihet til å yte tjenester og fri flyt av kapital må gjelde både innen fisket og innen fiskeforedlinga. Island bryter dessuten EU-reglene for ”vern av hval og sel”.

Landbruket og foredlingsindustrien på Island har ingen muligheter til å greie en konkurranse på like vilkår med EU. Det er det ingen tegn til at EU-kommisjonen har oppfatta.

Derimot er EU-kommisjonen bekymra for den støtten næringslivet har fått under krisekaoset på Island. Krisa har også ført til at regjeringen har gjennomført” betydelige budsjettkutt”. Det er derfor nødvendig å passe på at det settes av nok ressurser til å forberede innmeldingen i EU!

Kapitel for kapitel fastslås det hvor langt – eller kort - Island er kommet i å tilpasse seg EUs regelverk. Patentlovgivningen og lovgivningen på tele- og mediaområdet er ikke gjennomført slik den skal. Island svikter også på ”viktige områder” som forsikring og handel med verdipapirer. Den administrative kapasiteten må styrkes når det gjelder offentlige anskaffelser (de som må ut på anbud i 30 land alt i dag på grunn av EØS-avtalen).

Det bekymrer EU-kommisjonen at Høyesterett har felt noen dommer til fordel for låntakerne på Island. Det har påført islandske banker byrder som kan ”undergrave deres finansielle situasjon”. Det uttrykkes ingen bekymring for de titusener av boligeiere som ikke klarer å betjene gjelda si.

Som om det er en bagatell sies det i rapporten at Island har begynt å finne ut hvilke internasjonale avtaler landet må si opp for å bli medlem av EU, for eksempel for at EU skal kunne overta handelspolitikken overfor tredjeland.

På Island er nok det aller mest provoserende i rapporten at EU-kommisjonen nå gir full støtte til overvåkingsorganet ESA i kampen mot Island i den såkalte Icesave-konflikten. Storbritannia og Nederland krever at Island dekker en stor del av tapene til britiske og nederlandske innskytere da nettbanken Icesave gikk konkurs.

Det har den islandske regjeringen vært villig til – hvis Storbritannia og Nederland låner den penger på rimelige vilkår til å dekke tapene. Islendinger flest er ikke like villige. 98 prosent av velgerne stemte nei til en slik avtale. De fant det urimelig at 320.000 islendingene skal betale med penger de i dag ikke har for at 400.000 britiske og nederlandske innskytere skal komme skadesløse ut av innskudd i en bank som også britiske og nederlandske myndigheter burde ha grepet inn mot i tide.

EU-kommisjonen har tidligere gitt sprikende signaler om hvem som har ansvaret for tapte bankinnskudd – både at stater ikke kan stå ansvarlig for enhver bank som går konkurs (ABCNyheter 28.7.2010), og at stater i krise må berges for at ikke bankvesenet skal rase. Men i rapporten sin gir EU-kommisjonen uforbeholden støtte til ESA.

I ”framgangsrapporten” fra EU-kommisjonen fastslås det at på Island har støtten til innmelding økt. Det er nok ønsketenkning.

Da banker og alt annet på Island raste sammen i oktober 2008, ville tre av fire velgere inn i EU. Allerede vinteren 2009 var det dødt løp mellom ja og nei på meningsmålingene. Fra i fjor høst har det nei-sida hatt et klart overtak, i det siste med over 60 prosent nei og 20-25 prosent ja.

Mange krever derfor at søknaden om medlemskap må trekkes, blant annet fordi det ikke er troverdig å forhandle med EU når det ikke er flertall for medlemskap verken blant velgerne eller på Alltinget. Da Alltinget i juli 2009 med knapt flertall vedtok å sende en søknad om medlemskap i EU, gikk sju medlemmer av de Venstre-Grønne på talerstolen for å fortelle at de ville jobbe aktivt mot medlemskap i EU sjøl om de hadde stemt for å sende søknaden.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 13. oktober 2010)

Da heller egenregi!

2010-11-12T10:57:00.002+01:00

Enda dyrere, mer kompliserte og mer konfliktskapende offentlige anbud

EUs anbudsregler for offentlige innkjøp og byggeoppdrag fungerer som ei tvangstrøye for kommuner og andre offentlige instanser. Dette anbudsregimet er like plagsomt i EU som i EØS-landet Norge.

Ifølge CEMR, Europarådets forum for kommuner og regioner, er innkjøpsreglene blitt så innfløkte at de er mer skadelige enn nyttige. Anbudsprosesser som skulle ha bidratt til billige løsninger, ”har blitt dyrere, kompliserte og mer konfliktskapende for alle parter”. (Klassekampen 13.2.10)

Regelverket utløser stadig rettssaker reist av dem som taper anbudskampene. Rettssakene fører til forsinkelser, økte kostnader og usikkerhet både for oppdragsgiver og leverandør/utbygger. Slikt kommer på tampen av anbudsprosesser som alt på forhånd har krevd mye av både tid og penger. På denne måten blir bruken av anbud langt mindre effektiv enn den var tenkt å være.

Det fører også til at oppdragsgiverne må legge mye arbeid i å verge seg mot at de kan trekkes inn for domstolene. Juridisk trygghet blir ofte viktigere enn å utforme anbudet slik at oppdraget kan utføres best mulig – alt ifølge CEMR.

Nå skal alt dette bare bli verre: Anbudsprosessene skal bli enda dyrere, enda mer innfløkte og enda mer konfliktskapende. Det skyldes et direktiv som EU har vedtatt om hvordan anskaffelsesreglene for offentlig sektor skal håndheves. Direktivet skal etter EUs forutsetninger inn i EØS-avtalen.

En offentlig utredning (NOU 2010:2) ble lagt fram i april med forslag til hvordan direktivet skal omgjøres til norsk lov. Utredningen går inn på mange ulemper ved direktivet, og lovforslaget prøver å dempe ulempene mest mulig innen rammen av den valgfriheten som direktivet gir.

Høringsuttalelsene – 115 i tallet - er lagt ut på hjemmesida til Fornyingsdepartementet. NHO og advokatstanden hilser direktivet velkommen og syns at lovforslaget ikke går langt nok. Fagforbundet har levert en særlig grundig og svært kritisk høringsuttalelse. Verken Fellesforbundet eller LO har avgitt noen høringsuttalelse – hvis en skal tro oversikten til departementet.

Direktivet innfører en karensperiode på 10-15 dager. Det innebærer at når oppdragsgiveren har valgt ut en leverandør, har konkurrenter som ikke nådde opp, 10-15 dager på seg til å klage på avgjørelsen. Hvis det kommer en slik klage, skal hele beslutningsprosessen automatisk stoppes.

Slik er det ikke i dag. Det er bare kontrakter som kan ha spesielt skadelig virkning på helse, miljø eller sikkerhet som kan stoppes automatisk for å bli undersøkt nærmere av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

Innføres direktivet, kan det bli mange slike klager. Det kan bli store forsinkelser hvis enhver klage kan stoppe et innkjøp eller en byggestart. Her i Norge har KOFA tatt imot 1700 klager på 7 år. I Sverige økte antall klager med 150 prosent etter at direktivet ble innført.

Klagene skal etter lovforslaget avgjøres av rettsvesenet og ikke lenger av KOFA. En domstol har da anledning til å oppheve en kontrakt som er inngått hvis den finner at det er alvorlige brudd på anskaffelsesregelverket. En slik dom rammer ikke bare kontraktspartene, oppdragsgiver og leverandør. Den kan også ramme alle andre som er tjent med at leveransen kommer når den skal eller at bygginga blir ferdig i tide.

For å unngå unødige forsinkelser kan det settes en tidsfrist for domstolsbehandlingen. Det betyr at enten må domstolene gis mer penger til å klare en slik merbelastning – eller så må slike anbudskonflikter gis fortrinnsrett slik at de kan komme foran andre rettssaker i køen. Det siste er provoserende for de mange som venter i årevis på et rettsoppgjør.

Det er vanskelig å se at det fins noen som helst samfunnsmessige grunner til å ta det nye direktivet inn i norsk lov. Reglene for offentlige innkjøp og byggeoppdrag er unødvendig byråkratiske og upraktiske alt i dag.

Med stadig mer innfløkte krav til anbudsprosessene og med mer adgang til å klage på vedtak, er det bare yrkesgrupper som konsulenter og advokater som har glede av det nye direktivet. Offentlige oppdragsgivere kommer til å trenge stadig bedre og dyrere konsulenter for å slippe rettssaker etterpå. Nye anbudskonkurranser tar tid, koster penger og gjør innkjøpet eller byggeprosjektet dyrere.

Og skulle rettssakene komme, trenger både klager og oppdragsgiver juridisk hjelp for å nå fram best mulig i retten. Det kan bli dyrt for begge parter, og det kan gå slik at alle potensielle leverandører for sikkerhets skyld kalkulerer inn eventuelle utgifter til konsulenter og advokater når tilbudet leveres. Dette kan øke prisen på varer det offentlige kjøper og kostnadene ved offentlige byggeprosjekt – stikk i strid med det som var hensikten med anbudskravet.

Det nye direktivet kan gjøre det enda mindre fristende for mindre selskap å kaste seg inn i anbudskonkurransen. Kravet om EØS-anbud i 30 land fører alt i dag til at det er de store på markedet som slåss om anbudene.

Over hele Europa sliter kommuner og andre offentlige oppdragsgivere med EUs anbudsregler. Håndhevelsesdirektivet gjør alle prosesser enda mer ugjennomtrengelige. Ingen ville finne på å stille krav om åpne anbud i 30 land med like kronglete regelverk og like nærsynt overvåking når private selskap skal kjøpe noe eller bygge noe.

Sannsynligvis er offentlige oppdragsgivere like opptatt av å få mest mulig for pengene som private. De burde derfor sjøl kunne vurdere når det er lurt med anbud og hvor omfattende en anbudsprosess bør være. Denne ”friheten til å anskaffe” har de siste månedene vært slagordet til de tusener av kommuner som CEMR organiserer.

Det beste som kan sies om dette håndhevelsesdirektivet, er at det kan få kommuner til ta vare på evnen til å yte viktige tjenester i egen regi – i stedet for å sette i gang anbudsprosesser som forsinker og fordyrer. Men det var vel knapt hensikten med direktivet?

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 6. november 2010)

- Skjerp konkurransen!

2010-10-30T13:32:00.002+02:00

Barnier: ”Det indre markedet er mer og mer nødvendig og mindre og mindre populært.”

På onsdag la EU-kommisjonen fram 50 forslag som skal gjøre den frie flyten på det indre markedet friere og mer effektiv (The Single Market Act) Konkurransen på markedene for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft er fortsatt ikke sterk nok.

Bakgrunnen for forslaga er den såkalte Monti-rapporten som ble lagt fram i mai. EU-kommisjonen har i stigende grad vært opptatt av den ”økonomiske nasjonalismen” som angivelig frister mange EU-land som svar på kriseproblemene. Tidligere EU-kommissær Mario Monti fikk derfor i oppdrag å få det indre markedet ”tilbake på sporet”.

Et mer effektivt indre marked betyr å sikre mer effektiv konkurranse på markedene for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. For arbeidstakere betyr dette en stadig mer nådeløs konkurranse dem i mellom.

Kravet om konkurranse begrunnes med at den skal styrke EU-statenes konkurranseevne utad – både mot konkurranse fra industriland som USA og Japan og mot lavkostland som Kina og India.

Men EU-land handler mye mer med hverandre enn med land utafor EU. Det er denne konkurransen innad i EU som siden 1980-tallet har forsterka utstøtingen fra arbeidslivet av dem som klarer arbeidspresset dårligst, og som har ført til tretti år med massearbeidsløshet i alle EU-land (unntatt Luxemburg). Det er ingen ting som tyder på at EU kan konkurrere seg ut av arbeidsløsheten.

I tillegg har EU-domstolen med en serie dommer fra 2007-2008 (VikingLine, Laval, Rüffert, Luxemburg) undergravd det som er kjernen i all fagorganisering: retten til å bekjempe sosial dumping gjennom organisering og faglig aksjon. Wanja Lundby-Wedin, leder både for svensk LO og for Euro-LO, reagerte på dommene med å fastslå at ”balansen mellom faglige rettigheter og de økonomiske frihetene kan utvikle seg til et skjebnespørsmål for EU”.

*

I frykt for ”at fagbevegelsen skal vende ryggen til det indre markedet”, gikk Monti i sin rapport inn for en lovendring som garanterer at faglige rettigheter ikke innskrenkes av reglene på det indre markedet. Men han gikk imot å ta inn i Lisboatraktaten en ”sosialklausul” som sikrer slike rettigheter, slik som Euro-LO har krevd.

I EU-kommisjonens forslag om The Single Market Act lå det opprinnelig inne et forslag om å innføre en sosialklausul om å styrke retten ”til kollektive avtaler og til å streike” i forhold til kapitalens etableringsrett. (Europaportalen 27. okt)

Dette forslaget møtte så sterk motstand både innad i EU-kommisjonen og fra flere regjeringer, blant annet fra de nye regjeringene i Storbritannia og Sverige, at det ble tatt vekk.

I stedet nøyer EU-kommisjonen seg med å vise til Lisboatraktatens mål om en ”sosial markedsøkonomi med høy konkurransekraft” og til Charteret om borgernes grunnleggende rettigheter som ble tatt inn i Lisboatraktaten. Et vagt løfte om å endre utstasjoneringsdirektivet i løpet av 2011 kan bli som skrift i sand for fagbevegelsen.

Ikke noe av dette endrer det rettsgrunnlaget som EU-domstolen bygger på når den systematisk angriper faglige rettigheter og fagbevegelsens handlefrihet på en måte som forrykker enhver mulighet for balanse mellom arbeid og kapital i konkurransen på det grenseløse indre markedet.

Michel Barnier, ansvarlig for det indre markedet i EU-kommisjonen, ble på pressekonferansen onsdag spurt hvorfor sosialklausulen om forhandlings- og streikerett var tatt ut. ”Men streikrätten existerer, sa Barnier med et skratt och såg oförstående ut” - ifølge den svenske Europaportalen.

Wanja Lundby-Wedin, leder både for svensk LO og for Euro-LO, var skuffa over at kommisjonspresident Barroso har brutt det løftet som han ga i 2009 for å bli gjenvalgt. Da lovte han å ”skaffe en bedre balanse mellom det indre markedets krav om fri flyt og de rettighetene som lønnstakerne har”.

Poul Nyrup Rasmussen, som for tida er leder for det europeiske sosialistpartiet (sosialdemokratene) uttrykte uro over ”gapet mellom økonomiske interesser og folkets interesser” og fastslo at den sosiale dimensjonen i The Single Market Act ikke er tilstrekkelig til å møte ”utfordringen med 23 millioner arbeidsløse og 80 millioner som lever i fattigdom”

Arbeidsgiverorganisasjonen BusinessEuropa er derimot svært fornøyd med at EU nå skal fjerne ”gjenstående gap og flaskehalser for de fire grunnleggende frihetene”. Retten til ”kollektive tiltak” trenger ingen ekstra garanti utover det som står i Charteret om de grunnleggende rettighetene. Men arbeidsgiverne må bli rådspurt om ”ethvert framtidig initiativ i forhold til den sosiale dimensjonen ved det indre markedet”. (Pressemelding 28.10) Slik EU fungerer, er det ingen fare for at det ikke skjer.

Det er krisa som er bakgrunnen for den stadig mer desperate tonen fra EU-kommisjonen. Behovet for å bringe det indre markedet ”tilbake på sporet”, uttrykkes slik: ”Tilliten til europeisk integrasjon er undergravd av finanskrisa.. Mye av den økonomiske veksten og mange av jobbene skapt mellom 1992 og 2006 er feid vekk. Produksjonen er tilbake på 1990-nivå. 23 millioner mennesker er arbeidsløse.”

I tillegg har gjeldskrisene fyrt oppunder spredningen av nasjonalisme og reist spørsmål om framtida for euroen – fortsatt ifølge EU-kommisjonen. Det er ikke rart at folk går ut på gatene i mange EU-land.

EU-parlamentet så det slik i mai: ”Europeiske borgeres oppmerksomhet, forståelse og kunnskap om det indre markedet er lav, ikke-eksisterende(!), forvirra og til og med negativ”. Det er derfor nødvendig å ”endre folkelige oppfatninger om det indre markedet”. Det skal skje med bedre informasjon om regelverket på det indre markedet! Som om det vil hjelpe.

Men det hjelper nok ikke at The Single Market Act er stappfull av retorikk om at det indre markedet er ”lagd for de europeiske borgerne og må lages sammen med dem”. Michel Barnier sa det slik på onsdag: ”Det indre markedet er mer og mer nødvendig og mindre og mindre populært.”

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 30. oktober 2010)

Fredsprisen til EU?

2010-10-29T23:01:00.002+02:00

I de farligste konfliktene forener EUs overnasjonalitet ingen motparter.

Sekretæren for Nobel-komiteen, Geir Lundestad, fikk det ikke som han ville: det ble ingen fredspris til EU i år heller.

I en global sammenheng knytter EU sammen rike europeiske land som kan bli part i farlige, framtidige konflikter. EU tilbyr ikke noen overnasjonalitet som forener motparter verken når det gjelder krigstrusler, miljøkonflikter eller fattigdomskløften. EU er langt mer er del av problemet og ikke av løsningen på grunnleggende internasjonale konflikter.

Fattigdom, miljøtrusler, kamp om ressurser, innvandringspress og etniske/religiøse konflikter - det er bakgrunnen for de fleste sikkerhetstruslene på vår klode i dag. I en del av disse konfliktene står EU fram med interesser som gjør EU til part i konfliktene.

Den mest grunnleggende sikkerhetskonflikten går nord-sør. Den er uløselig knytta til fattigdommen, nøden og arbeidsløsheten over store deler av kloden. I denne konflikten er EU uttrykk for rike i-lands særinteresser.

EU er i dag – sammen med USA – viktigste motstander for fattige land i så godt som alle internasjonale sammenhenger: I WTO, i Verdensbanken, i Det internasjonale valutafondet (IMF) og ved internasjonale miljø- og klimaforhandlinger.

Sammen med USA er EU sterkeste pådriver for en globalisering som tar makt fra regjeringer, lokalsamfunn og vanlige mennesker i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Bak denne politikken står europeiske storkonsern som organiserer seg stadig bedre for å få gjennomslag for interessene sine.

Jo mer EU utvikler seg til en overnasjonal statsdannelse, jo mer direkte vil utenriks- og sikkerhetspolitikken knyttes til EUs økonomiske interesser både i Europa og globalt.

Lisboatraktaten fastslår at en ”felles sikkerhets- og forsvarspolitikk” er en integrert del av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. (Art.. 24,2)

Det er ikke lite som forventes – eller kreves – av medlemsstatene i forhold til denne felles utenriks- og sikkerhetspolitikken: ”Medlemsstatene støtter aktivt og uforbeholdent Unionens felles utenriks- og sikkerhetspolitikk med lojal innstilling og gjensidig solidaritet …. De avstår fra enhver handling som strider mot Unionens interesser eller kan skade dens effektivitet...” (Art.24.2)

Lisboatraktaten fastslår videre at medlemsstatene skal ”stille sivil og militær kapasitet til rådighet for Unionen”. (Art. 24.3) EU har for lengst en felles utrykningsstyrke på over 100.000 soldater som på 60 dagers varsel skal kunne settes inn hvor som helst i verden og bli der i inntil ett år. I tillegg er det oppretta såkalte kampstyrker (battle groups) som kan som kan settes inn på ti dagers varsel og være i virksomhet i inntil fire måneder.

Styrkene kan settes inn både i fredsbevarende og fredsopprettende aksjoner, og det kan skje uten mandat fra FN. Det er nok at EU sjøl mener at det skjer ”i samsvar med prinsippene i FN-pakten”.

Roma-traktaten fastslo at produksjon og handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell er et nasjonalt anliggende. Slik er det ikke lenger. EU har opprretta et ”europeisk forsvarsbyrå” som har ansvar for å utvikle og skaffe til veie militært utstyr.

Etter at den kalde krigen mellom øst og vest tok slutt, er kampen om våpenkunder hardere enn før. I den kampen har vesteuropeisk rustningsindustri tapt markedsandeler, først og fremst til USA.

Det skal det bli slutt på. Stadig flere vesteuropeiske rustningsbedrifter vil gjerne sprenge de nasjonale rammene for å slå seg sammen med eller kjøpe opp bedrifter i andre land. Samtidig har finansministrene begynt å regne på hvor mye det kan være å spare hvis våpen lages i færre, men større europeiske rustningskonsern.

Dermed kan det fort gå som i USA, der ingen kan se hvor rustningsinteressene slutter og hvor Pentagon begynner.

Samtidig driver overvåkings- og sikkerhetsindustrien fram et ”mektig, nytt europeisk overvåkingssystem som skal bli brukt både for sivile, kommersielle og politimessige formål og av hensyn til sikkerhet og militært forsvar”.
Det var konklusjonen i en undersøkelse som ble lagt fram i juni 2009. (Ben Hayes, ”NeoConOpticon. The EU Security-Industrial Complex”).

Dette overvåkingssystemet beskrives som starten på et nytt våpenkappløp der våpen peker like mye innover som utover. Det blir en stadig mer glidende overgang mellom operasjoner ”out of area”, sivil og militær kontroll av EUs yttergrenser og tett overvåking innafor disse yttergrensene.

Rapporten skisserer en utvikling mot en verden med høyteknologisk overvåking og raske utrykningsstyrker, der det ikke er noe operativt skille mellom ”fredsbevaring” og ”krisemestring” enten det dreier seg om forstedene til Basra eller Paris.

I EU er det skritt for skritt bygd opp et ”offentlig-privat samarbeid” om å bygge opp et slikt høyteknologisk overvåkingssystem. Det meste har skjedd uten offentlig oppmerksomhet og uten politisk debatt. De nasjonale parlamentene er ikke trukket inn, og EU-parlamentet er bare gitt rett til symbolsk deltakelse.

Den vestlige delen av Europa har lenge stått oppe i en innvandringskrig i forhold til omverdenen. Vi lever i en verden med så opprørende ulikhet i levekår at presset mot de rike enklavene fort kan bli uimotståelig. Enhver akutt krise, enten i form av krig, sult, oversvømmelser, kan skylle bølger av desperate mennesker mot den rike, vestlige delen av Europa.

En ”Festning Europa” med mest mulig ugjennomtrengelige grenser er naturligvis bare en kortsiktig løsning. En mer rettferdig verden med mulighet for verdige liv overalt på kloden er den eneste langsiktige løsningen.

Dit er det langt. Klimafiaskoen i København for et år sia viser at ikke en gang når trusselen er akutt og felles, kan rike land avse noen smuler til hjelp for å mestre og mildne truslene mot mennesker i fattige land.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 9. oktober 2010)

Vikarbyrådirektivet

2010-10-29T22:46:00.001+02:00

NHO ser seg tjent med friest mulig utleie av arbeidstakere. Hva mener LO?

Vikarbyrådirektivet (2008/104/EF) – eller bemanningsdirektivet som det også er blitt kalt– ble vedtatt i EU i november 2008. Arbeidsdepartementet sendte direktivet på høring 10. september 2010 med høringsfrist 10. desember 2010. Høringsbrevet tyder på at regjeringen kan komme til å godta direktivet.

Direktivet har både gode og dårlige sider. Det som er bra, er at direktivet i prinsippet skal gi innleide arbeidere samme lønns- og arbeidsforhold som de fast ansatte – hvis ikke den staten der arbeidet foregår, utnytter unntaksbestemmelser til å vedta noe annet. Direktivet er uklart på et viktig punkt: hva vil “samme lønns- og arbeidsforhold” bety i praksis, bl.a. på innleiebedrifter uten tariffavtale?

Det som er klart betenkelig, er at direktivet vil føre til at inn- og utleie av arbeidstakere blir langt mer vanlig enn i dag. Det er det viktigste formålet med direktivet. Slik skal direktivet “utvikle fleksible former for arbeid”. I dagens Europa betyr det fleksibilitet på arbeidsgivernes premisser.

*

Det å gi innleide arbeidere samme lønns- og arbeidsforhold som de fast ansatte, kan vi her i Norge få til uten å ta direktivet inn i EØS-avtalen. Det kan skje ved en kombinasjon av vedtak i Stortinget og ved avtaler mellom partene i arbeidslivet. Vi trenger ikke direktivet for å gjennomføre slike endringer.

Hvis vi godtar å ta direktivet inn i EØS-avtalen, pålegger direktivet oss å fjerne alle hindringer for bruk av innleid arbeidskraft som ikke er begrunna i såkalte ”tvingende allmenne hensyn”. For å fjerne slike hindringer kan det bli nødvendig å endre lovregler og tariffbestemmelser.

Arbeidsmiljølovens paragrafer 14-9 og 14-12 setter begrensninger på bruken av midlertidige ansettelser og for innleie av arbeidstakere – og de to paragrafene er nært forbundet. §14-12 tillater innleie på samme vilkår som de §14-9 setter for midlertidig ansettelse. NHO vil ha vekk slike begrensninger på innleie og har alt reist krav om at Arbeidsmiljøloven må endres for å imøtekomme vikarbyrådirektivet.

Mange tariffavtaler setter også stamme grenser for bruken av vikarbyråer. Fellesforbundet, EL og IT-forbundet og NNN har for eksempel avtaler som fastslår at det skal forhandles om innleie av arbeidstakere. EL og IT-forbundet har en avtale med Norsk Teknologi om at det for elektrofagene ikke skal være noen innleie fra vikarbyråer, bare fra godkjente opplæringsbedrifter. Heisoverenskomsten er like restriktiv når det gjelder vikarbyråer. NNN har inngått avtaler om at en skal prøve å ansette vikarer på vanlig måte før en tar i bruk et vikarbyrå.

I høringsbrevet går Arbeidsdepartementet langt i å ”selge” direktivet til fagbevegelsen. Det hevdes nokså kategorisk at verken begrensningene satt av Arbeidsmiljøloven eller tariffavtalte begrensninger på innleie er i fare.

*

Inntil 2000 var bruk av vikarbyråer forbudt i Norge – unntatt i enkelte bransjer (kontor-, regnskap-, sekretær-, butikk-, kantinearbeid og lagerarbeid i tilknytning til varehandelen). Det året ble det generelle forbudet fjerna – men med de begrensningene for innleie fra vikarbyråer og for bruk av midlertidige ansettelser som ble tatt inn i Arbeidsmiljøloven.

Bondevik II-regjeringen foreslo våren 2005 å fjerne disse begrensningene. Etter valget i september 2005 ble alle slike forslag trukket tilbake av den rødgrønne regjeringen. Godtas vikarbyrådirektivet, gjeninnføres de liberaliseringene som den rødgrønne regjeringen den gang ikke vil ha.

Siden 1990-tallet har bruken av vikarbyråer eksplodert i Norge. Mens det i 1993 fantes 140 utleieselskap med en samla omsetning på 1,3 milliarder kroner, var det i 2007 1207 utleieselskap med 21,3 milliarder i samla omsetning.

*

Direktivteksten er som vanlig svært uklar. Det vil ikke bli klart hva direktivet innebærer før EU-domstolen har sagt sitt.

Arbeidsdepartementet, NHO og folk fra fagbevegelsen går med svært ulike utgangspunkt inn i debatten om vikarbyrådirektivet Vi har ei regjering som styrer på basis av EØS-avtalen, og regjeringsflertallet fra Arbeiderpartiet er åpenbart fast bestemt på at reservasjonsretten ikke skal brukes mot noe direktiv fra Brussel.

Arbeidsdepartementet tolker derfor direktivet “i beste mening” både for å imøtegå argumentene fra skeptikere innen fagbevegelsen – og for å bygge opp en sterkest mulig argumentasjon foran en eventuell konfrontasjon med juristene i overvåkingsorganet ESA og i EFTA-domstolen

NHO tar også imot direktivet med åpne armer. Ledelsen der er så overbevist om at direktivet snart blir norsk lov, at den ikke ser noen grunn til å roe ned fagbevegelsen. Den sier rett ut at direktivet vil kreve endringer både i norsk lov og i en hel del tariffavtaler - og ser fram til det..

Innen fagbevegelsen er debattsituasjonen langt mer komplisert. Mange er så skeptiske til direktivet at de jobber for en norsk reservasjon mot direktivet slik at det ikke blir del av det norske lovverket. De frykter nettopp at direktivet vil tvinge fram de endringene i lov og avtaleverk som NHO ser seg tjent med.

Andre regner med at det er urealistisk å få til en norsk reservasjon, og er opptatt av å innføre direktivet på en slik måte at virkningene gjør minst mulig skade for utleide arbeidstakere og for de ansatte i innleiebedriften.

For debattens skyld burde i hvert fall tre forhold klarlegges før endelig standpunkt tas:

1. Er NHO villig til å videreføre de begrensningene som er tariffavtalt per idag?
2. Hvordan skal en sikre at innleide arbeidstakere får forsvarlige lønns- og arbeidsvilkår i bedrifter der det ikke fins noen tariffavtale?
3. Kan regjeringen avklare hvordan ESA – og helst også EFTA-domstolen – stiller seg til paragrafene 14-12 og 14-9 i Arbeidsmiljøloven og til de begrensningene som følger av tariffavtaler?

Blir det ikke gitt tilfredsstillende svar på disse spørsmåla, bør reservasjonsretten brukes.

(Artikelen ble trykt i Klassekampen lørdag 16. oktober)

Kampen mot postdirektivet

2010-09-25T22:27:00.002+02:00

Posten har fortsatt enerett til å få brev under 50 gram fram til alle postkasser i Norge. Denne eneretten har gjort det mulig å opprettholde den såkalte ”enhetsportoen”, at det koster like mye å sende brev fra Lindesnes til Nordkapp som innen en bydel i Oslo.

EUs 3. postdirektiv krever at Posten mister denne eneretten, men EØS-avtalen gir oss retten til å reservere oss mot å ta slike direktiv inn i norsk lov.

SV og Senterpartiet har gjort det klart at de vil gå mot å ta postdirektivet inn i norsk lov. Arbeiderpartiet nøler med å fortelle hva det mener. I regjeringserklæringen Soria Moria II står det bare: ”Vi vil innhente kunnskap og utrede konsekvenser av en eventuell implementering av direktivet.”

*

Postkom, fagforbundet for postansatte, har i lengre tid ført en aktiv kampanje mot å godta postdirektivet. Det er en kampanje som prøver å mobilisere motstand langt utover de postansatte. (Kampanjenettstedet er postdirektivet.no) Ei Facebook-gruppe har alt 1600 medlemmer.

Postkom satser på at kampen mot postdirektivet kan vinnes hvis alle som rammes, kaster seg inn i en felles kampanje for å kreve at Norge må reservere seg mot postdirektivet. Forbundet prøver å nå fram til fagforeninger i andre forbund, til bedrifter og lokale industriforeninger, bondelag og lokale miljøforeninger, partilag og kommunestyrer – kort sagt til alle som vil hindre at posttjenestene blir dyrere og sjeldnere.

NorgesBarometeret fikk i juni 2009 svar fra over 1500 kommunestyrerepresentanter om hvordan de mener regjeringen bør forholde seg til postdirektivet. Av dem som hadde et standpunkt, ville over 60 prosent bruke reservasjonsretten. En fjerdedel ville utsette direktivet, og bare en av ti mente at direktivet bør innføres fra 2011. Det var flertall for å bruke reservasjonsretten i samtlige partier unntatt Høyre.

*
Også i andre land er det uro om postliberaliseringa. Copenhagen Economics overleverte nylig en rapport til samferdselsministeren som bekrefter utredninger fra EU-hold. I flere land har postlønninger blitt halvert, og det er en massiv overgang fra heltid til deltid – og til kontraktører.

Uroen over endringene kommer lovlig seint mange steder. Men slik er det ofte. Da tillitsvalgte for europeiske postansatte i april møtte Andrew Chapman som har ansvar for postbransjen i EU-kommisjonen, var svaret en skuldertrekning: ”Dere har min fulle sympati. Men våre hender er bundet. På grunn av det politiske systemet er det ingen ting vi kan gjøre. Det EU har vedtatt, kan ikke endres.” /Aktuell.no 30.6.10)

UNI Europa Post og Logistikk prøver å samordne motstanden blant postansatte, og Postkom holder nær kontakt med det som skjer derfra. I Storbritannia har det vært store streiker, og i mange land demonstrerer de postansatte. Også enkelte regjeringer begynner å angre på hva de har vært med på. Ringvirkningene kan bli store hvis Postkom vinner kampen i Norge.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 25. september 2010)

EU ser fram mot 2030

2010-09-25T22:21:00.002+02:00

- Det vi kan se, er ikke betryggende verken for EU eller for våre borgere

De 27 regjeringssjefene i EU satte i desember 2007 ned ei såkalt refleksjonsgruppe til å svare på to spørsmål: Hvilke utfordringer står vi overfor de neste 20 åra – og hvordan skal vi løse dem?

Svara forelå i mai 2010 i dokumentet ”Prosjekt Europa 2030” – etter at finans- og økonomikrisa har snudd opp-ned på mange gamle sannheter. Prosjektrapporten starter da også med et budskap som er høytidelig nok: ”Europa står i øyeblikket ved et vendepunkt i sin historie.”

Krisa ”har ramma Europa hardere enn noen annen region i verden og har avslørt strukturelle svakheter i den europeiske økonomi”. Men hvilke svakheter? Det står det ikke noe om.

Det innrømmes riktig nok at det er gjort lite for å endre de finansinstitusjonene som førte inn i krisa ”bortsett fra å begrense utlånet deres betydelig”. EU må utvikle nødvendig regulering, kontroll og tilsyn på egen hånd hvis ikke G20 gjør det: ”Våre borgere vil simpelt hen ikke tolerere en redningsoperasjon i den størrelsesorden vi har vært vitne til.”

Da blir det avgjørende å ”motstå proteksjonistiske fristelser”. Hvilke fristelser det er snakk om, sies det ikke noe om. Det gjentas bare med andre ord: ”EU må styrke det indre marked i forhold til fristelsene til økonomisk nasjonalisme og fullføre det slik at det også omfatter tjenesteytelser og det digitale samfunn.”

Refleksjonsgruppa fastslår at Europa har tapt betydelig terreng i kappløpet om å utvikle en ”kunnskapsøkonomi”. Regjeringssjefene i EU vedtok i juni 2000 at innsatsen for forskning og utvikling skulle økes fra 1,9 prosent av bruttonasjonalproduktet til 3 prosent i 2010. I 2009 var bevilgningene på 1,8 prosent. Refleksjonsgruppa er redd for at Asia i 2025 kan være i spissen for den vitenskapelige og teknologiske utviklingen ”på bekostning av EU og USA”.

Det var på det samme møtet regjeringssjefene vedtok at EU innen 2010 skulle bli ”det mest dynamiske og det mest konkurransedyktige område i verden”.

Det skulle skje ved å “fullføre” det indre markedet, privatisere offentlige tjenester, gjøre pensjonsordningene “bærekraftige”, få arbeidsmarkedet mer fleksibelt (dvs. skape flere utrygge arbeidsplasser) og holde fast ved stabilitetspakten i valutaunionen.

Nå fastslår refleksjonsgruppa at EU har tapt konkurranseevne både overfor det de kaller ”vekstøkonomiene” i den tredje verden (Kina, Brasil) og flere OECD-land utafor EU. Samtidig er ”balansen mellom sosiale og markedsmessige” mål blitt forrykket ”i og med at de sosiale ulikhetene er vokst”.

Nå har det i hele EUs historie aldri vært noen balanse mellom sosiale og markedsmessige mål – trass i alt som har vært sagt om denne balansen. Etter at EU-domstolen fra desember 2007 slo til med en serie dommer som skjøv faglige og sosiale rettigheter til side hvis de kom i konflikt med markedsfrihetene, er alt snakk om balanse uten innhold.

Refleksjonsgruppa slår fast at arbeidsmarkedet må reformeres og moderniseres. Reform og modernisering var honnørorda da EU-kommisjonen la fram visjonene sine om det gode arbeidslivet i grønnboka om ”Modernisering av arbeidsretten for å møte det
21. århundredets utfordringer”.

Her var flexicurity det sentrale ordet – dette sesam-sesam for å få i pose og sekk, både fleksibiliteten i arbeidslivet og tryggheten i velferdsordningene.

Det er Danmark som er gjort til modell for et slikt ”fleksitrygt” samfunn. Det er der arbeidsgiverne står friest både til å ansette og til å si opp folk. Og det er der velferdsordninger gir trygghet når en faller ut av arbeidslivet – uansett om det er på grunn av omstillinger, sjukdom eller sviktende arbeidsevne.

Refleksjonsgruppa sier greitt: “I en verden i rask endring er det ikke jobber som skal beskyttes, men den personen som mister en jobb.” Det EU da trenger, er en ny “politikk for jobbmobilitet”. Men hva det skal bety, får vi ikke vite.

Refleksjonsgruppa vier et helt kapitel til “den demografiske utfordringen”. Utgangspunktet er kjent nok også fra den norske debatten: Hvis vi ikke gjør noe med det, vil våre aldrende samfunn legge et uholdbart press på våre pensjons-, helse- og velferdssystem og underminere vår økonomiske konkurranseevne.

Gruppa ser to utveier: at langt flere kommer i arbeid, særlig kvinner, og at EU fører en “avbalansert, rettferdig og proaktiv innvandringspolitikk”. Hvis ikke begge deler skjer, vil tallet på yrkesaktive gå ned med 68 millioner innen 2050.

Det er velutdannede innvandrere det er viktigst å få tak i. Siden det kan føre til “hjerneflukt” fra fattige land, må det inngås bilaterale avtaler om “toveismobilitet” og om EU-støtte til videregående utdanning som “begge parter” kan dra nytte av.

Klimautfordringene tas på alvor: Virkningene av klimakrisa vil langt overskygge virkningene av finans- og økonomikrisa. Beskrivelsen er sånn at Aslak Sira Myhre ville spy: Hvis vi ikke treffer effektive mottiltak, vil “hele regioner forsvinne, det strømmer inn med klimaflyktninger, milliarder av mennesker har ikke lengre vann”.

Og med adresse til all verdens Bergens-halvøyer: Energisparing er det mest effekive tiltaket mot CO2-utslipp. ”Billigste og reineste form for energi er den energi som ikke forbrukes.”

Faktaboks:

Rapporten til refleksjonsgruppa starter slik:
”De resultatene vi er kommet fram til er ikke betryggende verken for EU eller for våre borgere: en verdensomspennende krise, stater som kommer banker til unnsetning, aldrende befolkninger som utgjør en trussel for konkurranseevne og våre sosiale modellers holdbarhet, press nedover på omkostninger og lønninger, utfordringene fra klimaforandringer og stigende energiavhengighet samt en forskyvning mot øst av den samlede fordelingen av produksjon og oppsparing. I tillegg har vi truslene fra terrorisme, organisert kriminalitet og spredning av masseødeleggelsesvåpen hengende over oss.”

Det ser virkelig ikke lyst ut.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 18. september 2010)

Om å fjerne fattigdom

2010-09-17T00:19:00.002+02:00

Den som vil bekjempe sosial ulikhet, må dempe konkurransen på markedene.

De sosiale forskjellene øker omtrent i hvert eneste land – de øker i absolutt alle i den rike del av verden. Uansett hvordan de måles, er de sosiale forskjellene mindre i Norge enn i de fleste land i Europa – men de har økt kraftig også hos oss.

Ett mål på sosial ulikhet er å sammenlikne inntekten til den rikeste tiendeparten av befolkningen med inntektene til den fattigste tiendeparten.

Målt på denne måten er inntektsforskjellene i Europa minst i Finland, Norge og Sverige. Mens den rikeste tiendeparten i 2007 tjente seks ganger så mye som den fattigste tiendeparten i Finland, Norge og Sverige, tjente den sju ganger så mye i Tyskland, åtte ganger så mye i Danmark, ni ganger så mye i Frankrike, ti ganger så mye i Spania, over elleve ganger så mye i Italia, nesten fjorten ganger så mye i Storbritannia og seksten ganger så mye i USA. (Human Development Report 2007, UNDP)

Talla illustrerer at inntektsforskjellene er størst der hvor markedene er sluppet mest fri, som i USA og Storbritannia. Innad i EU er det stor variasjon på inntektsforskjellene. Ikke alle rammevilkår er de samme. Styrken til fagbevegelsen varierer, skattesystemet varierer og de sosiale overføringene er ikke like store overalt.

Det er ikke større forskjeller i EU-land som Sverige og Finland enn i Norge som står utafor EU. Så er da også viktige rammevilkår de samme i Norge som i alle EU-land. Gjennom EØS er markedene sluppet fri på samme måte i Norge som i EU, og norsk arbeidsliv har vært utsatt for den samme grenseløse konkurransen og de samme utstøtingsmekanismene som arbeidslivet ellers i Europa.

Inntektsforskjellene i Norge er da også økt betydelig etter at såkalte ”tilpasninger til EUs indre marked” satte dagsorden for norsk politikk fra slutten av 1980-åra. I 1986 tjente den rikeste tidelen fire ganger så mye som den fattigste. Nå tjener den rikeste tidelen 5-6 ganger så mye.

For dem med høyest inntekt kan inntektene svinge mye på grunn av endringer i aksjeutbytte. 2005 var et år med større aksjeutbytte enn åra før og etter. Da tjente den rikeste tiendeparten 7,5 ganger så mye som den fattigste tiendeparten.

I følge ”Sosialt utsyn 2000” er det særlig fra 1993 til 1997 at vi så ”en utvikling mot større ulikheter i inntekter.” De rike ble mye rikere, og de fattige ble litt fattigere – målt i hvor store andeler de har av den samlede inntekten i det norske samfunnet. Det var da EUs indre marked for alvor slo inn i Norge gjennom EØS-avtalen.

Samme utvikling har det vært i hele Vest-Europa. Inntektsforskjellene holdt seg stort sett stabile i perioden 1975-1985. De økte i noen land, og avtok i andre.

1985 er det store tidsskillet i nyere europeisk historie. Det var da EU satte i gang det store indre-marked-prosjektet, det som skulle rydde av veien alt som kunne hindre den frie flyten på markedene. Dermed økte inntektsforskjellene så godt som overalt i EU.

De viktigste årsakene til sosial ulikhet er knytta til forhold i arbeidslivet. I de fleste EU-land er arbeidslivet opphav til større ulikheter i levekår enn i Norge.

To forhold kan bidra til at det er slik. Det ene er at arbeidsløsheten er lavere i Norge, at flere er i jobb – og at færre dermed lever på trygd eller er helt uten inntekt.

Det andre er at fagbevegelsen har større innflytelse på lønnsdannelsen i Norge enn i de fleste EU-land. Fagbevegelsen har større oppslutning enn i de fleste EU-land, og vi har i Norge i større grad en kombinasjon av sentrale lønnsoppgjør og forbundsvise oppgjør som er godt koordinert.

Fra 1980-tallet er det i mange land ført en offentlig politikk som øker ulikhetene i samfunnet – eller som i det minste demper ulikhetene mindre enn før. Skattesystem er nesten overalt lagt om slik at progresjonen er svakere enn før: de rike betaler ikke like stor andel av skattene som før. I noen land er det gjort kutt i trygder og sosialhjelp som særlig rammer dem med lavest inntekt.

De store forskjellene i inntekt skapes likevel på markedene, og forskjellene øker når markedene slippes mer fri enn før. Å slippe markeder fri betyr å øke konkurransen – mellom bedrifter, mellom sjølstendig næringsdrivende og mellom lønnstakere. Økt konkurranse betyr i praksis større forskjeller mellom mennesker og sosiale grupper.

Budskapet til EAPN, (European anti-poverty network), en paraplyorganisasjon for organisasjoner som arbeider med fattigdomsspørsmål i Europa er i hvert fall klart: EU driver fram ”en særlig modell for konkurranseevne som på mange måter øker fattigdommen og gjør livet hardere for de fattige”.

Utfordringen for europeisk politikk er derfor formidabel: De regjeringene som vil gjøre noe med drivkreftene bak sosial ulikhet i Europa, må dempe konkurransen på det indre markedet. Her i Norge må vi gjøre noe med EØS.

”EUs medlemsland prøver i alt for mange tilfeller å underby hverandre med lavest mulig lønn, de mest fleksible arbeidsforhold, de svakeste arbeiderrettighetene, den laveste sosiale beskyttelsen og den laveste profittbeskatningen.”

Så krast ble situasjonen i EU beskrevet – lenge før krisa slo til – i en fellesuttalelse fra tre viktige deler av det organiserte Europa, fra Euro-LO, fra Social Platform som er en paraplyorganisasjon for organisasjoner innen sosialsektoren fra hele Europa og fra EEB, som er en tilsvarende paraplyorganisasjon for europeiske miljøorganisasjoner. (”Move up a gear for sustainable development”, 6.3.06)

Fellesuttalelsen fra fagbevegelsen, miljøbevegelsen og det sosialpolitiske Europa kritiserer EU for å ”bygge et indre marked uten hindringer for kapitalen”, mens det glemmes ”at konkurransekreftene må ha sosiale og økologiske rammer som kan holde dem vekk fra nådeløs konkurranse, sosial dumping, miljøkatastrofer og rovdrift på naturkapitalen”.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 11. september 2010)

På konkurransens alter

2010-09-17T00:08:00.002+02:00

Først slippes jungel-konkurransen løs i arbeidslivet. Så klippes klørne av fagbevegelsen

Konkurransen på EUs indre marked skulle være til fordel til oss alle. Slik gikk det ikke. Det er blitt flere fattige. Flere enn før forsvinner ut av arbeidslivet. Mange må ha sosialhjelp sjøl om de er i full jobb fordi lønna er så lav.

Hva er det som skjer?

Langtidstendensen var at de sosiale forskjellene i de fleste europeiske land avtok til inn på 1980-tallet. Etter at EU fra 1985 slapp konkurransen løs for alvor på sitt stadig mer grenseløse indre marked, begynte den nye ulikheten å gripe om seg. Var det et tilfeldig sammenfall i tid?

Fram mot 1992-93 var det konkurransen på varemarkedene EU var mest opptatt av å fremme. Utover på 1990-tallet måtte viktige offentlige tjenester som tele, post, jernbane og strømforsyning tåle konkurranse fra private selskap, i tur og orden ble mange tjenestemarkeder liberalisert som økonomene kaller det. I tillegg er mange av de gamle monopolselskapene nå helt eller delvis i privat eie.

Men er det liberalisering og privatisering som har økt de sosiale forskjellene og skapt den nye fattigdommen?

Det har et stort anlagt forskningssamarbeid forsøkt å finne ut av. Forskningsmiljøer i seks europeiske stater har tatt for seg fire tjenestebransjer i hver av statene. Bransjene er strømforsyning, lokal kollektivtransport, posttjenester og sjukehus. De seks statene er Tyskland, Storbritannia, Polen, Belgia, Østerrike og Sverige.

Et tjuetall delrapporter går i gjennom erfaringene fra de enkelte land og bransjer. De sammenfattes på kryss og tvers. (Rapportene fins på nettstedet www.pique.at.) EU-kommisjonen har delfinansiert forskningsprosjektet som starta i 2006 og ble avslutta i 2009.

Virkningene av liberalisering og privatisering varierer fra bransje til bransje og fra land til land. De mest dramatiske virkningene har ramma postansatte i Tyskland og Østerrike. Der ”truer liberaliseringen og privatiseringen med å omforme en offentlig tjeneste til en lavlønns-sektor.” De nye konkurrentene baserte seg i stor grad på uorganiserte deltidsansatte, ekstremt lave lønninger og uryddige arbeidsforhold. Den langvarige arbeidsløsheten gjorde det lett å spille arbeidssøkere ut mot hverandre.

Hos de nye postselskapene betales det lønninger helt nede på 5-7 euro timen. Det setter de gamle monopolselskapene under press slik at de også må svekke lønnskostnadene sine. Det skjer blant annet ved å betale nyansatte langt lavere lønn enn før og ved å kvitte seg med arbeidsoppgaver som så overtas av firmaer med lavere lønninger.

I de fleste andre land og bransjer er presset på lønningene svakere. Men dette kan endre seg hvis konkurransen øker, hevder forskerne.

For også i de andre tjenestebransjene fører liberalisering og privatisering til at mange går ned i lønn og at de sosiale forskjellene øker. Det fører naturligvis også til at tjenester som før var offentlige, fordeles mer ulikt enn før. Lønnstaperne får færre tjenestegoder enn andre når de må kjøpe tjenestene på privatiserte markeder.

Konsekvensene er tydeligst i de sektorene der det konkurransen er skarp og der lønnskostnadene veier tungt. Det er der fagbevegelsen mest mister medlemmer og kampevne.

Alt i alt har endringene bidratt til å øke ulikhetene i samfunnet, både blant forbrukerne som ikke lenger er likestilte kunder av tidligere offentlige tjenester og blant lønnstakerne som i økende grad får ulike lønninger for samme arbeid.

Forskningsrapportene konkluderer med at liberalisering og privatisering av sentrale offentlige tjenester fører med seg et todelt arbeidsliv. Godt organiserte lønnstakere i det som en gang var offentlige monopoler klarer å hevde gamle standarder for lønn og arbeidsvilkår. Men mange andre må finne seg i jobber med lav lønn og dårligere arbeidsvilkår i selskap som konkurrerer innbitt seg i mellom for å overleve.

På grunn av konkurransen etablerer også tidligere monopolselskap todelte lønnsstrukturer ved å dele arbeidsstokken i en kjerne av fast ansatte og en periferi med løsere tilknytning til bedriften, som deltidsansatte og midlertidig ansatte.

Forskerne legger vekt på at denne utviklingen undergraver grunnlaget for solidaritet mellom ansatte i samme bransje og skaper en permanent trussel også mot relativt gunstig stilte kjernearbeidere. Dermed skjer det en oppflising av fagbevegelsen slik at den ikke lenger klarer ”å ta lønn og arbeidsforhold ut av konkurransen” mellom arbeidsplasser i samme bransje. Mye av konkurransen skjer nå nettopp ved at bedrifter satser på lav lønn for å slå ut konkurrenter.

Men kan ikke konkurranse i én sektor føre til økt lønnsomhet og flere arbeidsplasser i andre sektorer? Det har forskerne ikke klart å påvise. Ifølge forskerne har liberalisering og privatisering snarere ført til at det blir færre arbeidsplasser, at det i tillegg blir flere som jobber deltid, har midlertidig arbeid eller jobber som sjølsysselsatte kontraktører.

Konklusjonen på det store forskningssamarbeidet ser slik ut: ”Liberalisering og privatisering har så langt fremma en konkurransemodell som i stor grad er basert på reduserte lønnskostnader og ikke på kvalitetsforbedring og innovasjon. Så lenge liberalisering assosieres med forverring av arbeidsforhold vil den fortsette å mangle støtte og legitimitet blant store deler av de ansatte som berøres.”

Den politiske konklusjonen er da også klar nok: ”Det er et presserende behov for en sosial (re)regulering av liberaliserte og privatiserte sektorer. Det krever politisk handling både på nasjonalt og europeisk nivå.”

Da er det ekstra ille at nylige dommer fra EU-domstolen (Laval, Viking og Rüffert-sakene) fastslår ”at bestemte nasjonale reguleringer til vern for arbeidere er i strid med prinsippene om de økonomiske frihetene som er fastlagt i EU-traktaten.”

Privatisert avmakt

2010-09-01T16:15:00.002+02:00

I EU skal verken regjeringer eller velgere få lære av erfaringene med utstrakt liberalisering.

En bølge av privatiseringer har flomma inn over verden siden rundt 1980. I Vest-Europa starta det som en tilbakeføring til privat eie av store bedrifter som var nasjonalisert etter andre verdenskrig. I noen land dreide det seg om hele bransjer.

I Latin-Amerika måtte flere regjeringer fra starten av 1980-tallet selge bedrifter og annen statlig eiendom for å betale renter og avdrag på sterkt økende gjeldsforpliktelser. I Afrika kom koloniherredømmet tilbake i form av storkonsern som tok over kontrollen over viktige råstoffkilder. Aller voldsomst slo privatiseringsbølgen inn over Sovjetunionen og Øst-Europa etter 1990.

I de fleste land var det fra starten industribedrifter og statsbanker som ble privatisert. Etter hvert har store infrastrukturtjenester også blitt privatisert – både innen omsorg, helsevesen, utdanning, energiforsyning, jernbane, tele- og posttjenester. De fleste slike tjenester var lenge opplagte deler av det offentlige tjenestetilbudet. Slik er det ikke lenger.

Privatisering og markedsøkonomi spenner ikke bare over stadig større deler av verden geografisk sett – men trenger også inn på stadig flere livsområder.

Sjøl klassiske statlige kjerneoppgaver som drift av fengsler og militære oppgaver blir overtatt av private selskap. Offentlig radio og fjernsyn konkurranseutsettes og privatiseres.

Det som en gang kunne oppfattes som ”fri natur” er ikke verna mot privatisering. Det gjelder noe så grunnleggende som gener og arvematerialet – og dermed egenskapene til dyr og planter.

Privatisering fører ikke alltid til mer konkurranse. På viktige områder (energi- og vannforsyning, samferdsel, tele og post) er det klare tendenser til at offentlige monopoler erstattes av private monopoler eller av tett samarbeid mellom de største selskapene.

Kapitalistisk organisert vareproduksjon stanger mot grenser der den store profitten blir stadig mer uviss. Mange tradisjonelle varemarkeder har nådd eller nærmer seg et metningspunkt. I de rike land øker ikke forbruket raskt nok. I fattige land er behovene for tradisjonelle varer enorme, men inntektene er for lave til at det blir noen kjøpekraftig etterspørsel.

Utviklingen av helt nye typer produkter krever stadig større investeringer, og inntjeningen ligger stadig lenger inn i framtida. En så langsiktig næringsutvikling krever en tålmodig kapital som det blir stadig mindre av på dagens aksjemarkeder. De preges av hesblesende pengeflytting over til aksjer som på kort sikt gir størst løfter om avkastning.

Dette har samtidig bidratt til den voldsomme veksten av finansmarkedene. Det har vært langt mer å tjene på finans- og eiendomsspekulasjon enn ved å satse ledig kapital på ny produksjon.

På ett felt fins det likevel markeder med garantert avsetning. Det er de formene for tjenesteyting der det offentlige har tatt ansvaret for å dekke nødvendige samfunnsbehov: Omsorg, utdanning, grunnleggende infrastruktur. Her er det trygg inntjening for privat kapital hvis tjenestene kan konkurranseutsettes..

Et nyliberalt dogme styrer næringspolitikken i stadig større grad. Staten skal ikke blande seg inn i hva næringslivet skal drive med. Det skal markedene avgjøre. Hvis Statoil mener det er mest å tjene på å få olje ut av oljesand, skal staten holde fingrene av fatet. Sjøl offentlig eide selskap har ikke lenger noe annet samfunnsoppdrag enn å tjene mest mulig penger.

Når offentlige tjenester privatiseres er det annerledes. Samfunnsoppdraget består. For å sikre at det ivaretas, må oppdraget bestilles stadig mer presist – og dermed rigid. At bestillingen følges i praksis, krever stadig mer detaljert kontroll fra offentlige tilsynsorgan. For samfunnet kan det bli en dyr løsning.

I Europa er EU den store drivkraften bak endringene i det økonomiske livet. Det er ingen ting ved EUs regelverk som direkte påbyr at offentlig virksomhet skal privatiseres. Men friest mulig konkurranse på åpne markeder er et så grunnleggende EU-prinsipp at det i praksis fremmer privatisering.

Vedtaket om "det indre markedet" i 1985 er fulgt opp med en serie liberaliseringsdirektiv i sektor etter sektor (energi, samferdsel, tele, post, tjenesteyting i sin alminnelighet). Og fra 1992 gjorde Maastricht-traktaten det fristende å selge unna offentlige eierandeler for å greie krava i forbindelse med den planlagte valutaunionen, f.eks. at ingen stat må ha et underskudd på statsbudsjettet på mer enn 3 prosent av BNP – eller ei statsgjeld på mer enn 60 prosent av BNP.

Liberaliseringskrava til EU har ryggdekning i de grunnleggende markedsfrihetene i EU-traktaten. Den traktaten kan bare endres hvis alle medlemsland, for tida 27, er enige om det. Det er dette som gjør EU-liberaliseringen så særegen. Det ligger innbygd i EU-logikken at verken regjeringer eller velgere skal kunne ombestemme seg - ut fra de erfaringene en gjør med så utstrakt liberalisering.

Det viser seg f.eks. at privatisering betyr flere utrygge jobber, større lønnsforskjeller og fare for at fagbevegelsen splittes og svekkes. Pensjons-, sjukelønns- og ferieordninger svekkes i mange tilfelle. Det er konklusjonene i en serie undersøkelser om hvordan privatisering påvirker arbeidslivet i Vest-Europa.

I de fleste land har jobbtryggheten vært vesentlig større i offentlig sektor enn i privat sektor. Mange steder har dette da også vært et viktig politisk motiv for dem som drev fram privatiseringene. En annen drivkraft for privatisering har vært ønsket om å skjære ned på de samlede lønnskostnadene ved å skille ut deler av virksomheten og ved å kutte tallet på ansatte.

I nye, konkurrerende selskaper ligger lønningene i mange land klart lavere enn i de gamle selskapene. De nye selskapene har nettopp som strategi å vinne markedsandeler ved å satse på billigere og uorganisert arbeidskraft.

Det mest skjebnesvangre ved EU er at regelverket forbyr mange av de mest opplagte og effektive mottiltaka mot denne utviklingen.

(Atikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 21. august 2010)

ESA må møtes politisk

2010-08-14T19:34:00.002+02:00

Verken ESA eller EFTA-domstolen bør få avgjøre hvilke ILO-konvensjoner som gjelder i Norge.

Overvåkingsorganet ESA har gått til kamp mot en forskrift som regjeringen sendte ut i februar 2008. Forskriften fastslår at de som leverer tjenester eller tar på seg bygge- eller anleggsarbeid for det offentlige, må garantere de ansatte lønn og arbeidsvilkår på nivå med gjeldende tariffavtale i bransjen, eller ”det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke”.

Regjeringen går nå et halvt skritt tilbake. Den har sendt ut på høring et forslag som vil begrense forskriften til å gjelde bransjene bygg- og anlegg, reinhold, transport, hotell og restaurant i tillegg til helse- og omsorgssektoren.

Det er liten grunn til at ESA vil se med blidere øyne på den norske forskriften om den begrenses til deler av arbeidslivet. Hvis ESA konkluderer med at forskriften – også med de begrensninger som regjeringen nå foreslår – er i strid med EØS-retten, har regjeringen muligheten for å la seg stevne for EFTA-domstolen.

EFTA-domstolen vil høyst sannsynlig komme til samme konklusjon som ESA. Juridisk er da løpet kjørt. Det fins ingen ankeinstans.

Det betyr at politisk innsats må til for å sikre den norske forskriften. Denne forskriften er i samsvar med ILO-konvensjon 94, en konvensjon som de fleste EU-land har ratifisert. Derfor må alle partier og fagforbund arbeide for å få sine samarbeidsparter i flest mulige EU-land til å kreve ILO 94 ivaretatt.

Det politiske klimaet for slik innsats burde være gunstig. EU-kommisjonen strever med å blidgjøre fagbevegelsen etter Rüffert-dommen fra mai 2008, den dommen som ESA legger til grunn for å avvise den norske forskriften. Både for EU-kommisjonen og for mange EU-regjeringer er forholdet til fagbevegelsen ekstra viktig i ei krise der alle belastningene i land etter land legges på lønnstakerne – og der faren for sosial dumping er mer åpenbar enn noen gang.

Når ESA vil feie ILO 94 til side i Norge, er det grunn til å merke seg at EUs viktigste organ gang på gang har vedtatt at alle ”oppdaterte ILO-konvensjoner” må ratifiseres av alle EU-land. ILO 94 er én av 76 oppdaterte ILO-konvensjoner.

Bare følg med:

Setningen om at ”alle EU-land må ratifisere alle oppdaterte ILO-konvensjoner” ble slått fast i et målsettingsdokument fra EU-kommisjonen om såkalt ”anstendig arbeid” (decent work) i 2006. Samme setning står i et vedtak fra EUs Ministerråd av 1. desember 2006.

Den står også i et vedtak i EU-parlamentet fra mai 2007 om hvordan EU skal bidra til ”anstendig arbeid over hele verden”. Dermed hadde begge EUs beslutningsorgan, parlament og Ministerråd, vedtatt at alle EU-land må ”ratifisere og sette ut i livet alle ILO-konvensjoner som ILO har klassifisert som oppdaterte”.

Men EU-parlamentet gikk enda lengre. Vedtaket fastslår at ILO-konvensjonene har ”universell gyldighet”, og banker fast i en serie med punkter hvordan EU må bruke handelspolitiske maktmidler overfor land som ikke godtar kjernekonvensjonene til ILO.

ILO-standardene må, ifølge EU-parlamentet, respekteres ikke bare i EU, men også av medlemsstatene i WTO, og det må brukes sanksjoner mot land som ikke respekterer dem. EUs handelspreferanser må for eksempel bare omfatte land som følger disse ”grunnleggende standardene”.

Av mest direkte relevans for ILO 94 er det at EU-parlamentet ba EU-kommisjonen om å sørge for at ILOs arbeidsstandarder ”er en forutsetning for Kommisjonens innkjøps- og avtalevirksomhet”.

Men disse vedtakene fra EU-kommisjonen, EUs Ministerråd og EU-parlamentet var fra tida før EU-domstolen ga ILO 94 dødsstøtet med den såkalte Rüffert-dommen i mai 2008.

Da er det påfallende at alle EUs beslutningsorgan fortsetter å fatte samme type vedtak om ILO-konvensjonene også etter mai 2008, som om Rüffert-dommen ikke har noen betydning verken for ILO 94 eller for andre ILO-konvensjoner.

I en rapport fra EU-kommisjonen i juli 2008 om ”hvordan EU skal bidra til anstendig arbeid i verden”, står nøyaktig det samme som før: ”Det er viktig at alle EUs medlemsland ratifiserer og anvender de konvensjonene som ILO har klassifisert som oppdaterte.” (Uthevelsen er EU-kommisjonens.)

EU-kommisjonen understreker at dette er viktig også fordi det bidrar til ”EUs troverdighet for å fremme anstendig arbeid rundt om i verden”.

Dette kan ha vært et ubetenksomt glipp fra EU-kommisjonen tre måneder etter Rüffert-dommen. Men 9.desember 2008 ga EU-kommisjonen tollfri adgang for 16 u-land under forutsetning av at de ratifiserer og ”effektivt anvender 27 av FNs og ILOs kjernekonvensjoner”.

På en ILO-konferanse i juni 2009 ble den såkalte Global Jobs Pact vedtatt enstemmig av treparts-delegasjonene fra 183 land. På aller høyeste EU-nivå, på EU-toppmøtet foran G20-møtet i september 2009, slutta EUs regjeringssjefer seg til dette ILO-vedtaket. I vedtaket står det at det skal arbeides for at ”respekten for ILOs kjernekonvensjoner og andre oppdaterte konvensjoner skal styrkes”.

Siste ledd i denne kjeden av EU-vedtak kommer fra EU-parlamentet. Det vedtok i november 2009 med stort flertall at EU-kommisjonen og EU-rådets president må sette inn ”nye anstrengelser for ratifisering og implementering av ILO-konvensjoner som ILO klassifiserer som oppdaterte”. ILO 94 er som nevnt én av dem.

ILO-konvensjonene springer ut av et globalt trepartssamarbeid av avgjørende betydning for standarder i arbeidslivet over hele kloden. Det er ingen grunn til å godta at ESA og EFTA-domstolen har myndighet til å avgjøre hvilken status ILO-konvensjoner skal ha i Norge.

Det vil være stor forståelse rundt om i EU for at ILO 94 må forsvares. Men da må det jobbes iherdig politisk innover i EU både fra regjering, partier og fagforbund.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 14.august 2010)

Statsbudsjett merka EU

2010-07-30T11:12:00.002+02:00

En vaklende euro skal sikres med straff – og denne gang er det alvorlig ment!

Straff må til dersom valutaunionen skal henge sammen. Det har vært budskapet lenge – fra EUs sentralbank, fra EU-kommisjonen, fra Angela Merkel.

På onsdag la EU-kommisjonen fram et forslag til hvordan valutaunionen skal strammes opp. Det er ikke nok at de 16 eurostatene har samme mynt og samme rente bestemt av sentralbanken. De må også ha statsbudsjett som EU-kommisjonen kan godkjenne – og som regjeringene deretter spikrer fast ved flertallsvedtak.

Regjeringene må hvert år legge fram forslaget til nytt statsbudsjett i april. Forslaga skal så bli vurdert av EU-kommisjonen som deretter vil legge fram ”land-spesifikke retningslinjer” tidlig i juli. Slike retningslinjer har EU-kommisjonen kommet med i flere år. Men de har ikke vært bindende, og de er ikke fulgt opp med sanksjoner hvis en regjering bryter dem. Heretter skal de være bindende, og sanksjoner skal sørge for at de følges.

Opprinnelig hadde EU-kommisjonen foreslått at sanksjonene skulle settes inn i form av kutt i regionalstøtten. Det var et så provoserende forslag at det knapt kan ha vært alvorlig ment. Kutt i regionalstøtten ville i alt vesentlig ramme land i Sentral- og Øst-Europa og til en viss grad Hellas, Italia, Spania og Portugal.

EU-kommisjonen fastslår nå at sanksjonene også kan bestå i kutt i landbruks- og fiskeristøtten. Dermed kan sanksjonene også rettes mot Frankrike, Spania, Tyskland og Storbritannia.

Økonomikommissær Olli Rehn har vært raskt ute med å presisere at det er overføringene til regjeringene som kuttes, ikke støtten til den enkelte bonde. Den har regjeringene ansvar for å betale ut også om det ikke kommer noen landbrukspenger fra Brussel.

Dette viser hvor ugjennomførbart sanksjonsopplegget er. En regjering med store underskudd på statsbudsjettet og stor statsgjeld, og som ikke klarer å legge fram et forslag til statsbudsjett som EU kan godta, har sjølsagt heller ikke penger til å betale ut den landbruksstøtten som bøndene har krav på. De pengene må lånes, og det blir i en slik situasjon svært dyre lån. Dermed øker underskuddet på statsbudsjettet og statsgjelden ytterligere, og det blir enda mer umulig å klare krava til underskudd og statsbudsjett året etter.

Hele hensikten med sanksjonsopplegget kan derfor ikke være at det skal gjennomføres i praksis. Det skal brukes til å skremme regjeringene fra å sette seg i en situasjon at sanksjoner utløses. Men da må trusselen om sanksjoner være troverdig.

Det har den nåværende ”stabilitetspakten” ikke vært. Den skulle disiplinere euro-regjeringene ved at de måtte betale bøter dersom de nasjonale statsbudsjettene hadde et underskudd som var større enn 3 prosent av nasjonalproduktet.

Størrelsen på boten er fastlagt i Maastricht-traktaten. Den er ingen bagatell. For hver prosent som underskuddet overstiger de tre prosentene, skal fjerdeparten - altså en kvart prosent av nasjonalproduktet - betales i bot til Brussel, en bot som først betales tilbake når underskuddet på nytt er kommet under tre prosent.

Problemet med bøter i den størrelsen er naturligvis at de bare gjør det verre å hanskes med store budsjettunderskudd. For å overføre så mye penger til Brussel – om aldri så midlertidig – måtte pengene lånes. Og dermed øker budsjettunderskuddet og statsgjelden.

Praksis avslørte at stabilitetspakten ikke var troverdig. Noen bøter har aldri blitt betalt inn til Brussel til tross for at de fleste euroland har hatt budsjettunderskudd i overkant av 3 prosent i flere år.

I 2003 krevde EU-kommisjonen at de tyske statsutgiftene måtte kuttes med 50 milliarder kroner. Det er godt over halvparten av den tøffe sparepakka som Merkel påtvinger tyske arbeidstakere i dag. Tilsvarende krav ble stilt til Frankrike.

Bakgrunnen var at begge land for tredje år på rad lå an til å få et underskudd på statsbudsjettet større enn tre prosent av nasjonalproduktet. Verken Tyskland eller Frankrike bøyde seg for EU-kommisjonen.

Begge land sleit med haltende økonomisk vekst og økende arbeidsløshet. Dermed svikta skatteinngangen, mens utgiftene til dagpenger økte. Hvis de offentlige utgiftene skulle kuttes, ville problemene forverres. Vekstmulighetene ville rammes og arbeidsløsheten ville øke enda mer.

Ironisk nok var det Tyskland som insisterte på at valutaunionen måtte sikres med en slik ”stabilitetspakt”. Hensikten var at land som Italia, Spania og Hellas skulle disiplineres. Tyskerne ville ikke risikere å bytte stabile D-mark med en ustabil euro uten troverdighet på internasjonale markeder.

Så var det Tyskland som - sammen med Frankrike – ble første land som åpent satte seg ut over reglene i denne stabilitetspakten. Etter det var det ingen som tok stabilitetspakten alvorlig, verken regjeringer eller EU-kommisjonen. Mange begynte å kalle den ”stupiditetspakten” etter at kommisjonspresident Romano Prodi ved en anledning kalte den ”tåpelig”.

Etter 2004 har EU-kommisjonen ved flere anledninger gått inn for å svekke straffereglene. Men det var før underskuddene eksploderte etter at krisa slo ut høsten 2008.

Situasjonen til Hellas viser hvor meningsløst stabilitetspakten ville fungere i dagens situasjon. Det er sannsynlig at budsjettunderskuddet i Hellas vil komme opp i 13 prosent av bnp til neste år. Det er 10 prosentpoeng over den tillatte grensa på tre prosent. Hvis fjerdeparten av disse 10 prosentene skulle betales som bot til Brussel, ville det automatisk øke underskuddet fra 13 til 15,5 prosent av bnp. Skulle Hellas berges fra konkurs, måtte EU-statene og IMF ha gått inn med enda større redningspakker enn den de med mye slit fikk på plass i mai.

Det nye straffeopplegget til EU-kommisjonen er derfor ment som et allmennpreventivt tiltak. Det skal skremme regjeringer fra å havne i en situasjonen at en så nådeløs straff vil ramme dem. Men først må alle statsbudsjett godkjennes i Brussel.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 3. juli 2010)

Helsedirektiv underveis

2010-07-30T10:56:00.002+02:00

Friere flyt av helsetjenester gjør det verre å være helseminister

8.juni kom EUs helseministre til enighet om et direktiv om grensekryssende helsetjenester. Vedtaket er på enkelte punkter forskjellig fra det som EU-parlamentet vedtok i april 2009. Det betyr at det blir en ny runde gjennom parlament og ministerråd for å få til full enighet mellom de to institusjonene. Det må til for at direktivet skal bli vedtatt.

Det er Belgia som overtar formannskapet i EU 1. juli – og dermed ansvaret for framdriften av helsedirektivet. Men fins Belgia til høsten?

Det var i juli 2008 EU-kommisjonen la fram forslaget til helsedirektiv – eller ”Direktiv om pasientrettigheter i forbindelse med grenseoverskridende helsetjenester” som er det offisielle navnet. Direktivet gjelder helsetjenester ”uansett hvordan de tilrettelegges, finner sted og finansieres, og om det skjer i offentlig eller privat regi”. (Art. 2)

Det er EU-domstolen som har bestemt at helsetjenester er tjenester som alle andre, og dermed underlagt prinsippet om fri flyt. Det har den fastslått gjennom en serie med dommer i enkeltsaker uten at den fra starten hadde politisk støtte fra noen EU-regjering – ja, under sterk motstand fra flertallet av EU-regjeringene.

Disse dommene innebærer ikke bare at EU-borgere har rett til å søke helsetjenester hvor som helst i EU, men også at de har krav på at ens egen stat betaler for helsetjenestene uansett hvor behandlingen skjer. Betalingen kan begrenses til det som tilsvarende helsehjelp ville kosta i hjemlandet, og den skal ikke overstige pasientens faktiske utgift. Men hvem passer da på at utgiftene ikke skrus i været?

EU-kommisjonen ville i utgangspunktet ha et direktiv som ga rett til fullstendig fritt valg av helsetjenenster i alle 30 EU- og EØS-land. Men en del regjeringer mente at for behandling på sjukehus utenlands var det nødvendig med forhåndsgodkjenning fra nasjonale helsemyndigheter. Det måtte til for å styre budsjettbalansen i helsevesenet, for å sikre kvaliteten på helsetjenestene og for å oppnå et mest mulig likeverdig helsetilbud til alle borgere.

EU-kommisjonen valgte derfor å trekke seg et halvt skritt tilbake. Forslaget til direktiv ga medlemsstatene mulighet for å kreve forhåndstillatelse hvis ”utstrømningen av pasienter” blir så stor at den rammer budsjettbalansen i helsevesenet eller evnen til å styre helsesektoren.

Dette utløste hard strid mellom regjeringene i EU-statene, og situasjonen var lenge fastlåst. Det kom som en overraskelse at helseministrene nå klarte å komme fram til enighet om et kompromiss. Som vanlig er det blitt et vedtak som skjuler mer uenighet enn det avklarer. “Konstruktiv tvetydighet” ble nødvendig for å få til et vedtak.

Når det gjelder forhåndsgodkjenning, skal det – på visse vilkår - være opp til hver enkelt stat om det trengs forhåndsgodkjenning om behandling ved sjukehus. Regjeringene kan føye til egne vilkår utover dem som fastlegges i direktivet.

Sjukehusbehandling er definert som
- behandling som krever at pasienten er innlagt minst ei natt,
- poliklinisk behandling som krever bruk av høyt spesialisert og kostnadskrevende infrastruktur eller medisinsk utstyr eller som utgjør en særlig risiko for pasienten eller befolkningen. EU-kommisjonen skal lage liste over slik behandling.

For helsetjenester utafor sjukehus i andre medlemsland trengs det ingen forhåndstillatelse fra det nasjonale helsevesenet hvis det dreier seg om behandling en har rett til i eget land.

I EU-parlamentet går skillet mellom høyre og venstre i spørsmålet om forhåndsgodkjenning. Sosialdemokratene, venstresosialistene og de grønne mener at forhåndsgodkjenning er nødvendig. Men høyrepartiene har et stort flertall og vil nok slåss iherdig for å gjøre nåløyet for forhåndsgodkjenning trangest mulig.

EU-kommisjonen satte EU-traktatens artikkel 95 om det indre markedet som hjemmel for helsedirektivet. Helseministrene har gitt direktivet såkalt “dobbel hjemmel”, både i prinsippet om fri flyt av helsetjenester (art. 114) og i traktatens artikkel 168 om at helsepolitikk er et nasjonalt ansvar. På den måten vil en unngå at EU-domstolen kan legge ensidig vekt på markedsfrihetene når den skal fastslå hordan direktivet skal tolkes.

I dag utgjør grensekryssende helsetjenester rundt 1 prosent av de samlede helseutgiftene i EU. En stor del av disse tjenestene retter seg mot folk som bor i grenseregioner, mot turister og mot pensjonister som for kortere eller lengre tid oppholder seg i andre land.

Så lenge grensekryssende helsetjenester ligger på et så lavt nivå, vil de ikke være noen trussel mot de nasjonale helsesystemene. Med helsedirektivet vil omfanget øke. Det er hensikten med direktivet.

Retten til å oppsøke helsetjenester hvor som helst i EU, er på kort sikt bra for pasienter – i hvert fall for dem som har ressurser til å oppsøke helsetjenester i andre land. Men fordi styring og kontroll kan glippe, kan denne retten gjøre det vanskeligere å utvikle et helsevesen som i det lange løp er til fordel for befolkningen som helhet.

Et opplegg for å refundere utgiftene ved helsebehandling i andre land vil for eksempel fungere enklest hvis de nasjonale systemene er 100 prosent stykkprisfinansiert. Direktivet kan bli et press for å øke omfanget av stykkprisfinansiering rundt om i Europa.

Siden direktivet er definert som et indre-marked-direktiv, skal det etter forutsetningene inn i EØS-avtalen.

Hvis helsedirektivet godtas av regjering og Storting, plikter Norge å betale for helsetjenester i andre EU- og EØS-land hvis det dreier seg om behandling en norsk borger har krav på etter norsk lov. Det må betales så mye som behandlingen har kosta der den er utført, men ikke mer enn hva det ville ha kosta om behandlingen fant sted i Norge.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 19. juni 2010)

Foran en double-dip?

2010-07-02T11:38:00.002+02:00

I mange land må statsgjelda ned, men må det strammes inn akkurat nå?

Den tyske regjeringen går inn for at statsutgiftene skal kuttes med 80 milliarder euro fram til 2014. Det er det største spareopplegget i tysk etterkrigshistorie, og det rammer i ekstrem grad dem med svakest økonomi. 30 milliarder euro skal spares ved å kutte i støtten til arbeidsløse og andre som tar imot sosialhjelp.

Spania skal spare 65 milliarder euro, Italia 24 milliarder euro, og den franske regjeringen vil kutte statsutgiftene med 10 prosent. Tilsvarende meldinger kommer fra regjering etter regjering. Den nye regjeringen i Storbritannia har varsla at den legger fram et sjokkerende spareprogram i slutten av juni.

Det første ubehagelige spørsmålet er om det går an å spare seg ut av krisa. Keynes ville ha sagt nei: I ei krise skal det underskuddsbudsjetteres. Da må de offentlige utgiftene økes for å få fart på etterspørselen etter varer og tjenester.

Problemet rundt om i Europa er at underskuddene på statsbudsjettet allerede er uhåndterlig store. Det skyldes ikke minst at det fra høsten 2008 er brukt enorme beløp for å puste liv i banker og andre finansinstitusjoner.

Før eller seinere må disse underskuddene vekk. De øker statsgjelda, og i de fleste europeiske land er den allerede foruroligende høy. Høy statsgjeld betyr store renteutgifter, særlig for stater som må ut på obligasjonsmarkedet for å finansiere underskuddene. Stater med minst tillit i finansmarkedene må der betale særlig høy rente.

Det er derfor ingen tvil om at det må spares. Men må det spares akkurat nå?

Det spørsmålet stilles av venstreliberale økonomer som Krugman og Stiglitz, det stilles av økonomer over hele Europa, det stilles på lederplass i høyreliberale organ som Financial Times og Economist.

Faren er stor for at utgifter kuttes og skatter økes før økonomien er kommet skikkelig i gang igjen. Det har lenge vært advart mot en såkalt ”double-dip” krise, ei krise med to nedgangsfaser. Den første kom som ei finanskrise høsten 2008. Den slo inn i realøkonomien i form av lavere produksjon og høyere arbeidsløshet, og ble mildna av regjeringer som satte i gang stimuleringstiltak.

Det er mye som kan utløse nedgangsfase to: Verdenshandelen synker fordi eksportmarkedene skrumper. Bankene er blitt mer urolige igjen. Renta på lån mellom banker har økt kraftig i det siste. Samtidig avslutter de fleste regjeringene stimuleringstiltaka sine og legger opp til kraftige kutt i offentlige utgifter.

Den mest grunnleggende uroen skyldes at stadig færre tror redningspakka til Hellas fra EU og IMF vil hjelpe. Pakka økte på få uker fra 45 milliarder euro til enorme 750 milliarder euro, riktig nok som et krisefond også for andre land som kunne komme i tilsvarende krise. Men det hjelper ikke om redningspakkene er store, så lenge det er snakk om støtte i form av lån.

Statsgjelda til Hellas er alt for stor som den er. Den vil øke ytterligere med hver euro som kommer fra redningspakka til EU og IMF. De fleste som regner på rentebelastningen framover, kommer til at det blir en umulig oppgave for den greske regjeringen å få statsgjelda ned på et overkommelig nivå.

Da blir ”løsningen” en eller annen form for konkurs der kreditorene, enten de er banker eller stater, går med på å skrive ned deler av gjelda for å sikre at det fortsatt fins en gresk stat. Det kan bli snakk om samlede tap på 130-200 milliarder dollar – i så fall den største statskonkurs i historia, langt større enn Argentinas i 1999-2001. Virkningene kan spre seg i mange retninger.

Innad i EU er det stor og økende ubalanse mellom medlemsstatene. Tyskland er her hovedproblemet med sine store overskudd på handelsbalansen med utlandet. Landet eksporterer mye mer enn det importerer. En viktig årsak er den tyske lønnsmoderasjonen.

Fra 2000 til 2008 gikk den gjennomsnittlige reallønna i Tyskland ned med 0,8 prosent. I alle andre europeiske land har reallønna økt over det samme tidsrommet, til dels betydelig. I Norge økte reallønna fra 2000 til 2007 med 24 prosent.

Den tyske politikken provoserer alle land som handler med Tyskland. Det som ser ut som lønnsmoderasjon innenlands, framstår som lønnsdumping sett fra utlandet. Tyske varer blir billigere i forhold til konkurrentene både ute og på det innenlandske tyske markedet.

En stor del av den tyske eksporten går til andre land i EU. Kriserammede land som Spania, Italia og Portugal rammes ekstra hardt av at Tyskland driver denne formen for lønnsdumping i så stor skala.

Land med store handelsoverskudd burde øke etterspørselen innenlands – slik at de kan øke importen fra land som ikke får i gang eksporten sin. Det kreves fra mange hold, fra FN, fra OECD, fra EU-kommisjonen.

Det betyr at Tyskland nå burde vente med all innstramningspolitikk og stimulere til lønnsøkninger i stedet for å kreve lønnsmoderasjon. Men Tyskland gjør det motsatte. Der er det fortsatt økt eksport som skal redde tysk økonomi.

Fra mange land meldes det om streiker og demonstrasjoner mot innstramningene, mot den økende arbeidsløsheten og mot at velferdsytelser svekkes. Foreløpig har protestene vært slag i lufta. Det er få tegn på at regjeringene viker eller nøler. Foreløpig er Hellas eneste unntak.

I krisetider er det uvisst om velgere går til høyre eller venstre. Foreløpig er det ingen klar tendens. Delstatsvalget i Nordrhein-Westfalen, den største tyske delstaten ble et saftig nederlag for de blå-blå partiene i Merkel-regjeringen. Ved lokalvalget i Frankrike gikk venstresida klart fram, men ikke mer enn at den gjenoppretta det tradisjonelle styrkeforholdet mellom høyre og venstre i fransk politikk. I Nederland gikk Sosialistpartiet tilbake fra 15 til 10 prosent til tross for at det var det eneste partiet som gjorde valgkampen til en kamp mot kutt.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 12. juni 2010)

Muligheten som glipper

2010-07-01T12:00:00.002+02:00

Krisa har vært bra for klimaet – men har vi lært noe av det?

Krisa har ført til at utslippene av klimagasser har gått ned i de fleste land i Europa to år på rad. I EU er utslippene nå 14 prosent lavere enn i 1990. Det betyr at målet om 20 prosent kutt innen 2020 plutselig er godt innafor rekkevidde.

Det burde også være mulig å gå inn for langt større klimakutt enn 20 prosent. Det forsøkte EU-kommisjonen å antyde for et par måneder sia, men den gang ei! Regjeringer og tunge næringsinteresser er langt mer opptatt av å få fart på fabrikkene og varetransporten igjen. Slik at alt er som før.

Danske Connie Hedegaard som er ansvarlig for klimapolitikken i EU-kommisjonen, fastslo på onsdag at EU bare vil kutte utslippene med 30 prosent hvis det kan inngå som ledd i en brei internasjonal klimaavtale. Uten en slik avtale vil EU nøye seg med å kutte utslippene med 20 prosent.

Dermed er EUs klimapolitikk like valen som før. Det var EU-toppmøtet i desember 2008 som vedtok å kutte klimautslippene med 20 prosent innen 2020, men EU kunne være villig til å kutte utslippene med 30 prosent dersom det var mulig å oppnå en internasjonal avtale som forplikta alle større utslippsland.

Det skal ikke bety noe at krisa har redusert den økonomiske aktiviteten så mye at det er langt enklere å få til kutt på 20 prosent enn det lå an til i desember 2008. Den gang ble kostnadene anslått til 70 milliarder euro. Nå er anslaget nede i 48 milliarder euro.

Det framgår av en redegjørelse som EU-kommisjonen la fram i mars om hvordan EU kunne gå fram for å kutte utslippene sine med 30 prosent innen 2020. Redegjørelsen fastslår at kutt på 30 prosent er gjennomførbart både økonomisk og teknisk. Kutt på 30 prosent ville for eksempel bare føre til et produksjonstap for energi-intensiv industri på én prosent i forhold til om kuttene summerte seg til 20 prosent.

Disse tankene ble raskt skutt ned. Tyskland og Frankrike gjorde det klart at kutt på 30 prosent forutsatte at andre store utslippsland forplikta seg til noe tilsvarende, og næringslivets organisasjoner rykka fram med alt skyts de hadde.

BusinessEurope, hovedorganisasjonen for næringslivet i Europa, argumenterte med at klimautfordringene bare kan mestres ved global innsats, og at kutt utover 20 prosent ville ”sende feil signal til europeisk industri midt i økonomisk krise”.

Det økonomiske tilbakeslaget har ”dramatisk redusert industriens og samfunnets evne til å ta på seg ensidige byrder”, mente Den europeiske alliansen av energi-intensive industrier. Samme sutring kom fra bransje etter bransje. Bilindustrien vil gjerne være ambisiøs, men ikke så ambisiøs at konkurranseevnen går tapt.

Foran så grunnleggende veivalg som dem klimautfordringene stiller oss overfor, har dagens næringsorganisasjoner kraftig slagside. De uttrykker naturlig nok bare interessene til det næringslivet vi har i dag, det næringslivet som har skapt klimatruslene.

De representerer på ingen måte interessene til det næringslivet som må utvikles om klimautfordringene skal overvinnes. For det næringslivet består av bedrifter, bransjer og næringsklynger som dels ennå ikke fins, og som i hvert fall ikke har organisert seg til lobbyinnsats.

Dagens bedrifter, bransjer og næringsorganisasjoner står i alt for stor grad for det næringslivet vi skal bort fra for å mestre klimautfordringene. Det er derfor de så sjelden trekker fram den store mengden av undersøkelser som viser at overgang til mindre klimatruende energikilder verken truer arbeidsplasser eller framtidig konkurranseevne. Snarere tvert imot.

Greenpeace har nylig oversiktlig og greitt imøtegått ”industriens myter” om hva kutt på 30 prosent kan føre til. (www.geeenpeace.org)

- Europeisk industri møter hardere konkurranse innen EU enn fra produsenter i andre verdensdeler.

- Det er få eksempler på at bedrifter flytter ut av landet på grunn av strenge miljøkrav. Skulle de flytte til land med svakere krav til klimautslipp, kan de samlede klimautslippene øke.

- En britisk undersøkelse fra 2008 av 159 industribransjer som inngår i kvotesystemet til EU, viste at bare i 23 bransjer utgjorde økte klimakostnader over 1 prosent av de samlede produksjonskostnadene. De fleste av disse 23 bransjene var dessuten ikke utsatt for konkurranse fra land utafor EU. Undersøkelser i Tyskland og Nederland ga tilsvarende resultater.

- Når bedrifter utflagges, er forhold som avstanden til markedene, teknologisk utvikling, kvalifikasjonene til ansatte, energitilgang og transportforhold viktigere enn klimapolitikken til de aktuelle statene.

- Viktigste motiv for utflagging er å flytte til land med lavere lønninger. Det vil skje uansett framtidig klimapolitikk. Men bare fem prosent av jobbtapene i industrialiserte land skyldes utflagging. Mekanisering og rasjonalisering er hovedgrunnen til at arbeidsplasser forsvinner.

- Hvis EU øker klimakuttene fra 20 til 30 prosent vil det stimulere til investering i arbeidsintensive produkter i stedet for energi-intensive. Et bakgrunnsdokument fra EU-kommisjonen (lekket til media) hevder at nettotilgangen på jobber kan bli så stor som 160.000 innen 2020.

- EU erkjenner at utslippene av klimagasser må ned med minst 80 prosent innen 2050. Er kuttet bare på 20 prosent innen 2020, må veldig store kutt tas etter 2020. Men effektive klimatiltak blir dyrere jo lenger de utsettes. Anslag fra Det internasjonale energibyrået (IEA) tilsier at hvert års utsettelse øker kostnadene ved de nødvendige globale investeringene med 500 milliarder dollar.

Greenpeace oppfordrer for sin del EU til å sette målet for utslippskutt innen 2020 til 30 prosent. Det vil være en garanti for at høyt industrialiserte land kan komme opp i utslippskutt på 40 prosent raskest mulig etter 2020 – og dermed fortsatt ha mulighet for å holde den globale oppvarmingen på under to grader.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 29.mai 2010)

Markedene takker aldri

2010-06-21T08:47:00.002+02:00

Finansministrene skal vi nok tåle, hvis de skjønner at det er finansmarkedene vi ikke tåler

Finanskrisa utløste hektisk aktivitet i alle finansdepartement. På finansmarkedene var det ingen vilje til å låne ut penger. De fleste banker (og andre finansinstitusjoner, men la oss her kalle dem banker) trengte penger for å ha penger å låne ut. Det er det banker er til for, men det var ingen bank å låne fra. Alle mistenkte alle andre for at de kunne komme til å misligholde eventuelle lån.

Denne situasjonen kunne en bare komme ut av ved å pøse penger inn i bankene, mye penger. Det skulle svært mye penger til for å få bankene til å låne ut penger igjen.

Men hvem kunne ta sjansen på å pøse penger inn i banker som tviholdt på sin innerste forretningshemmelighet: Ingen andre må vite hvor nær konkurs vi er.

Banksjefene ropte på den eneste som kunne ta slike sjanser. De ropte på staten! Etter tiår da alt som er av banksjefer og andre spekulanter hadde forlangt at staten hadde å trekke seg ut av det økonomiske livet, var staten plutselig eneste mulige redning. Ingen andre enn staten kunne ta på seg en slik jobb. Ingen andre hadde heller like gode og nødvendige grunner til å ta et sånt samfunnsansvar.

For det sto jo om liv! Det sto om livet, ikke bare til banker og forsikringsselskap og alt annet som bare steller med penger, men også til bedrifter og butikker og barer og alt som er avhengig av at folk har jobber å gå til og at boliglåna lar seg betjene.

Så statskassene betalte – med hvilke penger? Ingen finansminister vågde å øke skattene midt i ei krise der jobber forsvant og stadig færre hadde råd til boliglånet sitt. Finansministrene over hele verden lånte. Det var ingen banker å låne av, så de utstedte statsobligasjoner som ble lagt ut for salg på all verdens børser.

Fantes det kjøpere av slike statsobligasjoner? De fantes, men bare hvis renta var høy nok – og bare så lenge en var sikker – helt sikker – på at staten ville ha penger nok til å innfri obligasjonene når den tid kom. (Obligasjoner utstedes ofte for en bestemt tidsperiode, to år – fem år – ti år – så innfris de)

Dette fører til at renta på nye statsobligasjoner varierer fra stat til stat og fra år til år. I mange år har det vært sånn at Tyskland har kunnet betale langt lavere rente på sine nye statsobligasjoner enn land som Spania, Portugal, Italia – og Hellas. Forskjellen har vært tydelig, men ikke enorm.

Enorm blir renteforskjellen når de som plasserer penger i statsobligasjoner, mister tilliten til at et land klarer å innfri obligasjonene sine til deres fulle verdi.

Denne mistilliten har de siste ukene ramma Hellas brutalt. Greske regjeringer har ansvaret for en overbudsjettering som har endt med helt uhåndterlige underskudd på årlige statsbudsjett. Slike underskudd kan bare dekkes inn ved å oppsøke lånemarkedet. Men det er der det er aller dyrest å være fattig.

Det som gjør at den greske krisa kan sprenge gresk økonomi fullstendig, og det greske samfunnet i filler, har ingen ting med frekk mangel på finansstyring eller uansvarlige grekere å gjøre. For å komme fra en situasjon med budsjettunderskudd på 14 prosent av bnp ned til EU-kravet om 3 prosent, må hver euro som en ikke får spart inn ved å kutte utgifter eller øke inntekter, dekkes av nye lån.

Nesten alle europeiske land er i denne situasjonen. De har alle pøst penger inn i krisetiltak fra ei statskasse som måtte låne pengene for å kunne pøse ut. Nesten overalt er statsgjelda økt – og nesten overalt til uhåndterlige høyder.

Underskuddet er størst i Hellas, nærmere 14 prosent av bnp. Men underskuddet er over ti prosent av bnp også i Spania, Portugal, Irland – og Storbritannia. I mange andre land er det på vei opp mot ti prosent.

Den viktigste grunnen til at underskuddene er blitt så store, er ikke uansvarlige finansministere. Regjeringene MÅTTE øke statsgjelda for å redde privat sektor best mulig gjennom krisa.

Nå kommer takken. Nå slår privatsektorens finansmarkeder til med særlig tyngde mot de regjeringene som tok på seg de største utgiftene for å redde banker, bedrifter og boligeiere gjennom finanskrisa.

Det verste er at vi på ingen måte er trygt ute av denne finanskrisa. De regjeringene som nå bygger gjelda si raskest ned, gjør det motsatte av hva de gjorde for å puste liv i finansmarkedene. De tar sjansen på at vi er trygt ute av krisa. Er vi ikke det, blir det på ny verst for alle som trenger en jobb og et boliglån som lar seg betjene,

Finansmarkedene tvinger nå regjeringer over nesten hele Europa til å kutte utgifter og få statsinntektene i været ved økte skatter, økte avgifter og økte egenandeler. Utgiftene kuttes ved å skjære ned på tjenestetilbudet, si opp offentlig ansatte og kutte lønninger og pensjoner. Alt bidrar til at det blir færre penger i omløp, at det kuttes også i privat sektor, at enda flere blir arbeidsløse, st krisa biter seg fast enda hardere og blir enda verre å snu.

Faktaboks:

Portugal og Hellas

Det bor omtrent like mange mennesker i Portugal som i Hellas, rundt 11 millioner.

De tørre tall er ikke bedre for Portugal enn for Hellas. Den greske statsgjelda er riktignok større enn den portugisiske, utenlandsgjelda er 74 prosent av bnp mot 60 prosent i Portugal. Utenlandsgjelda til sentralbankene kommer i tillegg. Den er henholdsvis 17 og 14 prosent av bnp.

Men utenlandsgjelda til de kommersielle bankene er enormt mye større i Portugal enn i Hellas, 114 prosent av bnp mot 40 prosent i Hellas. Privat utenlandsgjeld utenom banksektoren er også mye større i Portugal, 34 prosent av bnp mot 9 prosent i Hellas.

Den samlede utenlandsgjelda er 143 prosent av bnp i Hellas, og så mye som 233 prosent av bnp i Portugal.

Hvis finansmarkedene kaster seg over Portugal, hva da med Spania og Irland, med Storbritannia og Italia? Mange kan få det vondt, men ikke de som tjener på spekulasjonene sine

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 22. mai 2010)

Kampen om gen-poteten

2010-06-18T14:04:00.002+02:00

Er det mest demokratisk at hver enkelt bonde avgjør om gmo-planter skal dyrkes?

EU har godkjent en genmodifisert potet. Det splitter EU-regjeringene, men er samtidig del av et framstøt fra EU-kommisjonen for å få fart på gmo-dyrkinga. Den har det gått tregt med helt siden 1998.

EU-statene har hatt et regelverk som forutsetter at det er EU som har myndighet til å godkjenne både utsetting av genmodifiserte planter og import og markedsføring av nye genmodifiserte matvarer.

Noen få slike planter var godkjent da fem av de femten medlemsstatene i 1998 bestemte seg for å si stopp. Dermed var det ikke stort nok flertall for å godkjenne nye planter og matvarer. Det krevdes såkalt ”kvalifisert flertall” i Ministerrådet – den gang betydde det 71 prosent av stemmene – for å fatte gyldig vedtak.

Seinere er prosedyrene lagt om slik at mange flere avgjørelser tas av EU-kommisjonen, men EU henger USA etter når det gjelder å genmodifisere planter og matvarer. Det rammer konkurranseevnen, mener EU-kommisjonen.

Bioteknologien er grunnlaget for en av de helt store vekstnæringene i verden i dag, for eksempel for bruk innen medisinen. Men på to områder har tvilen vært stor både blant forbrukere og politikere i mange europeiske land. Det gjelder bruken av genmodifiserte planter som del av det vanlige landbruket – og det å fylle hyllene i kjøpesentrene med genmodifiserte matvarer.

Det var EU-kommisjonen som ga grønt lys for den såkalte Amflora-poteten. Den skal ikke brukes som mat for mennesker, bare til dyrefôr og til industriell bruk.

Amflora-poteten inneholder mye stivelse som skal kunne brukes ved produksjon av papir. Ifølge EU-kommisjonen kan den genmodifiserte stivelsen spare ”råmaterialer, energi, vann og oljebaserte kjemikalier”.

Det er den tyske kjemigiganten BASF, verdens ledende produsent av kjemikalier, som har utvikla denne gmo-poteten, Europeiske miljøorganisasjoner reagerer kraftig og stempler godkjenningen som ”et knefall for BASF”.

Men EU-kommisjonen kan komme til å utmanøvrere miljømotstanden mot gmo-dyrking. Den legger opp til et smidigere regime enn EU har hatt til nå. Det skal fortsatt være EU som godkjenner nye gmo-planter og GMO-matvarer, men det skal skje uten at medlemsstatene samtidig forplikter seg til å dyrke de godkjente plantene eller slippe de godkjente matvarene inn i butikkene. Det skal være opp til det enkelte medlemsland om slike planter og matvarer skal være tillatt eller ikke.

EU-kommisjonen håper at gmo-dyrking vil skyte fart når ikke alle EU-land trenger å gå i takt og i samme fart. Men det mest demokratiske ville være om hver bonde hadde denne valgfriheten, er kommentaren fra Carel du Marchie Sarvaas i EuropaBio, den mektigste pressgruppa for et gmo-landbruk i Europa.

Regjeringen i Østerrike har allerede varsla at den vil forby den nye gmo-poteten. Samme signal er kommet fra Italia. Sveits innførte et midlertidig forbud mot alle gmo-planter i 2005. Dette forbudet er nylig forlenga tre år til.

I Bulgaria gikk regjeringspartiet GERB inn for å oppheve et forbud mot dyrking av gmo-planter. Det førte til store demonstrasjoner for å opprettholde forbudet. Det endte med at regjeringen skifta syn – og til at parlamentet enstemmig(!) stemte ned regjeringens forslag om å oppheve gmo-forbudet.

I Tyskland har regjeringspartiene samla seg om et kompromiss. Amflora-poteten kan dyrkes, men bare for industrielle formål, ikke til dyrefôr.

De tre solid høyreorienterte tyske kvalitetsavisene deler seg i dette spørsmålet: Die Welt mener godkjenningen globalt sett er ”triviell”, men for Tyskland er den et langt skritt framover: Tyskland er, sammen med Frankrike og Østerrike, ett av de land der ”anti-gmo-aktivister har hatt taket på opinionen”.

Frankfurter Allgemeine Zeitung vurderer godkjenningen som ”overmoden”. Men Amflora-poteten må nok høstes noen år for at ”ryktet om at den er like farlig som kjernekraft” skal svekkes. München-avisa Süddeutsche Zeitung ser derimot godkjenningen som ”i strid med den uttrykte viljen til befolkningen”.

Meningsmålinger har vist at tre av fire tyskere er imot Amflora-poteten. Men Die Welt trøster seg med at motstanden synker ”når borgerne blir informert om fordelene ved bedre produkter”.

Frykten for å spise genmodifisert mat kan vise seg å være grunnløs. Men det vet ingen noe sikkert om i dag. Den økologiske risikoen er derimot hevet over enhver tvil. Det fins allerede mange eksempler på at de nye genene sprer seg til beslektede arter.

Genmodifisering har ofte som mål å gjøre plantene resistente mot bestemte sprøytemidler, mot bestemte typer antibiotika og/eller mot bestemte insekter. Faren er at genmodifiserte planter krysser seg med nærstående ugrasarter slik at krysningene også tåler sprøytemidlene, at resistensen mot antibiotika spres til bakterier i dyrs og menneskers mage når genmodifisert mat spises, og at insektlarvene kan utvikle resistens mot den giften som genmodifiserte planter produserer. Hvis genmodifiseringen skulle gjøre planter sterile, kan steriliteten overføres til naboplanter som en aldri planla å sterilisere.

En slik utilsikta spredning av gener med svært spesielle egenskaper kan ha en økologisk rekkevidde som det er umulig å overskue. Siden egenskapene føres videre fra generasjon til generasjon, skal en være nokså sikker på at det en har satt i gang, har gode virkninger også inn i ei fjern framtid.

Amflora-poteten inneholder et markørgen som gjør den resistent mot to slags antibiotika. Slike markørgener brukes for å finne ut om en faktisk får på plass de genene som en prøver å få satt inn. Markørgenene har ingen funksjon utafor laboratoriet, men de forblir i planten eller matvaren. Hvis de er antibiotikaresistente, utgjør de en fare dersom de fanges opp av bakterier når dyr eller mennesker spiser planten eller matvaren. Dermed kan bakterier også bli resistente mot samme slags antibiotika.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 15. mai 2010)

Høring om datalagring

2010-06-11T10:22:00.002+02:00

En fristat for alvorlig kriminalitet eller en overvåking som truer rettstaten?

EUs datalagringsdirektiv, DLD blant kjente; har vært til høring. 61 høringsuttalelser går imot å ta inn direktivet i norsk lov, og 21 er kritiske til i det minste deler av direktivet. 18 høringsuttalelser anbefaler direktivet, mens 17 ikke tar stilling. Det viser en oversikt som Nei til EU har lagt ut på nettsida si.

Blant dem som er for direktivet, er det åtte uttalelser fra ulike deler av politiet. Både politidirektoratet, Kripos, PST (Politiets sikkerhetstjeneste) og fagforbundet Politiets Fellesforbund ønsker direktivet velkommen.

Statsadvokatembetet later som om motstanderne av direktivet ikke veit hva de gjør: ”Å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og samtidig mot implementering av datalagringsdirektivet er i realiteten en selvmotsigelse.”

Politiets Fellesforbund mener at direktivet vil styrke personvernet fordi de opplysningene som lagres ”stadig oftere benyttes i etterforskningen og er avgjørende for å bevise både skyld og uskyld”.

PST (Politiets sikkerhetstjeneste) vil ha direktivet inn i norsk lov fordi det kan bidra til å hindre ”at Norge blir en fristat hvor alvorlig kriminalitet kan skje uten mulighet for at politiet kan innhente elektroniske spor om virksomheten”.

NHO.anbefaler direktivet: Men staten må dekke kostnadene ved lagring, ikke de tele- og IT-bedriftene som i praksis skal ta seg av datalagringen. Fra fagbevegelsen er Unio for direktivet, mens Akademikerne er ”forbeholdent positive”.

LO sentralt har en noe tvetydig uttalelse. Konklusjonen er for så vidt klar nok: ”Slik datalagringsdirektivet framstår kan ikke LO anbefale Regjeringen å implementere direktivet i norsk rett.” Men så føyes det til: ”LO ber om at følgende blir utredet og avklart før Regjeringen tar stilling til spørsmålet om implementering:
1. Direktivets EØS-relevans.
2. Direktivets betydning for kriminalitetsbekjempelse, sett i forhold til nasjonale regler og bestemmelser, herunder norsk strafferettstradisjon og personvernhensyn.”

De fleste høringsuttalelsene som går mot direktivet, legger hovedvekten på personvernet.

Datatilsynet har engasjert seg både lenge og kraftig mot datalagringsdirektivet: ”Datalagringsdirektivet vil innebære en massiv, statlig innsamling og lagring av opplysninger om hvilke personer som til enhver tid kommuniserer med hverandre ved hjelp av elektroniske
hjelpemidler, når denne kommunikasjonen skjer og hvor den enkelte da befinner seg.

Datatilsynet mener at dette innebærer en betydelig trussel mot personvernet, både som en individuell rettighet og som et middel for å bevare den tilliten og maktbalansen mellom den norske stat og dens borgere, som er nødvendig i et demokrati.”

Advokatforeningen framholder at ”Lagring av data i et slikt enormt omfang som direktivet pålegger, innebærer at myndighetene forestår en systematisk og vedvarende ”screening” av hele befolkningens bruk av dagligdagse kommunikasjonsmidler. (...) Inngrepet i befolkningens private forhold er meget betydelig og faren for misbruk er stor.”

ICJ Norge – den norske avdelingen av den internasjonale juristkommisjonen – tar i enda hardere: Direktivet ”vil ha dramatiske – og dels uoverskuelige – konsekvenser for flere av våre grunnleggende, demokratiske friheter og for den liberale rettstat som samfunnsform”.

For Barneombudet ”synes det som om politi og påtalemyndigheten har en rekke utfordringer knyttet til det å ivareta barns rettsikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke først og fremst å ligge i fraværet av Datalagringsdirektivet. Den ensidige fokuseringen på at det er Datalagringsdirektivet alene som skal trygge barn mot seksuelle overgrep synes ut fra dette noe søkt.”

Også NAV ser ulemper ved direktivet: “Visse brukere vegrer seg for å oppsøke et NAV kontor. Dersom de samme brukerne vil vegre seg for elektronisk kommunikasjon, så skaper dette utilsiktede konsekvenser for etatens håndteringen av sin samfunnsmessige oppgave.”

På lederplass har aviser som Aftenposten, Dagsavisen. Dagbladet, Klassekampen, Bergens Tidende, Sunnmørsposten, Adresseavisen, Troms Folkeblad. Østlendingen, Oppland Arbeiderblad og Sarpsborg Arbeiderblad advart mot å godta datalagringsdirektivet.

Det har nok sammenheng med at hele medie-Norge går mot direktivet. Norsk Journalistlag framholder at ”Kildevernet er vesentlig for medienes kontroll av institusjoners og personers maktutøvelse. Datalagringsdirektivet ivaretar ikke dette behovet.”

Norsk Presseforbund legger til grunn at “ingen har sannsynliggjort at kampen mot terror og alvorlig kriminalitet er avhengig av dette direktivet for å lykkes. (...) Det er relativt dramatisk å behandle et helt folk som mistenkt”.

Flere departementer har sendt inn høringsuttalelser. Flere av dem tar opp forhold som uroer: Forsvarsdepartementet er redd for “misbruk hvis en trusselaktør klarer å ta seg inn i systemene hvor dataene lagres. Fra vårt ståsted vil det være meget bekymringsfullt hvis noen uautorisert får tilgang til disse dataene, og analysere de, slik at bevegelsesmønster og rutiner til beslutningstakere eller andre nøkkelpersoner blir kartlagt.”

Nærings- og handelsdepatementet mener at direktivet vil kunne få “betydelige kostnader for næringslivet”, men kan for øvrig ikke se at det “ville få betydelige konsekvenser for det indre marked dersom man velger å ikke gjennomføre direktivet”..

Europabevegelsen har også utalt seg. Den ber Regjeringen vente til EU har gjort ferdig sin evaluering av direktivet, og at den da prøver å “påvirke eventuelle endringer i en retning som bedre ivaretar personvernet” Det er grunn til et kryss i taket her, for det er etter hva jeg har kunnet registrere, første gang Europabevegelsen sier noe kritisk om et EU-direktiv.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 8. mai 2010)

- Eurosonen tar fyr

2010-06-10T11:39:00.002+02:00

Det er knusktørt både i Portugal, Spania og Italia. Fater det, kan euroen ryke

Asbjørn Wahl fikk på torsdag en hastemelding fra Yannis Almpanis, medlem av Nettverket for politiske og sosiale rettigheter i Hellas. Den spres herved:

”Den finansielle situasjonen i Hellas blir verre for hver dag. Landet kan ikke lenger låne på de finansielle markedene. Renta på ti års greske obligasjoner er 10,55 prosent. (18,5 prosent for to års obligasjoner.) I virkeligheten vil ingen låne penger til Hellas.

Regjeringen prøver å få fart på hjelpen fra EU og IMF. Hvis den ikke får pengene før 18. mai, vil staten måtte innstille utbetalinger.

Uansett: de vilkår Tyskland og IMF stiller for låna sine, vil føre til en reell sosial katastrofe. Våre europeiske partnere krever:
- Lønnskutt på 15 prosent både i privat og offentlig sektor.
- Pensjonsalderen økt til 67 år.
- Kutt i pensjoner.
- Tusener, kanskje hundre tusener, jobbkutt i offentlig sektor,
- Tariffavtaler mellom fagforeninger og arbeidsgivere avvikles.
- Alt oppsigelsesvern i privat sektor skal vekk.
- Kutt i offentlige utgifter. (Det er allerede varsla at elevtallet i klassene skal øker fra 25 til over 30.)
Dette er den verst mulige IMF-plan. Men det er svært sannsynlig at situasjonen vil komme helt ut av kontroll sjøl med denne katastrofeplanen. Mange sammenlikner situasjonen vår med Argentinas (i 2001-2002).

Det er et stormløp på bankene for å ta ut penger. De rike og folk fra middelklassen er redde for at tyskerne vil sparke Hellas ut av eurosonen. De prøver å redde euroene sine ved å overføre dem til Kypros eller ved å investere i fast eiendom i London. (Noen har dem bare hjemme.)

I tillegg ser det ut til, etter hvert som tida går, at det er umulig for Hellas å betale gjelda si med hjelp fra IMF. Det blir sagt at av de neste fire bruttonasjonalproduktene, må ett brukes til å nedbetale offentlig gjeld.

Hellas står derfor foran stupet.

P.S. Da jeg begynte å skrive denne meldinga kl. 11.00, var renta 10,58 prosent. Nå er det 11.25 og renta er 10,85 prosent ….”

Financial Times – og andre europeiske budbringere – forteller akkurat det samme, med andre ord og med annet perspektiv: Nå er sannhetens øyeblikk kommet – for Hellas, for euro-samarbeidet og for mange andre krise-utsatte land.

Den støtten som EU-land og IMF har lovt Hellas, har ikke gjort det minste inntrykk på finansmarkedene. Der stiger renta på greske obligasjonslån fra dag til dag. På disse markedene blir det mer og mer umulig å finansiere noen som helst nedbetaling av gresk gjeld.

Kredittvurderingsselskapene heller bensin på flammene. De tar seg betalt for å gi råd til pengeflytterne. Hver gang de flytter et land nedover i kredittvurdering, skjer to ting: kapitalflukten fra landet øker, og landet må finne seg i at gjeldsrentene øker enda mer enn de ellers ville ha gjort.

På torsdag meldte Standard & Poor’s (for et navn!) at de som satt med greske statsobligasjoner bare kunne vente å få tilbake 30-50 prosent av investeringene sine. Dermed økt renta på to års statsobligasjoner til umulige 26 prosent.

IMF-sjefen Dominique Strauss-Kahn varsler samtidig at den hjelpepakka som etter mye strev ble avtalt for et par uker sia, må mer enn dobles hvis Hellas skal klare seg. Den gang lovte EU-land å bidra med lån på 30 milliarder euro, mens det ble forutsatt at IMF ville gå inn med 10-15 milliarder i tillegg. Men det trengs 100-120 milliarder euro over tre år – melder Strauss-Kahn.

Låna fra IMF og EU-land må gis prioritet etter dagens obligasjonseiere, erkjenner Strauss-Kahn. Ellers vil verken 100 eller 120 milliarder euro gjøre noe inntrykk på finansmarkedene eller overdommerne i Standard & Poor’s.

Panikken brer seg nå både i finansverdenen og blant Europas politikere. Både Portugal, Spania og Italia kan dras med i dragsuget fra Hellas. Renta på statsobligasjoner er på vei oppover for alle tre land, og kredittvurderingene er på vei nedover.

Om 18. mai er skjebnedagen for Hellas, så har Angela Merkel hatt blikket festa på datoen 9. mai. Da er det valg i Nordrhein-Westfalen, den største delstaten i Tyskland med 18 millioner innbyggere. Taper hun det valget, ryker høyre-flertallet i Forbundsrådet, det andrekammeret som den tyske konstitusjonsdomstolen nylig har gitt vetomakt over alt som har med overføring av suverenitet til EU å gjøre.

Angela Merkel har hele tida holdt igjen på å hjelpe Hellas ut av gjeldskrisa. Meningsmålinger tyder på at så mye som 86 prosent av de tyske velgerne er enige med henne. Hellas ut av valutaunionen er bedre enn at tyske penger skal berge den samme valutaunioen.

Den tyske statsministeren var med på kompromisset som regjeringssjefene i EU lanserte for to uker sia. Men hun håpte åpenbart at løftet om å hjelpe Hellas ville få finansmarkedene til å roe seg. Nå er det klart at pengene må på bordet, og mye mer penger enn for to uker sia.

Angela Merkel er tvunget av den dramatiske utviklingen til å gå til Forbundsdagen – og antakelig også til Forbundsrådet – for å be om å doble de tyske låneforpliktelsene til Hellas. Lite tyder på at det er nok. Økonomer siteres allerede på at det vil trengs så mye som 600 milliarder euro for å slukke finansbrannene hvis de sprer seg til Italia, Spania og Portugal.

Samtidig kan det være for seint. For hver dag som går, øker de greske gjeldsproblemene. For hver dag som går, sprer finanspanikken seg langs hele Middelhavskysten til EU. Wolfgang Münchau fra redaktørkorpset i Financial Times skriver i sin siste ukentlige EU-spalte: ”Det blir sagt at ei uke er lenge i politikken, men det er en evighet når finansmarkedene er i ferd med å smelte.”

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen fredag 30. april)

Big business as usual

2010-06-09T16:40:00.002+02:00

Fra Lisboa 2000 til EUs “Europa 2020”: Fortsatt skal resten av verden utkonkurreres

For ti år sia vedtok EU-toppmøtet i Lisboa at EU skulle utkonkurrere resten av verden. Det har ikke skjedd. Det er kanskje synd for arbeidsløse europeere, men bra for de fleste ellers i verden.

Da regjeringssjefene i EU møttes i Lisboa i mars 2000 vedtok de høytidelig at EU i løpet av ti år skulle bli ”det mest dynamiske og det mest konkurransedyktige område i verden”.

Det skulle skje ved å “fullføre” det indre markedet, privatisere offentlige tjenester, gjøre pensjonsordningene “bærekraftige”, få arbeidsmarkedet mer fleksibelt (dvs. skape flere utrygge arbeidsplasser) og holde fast ved stabilitetspakten i valutaunionen.

Slik skulle arbeidsløsheten i EU halveres. Norske ja-entusiaster framstilte Lisboa-vedtaket som det endelige beviset for at utaforlandet Norge ville ende som ei varig bakevje i forhold med EU.

Et sentralt Lisboa-mål var at yrkesandelen skulle opp fra 62,2 prosent i 2000 til 70 prosent i 2010. Alt midtveis ble det klart at målet ikke ville nås.

Samtidig ble det tydelig at hensyn til sosial utjamning, miljøvern og forbrukervern skulle underordnes kravet om konkurranseevne. Det kom tydelig fram da Barroso i 2005, som nyvalgt president i EU-kommisjonen, presenterte et opplegg for hvordan en skulle få ny fart på Lisboa-strategien.

Det som er skjedd etter 2005, er at markedskreftene er sluppet løs på stadig nye områder. Tjenestedirektiv og postdirektiv er bare to eksempler på det. Men ingen ting hjalp. Verken vekst eller konkurranseevne har utvikla seg slik Lisboa-strategien forutsatte.

Yrkesandelen kom opp i 65,2 prosent i 2008, men er siden sunket på grunn av krisa. Forskningsinnsatsen skulle vært oppe i 3 prosent av nasjonalproduktet, men ligger fortsatt på 1,9 prosent.

EU-kommisjonen skyver ansvaret over på regjeringene som ikke har fulgt opp strategien slik de skulle. Derfor er løsningen “mer av det samme”.

Det framgår av neste tiårsplan som er gitt navnet “Europa 2020”. Denne planen tilføyer et par momenter, men hovedbudskapet er det samme som i Lisboa-strategien fra 2000: Stadig friere konkurranse skal føre fram til samme mål som for ti år sia, å utkonkurrere resten av verden. Da må sosiale hensyn og miljøhensyn vike – hvis de hindrer utviklingen av et mer konkurransedyktig næringsliv.

Opplegget for “Europa 2020” ble sendt ut på høring i november 2009. EU-kommisjonen oppsummerte høringen med at mange sosiale interesseorganisasjoner nå ga full støtte til hovedinnholdet i opplegget. Det utløste en storm av protester fra det sosiale Europa.

Generalsekretær John Monks reagerte på vegne av ETUC (Euro-LO): “2020-øvelsen har så langt skuffende slagside. De reelle temaene mangler: Hvordan vi skal motvirke økende arbeidsløshet, særlig blant de unge, hvordan vi skal hindre at skattesystem og kapitalmarkeder oppmuntrer til spekulasjon på bekostning av langsiktige forpliktelser overfor realøkonomien, hvordan vi skal sikre offentlige inntekter, særlig ved skatt på finansielle transaksjoner og euro-obligasjoner.”

Den mektige lobbyorganisasjonen ERT (The European Roundtable of Industialists) var for ti år sia aktivt med på å legge premissene for Lisboa-strategien. Den har vært like aktiv i forbindelse med opplegget av “Europe 2020”. Det understrekes av dokumentet “Visions for a competitive Europe 2025” som ERT la fram i vinter.

Visjonene til ERT har påfallende likheter med EU-kommisjonens “Europe 2020”. Det slår ut også i språkbruken. I stedet for “kunnskapsbasert” skal det nå hete “smart”. Bedre regulering erstattes med smart regulering.

Begge dokumentene oppmuntrer til omfattende bruk av offentlig-private partnerskap (OPS). Offentlige myndigheter og private firma må gå sammen om å yte tjenester som det offentlige har hatt et eneansvar for.

Klimapolitikken må prioritere teknologiske løsninger (technological fixes) i stedet for streng regulering av forurensende industri. Dette står også i begge dokumentene.

EU-kommisjonen og ERT er enige om at “gapet mellom forskning og marked” må lukkes. De er også enige om at pensumkrav i skoleverket må tilpasses behovene i næringslivet (fit a business agenda).

ERT vil at trygdesystemene må få en “bedre balanse mellom sosiale hensyn og finansiell bærekraft, for eksempel ved å legge mer vekt på pasienters ansvar for helsekostnadene”.

Lisboa-strategien ble lansert sammen en ny giv for å fatte beslutninger på i EU. I stedet for å vedta overnasjonalt bindende lover (direktiver og forordninger) skulle EU på viktige områder bruke en “åpen samordningsmetode” (OMC – Open Method of Coordination.) Metoden besto i at medlemsstatene felt for felt skulle redegjøre for utviklingen fra år til år, og så skulle de vellykte inspirere de mindre vellykte til å ta etter. Gjensidig læring var det store nye.

Dette utløste stor bekymring på den norske ja-sida. I stedet for at EU fatta vedtak som vi her i Norge bare kunne overta på grunn av EØS-avtalen, ble vi plutselig stilt helt utafor alt det epokegjørende som EU ville komme fram til gjennom den nye samordningsmetoden. Det var ikke grenser for hvordan vi ville bli hengende etter både i kampen mot arbeidsløsheten, i bruken av IT i skoleverket og i å utvikle en effektiv offentlig sektor.

Nå slår EU-kommisjonen kontra. Samordningsmetoden har ikke ført fram. Sentraliserte vedtak må til – både for at statene skal holde budsjettdisiplinen innen valutaunionen og for at medlemsstatene skal dra i samme retning i den økonomiske politikken. Skattesystemene må f.eks. bli “vekst-vennlige” – og det må EU bidra til.

Krisa har gitt EU-kommisjonen blod på tann: Nå må beslutningsmakta over de 27 samfunnsøkonomiene sentraliseres. De femti konsernlederne i ERT har åpenbart ikke noe imot det. Norsk Hydros Svein Richard Brandtzæg er det norske navnet på “Vision for a competitive Europe 2025”.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 24. april 2010)

Forkledd reklame?

2010-06-05T21:29:00.003+02:00

I fall du trenger medisiner du aldri har hørt om for helseplager du ikke visste at du hadde

Reklame for reseptbelagte medisiner direkte retta mot forbrukerne har vært forbudt i alle vestlige land, med USA og New Zealand som eneste unntak. EU-kommisjonen har lenge jobba for å få vekk dette forbudet.

Den farmasøytiske industrien er av de mektigste i verden. Den er aller størst og tyngst i USA. Det er der nesten to tredeler av all legemiddelindustri ligger.

I 2009 brukte den farmasøytiske industrien i USA 267 millioner dollar på å påvirke offentlige myndigheter, mer enn noen annen bransje. I tillegg gir bransjen og enkeltbedrifter store kampanjebidrag til politikere som stiller til valg, foreløpig nærmere 10 millioner dollar foran kongress-valgene til høsten.

På verdensbasis har prisen på reseptpliktige medisiner aldri vært høyere. Produsentene forsvarer de høye prisene med at de trengs for å finansiere forskning og utvikling av nye og bedre medisiner. Men i USA bruker farmasøytiske selskap – etter deres egne opplysninger – dobbelt så mye penger på markedsføring som på forskning og utvikling av nye medisiner. (publicintegrity.org 7.7.05)

Medisinindustrien er av de store og sterke også i Europa. Der har den satt inn stor innsats for å få friere adgang til å reklamere for produktene sine. Den har som vanlig skjøvet pasienter foran seg i dette arbeidet.

En paraplyorganisasjon for pasienter i Europa, European Patients Forum, overraska lenge med å argumentere for en oppmyking av reklameforbudet. Overraskelsen ble mindre da det viste seg at nesten 90 prosent av budsjettet til organisasjonen ble betalt av ni store medisinprodusenter.

Da hjelper det ikke om organisasjonen på nettsida forteller at den representerer 150 millioner pasienter i 38 pasientforeninger – eller at EU-kommisjonen sørga for at den ble til i 2003. (Information 23.7.09)

Da hjelper det heller ikke at argumentasjonen flommet over av honnørord: ”Pasienter må bevege seg fra uvitenhet til informasjon, fra informasjon til utdannelse, fra utdannelse til mestring og takket være mestring til ekte involvering i egen helse.” (Rodney Elgie fra European Patients Forum)

De som er aller mest for å oppheve reklameforbudet, er likevel de europeiske organisasjonene for ”magasinutgivere” og for ”kommunikasjonsbyråer”. (EurActiv 29.1.10)

I USA og New Zealand er situasjonen motsatt. Der diskuteres det om det må legges begrensinger på medisinreklamen.

EU tillater reklame for reseptfrie medisiner, men forbyr reklame direkte retta mot forbruker (direct-to-consumer advertising). I en rapport om legemiddelinformasjon fra 2007 hevder Kommisjonen at reklameforbudet tolkes ulikt i ulike land. Regelverket må derfor ”harmoniseres og forbedres”.

Et første forslag til direktiv ble i 2003 avvist både av EU-parlamentet og av Ministerrådet. Det var derfor et tydelig neddempa forslag til direktiv EU-kommisjonen la fram i desember 2008. Forslaget er likevel omstridt.

Daværende visepresident i Kommisjonen, Günter Verheugen, presenterte direktivforslaget med at pasientenes helse var prioritert, men at det også var viktig med ”en sunn farmasisektor i Europa”.

Det dreier seg om et direktiv med det beroligende navnet ”legemiddelinformasjon til pasienter”. Direktivet skal gi ”bedre informasjon om reseptpliktige medisiner” – som det heter i Europaportalen til våre egen regjering.

Legemiddelindustrien skal få lov til å komme med informasjon ”som ikke er salgsfremmende”. Det kan skje over internett og i ”helserelaterte publikasjoner”. Hvilke publikasjoner det er, er det opp til hver stat å avgjøre. Radio, TV og dagsaviser kan ikke brukes. Men hvorfor skulle en pilleprodusent informere, hvis det ikke er for å fremme salget?

Direktivet åpner for ”forkledd reklame” – var dommen fra den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC der også Forbrukerrådet er medlem: Direktivet gir medisinindustrien grønt lys til å avgjøre hvilke sykdommer og hvilke medisiner den vil bruke penger på å få oppmerksomhet om.

Eller som det sies på nettstedet til CorpWatch: ”Medisinprodusentene har aldri satt inn så stor innsats på å overtale forbrukerne om at de trenger medisiner som de aldri har hørt om for helseplager de ikke visste at de hadde.”.

Situasjonen blir ikke mer oversiktlig av at mange i stigende grad søker helseinformasjon på nettet. Det har ført til at reklamen også tar i bruk nettsteder og satser på kampanjer via e-post og nye ”sosiale medier” av facebook-typen. Det gjør at det blir mye vanskeligere å kontrollere om informasjon slår over i reklame.

Paraplyorganisasjonen for leger i EU-/EØS-området (Standing Committee of European Doctors) advarer mot direktivet. Det gjør også nasjonale pasientorganisasjoner i mange land

Medisinbransjen har lagt seg lavere i debatten i det siste. Den vil gjerne kunne gi mer ”informasjon direkte til forbruker”, og da i en mer ”fordøyelig og brukervennlig form”. Men den godtar at den ikke kan bruke radio, TV og aviser for å nå fram. (EurActiv 29.1.10)

Flere regjeringer mener at forslaget går for langt, og direktivet har foreløpig ikke støtte fra et stort nok flertall i Ministerrådet. Det er derfor uvisst både når et direktiv kan bli vedtatt - og hva som kan bli vedtatt.

I Norge reguleres reklameforbudet i legemiddelforskriftens § 13-5. Informasjon om medisiner skal godkjennes av Statens legemiddelverk og skal følge medisinpakningene.

I notatet fra regjeringen heter det: ”Lovforslaget åpner for at legemiddelinformasjon i større grad kan gis av legemiddelindustrien under nærmere regulering." Dette innebærer at det kan oppstå grensetilfeller, hvor det blir vanskelig å skille mellom tillatt og ikke-tillatt informasjon og kanal for spredning.

Regjeringen har ikke tatt standpunkt til direktivet, men anser det som EØS-relevant.

(Artikkelen ble trykt i Klasekampen lørdag 17. april 2010)

Advarslene mot ØMU

2010-06-05T21:23:00.003+02:00

De pengeunionene som overlever, er de som fører fram til en reell statsdannelse

Våren 2010 er det lett å se at EUs valutaunion er et halsbrekkende prosjekt. Advarslene var mange. Den artikkelen som følger, sto på trykk i Ny Tid i april 1998. Overskriften var: ”ØMU: Fellesmynten som kan sprenge EU-prosjektet”.

Om tre uker tar EU spranget inn i pengeunionen. 3. mai (1998) tas prinsippvedtaket om at 11 EU-land skal ta i bruk euro som felles valuta. Pengeunionen blir til virkelighet 1. januar 1999.

Per Edgar Kokkvold har kalt pengeunionen for “århundrets mest bisarre idé” og spurte for et år sia: “Er det noen som helst grunn til å tro at ØMUen vil lide noen annen skjebne enn tidligere valutaunioner som er etablert uten tilstrekkelig økonomisk og politisk grunnlag, nemlig i sammenbrudd, med dypt alvorlige konsekvenser for Europa?” (Arbeiderbladet 22.2.97)

Det mangler ikke på advarsler. For ett år sia gikk 350 europeiske økonomer sammen om et åpent brev til EU-regjeringene med beskjed om at pengeunionen vil fjerne viktige politiske styringsverktøy og forverre framtidige kriser.

I fjor sommer skrev Milton Friedman, nobelprisvinner og ledende nyliberal ideolog, en kronikk i Die Zeit der han advarte mot pengeunionen fordi den ville øke de politiske spenningene internt i EU.

Ut på høsten brukte milliardæren og storspekulanten George Soros også Die Zeit for å varsle at en felles EU-valuta kunne ødelegge hele EU.

I februar i år krevde 155 tyske økonomer at pengeunionen måtte utsettes. De aktuelle medlemslandene hadde fortsatt så ulik økonomisk struktur at en pengeunion bare ville forsterke ulikhetene.

Samtidig kom Reimut Jochimsen fra ledelsen i Bundesbank ut med ei bok der hovedbudskapet er at dagens økonomiske problemer bare er “barnemat” mot de som vil utvikle seg hvis euroen slippes løs nå.

Hvorfor kommer alle disse advarslene fra økonomer som ikke ville drømme om å bryte USA opp i deler med hver sin valuta? Kort og godt fordi EU og USA er i stikk motsatt situasjon når det gjelder forhold som kan bli avgjørende for om pengeunionen er liv laga.

Når statene overlater pengepolitikken til en sentralbank og gir fra seg det meste av handlefriheten over finanspolitikken, er det tre måter et land kan håndtere økonomiske tilbakeslag på. Den ene er å la arbeidsløsheten stige og lønningene falle. Den andre er å få mange nok til å søke arbeid i andre land. Den tredje er å utstyre EU med så store inntekter at en fra Brussel kan overta ansvaret for all utbetaling av trygd - og samtidig sørge for så kraftige støttetiltak at arbeidsløsheten ikke stiger og lønningene ikke faller.

Det er slik ujamn utvikling mellom øst, vest, nord og sør mestres i USA. Lønningene beveger seg både opp og ned med de regionale konjunkturene. Folk som blir arbeidsløse, flytter om nødvendig til motsatt ende av kontinentet. Og det føderale budsjettet i Washington er stort nok til at det fungerer som reell støtpute når bestemte distrikt eller bransjer rammes av nedgangskonjunkturer.

Men et Europas Forente Stater med sentralisert budsjettmakt fins det foreløpig ikke politisk ryggdekning for i noe EU-land. Det blir derfor i praksis lønnstakerne som med sine egne livsvilkår må være støtpute mot de problemene som regjeringene ikke lengre kan gjøre noe med innen EUs pengeunion.

Det er dette den svenske statsministeren Göran Persson har uttrykt slik: ”När man tror det är realistiskt att en finsk skogsarbetare tar jobb i en fransk vingård, då är EMU det perfekta systemet.”

Men det er ikke bare nasjonale spenninger som skjerpes. Sosiale spenninger vil også øke. Jacques Delors, tidligere president for EU-kommisjonen, har etter hvert blitt en skarp kritiker av den pengeunionen som han sto fadder for tidlig på 1990-tallet. Delors er redd for at den sosiale hensynsløsheten i ØMU-prosjektet kan føre til opprør fra en eller flere medlemsstater.

Frykten er naturlig nok: Pengeunionen vil forsterke ulikhetene mellom land i økonomisk oppgang og land med konjunkturproblemer. Forskjellen på “vinnere” og “tapere” kan fort bli langt større enn i dagens EU, samtidig som det vil bli umulig for regjeringene å skjule dette for velgerne. Det kan bli like umulig å skjule at det nettopp skyldes pengeunionen.

Men for samholdet i EU er ingen ting verre enn at franske, tyske eller italienske velgere legger skylda på EU for at de kommer dårligere ut enn folk på den andre sida av grensa.

Når sosiale spenninger gis en nasjonal fortolkning, kan blandingen fort bli eksplosiv. Det blir EUs hovedproblem etter hvert som pengeunionen tar form.

EUs pengeunion ØMU er derfor ikke “dømt til å lykkes”. Og den kan bare lykkes hvis pengeunionen inngår i et prosjekt av langt større rekkevidde - og med enda større risiko: det å bygge om EU til en sentralisert storstat midt i Europa. Hvis ikke det skjer, vil pengeunionen før eller seinere sprenges.

Det viser all erfaring med tidligere pengeunioner i Europa. De fleste av dem oppsto på 1800-tallet, og de tre pengeunionene som overlevde, var de som var del av en politisk og til dels militær statsbygging. Det var samlingen av Sveits, Tyskland og Italia.

De andre pengeunionene, den tysk-østerikske pengeunionen fra 1857, pengeunionen mellom Belgia, Frankrike, Sveits og Italia fra 1865 og pengeunionen mellom Norge, Sverige og Danmark fra 1872 brøt sammen nettopp fordi det aldri var snakk om å bygge pengeunionene inn en felles statsdannelse.

Medlemslandene i pengeunionen kommer derfor til å stilles overfor et valg av så stor rekkevidde at det foreløpig knapt diskuteres:
- enten må EU ta over samme ansvar for den økonomiske balansen mellom de ulike delene av EU som staten har i vanlige nasjonalstater,
- eller så må EU godta at pengeunionen ikke er liv laga.

*
Nå, tolv år seinere, tvinger den diskusjonen seg fram – men så forsiktig, forsiktig at folk flest ikke skal skjønne hva som diskuteres.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 10. april 2010)

Kan EU-domstolen snus?

2010-06-03T11:23:00.002+02:00

Høyreflertallet i Europa låser fast nyliberalismen midt i ei krise som krever at EU snur

Er det nok å endre et EU-direktiv eller må EU-traktaten endres? Det spørsmålet splitter fagbevegelsen i Europa.

Bakgrunnen er fire dommer fra EU-domstolen som gir grønt lys for at arbeidsinnvandring kan rasere etablerte lønns- og arbeidsvilkår enten de har vært trygga gjennom lovverk eller gjennom tariffavtale.

Oppgaven er påtrengende: Hvordan endre rettsgrunnlaget i EU slik at EU-domstolen ikke kan fortsette med dommer som gjør arbeidsinnvandring til en trussel mot alt arbeidsliv i Europa?

Euro-LO (ETUC) vil endre det såkalte utstasjoneringsdirektivet. En del viktige bygningsarbeiderforbund mener det er nødvendig å endre EU-traktaten.

De fire dommene til EU-domstolen innskrenker kraftig fagbevegelsens konfliktrett (Viking Line- og Laval-dommene), muligheten for å stille krav om tarifflønn ved offentlige oppdrag (Rüffert-dommen) og staters rett til å likebehandle utenlandske og innenlandske selskap innad i EU (Rüffert- og Luxemburg-dommene).

Det skjer fordi EU-domstolen snur opp-ned på utstasjoneringsdirektivet, det EU-direktivet som skulle sikre at arbeidere som er utstasjonert av en utenlandsk arbeidsgiver, kunne få lønns- og arbeidsvilkår som svarer til innenlandsk tariffstandard.

EU-domstolen har med dommene sine bestemt at direktivet setter et tak – og ikke et gulv - for hva en stat kan kreve at utenlandske arbeidsgivere skal tilby av lønn og arbeidsvilkår når de lar ansatte gjøre en jobb i et annet land. Slik EU-domstolen nå har begynt å tolke utstasjoneringsdirektivet, er dette taket så lavt at det vil virke som påbud om lønnsdumping i land med gode lønns- og arbeidsvilkår.

EU-domstolen har dermed etablert en rettstilstand som gir ethvert selskap som jobber på tvers av nasjonale grenser, anledning til å underby de lønns- og arbeidsvilkår som fagbevegelsen gjennom faglig og politisk kamp i 3-4 generasjoner har fått etablert for innenlandske selskap.

Europeisk fagbevegelse har naturlig nok reagert kraftig på de fire dommene til EU-domstolen, men er uenig om hvordan de kan omgjøres: Kan utstasjoneringsdirektivet endres slik at det på nytt kan virke som et vern om etablerte lønns- og arbeidsforhold? Eller må EU-traktaten endres for at det skal skje?

Ledelsen i Euro-LO går inn for å endre utstasjoneringsdirektivet og har nylig lagt fram et forslag til åtte omfattende endringer av direktivet. (www.etuc.org/a/7044) Endringene er så konkrete og presise at hvis de blir vedtatt, burde det bli umulig for EU-domstolen å dømme slik den gjorde i Laval- og Rüffert- dommene.

Det er to problem:
- Det kan i dagens politiske klima virke fullstendig usannsynlig at slike endringer av direktivet kan bli vedtatt.
- Siden EU-domstolen la de grunnleggende fri-flyt-reglene i EU-traktaten til grunn for dommene sine, kan den komme til å se helt bort fra hva som står i utstasjoneringsdirektivet.

Dette har ført til et fellesutspill fra viktige forbund innen byggebransjen om at det er EU-traktaten som må endres. Bak utspillet står bygningsarbeiderforbundene i Tyskland, Nederland, Danmark, Finland det tyske storforbundet IG Metall og Fellesforbundet i Norge som organiserer de norske bygningsarbeiderne.

Disse forbundene tar utgangspunkt i at det har vært en kraftig høyredreining i Europa. De aller fleste regjeringene står for en liberalistisk og fagforeningsfiendtlig politikk. Slik er det i vest – og enda mer i øst. Disse regjeringene har et massivt flertall i EUs Ministerråd. Samtidig har høyresida gått kraftig fram ved de to siste valgene til EU-parlamentet.

Det er Ministerrådet og EU-parlamentet som vedtar lover i EU. Forbundene er redde for at hvis det åpnes for å endre utstasjoneringsdirektivet, er faren stor for at direktivet forverres og ikke forbedres.

Fellesutspillet fra disse forbundene går i stedet inn for at det er EU-traktaten som må endres. Det kan skje i form av en sosialprotokoll som knyttes til den nylig vedtatte Lisboa-traktaten.

Det sitter naturligvis langt inne å endre en traktat som etter så mye om og men endelig er vedtatt. I fellesutspillet går en inn for at sosialprotokollen kan vedtas når Kroatia tas opp som medlem av EU – kanskje om et par år. Da må traktaten endres for å innpasse Kroatia som medlem nummer 28, og dermed kan jo sosialprotokollen tas inn i traktaten samtidig.

Nå er det slik at EU-traktaten bare kan endres hvis alle medlemsland er enige om det. Sjansen for at alle regjeringene vil gå inn for en sosialprotokoll som fagbevegelsen er tjent med, er i dag helt illusorisk.

Det er tross alt noe enklere å vedta endringer i utstasjoneringsdirektivet – sjøl om det heller ikke er særlig realistisk. I EU-parlamentet er det nok med vanlig flertall for å vedta en slik lovendring, I Ministerrådet trengs det derimot et flertall på mer enn 70 prosent. Det er nok lite sannsynlig siden det er høyre-regjeringer i 23 av dagens 27 EU-land.

Skal europeisk fagbevegelse få gjennomslag for krava sine, må hele situasjonen omkring EU-domstolen dramatiseres politisk. Økonomisk og sosialt er situasjonen for lengst dramatisk nok. Regjeringene legger alle byrder på lønnstakerne for å komme ut av den akutte krisa. Ingen ting senker etterspørselen etter varer og tjenester så effektivt som det. Dermed forverres og forlenges krisa.

Siden alle regjeringer følger samme oppskrift, kan ingen av dem håpe på at utenlandske markeder skal få hjula i sving igjen. EU-land handler langt mer med hverandre enn med land utafor EU.

Dommene til EU-domstolen griper på katastrofalt vis inn i et arbeidsliv som også rammes av en djup og uoversiktlig økonomisk krise. Bare en kraftig mobilisering av fagorganiserte på tvers av grensene i Europa kan sette EU-domstolen på plass. Det er langt dit, særlig fordi en slik mobilisering må ha støtte fra mange andre deler av samfunnet hvis den skal føre fram. Men det er ingen annen vei å gå.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 27. mars 2010)

Om rett til utmelding

2010-03-20T18:43:00.002+01:00

Må et land som vil ut av EUs valutaunion, også ut av EU?

Kan et land melde seg ut av EUs valutaunion eller av hele EU? Det vil EUs sentralbank ha diskusjon om midt i den akutte krisa for valutaunionen. Det framgår av et femti siders dokument av Phoebus Athanassiou, utgitt av Sentralbanken i desember 2009.

Her er konklusjonene:

- Et medlemsland kan heretter melde seg ut av EU uten at det skal godkjennes av alle andre medlemsland. Det er Lisboa-traktaten som innførte denne retten til utmelding.

- Et land som melder seg ut av EU, kan ikke fortsette i valutaunionen. Det ville være å åpne for et medlemskap à la carte hvor et utmeldt land får lov til å velge hvilke deler av EU det vil være medlem av.

- Et land kan ikke forlate valutaunionen uten at det samtidig melder seg ut av EU.

- Lisboa-traktaten har ingen regler som åpner for at et medlemsland kan ekskluderes fra EU. Det er heller ikke noe traktatgrunnlag for at et land kan ekskluderes fra valutaunionen.

Bakgrunnen for at en i EUs sentralbank kaster seg over slike problemstillinger er ikke lystelig: Nei-flertallene ved folkeavstemningene i Frankrike, Nederland og Irland er del av en ”alarmerende bølge av folkelig motstand mot det som oppfattes som tap av suverene rettigheter til et angivelig og ”udemokratisk” EU der ingen kan stilles til ansvar”. I tillegg står enkelte medlemsland for en hardnakket prinsipiell motstand mot videre integrasjon.

Fram til Lisboa-traktaten har det ikke vært mulig å melde seg ut av EU med et ensidig nasjonalt vedtak. Det fantes heller ikke noen regler for hvordan en utmelding kunne skje.

I praksis var utmelding bare mulig ved å forhandle seg fram til en avtale som endret EU-traktaten om hvilke land som var medlem av EU. En slik avtale måtte godkjennes av samtlige medlemsland.

Det er Grønland et eksempel på. På grunn av EUs felles fiskeripolitikk meldte grønlenderne seg ut av EU i 1980 etter en folkeavstemning som ga klart flertall for utmelding. Utmeldingen ble spikra i en avtale som alle de ni daværende medlemsstatene godkjente.

Det er med Lisboa-traktaten at EU for første gang fastlegger at et medlemsland kan melde seg ut av EU og hvordan det i så fall skal skje.

Lisboa-traktaten gir et medlemsland rett til å melde seg ut etter en nærmere bestemt prosedyre.(Art. 50) Et EU-toppmøte setter opp retningslinjer for en utmeldingsavtale som det så forhandles om. Avtalen må godkjennes av et EU-toppmøte med kvalifisert flertall (drøyt 70 prosent av stemmene) og av EU-parlamentet
.
Men en slik avtale er ikke en nødvendig forutsetning for utmelding. Hvis det ikke blir enighet om en avtale, eller hvis avtalen ikke blir godkjent av EU, er utmeldingen et faktum to år etter at den er varsla.

Ifølge utredningen fra Sentralbanken er utmelding av EU i strid med formålet med ”den europeiske integrasjonen” og inntil nylig ”nesten absurd”.

Det som endrer situasjonen er det utredningen kaller ”EUs suksess”: stadig tettere band mellom medlemsstatene både politisk og økonomisk og stadig mer suverenitet overført til overnasjonale organ ”har skapt nye spenninger og forverra gamle”. Denne utviklingen blir en ”test på medlemsstatenes forpliktelse til å fremme den europeiske integrasjonen”.

Sentralbank-utredningen peker på flere forhold som aktualiserer spørsmålet om et brudd med EU og med valutaunionen:
- at avgjørelser på stadig flere områder tas med flertallsavgjørelser og ikke med enstemmighet,
- at en del euroland er oppe i store økonomiske problemer,
- at valutaunionen begrenser manøvreringsmulighetene i den økonomiske politikken midt under .en alvorlig finanskrise.

Et land som melder seg ut av EU, må enten gå tilbake til sin gamle valuta eller opprette en ny nasjonal valuta. Slik vil det være også om landet utelukkes fra EU.

Ifølge utredningen vil det oppstå masse problem hvis et land går ut av valutaunionen, både juridiske og praktiske – hevdes det i utredningen fra Sentralbanken. Forholdet til kreditorer i andre land må avklares. I en overgangsperiode kreves det et nært samarbeid om å løse slike problem med de EU-land som fortsetter i valutaunionen. I tillegg må det bli enighet om hvor mye den nye sjølstendige nasjonalbanken har krav på av egenkapitalen til EUs sentralbank.

Som nevnt er det ikke noe traktatgrunnlag for at et land kan ekskluderes fra valutaunionen. En eksklusjon er likevel ikke utenkelig i form av politisk press som tvinger et land ut av valutaunionen, men det ville være så ”utfordrende både juridisk og praktisk at sannsynligheten for det er nær null”.

Sentralbank-utredningen beklager indirekte, men med insisterende argumenter, at Lisboa-traktaten gir medlemsstater rett til å melde seg ut av EU. Den viser blant annet til EU-domstolen som i 1964 fastslo at medlemsstatene ved innmeldingen i EU har akseptert ”en permanent begrensning i sine suverene rettigheter”. (Saken Costa v ENEL, 6/64)

Forfatteren av utredningen hevder at utmeldingsretten ble innført i Lisboa-traktaten ”for å unngå å gi inntrykk av at medlemsstatene er fanger i et udemokratisk EU.” Eller kanskje at hvis det fins en rett til å melde seg ut, så vil en ikke protestere så kraftig mot å avgi mer suverenitet til EUs institusjoner.

Uansett hva som er bakgrunnen for at utmeldingsretten nå er traktatfesta, så er forfatteren av utredningen bekymra for at regjeringer kan true med utmelding for å presse fram vedtak til sin fordel, mens velgerne kan flokkes om politikere som står for en konfrontasjonspolitikk innad i EU. Utredningen viser i den forbindelse til forslag om at artikkel 50 må endres slik at et land bare kan melde seg ut hvis det godkjennes av velgerne ved en folkeavstemning!

(Artikkelen er trykt i Klassekampen lørdag 27. februar 2010.)

Etter Hellas, hva så?

2010-03-20T18:38:00.001+01:00

Euroen er en valuta uten stat. Det har aldri gått bra.

Regjeringssjefene i EUs valutaunion vil gjøre det som er nødvendig for å hindre at stabiliteten i euro-området ødelegges av uroen i Hellas. Det vedtok de på toppmøtet sitt i forrige uke. Men de er uenige om hva som er nødvendig – så dermed er de like langt.

I slutterklæringen står det: ”Landene i euro-området vil gå til besluttsom og koordinert handling hvis det er nødvendig for å sikre den finansielle stabiliteten i euro-området som helhet.”

Den nye presidenten ordla seg slik etter møtet: ”Det er et veldig klart budskap hvor vi ber greske myndigheter om å ta ansvar, men også et klart budskap om solidaritet innafor eurosonen når det behøves.”

Dette budskapet er på ingen måte klart nok til det oppfattes likt i europeiske media.

I ”Die Zeit” beskrives toppmøtet derimot som ”historisk” under overskriften ”Euroen fødes for annen gang”. Vedtaket sender et signal om at Hellas om nødvendig kan regne med solidaritet fra andre euroland hvis det trengs for å hindre en gresk statskonkurs. Det må bety at både lån, lånegarantier og kjøp av greske statsobligasjoner kan bli aktuelt. Dette bryter et grunnprinsipp for valutaunionen. Den bygger på at medlemsland, verken enkeltvis eller kollektivt, skal støtte hverandre finansielt. (Artikkel 125 i EU-traktaten)

Avisa ”The Guardian” siterer derimot en ”sentral diplomat” som sier at ”Tyskland setter alle bremser på når det gjelder finansiell støtte. De gjør det av juridiske grunner, av konstitusjonelle grunner og av prinsipp.”

Helt siden de ga opp D-marken til fordel for euro, har tyskerne frykta den situasjonen de nå er oppe i – at de må inn og redde land som ikke mestrer utfordringene med en felles valuta. Det var derfor de insisterte på at ingen land noen gang måtte ha større underskudd på statsbudsjettet enn tre prosent av bruttonasjonalproduktet.

Angela Merkel holdt på toppmøtet hardt på at det er helt avgjørende at den greske regjeringen gjennomfører det tøffe innstramningsprogrammet som den har lovt. Programmet skal følges med falkeblikk både av EU-kommisjonen, av EUs sentralbank og av IMF – ”en øvelse som aldri før er prøvd i EU” (The Guardian). Allerede i mars skal denne treenigheten sjekke om innstramningene gjennomføres ”troverdig, realistisk og effektivt” som tyske regjeringstalspersoner uttrykker det.

EU har til nå vært populært i den greske befolkningen. Det kan snu. Den aggresjonen som i dag rettes mot statsminister Papandreou kan fort smitte over på EU – hvis Merkel får det som hun vil.

Uansett hvor uklart regjeringssjefene har uttalt seg, reiser vedtaket det sentrale dilemmaet for EUs valutaunion. Det var da også den sentrale debatten da valutaunionen ble diskutert på 1990-tallet.

1997 gikk 350 europeiske økonomer sammen om et åpent brev til EU-regjeringene med beskjed om at pengeunionen vil forverre framtidige kriser. Samme år skrev Milton Friedman, den ledende guruen for nyliberalismen, en kronikk i Die Zeit der han advarte mot pengeunionen fordi den ville øke de politiske spenningene internt i EU. Det var storspekulanten George Soros enig i. Lista kunne gjøres mye lengre. I Norge var Victor Normann av samme mening.

Hvorfor kom alle disse advarslene fra økonomer som ikke ville drømme om å bryte USA opp i deler med hver sin valuta? Årsaken er at EU og USA fungerer svært ulikt når det oppstår endringer som forrykker forholdet mellom ulike regioner.

Når EUs medlemsstater overlater pengepolitikken til en sentralbank og i praksis også mister muligheten til å drive aktiv motkonjunkturpolitikk over statsbudsjettet, er det tre måter et EU-land kan håndtere økonomiske tilbakeslag på. Den ene er å la arbeidsløsheten stige og lønningene falle. Den andre er å få mange nok til å søke arbeid i andre land. Den tredje er å la en stor del av skatten betales direkte til EU slik at en tilsvarende stor del av trygder og sosialhjelp kan betales ut igjen fra Brussel.

Det er på disse tre måtene ujamn regional utvikling mestres i USA. Lønningene beveger seg både opp og ned med de regionale konjunkturene. Folk som blir arbeidsløse, flytter om nødvendig til motsatt ende av kontinentet. Og det føderale budsjettet i Washington er stort nok til at det fungerer som reell støtpute når enkelte distrikt eller bransjer rammes av nedgangskonjunkturer.

Går det dårlig for bilindustrien i Michigan, betaler mange i Michigan mindre skatt til det føderale budsjettet enn før, og samtidig strømmer det mer penger fra Washington til Michigan i form av trygder og sosialhjelp. Alt dette skjer helt automatisk, uten at en må fatte noe vedtak om at i år støtter vi Michigan.

I EU er situasjonen den stikk motsatte. I de fleste land er lønningene langt mer fastlagt gjennom tariffavtaler, slik at lønningene ikke går ned hver gang konjunkturene svikter. Det er få som søker arbeid i andre land når de blir arbeidsløse. Og et Europas Forente Stater med et stort føderalt budsjett fins ikke. EU-budsjettet er i dag under 1,3 prosent av EUs samlede nasjonalprodukt.

Et Europas Forente Stater med sentralisert budsjettmakt fins ikke. Det blir derfor i praksis lønnstakerne som med sine egne livsvilkår må være støtpute mot de problemene som regjeringene ikke lengre kan gjøre noe med innen EUs pengeunion.

Euroen har til nå vært en valuta uten en stat. I lengden går ikke det. Det er derfor ingen tilfeldighet at både Sarkozy og Merkel snakker om å få på plass en ”økonomisk regjering” for EU, og at den ellers så tolerante allviteren Paul Krugman i New York Times mener at den eneste løsningen er en full ”budsjett- og arbeidsmarkedsunion”.

Eurostatene står derfor overfor et valg av så stor rekkevidde :
- enten må EU ta over samme ansvar for den økonomiske balansen mellom de ulike delene av EU som staten har i vanlige nasjonalstater,
- eller så må EU godta at pengeunionen ikke er liv laga annet enn for de land som likner mest på hverandre økonomisk.

(Artikkelen er trykt i Klassekampen lørdag 20. februar 2010)

Makta bak overvåkingen

2010-03-20T18:32:00.002+01:00

EU lar det sikkerhets-industrielle komplekset avgjøre hvilken teknologi som skal overvåke oss.

Det utvikles et ”mektig, nytt ”interoperativt” europeisk overvåkingssystem som vil bli brukt både for sivile, kommersielle og politimessige formål og av hensyn til sikkerhet og militært forsvar”.

Det er konklusjonen i en undersøkelse som ble lagt fram i juni 2009 av Transnational Institute i Amsterdam og britiske Statewatch.. (Ben Hayes, ”NeoConOpticon. The EU Security-Industrial Complex”.

Dette overvåkingssystemet er starten på et nytt våpenkappløp der våpen peker like mye innover som utover. Det blir en stadig mer glidende overgang mellom operasjoner ”out of area”, sivil og militær kontroll av EUs yttergrenser og tett overvåking innafor disse yttergrensene.

Rapporten skisserer en utvikling av en verden med røde og grønne soner, med høyteknologisk overvåking og raske utrykningsstyrker, der det ikke er noe operativt skille mellom ”fredsbevaring” og ”krisemestring” enten det dreier seg om i forstedene til Basra eller Paris.

Dette er baksida av den utviklingen som har ført fram til mobiltelefonen, satelittnavigering, nettkameraer, Facebook, hypereffektive søkemotorer på internettet og alle andre høyteknologiske kommunikasjonssystemer som vi alle kan ha nytte og glede av.

I EU er det skritt for skritt bygd opp et ”offentlig-privat samarbeid” om å bygge opp et slikt høyteknologisk overvåkingssystem. Det meste har skjedd uten offentlig oppmerksomhet og uten politisk debatt. De nasjonale parlamentene er ikke trukket inn, og EU-parlamentet er bare gitt rett til symbolsk deltakelse.

I februar 2004 lanserte EU-kommisjonen et stort forskningsprogram for ”sikkerhetsforskning”, Preparatory Action for Security Research (PASR). Betegnende nok ble programmet forankra i EU-traktatens artikkel 157 om ”industriell konkurranseevne” og ikke i artikkel 163 om ”forskning og utvikling”. Dermed havna forskningsprogammet under EU-kommisjonens generaldirektorat for næringspolitikk og ikke under generaldirektoratet for forskning.

PASR førte fram til 39 forskningsprosjekt. 23 av dem ble leda av store rustningskonsern som Thales (Frankrike), EADS (Nederland), Finmeccanica (Italia), SAGEM/Safran (Frankrike) og ASD (Europas største lobbygruppe innen rustningsindustrien).

Thales har også leda en PASR-studie om ”europeisk sikkerhet”. Studien førte fram til rapporten ”New Approaches to Counter-Terrorism” som framholdt at tiltak for terrorbekjempelse også ville kunne være relevante i forbindelse med kriminalitet, større ulykker og naturkatastrofer. Det vrimler av slike studier der rustningsindustrien har spilt en hovedrolle.

PASR ble i 2005 erstatta av ESRAB (European Security Research Board) – tenkt som et mer permanent organ for å drive fram sikkerhetsforskning. Rustningsindustrien har 14 plasser i styret, medlemsstatene har 18 og forskningsinstitutter har 14. Til nå har styrelederne kommet fra rustningsindustrien.

Virksomheten til ESRAB ble i 2007 overtatt av ESRIF (European Security Research and Innovation Forum). ESRIF har en plenumsforsamling på 65 og 660 faste forskningrådgivere.

I plenumsforsamlingen er det ikke satt av noen plass til personvern- eller menneskerettighetsorganisasjoner. Det er pådriverne for overvåking, de politiske og de industrielle, som skal ha monopol på å avgjøre hva slags overvåkingsteknologi som skal utvikles.

Av de 660 forskningsrådgiverne er 443 fra tilbudssida, dvs. fra næringsinteresser innen rustnings- og sikkerhetsindustrien. Ingen av dem er fra forskningsmiljøer innen personvern og borgerrettigheter

To land utafor EU er med i ESRIF. Det er Norge og Israel. For Norge møter Frank Robert Berg fra Kredittilsynet i plenumsforsamlingen. Det er grunn til å spørre med hvilket mandat han stiller og hvem han rapporterer til.

For Israel møter en person fra anti-terroravdelingen i Det nasjonale sikkerhetsrådet. Israel har en betydelig sikkerhets-industri, og en må regne med at den inngår i tett samarbeid med rustningskonsern innen EU. At Israel er med, viser hvilke frontlinjer anti-terrorarbeidet til EU ser seg tjent med å trekke opp i forhold til resten av verden.

Ifølge rapporten til Ben Hayes er medlemmene av plenumsforsamlingen oppnevnt av regjeringene og av EU. Ingen parlamenter har vært involvert.

Ifølge EU-kommisjonen er ESRIF ei ”uformell gruppe”. Den er ”verken et Kommisjons-organ eller en aktivitet drevet fram av Kommisjonen”. Det må i så fall bety at EU-kommisjonen har overlatt utviklingen av et forskningsprogram til 1,4 milliarder dollar til ei ”uformell gruppe” som ikke står ansvarlig for noen offentlig eller folkevalgt myndighet.

Dermed står alle dører åpne for at de rustningskonsern som er sentrale i ESRIF, har alle fordeler i konkurransen om de forskningsoppdrag som EU-kommisjonen etter hvert utlyser på dette feltet.

Den vestlige deler av Europa har lenge stått oppe i en innvandringskrig i forhold til omverdenen. Vi lever i en verden med så opprørende ulikhet i levekår at presset mot de rike enklavene fort kan bli uimotståelig. Enhver akutt krise, enten i form av krig, sult, oversvømmelser, kan skylle bølger av desperate mennesker mot den rike, vestlige delen av Europa.

En ”Festning Europa” med mest mulig ugjennomtrengelige grenser er naturligvis bare en kortsiktig løsning. En mer rettferdig verden med mulighet for verdige liv overalt på kloden er den eneste langsiktige løsningen.

Dit er det langt. Klimafiaskoen i København viser at ikke en gang når trusselen er akutt og felles, kan rike land avse noen smuler til hjelp for å mestre og mildne truslene mot mennesker i fattige land.

(Artikkelen er trykt i Klassekampen lørdag 30. januar 2010)

Frihet til å anskaffe!

2010-03-19T20:51:00.001+01:00

Lokale myndigheter må få avgjøre om innkjøp og nybygg skal ut på anbud – det er kravet også i EU.

EUs anbudsregler for offentlige innkjøp fungerer som ei tvangstrøye for kommuner og andre offentlige instanser. Anbudskravet gjelder også selskap som driver sin virksomhet på basis av en offentlig konsesjonsordning, som oljeselskapene på sokkelen.

Det er uro omkring anbudsreglene ikke bare i Norge, men også i mange EU-land. Kommune-Europas interesseorganisasjon, CEMR, har på en høring i EU-parlamentet nylig reist kravet om ”frihet til å anskaffe”: Kommunale og regionale myndigheter må ha større frihet til å velge hvordan de skal innrette seg når det gjelder innkjøp og byggeoppdrag.

For kommune-Norge er anbudsreglene det mest plagsomme ved EØS-avtalen. EU krever at alle kommunale innkjøp over ei grense på 1,7 millioner kroner må legges ut på åpent anbud over hele EU/EØS-området, dvs. i 27 EU-land i tillegg til Norge, Island og Liechtenstein. Kravet gjelder både ved kjøp av varer og av tjenester.

For statlige innkjøp er terskelen satt til 1.1 millioner kroner. Her i Norge har vi satt grensa både for statlige og kommunale innkjøp enda lavere. Den ble i september 2005 økt til en halv million kroner, etter at den ei tid hadde vært så lav som 200.000.

Tilsvarende krav om åpne anbud i alle EU/EØS-land gjelder også for større offentlige anlegg og byggeoppdrag. Her har EU satt ei nedre grense på 43 millioner kroner.

Ved disse anbudene må leverandører og entreprenører fra 29 land stilles på lik linje med norske. Så sant anbudskrava er oppfylt, skal billigste tilbud velges. Det er ikke lenger mulig for kommuner og fylkeskommuner å styre kontraktene mot lokale selskap for å sikre lokalt næringsliv og lokal sysselsetting.

Dette anbudsregimet er like plagsomt i EU som i EØS-landet Norge. Ifølge CEMR, Europarådets forum for kommuner og regioner, er innkjøpsreglene blitt så innfløkte at de er mer skadelige enn nyttige.

På høringen i EU-parlamentet la talspersonen for CEMR vekt på at anbudsprosesser som skulle ha bidratt til konkurranse, ”har blitt dyrere, kompliserte og mer konfliktskapende for alle parter”.

Regelverket utløser stadig rettssaker reist av dem som taper anbudskampene. Det fører til at oppdragsgiverne må legge mye arbeid i å verge seg mot at de kan trekkes inn for domstolene. Juridisk trygghet blir ofte viktigere enn å utforme anbudet slik at oppdraget kan utføres best mulig.

EU-domstolen har dessuten de siste månedene felt noen dommer som gjør at usikkerheten om hva som er gyldig rett, brer seg. En del av dommene har hatt ”uventede, uforutsette og uvelkomne konsekvenser” for oppdragsgiverne ved at de stiller mer omfattende anbudskrav enn før – ifølge CEMR.

Det har ført at det blir flere rettssaker – og dermed til forsinkelser, økte kostnader og usikkerhet både for oppdragsgiver og leverandør/utbygger. Slikt kommer på tampen av en anbudsprosess som alt på forhånd har krevd mye av både tid og penger. På denne måten blir bruken av anbud langt mindre effektiv enn den var tenkt å være.

CEMR ber derfor om en full gjennomgang av direktivene om offentlige anskaffelser. Dagens situasjon fører til ”forvirring og juridisk usikkerhet hos innkjøpere og politikere på kommunalt og regionalt nivå”.

CEMR stiller en serie krav til hva som må endres. Det viktigste er at EU-kommisjonen og andre EU-instanser godkjenner at lokale myndigheter har en grunnleggende rett til å bestemme når de skal legge oppdrag ut til åpen anbudskonkurranse og når de ikke skal det.

Ett annet sentralt krav er at regionale og kommunale myndigheter må kunne overlate oppdraget til selskap som de eier eller kontrollerer uten at oppdraget må legges ut på anbud. I dag er det slik at for eksempel et kommunalt aksjeselskap må inn i anbudskonkurranser om ethvert oppdrag for egen kommune.

Oppdrag må også kunne gis til interkommunale selskap uten anbudskonkurranse. Det er forbudt i dag.

CEMR vil at det blir friere adgang til å bestemme hvilke kriterier som skal legges til grunn for å vurdere de tilbudene som legges inn. Retten til å forhandle med aktuelle tilbydere før det endelige tilbudet utformes, er også nødvendig for å få fram gode løsninger på teknisk kompliserte innkjøp og byggeoppdrag.

Både i EU og her i landet er EU-kravet om anbud begrunna med at det vil spare det offentlige for store beløp. Konkurransen mellom ulike anbydere skal i teorien presse prisene nedover. Så entydige er erfaringene på ingen måte.

EØS påtvinger oss et regelverk for offentlige innkjøp og byggeoppdrag som blir byråkratisk, dyrt og til fordel for de største leverandørene. Det var konklusjonen da Statskonsult undersøkte ordningen våren 1997. Asplan Analyse kom til et tilsvarende resultat i 2005.

Det krever både arbeidstid og spesialisert kompetanse å sette seg inn i anbudsprosedyrene, utforme anbudsdokumentene slik at de kan lyses ut internasjonalt og gjennomføre vurderingen av de tilbudene som kommer inn på en slik måte at ingen klager. EØS-anbudene er derfor både dyre og tungvinte for mange kommuner og andre offentlige instanser.

Kritikken mot anbudsreglene i EØS-avtalen betyr naturligvis ikke at alternativet er et forbud mot åpne anbud når offentlige instanser skal bygge eller foreta store innkjøp. De fleste offentlige byggherrer vil velge å hente inn tilbud fra flere entreprenører, og de fleste innkjøpere vil også se seg nøye om i markedet før de går til større innkjøp.

Men det er på det lokale nivået sakkunnskapen er størst når en skal avgjøre hva det er å vinne på en åpen anbudskonkurranse i 30 land i forhold til en mer begrensa anbudskonkurranse - eller på en kontrakt direkte med et lokalt firma. Derfor er kravet til CEMR om større “frihet til å anskaffe”, godt begrunna.

(Artikkelen er trykt i Klassekampen lørdag 13. februar 2010.)